Mange sier at de kjeder seg hjemme nå for tida, men for andre har corona-tiden vært en produktiv tid på en annen måte en vanlig. Man får kanskje masse tid til å være sammen med familien, noe man ikke klarer å prioritere nok til vanlig. Eller man tar opp femten nye hobbyer mens en lærer seg fransk. Men her er vi jo veldig forskjellige.

Miriam, på sin side har brukt de siste ukene på å lære seg å gå. Så det må vel sies og være ganske produktivt. I tillegg har hun ryddet ut av en mengde skap og skuffer (viktig arbeid) og krabbet opp utallige trapper (nyttig hobby).

Jeg, imidlertid føler nesten jeg får tid til enda mindre enn til vanlig. Ikke vet jeg hvordan det går an. Men jeg har ikke tid til å lese lengre. Jeg får sydd altfor lite. Strikketøyet har fått helt ferie, jeg ser aldri film eller serie alene lengre (men ser med Thomas på kveldene). Jeg trener mindre etter at senteret stengte, og husarbeid har blitt et fremmedord… Det eneste jeg har gjort mer av, er vel å gå tur, og det kan umulig veie opp for alle mindre-punktene..

Men når jeg tenker meg om er mitt “som vanlig” egentlig livet med permisjon. Og nå har jeg, i tillegg til alt jeg gjorde i mammapermen, også forsøkt å jobbe. Faktisk både jobbe med min egentlige jobb, og i tillegg smøget inn noen “ekstravakter” på Planteskolen, så ofte jeg klarer. Så det er vel ikke så rart at jeg føler det litt som at tiden renner i fra….

Så hvordan er det for deg? Forsvinner dagene i Netflix og isolasjon, eller har du kanskje tatt opp origami-bretting eller lært deg å bygge en mur? 🙂

I år er det spesielt et hageprosjekt jeg gleder meg til: Vi har fått et (litt ødelagt) drivhus som vi skal fikse opp!! Thomas har bygget grunnmur, og satt inn litt av glasset, og nå mangler det egentlig bare å skjære til og sette inn resten av glasset (som vi også fikk). Men vi har støtt på en fartsdump: Vi bestemte oss plutselig for at vi skulle rive den svære, uelegante granhekken du ser i bakgrunnen der.

 

Og det viste seg å være et noe tidkrevende prosjekt. (Det er sikkert 10-12 hengerlass med greiner og rot å kjøre bort). Men vi er i gang. Og dette prosjektet førte til et enda mer spennende hageprosjekt som vi oppdaget mer enn vi planla, og det blir nok neste års hageprosjekt. Mer om det senere.

 

Jeg likte så godt bodykjolen jeg sydde til Miriam i dette stoffet, så jeg ville bruke restene til en gave til ei lita prinsesse som nylig kom til verden. Det var akkurat ikke nok til skjørt, så det ble body uten kjole. Men kjekt at jeg fikk til såpass av resten på ca en meter med stoff 🙂 Sydde i en litt større størrelse. For jeg synes det var gøy at jeg fikk klær i litt forskjellige størrelser, slik at jeg har noe nytt nå også, når Miriam nærmer seg året. 

 

Oppskriften til denne finner du i boka Sy selv av Stine Skoli Ommedal. Jeg har planer om å sy flere slike i nærmeste fremtid 🙂 Bl.a. en lignende i grønn til Miriam (med bluse i tillegg), en kjolebody på bestilling, og en kjole til M av restene fra mitt siste ego-prosjekt: Vårbluse.  

Men det er jammen ikke lett å få gjort mye sying med alt dette fine været 🙂

Vet ikke om noen andre enn meg synes det er interessant med sånne månedsoppdateringer. Men jeg liker i hvert fall å ha dem å se tilbake på 🙂 Og så håper jeg jo at noen andre kanskje også synes det er litt ok å lese om. Nå har i hvert fall lille M blitt 11 måneder!

 

Bevegelse

Miriam brukte påsken på å lære å gå. Fra de første skrittene gikk den en ukes tid til hun krysset gulvet alene, og nå går hun like mye som hun krabber. Krabbinga har enda en litt “egen” stil, der hun drar den ene foten etter seg. Vi har kjøpt de første skoene. Hun elsker fremdeles å klatre opp trappa og henge i bæreselen. Nå har hun begynt å velte ned en sofapute for å lage “trampoline” som hun sitter å vagler oppå! Det er ikke særlig trygt, men må vel være godt for balansen 🙂

 

Kommunikasjon

Det er mye “baba” eller “pappa” fremdeles. I tillegg lager hun bjørne og bil-lyder, sier “nam” og hver morgen når hun ser Ninja (eller treffer andre dyr tett på) utbryter hun med verdens fineste stemme: “heeej” 🙂 Ellers er det ikke mye nytt å melde. Men hun forstår veldig godt ordet “sterk”. For når vi spør hvor sterk hun er, strammes alt av muskler og knytenever, og hun får et stolt smil klistret over fjeset.

 

Rutiner

Det er litt opp og ned hvem av meg og Thomas som tar oss av Miriam, men den siste tiden har blitt preget av at en av oss jobber, mens den andre er barnepasser. Thomas har fått gjort mye hagearbeid mens hun er med meg på hjemmekontor. Miriam spiser både brødskriver og grøt, og drikker fremdeles litt melk. På natta våkner hun minst en gang, og havner nesten alltid i vår seng. Da sover hun godt, men vi andre får litt dårlig plass.

Det var ikke vi som hang der i fjellveggen altså. Og selv om jeg hadde likt det godt, er jeg nok ikke helt der, verken fysisk eller tidsmessig. Men selv om vi holdt begge beina festet på landejorda, fikk vi luftige, svevende følelser på toppen allikevel. Det er ganske bratt, høyt og rett ned; noe som fører til en nydelig utsikt over fjorden Jøssingfjord.

Her i området er det mange toppturer (Vi har gått tre av dem til nå i år), unike utsikter, og også flotte greier for turisten; som Helleren, eller en liten historietime om Altmark, skipet som gikk til grunn her.

Alle sammen var enige om at det var en flott utsikt.

 

Anbefaler turen på det sterkeste 🙂

 

 

 

 

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen

Boktittel: Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen

 

Forfatter: Bjørn Sortland

 

Innhold: Mariam er 17 år og hodestups forelsket da krigen bryter ut i Syria. Vi følger henne gjennom tap og flukt mot verdens beste land: Norge.

Min Mening: En lettlest og velskrevet bok. Det eneste jeg ikke likte, var utsiden og tittelen som ikke virker til å ha noe å gjøre med resten. Jeg hørte boka som lydbok, og synes den sluttet  veldig brått, men usikker på om det var en feil med innspillingen, eller om boka faktisk er sånn. Noen som har lest den, og husker hvordan den sluttet?

Terningkast: 5. Anbefales for både unge og voksne.  Du får både en spennende historie og en større forståelse for de som har flyktet fra krig.

BildeKilde

Det er utrolig mye vakker natur på turen til Hådyr. Jeg lar bildene tale for seg i dette innlegget fra en deilig, frisk tur med Charlotte for en tid tilbake (Jeg er bare så treig med å få bildene inn på PCen)

 

 

“Because normal isn’t working”

Weird: Because Normal Isn't Working

Boktittel: Weird

 

Forfatter: Craig Groechel

 

Innhold: Ofte så ser vi våre dårlige vaner og negative tendenser. Men det er jo sånn med alle; det er jo helt normalt! Men Groeschel viser oss at normal ikke er normen for de som ønsker å leve for Jesus. Og han går inn på flere av de store områdene i livet, og snakker om hvordan man kan være “sær” på den gode måten.

Min Mening: I begynnelsen tenkte jeg at dette var en god bok å gi til ungdom. Men etterhvert ser jeg at den er så mye mer, siden den tar opp tema som barneoppdragelse, økonomi og samliv. Men det er en veldig lettlest bok om mange veldig viktige tema. Virkelig verdt å lese 🙂

Terningkast: 5. Anbefales for alle kristne!

BildeKilde

 

Babyklær er fint og sy det, men det er noe ekstra gøy med å sy noe til meg selv som jeg kan bruke! Denne blusen var planlagt en stund, og jeg gledet meg til å se hvordan den ble. Den har strikk i hals og ermer, og er ellers ganske luftig. Mønster fra Ottobre og stoff fra stoff og stil. Og jeg er fornøyd! Det eneste jeg angrer på er at jeg skulle ha klippet den en anelse lengre…

 

Har allerede planlagt å sy en lik i en annen farge 🙂

  1. Været har vært nydelig i dag (altså, mellom vindkastene fikk jeg lyst å kaste genseren, og ta sommeren på forskudd), og det er meldt fint flere dager fremover.
  2. Nå har jeg gjennomført ei treningsøkt, og gått tur i dag. Så jeg har god samvittighet, og gleder meg til litt serie med mannen i kveld.
  3. Våren er jo bare til å bli glad av! Lengre, lysere dager, mer og mer titter opp i hagen, og temperaturen ute blir stadig mer behagelig.
  4. Jeg fikk lønn i går. Det er alltid godt. Og spesielt da dette var en ekstra god lønning, siden jeg fikk for lite forrige måned.
  5. Miriam er så flink! Jeg må bare få det ut! Nå går hun jaggumeg. Så nå har vi kjøpt de første skoene, og alt er bare utrolig stas. 

Og så var det de dårlige. For man skal jo skrive litt balansert, og det er viktig å ikke lage et glansbilde av livet og alt det der.

  1. Huset ser ut som en søppelplass. Det er rot på alle flater (kun gulvet vi faktisk kan se). Ingen av oss er særlig motivert for husarbeid for tida.
  2. Corona gjør at vi ikke kan treffe alle vennene som er hjemme nå.
  3. Corona generelt.
  4. Jeg kommer ikke på mer, og gidder ikke prøve mer heller. Men nå skal jeg koke meg en deilig kopp te til serie-tittingen (vi holder på med Homeland på netflix).