Hageglimt #3

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli et sånt hagemenneske! Selv om jeg er oppdradd på planteskolen “med morsmelka” har jeg aldri hatt interesse for annet enn å tjene penger på sommerjobb. Men plutselig da jeg fikk egen hage, har interessen vokst enormt! 

Det er så moro å se at det man har plantet vokser seg stort og fint! Og det aller beste er de tingene man kan få nytte av. For eksempel har jeg nypoteter uti hagen som blomstrer nå! Dekorativt, og absolutt smakfullt! (har ikke begynt å høste helt enda, men de begynner å bli store og fine!

 

 

Det lille epletreet Thomas fikk til bursdagen i år har hele to epler! 

 

Den lille jorbærhagen produserer to til fem jordbær daglig. En koselig ting å gå å plukke. Til og med Ninja har lært seg å plukke jordbær selv!

 

En side-effect av å ha fått valp, er å stå opp grytidlig for å lufte henne. Så dette bildet ble tatt i halv sekstida en morgen, rett før soloppgang…

Vi har også fått laget staudebed i år, og det er kjempegøy! Det begynner å se riktig flott ut nå. Skal få tatt mer oversiktsbilder etterhvert.. Men dette er en av favoritt-staudene akkurat nå 🙂

Ninja elsker hagen, og holder seg (heldigvis) på området selv om hun er løs. Det er praktisk!

Også har vi roser. DET blir det nok mer av neste år. Nå har vi fått noen bunndekkeroser, men etterhvert drømmer jeg om svære, bugnende engelske buskroser som lager bortgjemte sittesteder i hagen. Nåja. Det blir ikke i år i hvert fall 🙂 

Ninja har en hobby

 

 

Valpen vår, Ninja, er nå snart 10 uker, og hun har spesielt èn hobby som har skilt seg ut. Ja, jeg vil nesten kalle det en lidenskap. 

Hun samler sammen alt – fra sko, ovnvotten, og klær – til søppel, puter, lys og alt annet hun måtte finne og klarer å bære. Gjestene sine sko er en gjenganger-favoritt i samlingen….

Tom rosineske? Check!

Fordeler: Ryddig. Kreativt. Man vet alltid hvor man skal lete. Hun liker reiret jeg sydde til henne (her dekket med teppe for å unngå tygging). 

Ulemper: Gjester som savner skoene sine. 

Det aller, aller beste med å gå på turer…

Det er mange fine ting med å gå tur. Man har godt turfølge. Vakker natur. Helsa. Samvittigheten. Og denne turen fra Sogndalstrand til Knubedal oppfylte alle fordelene. Men bakdelen med enkelte turer, er når du ikke finner veien. 

Vi gikk ut med godt mot, og nøyt den vakre naturen som varierte mellom steinlandskap, bratte fjellsider, myke daler med masse knott, og frodige skoger. Men etter Knubedal begynte vi å lure. Hvor går egentlig stien? 

 

 

Vi fortsatte, men ble mer og mer sikre på at “stien” vi fuglte ikke var noen sti i det hele tatt. Vi klatret opp en stupbratt vegg som smalnet hele tiden (jeg var livredd for at det skulle bli umulig å komme til topps, og så måtte vi klatre ned i dalen igjen). Men da vi endelig kom til toppen, gjennomsvette, og duskregnet gikk over til pøsregn, så vi endelig hvor vi var: Vi hadde gått altfor langt! 

Da kommer jeg tilbake til det aller viktigste med å gå på tur. For når man har gått altfor langt, og er sliten, og det regner. Da er det Alfa og Omega å ha en turvenn som Andrea. En som ler og smiler videre. En som ikke mister det gode humøret, men heller ser fordelene med å ha gått feil. 

Fint i Knubedal, men kunne vært bedre merket… 

God tur! 🙂
 

Wisard’s fist rule

“The vine was trouble, he thought again; this thing in the sky could be no less. He remembered what perople always said, “Trouble sires three children,” and knew immediately that he didn’t want to meet the third child.”

 

 

Boktittel: Wisard’s first rule

"Wizard's first rule" av Terry Goodkind

Forfatter: Terry Goodkind

 

Innhold: Richard er en skogsguide, og lever et enkelt liv helt til faren hans blir slaktet ned av den grusomme Darken Rahl. Da våkner det et oppdrag, og mange tråder begynner å spinne på Richard’s uforutsette skjebne. 

 

Min mening: Dette var en spennende bok, som gav meg den fantasy-gleden som jeg ikke har kjent på lenge. Men det var også den mest brutale og ekle fantasy-romanen jeg har lest til nå. Historien er spennende, og den har mange interessante personligheter, og en handling som får deg til å måtte lese videre. Den tar også opp mange interessante filosofiske ideer: kan smerte være noe godt? Hvordan henger hat og kjærlighet sammen? Hvem er egentlig ond, i en verden der alle gjør det de mener er riktig…? 

 

Terningkast: 4, men den grenser til en femmer. For meg er det nok de brutale scenene som ødelegger. Fantasy for meg skal være et eventyr. Og dette eventyret hadde litt for realistiske monstre, kanskje… Jeg talker sverd og blod. Men når det blir for visuelle beskrivelser av voldtekt, incest og vold mot barn mister jeg litt av den magiske lesergleden. 

 

BildeKilde

Lekekamerater til Ninja

Når man har en liten valp, er sosialisering viktig! Og vi prøver å la Ninja møte så mange ulike hunder som mulig – samtidig som vi er nøye med at de skal ha en ok oppførsel, så hun ikke får noen negative opplevelser. 

Da er det kjekt med hundevenner, slik som Monica som tok med seg Blitz og Happy på besøk! Blitz var nok den beste lekekameraten, fordi Happy var litt for voldsom.

 

Monica, Ninja og Whippeten Blitz!

Litt skummelt med Happy, så hun måtte være i båndet…

Jeg gjemmer meg litt under bilen…

 

Ninja har også hilst på minigrisen Melvin, som er babyen til venninna mi, Bente. Det er potensiale for et godt vennskap der!! Men Melvin er enda litt redd.. 😉

 

Klatreparken på helgøya

Klatreparken på Helgøya ligger kun en femten minutter lang kjøretur fra der pappa bor. Så når vi var på ferie der, tok vi turen innom. Og for min del må jeg si at den overgikk all forventning! 

På bare noen timer fikk jeg oppleve hjertebank og frykt, mikset med mestring og enormt adrenalin. Det var helt utrolig moro, og absolutt verdt pengene! Dersom du har en lignende klatrepark i nærheten, anbefaler jeg deg virkelig et besøk! 

Vi endte opp tilbake igjen tre dager senere for å ta noen flere løyper. Så nå har vi tatt alle utenom den letteste og den vanskeligste. Får trene litt til neste år, så tror jeg at jeg kan klare den mest utfordrende stien også… 

Klatrer i egensydd t-skjorte! 😀 

Sjekk løypene, da! Høye, luftige, og langt i fra stødige!

Lillebror Anders

Gøy med zipline! De på bildene er nokså små, men vi tok også Norges lengste zipline, som er 430meter lang! Det var stas 🙂

Har ikke enda fått Thomas sine bilder, og tok ikke så mange selv. Men disse gir et lite inntrykk. Og klatrepark anbefales på det varmeste! Gøy, utfordrende, og god trening. 

Nybakte foreldre

Nå er vi i bobla.

Når vi går nedover veien, er jeg full av stolthet over den lille, svarte pelsballen i enden av snora. Jeg føler at alle bare vil være med oss. For Ninja er så uimotståelig! 

Jeg viser henne gledelig frem til alle venner og familie. Og alle blir sjarmert! 

Jeg koser meg masse når vi bare er alene, for da får vi tid til å virkelig bli kjent. 

Jeg elsker å vise henne nabolaget. De morsomme konglene nede ved lekeplassen (Vi tar med en hjem!!), det litt skumle vannet i elva. Endene som vagger avsted. Sanden som må prøvesmakes. Alt er et eventyr, og jeg får livsglede bare av å se på Ninjas store fascinasjon. 

 

Jeg elsker å trene på alt det hun skal lære! Det er så enormt mye! Lære å gå fint i bånd (hun går fint helt til båndet blir stramt. Da drar hun motsatt vei!), lære å bli klippet med klippemaskinen (skummelt!), klippe negler (enda skumlere!) bli vant med bading (ukentlig), tisse ute, og så skal vi snart begynne å lære betydningen av klikkeren (google klikkertrening hvis du ikke vet hva det er) før vi setter i gang med alle slags artige triks og morsomheter. 

 

Å få valp har fylt meg med glede, og også minnet meg på hvor mye det er å lære og hvor mye det er å nyte i hverdagen 🙂 

 

Men når det er sagt, må jeg innrømme at det er en tålmodighetsprøve også! Når Ninja biter meg i leggen enda en gang, bjeffer utfordrende, mens hun springer avsted i villmann-fart når vi egentlig skal inn og legge oss. Søt, men også irriterende!! 🙂

Herlig tid 🙂

Ferie på østlandet

Vi har kjørt i mange mil

Vi har sett mange fine steder…

Vi har spist masse kaker hos bestemor og bestefar…

Vi har fått god middag hos bestemor og bestefar!

Vi har hatt mye fint vær…

Vi har truffet hunder og hester…

Vi har fått nyte sola på verandaen…

Vi har fått god middag hos pappa også…

Vi har gått litt tur…

Vi har fått tid til å slappe av… 

Vi har fått tid til å være kreative…

Vi har kost oss…

Vi har gått på oppdagelsesferd…

Vi har det fint i sammen!

Vi har plukket blomster,,, 

Ferie er herlig! 

Og så var det godt å komme hjem igjen også…

Syprosjekter og sypause

Da Ninja flyttet inn i familien,ble det en liten sypause her i huset. Jeg har liksom nok med å lufte hunden hvert tiende minutt (nesten), og trene på allemulige ting. 

Men jeg har egentlig sydd veldig mye i juli. En del prosjekter er ferdigstilt, noen er halvferdige, og noen er bare planlagt. Håper jeg får til noe mer sying i de neste dagene…

Jeg er heldig og har klart å “smitte” noen venner med sygalskapen. Det er veldig moro å sy sammen! På bildet ovenfor har Ida sydd sitt første skjørt, og et matchende putetrekk! 

Bildet under viser halvparten av en kjole jeg har sydd ferdig for lenge siden, men aldri har tatt noen bilder av, så den har ikke havnet på bloggen enda. Ting tar tid! 

Jeg har også prøvd meg litt på stofftrykk igjen med tekstilmaling og sjablong fra Stoff og Stil. Det er artig å  prøve seg! Ugla under ble til en trenings-t-skjorte til slutt.

 

Denne t-skjorta har jeg ikke sydd enda. Men er såvidt jeg har nok stoff, så får se hva det blir til 😛 Jeg ble ikkehelt fornøyd med trykket, så jeg brukte den like godt til å eksperimentere litt på. Og da ble det ikke såå ille. Kanskje jeg til og med limer på noen diamanter for å få enda mer “space-feeling” på den…? Den skal jo uansett bare brukes til trening og turer, har jeg tenkt…

 

Jeg har også prøvd meg litt på pannebånd. Jeg tenkte at det må jo være det enkleste i verden. Men det tok et par forsøk (og en oppskrift) til før jeg perfeksjonerte fremgangsmåten. Men fint å lage av mindre jersey-biter! Da får man brukt opp noe rester 🙂

Fremover planlegger jeg å sy ferdig den ugle t-skjorta, sy en hettegenser til meg selv (den gleder jeg meg til!), og hvis jeg tør; en blazer. Men er skummelt å begynne på et vanskelig prosjekt!! 

Har du noen prosjekter?