Vårt siste besøk i slummen i Brasil var bare timer før flyet gikk hjemover igjen. Vi var invitert i en babyshower til ei som snart skulle ha barn. Vi fikk en skikkelig smak på en tydelig kulturforskjell i Brasil; tidsbegrepet. Arrangementet begynte kl. 14. Vi ankom rett over, som de første gjestene. Vi ble plassert i en sofa og ble vitne til en god del surring. Halv tre (en halvtime etter at det egentlig begynte) begynte de å blåse opp ballonger. De var blåe, for det skulle bli gutt. Etterpå kom den første gjesten, utenom oss selv. De begynte å gjøre klar leker, men det kom egentlig ikke flere gjester før vi måtte gå klokka tre. Vi fikk i det minste kost oss med litt ekte slum-vann og en kake. Kaka var ganske god.

Meg og Bente da vi fikk vannet: “Ehmm… Kan vi drikke dette, Turid?”

Turid: “Dere skal jo hjem uansett. Da gjør det ikke noe!”

Vi: “….”

Men vi ble heldigvis ikke syke 🙂 Og det er jo ganske artig. Det er ikke alle som har vært på babyshower i slummen, liksom. Selv om det egentlig aldri begynte mens vi var der. Menmen.

Dagen før vi reiste hjem fra Brasil var jeg og Bente sammen med Turid i Sao Paulo en tur. Med sine omtrent 11 millioner innbyggere er det en ganske solid by. Vårt oppdrag var å handle stoff til å sy duker. Jeg kunne jo nesten ikke ha vært mer begeistret over å få se på svære stoffbutikker. Var bare litt trist at jeg måtte passe meg for overvekt i kofferten. (Stoff blir tungt når det er pakket godt sammen…)

 

 

Gata vi gikk i var supertravel.(se bildet over) Var ganske vanskelig å komme frem til tider. Men vi fant jammen en hel gate med stoffbutikker. Jeg kunne jo ha kjøpt en hel haug, så billig det var. Men det ble bare to typer stoff til en nydelig kjole jeg har tenkt til å sy. De var begge i en nydelig kongeblå farge. I tillegg kjøpte jeg meg noe pynt til brudepikene mine (Se dem her) Slik er forresten stoffet stilt ut i Brasil. Ganske genialt:


Så jeg kjøpte seks meter stoff og Turid kjøpte godt over hundre. De skulle ha masse duker! Og siden det var vanvittig tungt, og Brasil er et land med masse Service, så tok mannen fra butikken like godt å fraktet stoffet de 20 minuttene opp til bilen vår. I tretti varmegrader gjennom den fulle gata. Faktisk gikk vi midt i veien fordi fortauet var for overfylt.

Denne gata hadde virkelig Alt! Og det var billig også. Problemet var bare menneskemassen som ble tykkere og tykkere utover dagen.

Jeg las nylig et innlegg på avisen agder om en homofil prest som har uttalt seg i media. Det er ikke homo-debatten jeg har tenkt til å bevege meg inn på, men noe annet denne presten sa.

“? Jeg har ikke synet at Bibelen er Guds ord. Jeg tenker at bokstaven kan bidra til å slå i hjel, men ånden er levende.

Sognepresten er klar over at mange vil si at han ikke tar Bibelen alvorlig, og til det svarer han at det stemmer.” Kilde

Jeg ble faktisk helt overrasket over at en prest kan si dette. Hva er kristendommen egentlig uten bibelen? Et minne om en Jesus-skikkelse som kanskje eksisterte på jorda og gjorde masse bra? En trygghet med masse menneskeskapte tradisjoner som man kan velge å leve etter om man vil?

Jeg legger mye vekt i bibelen. Jeg mener at bibelen er Guds Ord. Og jeg mener at hele bibelen er viktig. Vi kan ikke bare velge hvilke deler vi skal tro på og leve etter. Selvsagt finnes det forskjellige måter å tolke ting på noen steder; den er tross alt skrevet på et utdødd språk. Men ja, jeg tror at Gud har inspirert bibelen.

Men jeg ser at det er vanskelig å argumentere for. Jeg kan komme med skriftsteder som sier at bibelen er inspirert av Gud, som 2.Tim. 3.16. Men det har vel ikke mye å si hvis man ikke tror på det som står i bibelen. Det eneste argumentet jeg kan komme med er at kristendommen får ufattelig lite substans hvis man betviler bibelen. Spørsmål som disse har ingen svar:

Har Adam og Eva levd? Finnes Satan? Er Gud God? Var Jesus guddommelig?

Alt som kristendommen i utgangspunktet gir svar på i bibelen hadde ikke lenger vært fakta, men åpne spørsmål som kan tolkes som man vil. Kristne kan skape sin egen religion der noen tror at Jesus var Gud og noen tror at abort er Guds vilje. Du kan jo finne på din helt egne religion! Min oppfatning er at dette bare fører til at alt blir like sannsynlig. Og hva er vitsen om ingenting er Sannhet?

Men hvis noen hadde spurt meg om det går an å være kristen uten å ha lest et eneste ord i bibelen, er svaret selvsagt ja. Guds Ord er ikke bare aktivt i skreven form. Men bibelen er på en måte vårt mest faste holdpunkt når vi lurer på noe.

Er veldig interessert i hva du mener om dette!

Betyr bibelen noe for deg dersom du er kristen?
Hvis ikke, hva er det som bestemmer hva du tror og ikke? Menighet? Foreldre? Annet?

I Brasil tok jeg og Bente Manikyr dagen før vi reiste hjem. Det er ganske billig der i forhold til i Norge, så vi måtte prøve. Det er første gangen jeg har gjort sånt, så jeg ble positivt overrasket over hvor pent det ble, og hvor mye sterkere neglene føltes. Nå, over en uke senere sitter det enda på, og er nesten like fint. Men jeg må nok ta det av snart, for det begynner å vokse ut nede ved rota…

Sommerfuglen er nok mitt favoritt-insekt. Begynte å samle på bilder av sommerfugler for et par år siden, og det har blitt litt av en besettelse. Jeg klarer liksom ikke å sitte stille hvis jeg ser en sommerfugl jeg ikke har tatt bilder av fly forbi.

Dermed var jo Brasil et drømmeland for meg. Fargerike. Store. Varierte. Skulle bare ønske jeg hadde hatt enda bedre tid til å løpe etter flotte sommerfugler.

Dette var en av de første jeg tok bilde av. Egentlig ganske fargeløs, men bildet var jo friskt allikevel, så jeg tok det med.


Denne sommerfuglen som sitter på en Havairose var utrolig fin! Diger og knall gul med en vakker oransjrød farge i midten. Fikk dessværre ikke noe bedre bilde av den.


Denne karen flakset så vilt på det samme stedet at jeg klarte å fange den i lufta.That’s a first.

Enda en skjønnhet som til slutt, etter masse venting, åpnet vingene for meg 🙂


De to neste bildene er av en DIIGER sommerfugl. Utrolig nydelig, og på størrelse med knyttneven min.

 

Til slutt en dragelignende skapning som nesten ikke ville sitte stille. Men jeg klarte å fange den til slutt.

 

I Brasil bodde vi i en “liten” by som het Mogi (uttales Moshii). Vi måtte ta buss i seks timer for å komme til Rio. Klokka seks om morgenen var de timene overstått, og vi fanget en taxi som kunne få oss til hotellet vårt som het Mar Ipanema. Det lå praktisk nok rett ved stranda Ipanema. Der la vi igjen all bagasjen og satte ut på eventyr med en liten kameraveske, shorts og singlett som eneste tilbehør. Første stopp var kristusstatuen på fjellet Corcovado. Et av verdens sju underverker.

 

På denne toppen var det en helt nyydelig utsikt over hele den nydelige byen Rio de Janeiro. Rio må forresten være den fineste byen jeg har sett med så mye grønt innimellom. Her våget vi oss til å gi bort kamera for å få et bilde av oss to sammen. Damen vi valgte var vanvittig sjefete og prøvde å instruere oss til hvordan vi skulle posere. Vi strittet imot.

En av de flotte tingene vi så i fra toppen var vårt neste turistmål: Sukkertoppen! (Den mørke, flotte toppen i høyre hjørne nedenfor)

 

Så vi hoppet igjen inn i taxien vår (som rundlurte oss til å betale omtrent dobbel pris) og kjørte av sted. Vi måtte ta kabelbane for å komme til toppen. Idet temperaturen krysset tredve-grensen var det godt med litt “vind i håret” gjennom vinduet i vogna vår. Vi svevde over nydelig jungel og store, flotte fugler med utsikt over en travel by og mye travlere strender. Helt flott!

Så var vi helt på topp igjen, da! Vi gav bort kamera igjen, og denne gangen var det visst flere som synes vi var et flott motiv (sikter til han i gult til høyre i bildet under). Masse flott utsikt!

 

Dette er også en av de få gangene jeg har sett et fly ovenfra. Ikke hverdagskost!

Før vi gikk ned tok vi oss en tur i ei jungelløype. “Do not feed the wild animals” stod det på skiltet. Vi så imidlertid ingen ville dyr, men ble ganske facinert av disse merkelige fruktene som er helt enormt store. Sikkert en halvmeter lange! Noen var enda større også.

Etter så mye utsikt, taxiutgifter og intens varme bestemte vi oss for å gå til hotellet og ta en pause. Det tok omtrent en time på det himmelsk kjølige rommet før vi var klar for stranda.Vi var veldig fornøyd med hotellet. God aircondition, flott plassering og alt. Det er forresten min seng som er så rotete.

 

På kvelden var vi ute å spiste middag. Resten av bildene er fra den andre (halve) dagen vi var i Rio. Vi reiste hjemover i tretida, men før det fikk vi tid til litt spasering i byen og sånt. Under er det et imponerende flott bilde av Bente på Starbucks i Rio.

 

De to siste bildene er kommet med for å bevise det jeg sa om at Rio er en helt utrolig flott by. Se på de trærne! De pryder hele byen (eller i hvert fall det lille jeg så av byen). I trærne hadde de ofte plantet flotte orkideer (!) for å pynte opp. Jeg måtte bare ta bilde av det for å vise mamma (som er gartner).

 

 

Jeg må bare si det: Jeg liker land hvor det vokser orkideer i trærne!

Været i Brasil var egentlig litt diverse da vi var der. Det skiftet stortsett mange ganger til dagen mellom sol, regn, overskyet og tordenvær. Men vi klarte allikevel å komme oss to dager på stranda, få litt (rød)farge og kjenne på solsteken.

(PS: Jeg har begynt å si at ting “er litt diverse.” Det er liksom en av mine nye utrykk. Det betyr egentlig at det var litt opp og ned. Litt dårlig og litt bra.)

Den første strand-turen vår var på en strand som het Bertioga. Vi måtte ta buss i 3-4 timer for å komme oss dit. Jeg vil tippe at det var omtrent 28 grader. Ganske varmt, men fremdeles overskyet, så vi fikk ikke sånn veldig masse farge egentlig.

 

Andre strand-dag kom da vi var i Rio de Janeiro. Det var nok den varmeste dagen på hele Brasil-turen med opptil 35 grader. Vi endte opp med å måtte leie stoler og en parasoll fordi sanden var drepens varm og hodene stod i fare for å bli kokt uten noe skygge. Men herlig var det, så lenge du dyppet deg litt i vannet en gang i timen. Det som var litt vanskelig var at stranda var PROPPFULL av folk. Har aldri vært på ei så full strand. Disse bildene viser det ikke så godt, fordi alle folkene var nermere vannet. Men tro meg; Vi måtte lete ganske lenge etter et sted å ligge litt nær vannet, men gav til slutt opp og tuslet lenger opp på stranda…


Med solfaktor femti var vi godt beskyttet mot den sterke sola, og fikk ikke annet enn litt rødskjær på skuldre og i ansiktet. Og det er jo nesten et must 🙂

Midt oppi all Brasil-bloggingen tenkte jeg det var greit med et litt mer hverdagslig innlegg som sier noe om hva jeg driver med nå. Det er egentlig ganske mange ting som surrer rundt i hodet mitt.

*Sying. Jeg har kjøpt så mye fint stoff i Brasil, og gleder meg masse til å begynne å sy de kjolene jeg ser for meg. I tillegg til brudepikekjolene (som jeg ikke kan begynne på enda) har jeg en plan for en blå kjole til meg, og en kjole til forloveren min (med fersken-stoffet nedenfor) som hun skal bruke i bryllupet til meg og Thomas. Sa jeg at jeg gledet meg?

 

*Skole. Det er utrolig mye som skjer på universitetet for tiden, og jeg ligger etter med arbeidet. To uker i Brasil var ikke bra for skolearbeidet, så nå må jeg skrive en tekst på 1500 ord til fredag og komme godt i gang på en tekst på 8000 ord også (målet er 3000 denne uka). Sistnevnte er en gruppeoppgave, så jeg har litt hjelp der. I tillegg kommer selvsagt all lesingen jeg har forsømt i Brasil… (Men jeg skal gjøre det… Snart…. På mandag…)

*Bursdag. Nå er det bare noen få dager til jeg blir 21 år, og på søndag skal det feires med gode venner og tema “pink.” Det blir rosa kaker, ballonger og kjoler. Akkurat nå driver jeg å prøver å lage kaka på bildet nedenfor uten oppskrift. Satser på at det blir bra! Må jo også rydde og vaske huset før i morgen.

 

* Praksis, ferie, York. De neste ukene mot sommeren kommer til å gå så fort, og det slår meg hele tiden hvor mye som skal gjøres. Om en uke starter jeg i praksis i 8. klasse. Tre uker senere er det påskeferie (som for oss varer i to uker hvis vi er ferdig med oppgaven på 8000 ord). Rett etter kommer turen til York; en toukers skoletur hvor vi skal lære enda mer engelsk. Joy!

*Jobbing. Innimellom alt dette prøver jeg å jobbe litt i blomsterbutikken. Der begynner våren å krype inn, men jula henger litt igjen, fordi mamma (som eier butikken) har så mye problemer med beina for tida. Så jobbing må til.

Bildet av grise-kaka er ikke tatt av meg. Fant det på nettet, men husker ikke helt hvor.