Det har kommet en jevn, liten strøm av bestillinger på munnbind de siste ukene. Jeg bruker en oppskrift fra MimiG, som du finner her. De går ganske fort å sy, og fordelen med stoff-munnbind er at de kan brukes flere ganger. Det er bra både for lommeboka og miljøet – spesielt hvis man skal bruke det flere ganger. Samtidig er det viktig at man leser seg opp på hvordan munnbind skal brukes, og hva de hjelper mot.
Men hvis du også har lyst til å sy dine egne munnbind, er det ikke noe vanskelig. Bare klikk deg inn på linken over, så forklarer hun alt grundig. I mellomtiden prøver jeg å sy meg noe som er litt gøyere og mer utfordrende, for nå trenger jeg en liten munnbindpause 😉
I begynnelsen blogget jeg hver måned om Miriams utvikling. Det er utrolig kjekt å se tilbake på de innleggene nå, og helt sikkert flere år fremover. Men det ble litt for masete å gjøre det hver måned. Men jeg har ikke helt lyst til å slutte heller. Så det kommer kanskje et lite innlegg innimellom (kanskje hvert kvartal?), aller mest for min egen del. Men kanskje noen av dere mødre synes det er gøy å følge med, også. Jeg vet ikke 🙂 Her er i hvertfall litt om vår hverdag nå, og barnehagestart.
Jeg er i hvert fall helt overveldet av hvor stort hvert lille skritt er for meg. Alt nytt Miriam gjør, gjør meg varm i hjertet! Og det er hele tiden noe nytt. Nå har hun blitt helt rå på dyrelyder! Hun kan hest, hund, katt, fisk, fugler (sier gakk, da), og humle (bzz), sau og ku. En del av dem forstår hun også navnet på (hvis jeg spør hva hunden sier, så svarer hun voff, voff).
Og vi kommuniserer stadig mer. Hun sier enda ikke ja, men “neineineinei” samtidig som hun vifter med hendene og rister på hodet. Det er tydelig kommunikasjon, det 😛
I tillegg er både “Mer!” og “namm” mye brukt. Jeg vet ikke lenger om jeg klarer å ramse opp alle ordene hun sier, men “tutti” (smokken) er veldig viktig for henne. Hun kan mamma og pappa, og kaller bestefar for “bababa”(rett antall stavelser, i hvertfall). Og Ninja( hunden) er “Ija”. Hun sier ofte “HejIja!” Når hun får øye på Ninja et sted. “Heia” er også en slager, som hun slenger ut til alle hun liker.
Det er også facinerende å se hvor godt hun husker. For eksempel stopper hun opp og mjauer hver dag på vei til barnehagen på det stedet der vi traff en katt for fem dager siden. Hun er blitt kjempeflink til å gå, og bruker nå str. 80 og 86 i klær.
Det beste hun vet er bær, men alt av mat er hun stort sett skeptisk til. Heldigvis får vi alltid i henne melk, dersom ikke noe annet går.
Hun elsker å lese bøker, og er også veldig opptatt av å flytte på småting. Hun låner sy-klypene mine, og kan leke med dem alene i en halvtime, kun med å flytte dem fra sted til sted. Eller hun stabler hermetikk på spisestuestolene, eller kjøkkenbenken (som hun såvidt rekker opp til), og putter klosser på riktig stolpe. Men mest av alt liker hun å være ute. Hun henter fort frem skoene sine når hun kjeder seg, og da er det bare å følge etter!
Ute i hagen har vi en huske. Den er veldig gøy. Hun liker også å tusle rundt i hagen og lete etter bær eller erter. Men nå er det nesten ikke noe igjen. Kun physalisbær i drivhuset, akkurat nå (men har noen epler å se frem til).
Nå har hun begynt i barnehagen, og oppstarten gikk akkurat så lekende lett som ventet. (Se hvordan hun løper mot barnehagen!)
Helt til andre uka, i hvert fall. Da var det som om hun forstod at hun skulle være alene, og den trygge, selvstendige jenta mi ble forvandlet til en gråtende og klengende klump som plutselig har tid til å kose med mammen sin. Og absolutt ikke har lyst til å være i barnehagen hele dagen.
Det er litt tungt å levere henne når det er sånn. Men jeg vet jo at det er en fase, og at det er bra for henne å være der. Og hun koser seg alltid etterhvert.
Men jeg gleder meg til det blir sånn at hun ser frem til å komme i barnehagen igjen, slik det var de første dagene…
Denne kjolen er det mønsteret jeg har sydd flest ganger! Jeg bare elsker passformen, lommene, og hvordan den føles. Og nå har jeg fått bestilling på to slike kjoler (dette er den første). Kjekt å få bestillinger. Og kjekk kjole å sy! Mønsteret er Zadie fra tilly and the buttons.
For å få en fin finish, sydde jeg toppstikningen rundt halsen i fire omganger; rød tråd på det røde, og svart på det svarte. Litt ekstra arbeid, men resultatet blir lekkert.
Akkurat nå er jeg i sybobla, og har klippet opp en drøss med prosjekter.
Min første helg borte alene etter at jeg ble mor. Det føltes utrolig godt! Jeg reiste til Kristiansand, og deretter til Flekkerøy for å besøke ei venninne.
Jeg hadde aldri vært på øya før, og ble positivt overrasket over hvor vakkert det var overalt!
Etter en liten tur, avsluttet vi dagen med et kveldsbad i sjøen. Jeg var superpysete i “det skumle sjøvannet,” men kom uti til slutt. Dessverre var solnedgangen på motsatt side av øya 🙂
Lørdags morgen fikk vi en tur ut til fyret.
Nydelig natur underveis!
Urutinert nok, klarte jeg å glemme å ta bilde av selve fyret- med unntak av dette (litt for nære) nærbildet…
Men jeg kan ikke klage. Det var deilig å være litt borte hjemmefra, og gå noen nye turer. For at dette innlegget ikke skal bli altfor langt, stopper jeg her, og lager et innlegg til om resten av jentehelga mi.
“Når skal folk lære at vi alle er like, og at ingen er bedre eller verre enn andre? “
Boktittel: Den usynlige muren
Forfatter: Harry Bernstein
Innhold: Harry bor sammen med den jødiske familien sin på den ene siden av veien. Han har en far som drikker, og en engstelig mor. På den andre siden av gata bor de kristne. I mellom dem er en usynlig mur av mistro og frykt.
Minmening: Det er ikke enormt med handling i boka, så jeg kjedet meg nok litt. Men den gir et fint bilde av hvordan det var å være jøde under første verdenskrig i England. Og den er godt skrevet fra et barns synsvinkel.
Her er stoffbitene til tightsen: to lommedeler, en glidelås, seks bein-deler og en midje (som ikke ble med på bildet). Det er faktisk noen biter, hvis man skal ha fargedelt og med lommer. Men den er ganske enkel å sy allikevel. Det eneste som er litt klatt, er at stoffet er veldig glatt.
Dette er min andre treningstights, og denne gangen laget jeg den i capri-lengde, som fungerer supert til sommerbruk. Hvis du vil se den første tightsen min, finner du den HER.
August nærmer seg slutten, og her har jeg samlet litt bilder fra hagen i det siste. Miriam har kost seg masse i hagen i det siste. Det er stadig noe digg å finne. En lang stund var det ripsbuskene hun løp til hver gang vi gikk ut.
Og ettersom ripsbusken ble oppspist (av både M og trosten), gikk hun over til bringebær. Nå er det nokså tomt i bringebærbuskene også, og vi har gått over til sukkererter.
Rosene blomstrer villig nede ved innkjærsele. Jeg tror dette er Heidetraum – i hvert fall en rosa, riktblomstrende bunndekkende rose.
De to neste bildene viser klematis. De har vært veldig fine i år, selv om jeg enda skulle ønske at de ville vokse seg enda større.
Det er et bed som jeg virkelig ikke har fått kontroll på i år. Jeg sådde honningurt i håp om at det skulle kvele ugresset, men det ble dessverre ikke nok av dem. Allikevel har det vært noen fine blomster her. På bildet under ser du en honningurt med hagesplittblomst i bakgrunnen. Begge er selvsådde.
Litt usikker på hva slags blomst dette er, men det var noe jeg fikk av mamma, som hun hadde sådd i år.
Thomas laget en liten pinnemann som har flyttet inn i staudebedet. Her ser du den med en rosa høstfloks i bakgrunnen. Den er nyinnkjøpt i år.
I drivhuset er det fullt av cherrytomater, noen få agurker, en stor maisplante, og litt av hvert…
I vasken rett utenfor huset er det full blomstring. Den oransje nemesiaen kjøpte jeg tidlig i sommer, og nå har den fått selskap av masse som har frødd seg fra i fjor: lobelia og hagesplittblomst i ulike farger.
Sommeren går mot slutten, men det er enda et par gleder i vente i hagen min. Håper vi får en fin sensommer også!
Her har jeg samlet lenkene til noen innlegg som forklarer deg hvordan du kan lage ting selv. Dette er en repost av et tidligere innlegg. Men jeg har også lagt til nyere tutorials:
Nå har vi startet opp med arbeid igjen. Og selv om coronatiltakene henger i lufta enda, føles det som en litt mer normal hverdag enn i vår (da jeg snublet fra permisjon til hjemmeskole til den ene smittevernsveilederen etter den andre.)
Jeg er veldig fornøyd med timeplanen min for i år. Stort sett bare timer jeg gleder meg til å ha, og fri på torsdag og fredag til å studere. For jeg skal studere norsk, 50% i år, og arbeider derfor redusert! Jeg tror jeg kommer til å like dette året! Min første studiedag var i går, men det eneste jeg skulle gjøre, var å logge meg inn, og notere en kode.
I tillegg har vi jo hatt oppstart i barnehagen denne uka. Miriam løp entusiastisk mot barnehagen fra dag 1, og nå har vi hatt gradvis opptrapping. Jeg tror hun kommer til å kose seg der fremover!
