Det øverste bildet viser den første kjolen jeg sydde i bokstavstoffet. Jeg kjøpte stoffet på ebay av selgeren Tiaknight. Kostet omtrent 250kr for tre meter. Jeg har nå bare småbiter igjen. Den første kjolen er en sommerkjole med litt lav utringning, rysjer i forkant, og en løs passform nedover.
Kjole nummer to er en del kortere, har korte ermer, og en tettere passform. Får frem silhuetten på ryggen fint, men dessverre kommer også magen litt for godt frem. Fargene er mest riktige på de nederste bildene. ca 100kr
Innhold: Andersens bok om trosforsvar tar opp ulike vanskelige spørsmål som kristne ofte stiller seg – eller blir stilt. Hvordan kan Gud være god når verden er så vond? Må kristne forkaste vitenskapen? Hva med judas- eller thomas-ebangeliet?
Minmening: Jeg synes Andersen svarer godt på de fleste spørsmålene, og jeg lærte mye nytt om bibelens troverdighet, blant annet. Synes virkelig det er en bok som er verd å skaffe seg dersom man er litt interessert i logikk i forhold til tro og bibel.
Terningkast: 5. Informativ, og overraskende lett å lese. Denne er aktuell både for kristne tenkere, og for ateister som vil se at det vi tror på, faktisk ikke er så dumt allikevel 😉
Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 42. Jeg anbefaler også C.S. Lewis’ “Mere Christianity.”
Mange nordmenn – kanskje spesielt mange kristne nordmenn – er lite begeistret for den amerikanske skikken som stadig blir mer gjeldende i våre gater. De mener det er en grotesk og egoistisk kultur vi “adopterer inn” uten det tradisjonelle bakteppet som henger med i USA. Mange mener også at det er komersielt: det er noe butikkene tvinger på oss fordi det selger. Enda et meningsøst pengesug…
Og det kan så være. På mange måter er jeg klinkende enig. Det er dårlig skikk å lære opp barna våre til å gå på dørene og forlange å få godterier (“knask eller knep” er egentlig en trussel: gi meg godt, eller får du ta konsekvensene). Og det er grotesk å se tolvårige jenter med store sår og blåmerker sminket på seg, eller femårige vampyrer med jukseblod nedover halsen (det er rart hva foreldre finner på!).
MEN barna kan vel ikke noe for det. Det er ikke barna sin feil at vi “har adoptert noen andres kultur,” eller at foreldre kler dem i upassende kostymer. Barna vil jo bare være med på moroa, og gå på dørene og få godteri! Og da vil ikke jeg være den sure kjerringa som smeller døra i hodet på dem!
Jeg liker ikke Halloween som en tradisjon, spesielt ikke slik den kommer frem i Norge (med sexy, skrekkinngytende kostymer og fyllefester), men jeg synes faktisk det er viktig å respektere andre mennesker. Så når mumiene og zombiene kommer på døra på mandag, kommer jeg til å smile, og gi dem noe godt jeg har laget selv.
Og jeg vil bare minne deg på at dersom du er en av dem som surt “smeller igjen døra” – da synes jeg faktisk at du er hakket hesligere enn de utkledde barna.
Ja, det ser ut som en djevel. Men det er faktisk bare ei søt jente! BildeKilde
Det er herlig å komme seg ut litt i blant, og spesielt når naturen spiller på lag med fint vær og passe temperatur. Det har det vært mye av i det siste, og det er jeg kjempeglad for! Bare sjekk hvor mye fin natur man kan få se på en liten halvtimes luffing…
“Now is the right time to listen, the day to be helped. Don’t put it off.” (1.kor.6.2.)
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig. Leser for tiden i The Message-oversettelsen.
Innhold: 2.korinterbrev inneholder en del påminnelser og undervisning til denne menigheten i korint. Den har informasjon om Gud (f.eks. at han har kontrollen), oppmuntringer, og instruksjoner om praktiske ting (f.eks. givertjenesten).
Min Mening: Jeg likte å lese i korinterbrevet, fordi det er praktisk, og skrevet til menigheten (jeg er altså i målgruppen). Det finnes mange gullkorn her som er aktuelt for min umiddelbare hverdag. Jeg liker for eksempel godt 4.18: “Idet vi ikke retter blikket på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige. Men de usynlige er evige.” Dette minner meg på at jeg må ha fokus på riktig sted i livet mitt. Det er ikke vits å bruke masse tid på å være sinte på noen. I et evighetsperspektiv er det mye bedre å tilgi, og gå videre.
Dette er andre gangen jeg prøver meg på tekstiltrykk. Jeg ble veldig positivt overrasket første gangen, over hvor fint ugletrykket ble. Og nå kan jeg melde at selv etter mange gangers vask, ser trykket like fint ut! T-skjorta jeg laget i fjor gav jeg mamma til jul, og den har blitt flittig brukt 🙂
Både sjablonger og tekstilmaling har jeg kjøpt på stoff og stil. I år gikk jeg til innkjøp av enda en sjablong, denne gangen en ananas! Første trykk-prosjekt var ei t-skjorte jeg kjøpte i London til den nette sum av 10kr. Den var på salg. Gøy å gjøre litt mer utav et helt enkelt plagg. Stoffet var kjempeherlig, og passformen ganske bra (selv om den er en størrelse for stor).
Når jeg først var i gang, klippet jeg like godt til en t-skjorte til, og trykket enda en ananas. Kjenner at jeg klør litt i lommeboka etter å kjøpe flere farger med tekstilmaling. Dette er jo kjempemoro! Har ikke fått sydd ferdig t-skjorta enda, men oppdatering kommer 🙂
For en ukes tid siden, passet vi denne sjarmøren mens eierne ble lykkelig gift. Han heter Gizmo, og er en særdeles søt Toller! Og jeg ble overrasket over å innse at Chessie faktisk er ganske rolig i forhold. Han var høyt og lavt, og laget lyder mesteparten av tida. Han var nok litt stresset over være et helt nytt sted, kan jeg tenke meg. Var koselig et par dager, men i lengden hadde jeg nok blitt gal.
Når han til slutt roet seg i stolen til Thomas, hadde jeg ikke hjerte til å kommandere ham ned. Vi har egentlig ikke hunder i møblene, men…
Så var det litt deilig å levere Gizmo, og få tilbake Chessie, som har kjente uvaner og særheter.
Forresten, sa jeg ingen hunder i møblene? Jeg mente selvsagt når vi er hjemme. Når vi er på jobb, gjør hun akkurat som hun vil -.-
“Det er meg, Andrea.” Ellie slapp seg ned på knærne foran Andrea og trakk tilbake teppet som dekket ansiktet hennes. Andrea hadde på seg en maske, en fryktelig monstermaske som så klissete og gummiaktig ut. Ellie strakte seg frem for å rive den av, og fingrene stakk inn i et knust område i søsterens panne.”
Innhold: Ellie mister søsteren sin da hun er bare 7 år gammel, men hun blir hjemsøkt av denne natten i årevis etterpå. Hva må til for å få fred for dette? Og hva vil skje når den dømte morderen, Rob, kommer ut av fengselet på prøve?
Minmening: Jeg ble hektet fra første kapittel, og slukte boka! Herlig med litt lettlest mysterie-litteratur. Jeg koste meg, og kommer helt sikkert til å lese mer av samme forfatter senere.
Terningkast: 5. Spennende og lettlest. Ingenting er som et uløst mysterie hvor man prøver å finne ut av hva som skjedde!
Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 41.Jeg anbefaler også Løgner fra fortiden og Piken på toget, som er to veldig spennende mysterieromaner.
Nå er høsten virkelig her. Ikke bare har trærne skiftet farge, og vinden begynt å blåse hardere. Men nå har jeg også blitt skikkelig forkjøla. Armert med papir-tørkler innen enhver 50cm radius, og i ferd med å bli mektig lei av å være så inni hampen sliten.
Men jeg har liksom ikke hatt tid til å kjenne skikkelig på det før nå. Måtte liksom gjennom alle arbeidsdagene, pluss litt ekstra jobb i planteskolen fredag og lørdag. Så nå kommer den fulle virkningen av sykdom som har bygget seg opp.
Om dagen bedriver jeg mye strikking (mangler snart bare ermene på genseren nå!), mye lesing (ligger bare bittelitt bak lesemålet mitt, men tror jeg klarer det), mye avlyste planer (er visst flere enn meg som er syke), og som nevnt mye jobbing. Har også faktisk fått sydd litt, noe som er veldig gøy.
Forrige helg hadde svigers besøk av broren til Thomas, og de tre ungene. Den minste hadde en litt dårlig dag, og burde egentlig sove, men ingenting hjalp. Det var bare grining og surt. Så vi hoppet utpå, og meldte oss som reddende engler (på tross av at jeg ikke er spesielt god med barn). Så jeg inviterte de to eldste guttene på skattejakt!
Med mobilen som kart, satte vi ut etter den nærmeste geocachen. Jeg hadde funnet denne før, så var garantert at det ikke ble en skuffelse (dersom vi ikke hadde klart å finne noe).
Men jammen ble jeg litt stressa etterhvert, for cachen var ikke der jeg husket den. Fant den heldigvis til slutt, og fikk satt småguttene på riktig spor. Det ble stort stas da vi endelig fant den, selv om de var litt skuffet over at det ikke var en skikkelig skatt. Men når vi kom tilbake til mamma og bestemor, var det ikke måte på hvor gøy det hadde vært!
Eldstemann, Adrian fikk være stifinner og kartleser!
Kanskje jeg må revurdere min selvpåførte ranking som “ikke flink med små barn?” Vi koste oss i hvert fall! Og da vi kom tilbake, hadde minstemann endelig sovnet 🙂
