Hva er vitsen med kristne møter for deg?

Hvis jeg tenker meg om, og er helt ærlig. Hvor mange av de kristne møtene jeg går på forandrer meg? Jeg går på i gjennomsnitt et møte i uka, noen ganger litt mer. Av disse får jeg kanskje et overnaturlig møte med Gud på ett av 20 møter. Eller mindre.

Det er ganske trist. Spørsmålet er egentlig hvorfor jeg gidder å gå alikevel? Uke etter uke prioriterer jeg ungdomsmøter over å være med famlien. Over å være alene med Thomas, og over å endelig slappe litt av.

 

Hvis vi heller spør: hvor mange av møtene påvirker meg? Er kanskje svaret litt mer oppmuntrende. Jeg blir påvirket på mange måter; av Gud, fordi han er der. Av det taleren sier, og av folkene som er menigheten.

Poenget mitt er at det er egentlig mange fordeler for meg i å gå på møte hver uke i pinsemenigheten Betania.

Vitsen med å gå på kristne møter for meg

*Er hovedsaklig å møte Gud. Var det ikke for at Gud lever, og at jeg opplever han, så hadde det vert ganske så dumt å møttes i en liten menighet hver eneste helg. Selv om jeg ikke har de store åpenbaringene hvor tårene siler nedover kinnene hver gang, så er det deilig å ha litt avsatt tid til Gud.

*Felleskapet er også kjempeviktig for meg. Jeg har mange av vennene mine i menigheten, og elsker å treffe dem ofte! Dessuten er det alltid moro når det kommer noen nye jeg kan bli kjent med!

*Jeg har en oppgave. Det gjør at jeg føler meg verdsatt, nyttig, og at jeg gjør noe bra med livet mitt! Dessuten styrker det følelsen av felleskap!

*inspirasjon og lærdom får jeg under talene, og samtaler jeg har med folk. Jeg lærer noe nytt hele tiden! Nye måter å se på ting, nye måter å forstå ting!

 

Dette anbefaler altså på det sterkeste! Møter gir meg så mye…

Legger ved et litt random bilde av Charlotte på knaben i fjord. En av de flotteste jentene på jord! (klikk på navnet for å komme til bloggen hennes).

Savnet er stort nå som hun har flyttet til drammen et år!:)

 

Jeg gir ikke opp så lett!

Nå skal jeg prøve å få meg dette snodige kjæledyret igjen! Sea Monkeys’ene mine fikk en  brå slutt sistgang da hele bollen ble tømt hensynsløst ned i senga mi av hunden.

Nå har jeg satt dem på bordet, ikke i vinduskarmen! Genialt!

Så har jeg brukt en dag på rensing av vann, en dag på å ta oppi eggene, også matet jeg dem i går. Har enda ikke sett noen som har klekket, men sist gang tok det litt over en uke før jeg så dem, for de er så små!

Her er mitt forrige innlegg om Sea Monkeys: http://ingridsmiracles.blogg.no/1274169745_n_er_de_her.html

Og her er en film som viser hvordan de ser ut:)

 

Kickoff

Lørdag var jeg på ungdomsmøte på Moi! Vi hadde laget et stort lovsangsteam for anledningen som jeg var med i. Det var så gøy å synge med de dyktige folkene! Dessuten en herlig stemning!

Kristoffer Stensheim talte for kvelden. Han snakket om det å være en menneskefisker, og poengterte at vi skulle være yrkesfiskere, ikke sportsfiskere. En yrkesfisker vier hele livet sitt til det han gjør, og gir seg ikke med litt motgang. Han er ikke opptatt av å bli sett på og beundret, men brenner for det han gjør.

Det var også dans og annen underholdning i løpet av kvelden.

Til slutt ble kvelden avsluttet av konsert av Thomi med band, og Compass. Helt fantastisk!

 

Her er en film som viser noe av det som skjedde:

har “Stjålet” mange av bildene, men de uten navn har jeg tatt selv.

Her er et bilde fra dansen; Utrolig kult!


Foto: Morten Hauan

Oss som synger; John-Kenneth, Sølvi-Oline, Guro, Meg.

Foto: Simen Løvgren

Foto:Simen Løvgren

Foto: Morten Hauan.

Pause mellom møtet og konserten:

Først konsert med Thomi med band. Du kjenner kanskje noen av dem som “Thomi og Dani” fra Norske Talenter. Thomi har også vert med i x-factor.

Foto: Morten Hauan

Stakkars Thomi hadde skikkelig vondt i halsen; stor respekt av at han alikevel gjennomførte konserten! 

Foto: Daniel I. Tønnessen.

Så stod Compass for tur! Et fantastisk band i fra østlandet. Det eneste som ikke var bra var at jeg ikke kunne noe serlig av sangtekstene, også det at de ikke er på spotify!

Foto: Daniel I. Tønnessen.

I need a cure..

Symptomene er at jeg alltid prøver å tilfredstille alle rundt meg. Jeg klarer ikke alltid å være meg selv, fordi jeg prøver å gjøre alle fornøyde. Det er ikke det at jeg ikke klarer å holde på mine egne meninger; for det gjør jeg!

Men noen ganger så strekker jeg meg litt for langt for at alle andre skal ha det behagelig, og forutsigbart.

Finnes det ikke en kur for dette?

Kilde: Weheartit