Til nå har det jo virket som om jeg bare koste meg og var på ferie i Albania. Men tingen er at når vi gjør masse, og jobber hardt, har jeg ikke tid til  ta bilder. Da blir det heller ikke like moro å blogge om, for alle liker jo bilder! Men her er noen av de tingene som vi gjorde i Albania som ikke var som en ferietur.

* Andre dagen i Albania var en dag for praktisk arbeid. Vi skulle hjelpe bibelskolen (som huset oss) med maling, vasking, hagearbeid, flytting og lignende. Førti stykker i jobb, 30 grader i skyggen, og god arbeidsånd er noen stikkord. Eller man kunne bruke svette, smil og støle rygger. Jeg var i luke-tjeneste mesteparten av dagen (her kom min kompetanse som gartner-datter til sin rett!) I tillegg fikk vi malt en del, flyttet en del møbler, vasket masse, og ryddet litt. 

 

 

* Teamsamling var et fast innslag hver kveld. Det handler om å samle gjengen vår, ha en oppsummering av dagen (hva som har skjedd de ulike stedene), og ha et møte med Gud. Her fikk vi inspirasjon, åndelig påfyll, og utfordringer om å dele ulike ting. Teamsamlingene ble noe av det viktigste på turen for meg! De var utrolig bra! Mange tok nye skritt med Gud, inkludert meg selv da jeg fikk flere profetiske ord til enkelte folk; som faktisk stemte!  

 

* Vi hadde også SOAP-grupper. Smågrupper på 3-5 personer som hadde et lite bibelstudie sammen hver dag. Jeg fikk utrolig mye ut av bibellesningen på denne måten, både fordi SOAP er genialt (les om det her), og fordi vi delte ulike tanker med hverandre, og fikk flere innfallsvinkler til samme bibel-kapittel. 


 

Jeg er ikke akkurat så flink til å jogge, selv om jeg hadde noen glansdager før bryllupet. Men jeg er skrekkelig glad i morgenturer! Så da jeg befant meg i Albania, og den eneste som ville gå morgentur med meg, også ville jogge. Ja, så måtte jeg jo bare hive meg på så godt jeg kunne.

Etter et halvt år mer eller mindre uten trening, var ikke kroppen helt på topp. Men jeg holdt ut første etappe sammen med Bente, før jeg sakket av, skyldte på de fine omgivelsene, og tok bilder i stedet. 

Flinke Bente! There she goes 🙂

Kuleste vann-sykkelen ever! 😀

 

Det føltes faktisk ganske godt også; den gode samvittigheten man får etter joggeturen, og når man kjenner musklene er litt såre neste morgen. Så jeg kan jo håpe på at jeg klarer å holde på motivasjonen hjemme også… Men kanskje ikke helt sannsynlig. 

 

 

Det at Pogradec, byen vi skulle oppholde oss i de neste ni dagene, hadde ei nydelig sandstrand, var en god overraskelse. Vi betalte ca 200 LEK for ei solseng (14kr) og kunne nyte dagen så lenge vi ville (når det ikke var annet program, noe det ofte var. Vi var ikke akkurat på ferie, heller!)


Stranda var ikke stappfull av rare turister, men en god blanding av lokale, albanske sommergjester, og utlendinger som oss selv (traff på en gjeng fra tyskland). Første dagen fikk vi nokså god tid til å slappe av på stranda etter den lange, varme reisen, og det var utrolig herlig. 

“Dedicated to those for whom the church had no eyes to see, nor ears to hear, or if they did, lacked the courage to act.”

"From Shame to Peace - Counselling and caring for the sexually abused" av Teo Van der Weele

Boktittel: From shame to Peace

                   (councelling and caring for the sexually abused.)

 

Forfatter: Teo Van Der Weele

 

Innhold: Teo er en erfaren psykolog som har jobbet mye med seksuelt misbrukte mennesker (som han kaller overlevere, ikke offere). From shame to peace handler om hvordan disse menneskene skal møtes – ut fra et bibelsk perspektiv. Hva kan vi som kristne gi til Overlevere som ikke verden kan?

 

Min mening: Det er mange flere enn vi tror som har blitt misbrukt, enten fysisk eller psykisk. Kanskje er noen av dem dine nære venner. Og da er det godt å ha en pekepinn på hvordan man skal forholde seg til det. Boka kan leses både av profesjonelle kristne terapeuter, lekfolk (som meg) som har en interesse, og for overlevere som søker håp i sin håpløse situasjon. Den forklarer kulturen til dem som er misbrukt, peker på sjokkerende statistikker (Teo har selv snakket med 60 nordmenn som har blitt misbrukt i en kristen sammenheng!!!) og gir oss en pekepinn til hvordan Guds Fred kan være medisinen til alle disse menneskene!

 

Terningkast: 5.  En god balanse mellom professjonalitet og hverdags-språk. En viktig bok for alle (kristne) som er i kontakt med mennesker som har opplevd ulike traumer. 

BildeKilde

Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 28. Ligger litt bak med lesemålet, men er i gang med to ulike bøker nå. Det har tatt litt mye tid med disse tunge bøkene i det siste… 

 

Jeg hadde gledet meg til reisen i over et halvt år. Det var mye forventning knyttet til et land som har vært lukket for turisme så nylig. Et land som er så annerledes enn vårt, både i religion, landskap og kultur. Et land som er et av de fattigste i Europa, og som ligger nederst når det gjelder veistandard.

Det første vi opplevde av landet, var intens varme. over 30 grader og sol lovet godt for de neste ni dagene. Vi bodde på en bibelskole, rett ved sentrum av Pogradec. Nabolaget ble regnet som trygt, men jeg ble overrasket over at alle skoler hadde gitter foran vinduene, bibelskolen vi bodde på var innekapslet i høye murer, og noen av lederne hadde fått flere trusler på livet fra IS. 

Rett utenfor de høye murene, var en gravsteins”fabrikk,” tett fulgt av en stor gravplass som strakte seg oppover fjellsiden med utsikt mot byen. Kunne ha vært litt creepy om jeg ikke var så uredd 🙂 

Vi var altså 38 ungdommer (fra 13 år og opp til nokså voksne) som reiste på tur sammen. Fulle av forventning til hva Gud ville bruke oss til, og hva vi kunne oppleve i Albania. Første gledelige overraskelse kom allerede på vår første tur ned til byen:

Vi visste jo at vi skulle bo nær innsjøen Ohrid. Men ingen hadde på forhånd gjort meg oppmerksom på dette vakre paradis på jord! En nydelig sandstrand, ferskvann, solstoler man kan leie for 14kroner dagen, og utrolig hyggelige folk. 

Tross at Albania skulle være et av de fattigste landene i Europa, så vi ikke så mye ekstrem fattigdom. Ikke uteliggere, ikke narkomane, ikke så mange tydelig beruset på dagen. Til og med på kveldstid var byen fredelig og trivelig. Dette var en positiv overraskelse!

Rundet av dagen med litt brus (3 kroner) og kanskje en is (4kroner). Klar for nye eventyr i morgen!

 

Søndag fikk jeg vanvittig mye ut av! Den startet nokså tidlig (våknet kl 7) Jeg fikk vasket klær, spist havregrøt med bær plukket i hagen, lukt litt i et bed, blogget, luftet hunden, og pakket ut siste rest fra reisen; alt dette før mannen stod opp. Så fikk jeg (etter frokost) med meg ham på fisketur. Vi gikk et lite stykke, og koste oss i super-vær! Så det gjorde ikke noe at vi ikke fikk fisk.  

Vi fikk også tid til badetur med et vennepar. Vannet var herlig, og stemningen god.

Tross det fine været, rigget jeg og Thomas oss til i TV-stua med en romantisk komedie, chips, og albansk snop ei stund. Fikk hengt opp enda en klesvask, spist middag (med hjemmegrodde poteter!), og gått tur med lillebror og hunden, før vi skulle på besøk til Charlotte og Renè (allerede nevnte vennepar). Der fikk vi god oppvartning, før vi bestemte oss for å gå på kvelds-bytur i Egersund for å fange Pokèmon. Moro å se alle de forskjellige folkene med nesa trykket i mobilen, både på sykler, benker, i biler, eller vandrende rundt i små gjenger. WOW, jeg føler at jeg har fått tid til utrolig mye på min første hele dag hjemme!

 

Kunne ønske alle dager var som denne. Men i dag (og i går) må jeg jobbe. Frister lite, men penger må til for alt som skal gjøres (både reiser og oppussing). Så jeg får bare stå på! Håper du også får en fin dag 🙂

 

Noe har endret seg radikalt de siste to årene. Noe inni meg. For jeg har vært på mange teamturer, men dette var det første året hvor jeg har gledet meg skikkelig til å komme hjem de siste to dagene. Det var jo en helt fantastisk reise! Men det var også første gangen jeg var borte fra Thomas mer enn ei langhelg, etter at vi giftet oss. Kombinert med at jeg sov lite og gjorde veldig mye, uvant mat, uvant mye folk, og mye bråk, ble jeg ganske sliten på slutten, og det var ren fryd som ventet meg hjemme: Pokèmon-kaos, en overgrodd hage (med mye modne bær), et hus som mannen faktisk hadde klart å holde nokså rent, og både en mann og en hund som ivrig ønsket meg velkommen hjem. 

Jeg har masse å blogge om fra oppholdet i Albania. I mellomtiden er jeg hjemme i en uke, før jeg skal til Østlandet en tur. Disse dagene skal jeg proppe med venner, mannen, familie, kreative planer, og jobbing. Skulle ønske døgnet hadde mange-mange flere timer!

 

 

Den første etappen på teamturen til Albania, var fra Sola flyplass, til Dubrovnik i Kroatia. Flyturen tok ca tre timer. Vi reiste med god stemning, til sammen 38 pers 🙂

Dubrovnik var en nydelig by, og vi kom dit på en nydelig dag. Gradestokken hadde tippet tretti, svetten rant, og vi koste oss masse. Fikk faktisk gått en hel den også, siden det var 5 km hver vei fra bussen, inn til byen.

 

På kvelden kjørte vi videre med den innleide bussen. Målet i løpet av natta var å krysse Montenegro, og ankomme Albania i skjebelig tid før frokost. Ved slutten av dagen hadde jeg fått overdose av sol, varme, vann, og gåing, og kjente at migrenen kom krypende. En fin dag, men med en litt tung avslutning. Derfra ble turen bare bedre og bedre!! Mer om det i neste blogginnlegg 🙂
Hangout på bensinstasjonen. Bussjåføren vår ble fort utålmodig (tutet). Men bensin-betjente giret seg på volleyball 🙂
 

Nå er jeg snart ved slutten av en fantastisk reise i Albania. Har ikke blitt noe blogging herfra, grunnet dårlig nett. Så snart kommer bloggen til å blomstre i eksotiske bilder og overnaturlige opplevelser. 

Har du reist i sommer? 🙂

 

Når det nærmet seg avreise for teamturen, tillot jeg meg å ha noen dager fri fra jobb. Da ble det tid til mer venner, mer tur, og mer gøy! Så her er litt bilder i fra to turer jeg var på for litt siden. Noen ganger går vi tur bare for å gå tur, men hvis du vil ha et tips, så synes jeg at Geocaching gjør tur mye mer spennende! Geocaching går ut på å bruke GPS (geocaching-appen) til å finne en post som er gjemt i naturen. De kan være hvor som helst rundt deg! Se mer om geocaching HER.


Livet er godt 🙂