Jeg ville komme med noen anbefalinger nå tidlig i romjula. Det er nok av julefilmer, men for de av oss som har ferie, og som har lyst til å se noe annet, kommer det nå noen tips.

Det første tipset er serien “lik meg” som ligger ute på NrkTV. Den handler om en gruppe i syvende klasse som er i ferd med å bli ungdommer. De må manøvrere bøller, sine egne svakheter, og de uskrevne reglene på sosiale medier. Veldig gode skuespillere, realistiske og interessante plott, og virkelig verdt å se for deg på samme alder, eller deg som er forelder for (Eller jobber med) barn i pre-teen-alderen.

En annen av NRK sine perler for høsten, er 17.  som handler om et (noe tøffere) oppvekstmiljø i Oslo. Her får man et innblikk i det å vokse opp i et tøft miljø, samt i en innvandrerfamilie. Episodene er veldig korte, så man kan egentlig se hele serien på en dag om man vil…

Mitt siste tips for denne gang er filmen please stand by. Den handler om en autistisk, ung jente som manøvrerer livet med mange utfordringer, samtidig som hun har mange styrker. Men kan hun klare seg alene, da hun rømmer fra stedet hun bor på? En virkelig flott film! Du finner den bl.a. på netflix.

Bilderesultat for please stand by

Bildene i dette innlegget er ikke mine. De to første tok jeg fra Nrk sin side, og det siste er hyperlenket.

Har du sett noen gode filmer i det siste som du anbefaler?

Noen er vanvittig forutsigbare på snapchat – og jeg vet på forhånd at jeg antagelig får en snap av lille Fido – eller utsikten fra en fjelltopp. Her er de ulike typene jeg kjenner – og får jevnlige oppdateringer fra:

Den som alltid sender snap fra tur. Fjell, trær, vann, utsikt. For å være kreativ, går det an å sende et toppløsbilde bakifra (det var veldig inn i 2017)

Den som alltid sender snap av kjæledyret sitt. Katt som ligger. Katt som maler. Katt som leker. Katt som slikker seg selv. Katt som sover søtt. Generelt sett: mye katt.

Den som alltid snapper på jobb. Det er ikke alle jobber som er like. Og jeg er egentlig glad at jeg ikke har en så kjedelig jobb at jeg har tid til å bruke masse av den på snapchat. Men hver sine interesser. 

Den som alltid snapper i bilen. Heldigvis er dette fra passasjersiden. Det er alltid musikk på, og god stemning i bilen. Litt selfies, mye filming av veien, og litt stemningsrapporter fra baksetet. 

Den som alltid snapper full. Disse snappene kjennetegnes av latter, dårlig filming, og MYE gjentagelse. 

Den som alltid snapper seg selv synge. Karaokestemning på høyt nivå!

Den som alltid snapper maten sin. Det frister: JA! Er du fornøyd nå? 

Og hvis du er en av disse, og føler deg ganske så støtt nå, beklager jeg på det sterkeste. Og jeg er sikker på at jeg har en eller annen merkelig uvane på snap, jeg også. Men jeg vil også si at jeg setter pris på dere, alle sammen! Og det fine med snapchat, er jo at man bare kan hoppe over, og kun se de snappene man ønsker selv 🙂 

Kjenner du kanskje noen andre “typer”? 

Rett som det er, ligger det et brev i postkassen. Det er jo ikke så ofte man får brev lenger. Men jevnlig får jeg altså de håndskrevne brevene fra fadderbarna, gjerne med en liten tegning på siden. 

Det er utrolig koselig! Og så godt å vite at – fordi vi er så velsignet, og gir bort litt penger hver måned – så kan to barn i helt andre verdensdeler være sikret en oppvekst som ikke er preget av frykt, fattigdom, sykdom og nød. De blir gitt en mulighet til utdannelse, en barndom, et liv! 

Ikke er det spesielt dyrt heller. Jeg mener: vi har ikke kjempegod råd. Vi lever for tida på ei inntekt. Men vi har allikevel råd til godteri. Vi har allikevel råd til internet. Vi har allikevel råd til å eie både mobiler og pc’er. Så unnskydningen “vi har ikke nok penger” er faktisk ikke god nok. Vi bruker penger på masse vi ikke trenger. Og de 260kr det koster med et fadderbarn, er ikke et større offer enn en kveld vi spiser ute.

Så min oppfordring i dag er: Få deg et fadderbarn! Vi bruker organisasjonen Compassion. Det er en fantastisk organisasjon, du får enkel kontakt med barnet, og de gjør et vanvittig bra og stort arbeid ! Dessuten kan du være sikker på at pengene brukes til det det skal. Sjekk bare på Innsamlingskontrollen. Compassion samarbeider med lokale menigheter for å gi barna og familiene deres alt de trenger 🙂 

Se Compassions hjemmeside HER

Dette er en kjempefin film! Del den gjerne 🙂 

Når man har en liten valp, er sosialisering viktig! Og vi prøver å la Ninja møte så mange ulike hunder som mulig – samtidig som vi er nøye med at de skal ha en ok oppførsel, så hun ikke får noen negative opplevelser. 

Da er det kjekt med hundevenner, slik som Monica som tok med seg Blitz og Happy på besøk! Blitz var nok den beste lekekameraten, fordi Happy var litt for voldsom.

 

Monica, Ninja og Whippeten Blitz!

Litt skummelt med Happy, så hun måtte være i båndet…

Jeg gjemmer meg litt under bilen…

 

Ninja har også hilst på minigrisen Melvin, som er babyen til venninna mi, Bente. Det er potensiale for et godt vennskap der!! Men Melvin er enda litt redd.. 😉

 

Èn liten uke før henting av valpen, skulle vi endelig treffe henne. Det passet fint når vi skulle kjøre til Østlandet, og gå innom Fredrikstad på veien dit. Og for en herlig gjeng med valper! 

Man er alltid litt småbekymret på forhånd. Når depositumet er betalt, og man aldri har sett valpen, foreldrene eller eierne. Men både valpemor Kira og eierne var helt herlige! Moren var rolig, kosete og trygg. Valpene var trøtte, viltre og herlige. Eierne var ansvarlige, koselige og akkurat passe saklige. 

Og så over til det viktigste: Bildene!

Her er mamma Kira

Kjærlighet med første bitt…

Dette er nesten en uke siden nå! I går hentet vi Ninja hjem. Det var en lang kjøretur, men gikk utrolig fint! SÅÅ herlig å ha jenta vår hjemme <3

Nå er det en evighet siden jeg har gjort noe med designet på bloggen, men det var virkelig på tide! 

Jeg er ikke lenger så ivrig på bildebehandling, og når jeg først er fornøyd, skal det litt til å sette seg inn i CSS og HTML-verden  igjen. Men nå er det i hvert fall litt nyere. Og så får vi se om det er fint nok til at det holder en stund. For moro skyld, her er de siste fire headerne jeg har hatt på bloggen (nyeste øverst)

Vet ikke om jeg er helt fornøyd med det bilde av meg selv. Men det får holde til noen tar et bedre et 😛 

Hvilken av de siste headerne likte du best? 

 

Nyttårsforsetter kan være så vanskelige å holde noen ganger, så i år har jeg heller benyttet meg av månedsforsetter. Da blir tidsrammen litt mer overkommelig, og man kan justere målet etter behov. 

 

HVORDAN DET GIKK I JUNI:

Målet mitt i juni var å gå minst en topptur i uka. Det har gått kjempebra! Jeg har overskredet målet, og gått flere turer noen uker. Det passet selvsagt godt med årstiden, og jeg har lyst til å gå enda mer tur den neste måneden… 

 

MÅL FOR JULI:

Derfor blir målet for juli å gå minst to turer i uken som er lenger enn en halvtime. Det vil si at det ikke må være toppturer. Da får jeg litt mer frihet til å klare minst to i uka. Også her ser jeg at jeg kan klare å overskride målet. Og i så fall er det bare pluss. Ikke alltid like lett å få til i en travel feriehverdag (haha). Men helt seriøst: vi skal reise litt, og hente valpen vår, og mye forskjellig i juli. Så ikke lurt å ta seg vann over hodet. 

Har du noe du har lyst til å få gjort i juli? 

 

Noen ganger kan man bare ikke snakke med venninna. Eller mor. Eller noen andre man kjenner. Man trenger å snakke med noen som har taushetsplikt, og som man ikke vil se igjen på kiwi. 

 

Kors på halsen er et sted alle opp til 18 år kan snakke, gratis og anonymt, på mail, chat og telefon. Vi snakker med barn og ungdom om alt, og holder vanligvis åpent mandag til fredag kl. 14-22 gjennom hele året. Vi kan hjelpe deg gjennom sommeren, når skole, helsesøsters kontor og andre tilbud du benytter deg av, holder stengt. 

NB! Litt reduserte åpningstider i sommer: Mandag-fredag kl. 16-22

 

Mail, chat og forum: www.korspahalsen.no 
Telefon: 800 333 21 (man-fre kl. 14-22)

PS: Jeg er ikke sponset av kors på halsen, eller noe. Jeg synes bare at dette var en fin ting å informere om 🙂

 

Vet ikke helt om det er varmen, forventningen til ferie, eller bare at jeg er litt overarbeidet. Men nå kjenner jeg at hodet mitt ikke henger helt med på jobb lenger! 

For det første gav jeg de samme leksene denne uka som sist uke til den ene språkgruppa mi. For det andre glemte jeg en time på torsdag (jeg hadde klargjort meg til litt smårydding, og så gå hjem da en lærer kom å hentet meg). For det tredje glemmer jeg alle mulige småting. Som at elever er på tur i dag, eller hvem som har reist til Polen, eller hvem som var syk i går (og dermed ikke kan for at han har glemt leksene sine). Hukommelsen er med andre ord hardt rammet. Så nå går jeg bare på reservemodus til onsdag, prøver å gjøre litt kjekke/lavterskel ting uten å la det gå på bekostning av elevenes læring. 
 

Det er mange som “klager” på lærernes lange ferie. Men tro meg: den trenger vi. Dessuten er det ikke ferie. Det er avspasering, siden vi jobber litt lengre uker enn mange andre yrker (og de har jo ikke penger til å betale overtid!). Så. Da var det sagt. God ferie, alle dere studenter! (savner nesten det livet litt nå!)