De siste dagene har vært de første med den lille jenta vår. Det er en lykkerus, men det har også vært slitsomt til tider. Gjennom hele graviditeten har vi holdt navnet hemmelig. Og det forundrer meg litt hvor fornærmet noen folk blir for at vi ikke vil si det… Det forundrer meg også hvor (brutalt) ærlige folk er når det gjelder om de liker navn, eller ikke. I hvert fall har vi landet på en navn vi begge liker kjempegodt, og som vi er kjempefornøyde med; Miriam!

 

Dette var vel kanskje et av de mer “vanlige” navnene på lista vår, og ikke et av dem som ble mest kritisert.Men det er allikevel ikke et vanvittig vanlig navn, og det synes jeg er litt greit. Det er kjedelig med for mange med samme navn i samme klasse (vi hadde tre Kristine og to Ingrid på trinnet).

Hva synes du om navnet?

Og hva synes du om at folk er smertefullt ærlige om hva de synes om navnene til små barn?

 

Fredag var vi sett opp til time på Flekkefjord sykehus, i anledning at jeg var syv dager på overtid. Det var fremdeles ingen tegn til at fødsel var i gang. Men vi pakket selvsagt med fødebagen, bare i tilfelle. Undersøkelsen var ganske lik de andre jeg har hatt i graviditeten, men de sjekket også åpningen, og til slutt en ultralyd. Alt virket greit, til vi kom til ultralyden, og legen kunne ikke finne noe fostervann. Jeg ble ganske satt ut da han sa at jeg skulle settes i gang med det samme.

 

Uansett var jeg glad for at vi samme dag hadde tatt noen bilder av meg og magen – det ble de siste for denne gang 🙂 Her var jeg altså 7 dager på overtid, dagen før jenta vår endelig kom 🙂

 

 

 

De første dagene med mini har vært preget av amming, mange ukjente vondter og en fantastisk følelse som er blandet av glede, undring, kjærlighet og surrealisme. Hun ble født lørdag morgen, og vi har vært på sykeshuset til i dag (tirsdag). Det er så utrolig mye jeg kunne skrevet om. Og noe av det kommer kanskje etterhvert. Men her er i hvert fall en av mine første visdommer/erfaringer som mor, som jeg kommer til å ta med meg videre: Det går opp og ned. 

Man kommer til et punkt der man blir helt rådvill. For eksempel når babyen bare gråter, eller ikke vil sove; Hva skal jeg gjøre nå?! Jeg er heldig som har vært i Flekkefjord. Der har jordmødrene (oftest) god tid til å forklare og veilede. Og jeg får et innspill som gjør at den fastlåste situasjonen løser seg (Les: babyen slutter å grine). Da føles det så godt. Og ofte virker det neste gang også. Og jeg kjenner meg som supermom med en gang. Men så virker det plutselig ikke lenger, og verden blir igjen et slitsomt, forvirrende sted. Igjen. Takk Gud for gode jordmødre! Jeg lærer stadig nye triks. Men jeg har en følelse av at dette kanskje er et mønster som kan gjenta seg uansett..

 

“Here’s what I think: the only reason I’m not ordinary is that no one else sees me that way.” 

 

"Wonder" av R.J. Palacio

Boktittel: Wonder

 

Forfatter: R. J. Palacio

 

Innhold: August Pullman er født med et deformert ansikt. Nå skal han for første gang begynne på en offentlig skole i femteklasse, etter å ha blitt undervist hjemme de første årene. En femteklasse kan være et skremmende miljø å kastes ut i, spesielt når man ser litt annerledes ut.

 

Min mening: Koselig, trist og bra bok om mobbing, identitet og vennskap.

BildeKilde

Terningkast: 5. 

 

 

 

 

“Why do you keep calling me Kirstie, Mummy? Kirstie is dead. It was Kirstie that died. I’m Lydia.” 

 

"Istvillingene" av S.K. Tremayne

Boktittel: Istvillingene

 

Forfatter: S. K. Tremayne

 

Innhold: Det er over et år siden Lydia, den ene av “istvillingene” døde. Men nå virker det som om Kirstie er forvirret over hvem hun er. Eller har foreldrene tatt feil av hvem som døde? Den lille jenta blir mer og mer forvirret, mens begge foreldrene tviholder på hemmelighetene sine.

 

Min mening: Fra første øyeblikk, fenget boka meg, og jeg leste den ut på to dager! Kjempespennende, pirrende og uforutsigbar. En slags magisk psykologisk thriller om skam, galskap, kjærlighet og anger.

BildeKilde

Terningkast: 6. Jeg anbefaler også bøkene “Løgner fra fortiden” eller “don’t you cry” som gav litt den samme ekle følelsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er lett å falle ut av gode vaner. Bibellesing, trening, middagsplanlegging er noen av de jeg sliter litt med å holde på. Men nå har jeg kommet inn i en ganske god vane med bibellesingen igjen (Etter mange feilede forsøk tidligere i år). Og jeg tror jeg har funnet oppskriften på suksess. Den kommer i to skritt.

  1. Skap en motivasjon, eller et press til å få gjort det du vil. Det kan være å love deg selv en belønning når det er gjort, eller at du avtaler med en venn at dere skal gjøre det samme. Jeg og et par jenter fra bibelgruppa ble enige om hva vi skulle lese hver dag de neste to ukene, før vi møttes igjen; og vips; et positivt press var på plass.
  2. Gi deg selv påminnere. Her er poenget å forhindre at du helt enkelt skal glemme å gjøre det. For det er lett å glemme før vanen er etablert. Jeg skrev ned hva jeg skulle lese for hver dag på en lapp, hadde lappen fremme på stuebordet, og krysset av for hver dag det var gjort. Du kan ha alarm på mobilen, henge opp en lapp inni et skap der du ofte går innom, eller noe annet. Men gi deg selv en påminner som du ikke kan misse.

Når dette er gjort i 2-3 uker, blir det vanligvis en vane. Hvis det er en ekstra vanskelig vane du vil innføre (slik trening er for meg) kan det være viktig å legge inn en “belønning” etter hver gang. For eksempel et deilig avslappende bad med badebombe, et klistermerke på hånden (haha) eller noe annet. Og så enkelt er det egentlig. Nå har det gått to uker siden jeg kom i gang, og det begynner å flyte av seg selv. Men det er jo viktig å være obs når ting er litt utenom det vanlige, så når jeg skal på sykehuset og føde, må jeg antagelig jobbe litt ekstra med vanen når jeg kommer hjem igjen.

 

“Brenner ditt hjerte med en hellig ild?” 

 

"Et hjerte i brann - brenner ditt hjerte med en hellig ild?" av John Bevere

Boktittel: Et hjerte i brann

 

Forfatter: John Bevere

 

Innhold: En kristen bok som handler om å være helhjertet. Den går grundig inn på hva nåde er, og hvordan helliggjørelse skjer.

 

Min mening: Boka virker litt gammeldags på både tematikken og måten den er skrevet. Men jeg tror vi (unge kristne) har godt av dette budskapet. Det at det er “gammeldags” er faktisk litt skremmende, når man tenker på at det er helt bibelsk. Vi trenger å vite mer om hvordan vi blir lidenskapelige, og hvordan vi blir kvitt synden i livet vårt.

BildeKilde

Terningkast: 4. Jeg anbefaler også Nærmere Gud av samme forfatter. En mer lettlest bok (som er utrolig bra!) er Max Lucados “Bli lik Jesus.

 

 

 

 

 

Sist jeg sydde, klippet jeg opp stoff til fire truser. Jeg bruker ikke alle de samme trusene nå som gravid, som jeg bruker ellers. Så da dukket det opp et lite behov for noe nytt. Dette er en fin måte å bruke opp rester av stretch-stoff. Trusene består av tre deler, pluss blonder eller strikk i sidene. Den rosa har fire stoffbiter; den laget jeg ekstra høy, så den går litt over magen også. Den er utrolig behagelig å gå med!

Et litt gøy prosjekt som også blir en nyttig bruk av smårester.

Ble de ikke ganske søte? Den fjerde tok jeg visst ikke bilde av, fordi jeg prøvde den på med en gang. Så den er på vask.. Men den er svart og hvit 🙂

 

De siste ukene har det blitt lite hobby. Jeg blir veldig vond i ryggen av å sitte med symaskinen. Jeg kunne nok ha strikket, men har ikke funnet noe prosjekt jeg har lyst til å begynne på… Er det noen som har et fint baby-prosjekt å anbefale, kanskje?

En ting vi må gjøre, er i hvert fall å sy opp gardiner. Men sånne kjedelige prosjekter blir fort utsatt litt 🙂

 

 

 

Hele familien samlet 🙂

Termindatoen gikk uten noen tegn til fødsel. Vi hadde en kjekk dag med litt venner og mye familie. Hele gjengen ble kjempeslitne (Selv om vi ikke egentlig gjorde så mye), og sov i 11 timer i natt (!) Det virker som om kroppen forbereder seg til måneder med dårlig søvn med å samle opp et lager. Hunden ligger enda som et slakt på sofaen, og reagerer såvidt på tiltale. Tror det ble en i overkant sosial dag for henne; men kjekt at hun kom så godt overens med alle barna. God trening! 🙂

I dag prioriterer vi litt husarbeid, før vi skal på ungdomsmøte i kveld. Ha en nydelig lørdag 🙂

 

Jeg startet 17.-maimorgenen på samme måte som i fjor; med å lage en pynt til Ninja! (hun mistet den etter halve dagen forrige 17.mai, så vi prøver igjen). Fikk Thomas til å krype opp på loftet for å finne min egen heklede 17.-mai-sløyfe, og så var vi good to go!

 

 

Nå farer vi avsted for å være med på all moroa! Termin i dag, men ingen tegn til fødsel enda. Så nå er det bare å feire landet vårt 🙂

Håper du får en fin dag 🙂