Det er vel en klisjè, at man forstår sine foreldre så mye bedre når man får barn selv. Men jeg kan i hvert fall skrive under på at respekten for mamma vokste straks jeg ble mamma selv. Altså, bare det å gå gjennom en fødsel, krever respekt (Det er det tøffeste jeg har gjort i mitt liv!). Og det å ha en nyfødt også. Og jeg har jo en helt normal unge, uten komplikasjoner. Mamma måtte gjennom så mye mer! En baby som var innlagt i en måned etter fødsel, som kun veide 600 gram da han ble født. Kveld etter kveld med trøstesløs gråt. Full jobb, uten mulighet for vanlig permisjon.
Denne opplevelsen har også gitt meg økt respekt for andre. Altså, jeg har jo alltid skjønt det, på et nivå, at det må være hardt å være alenemor. Eller å få tvillinger. Men nå som jeg vet hvor slitsomt èn unge kan være (når man i tillegg er to voksne). Ja, da må jeg bare bøye meg i støvet for de som får det til. For eksempel tanta mi. Hun var på kvadrat med en toåring og nyfødte tvillinger alene, kort tid etter fødselen. Jeg har jo såvidt vært innom matbutikken alene med Miriam enda 😛
Så hvis du kjenner noen som nylig har blitt foreldre. Gi dem litt slack. Og tilby deg gjerne å hjelpe med noe.
