Sjøsprøyten pisker i ansiktet, og etterlater seg en maske av salt. Vinden kaster seg nådeløst og hardt mot kroppen, og det er vanskelig å holde balansen. Vannet i sølepyttene er helt opprørt, og lager levende mønsre på overflaten. Det er stormen Berit som raser over oss.
Søndag var jeg og Thomas ute for å se på bølgene som ble anslått å være opp til 20 meter høye. Det var litt av et mektig syn! Bildene ble ikke noe å skryte av, fordi linsa raskt ble dekket av et lag med vann og salt som bare ikke ville av. Hadde ikke noe renseutstyr med oss, så de fleste av bildene er uklare som bare rakkeren. Uansett en mektig opplevese av de sterke naturkreftene; jeg er glad vi var langt ifra sjøen der vi stod…
Sjekk den nydelige turkise fargen i havet! Helt spesielt!
Vil bare si at jeg føler med familiene til de som ble borte i vannflommen denne dagen. Ber for dere.
