Denne helga har vi hatt et nydelig vær. Det har vært frisk høstluft, blå himmel, og fargerike trær. Jeg har dessverre ikke hatt tid til å være så mye ute i finværet, men kan se tilbake på disse bildene fra en tur med hunden hvor vi hadde litt bedre tid.
Denne helga har jeg løpt fra møte til møte, og fra jobb til avtale. Den eneste “fritida” var søndag ettermiddag og kveld, og da ble jeg slått helt ut av et migreneanfall. Da var det godt å ha Ninja og Thomas til å trøste meg, og kose på ryggen til den verste smerten avtok,,,
Litt trist at det ikke ble tid til noe hobby denne helga, men det har nok sammenheng med at jeg har begynt å lese nokså mye. Har mange syplaner også, i slutten av denne uka MÅ jeg bare sy igjen 😀
Modig en en serie som ligger ute på NRKsuper. Den består av 7 korte episoder som hver handler om ulike flyktninger. Jeg mener at dette er en utrolig viktig serie. Siden jeg jobber en del med flyktninger i skolen, ser jeg hvor viktig det er med forståelse og aksept for at noen er litt annerledes. Og jeg tror at denne serien kan hjelpe med å gi det, til både store og små,
I den første episoden sier Tsegay “Hvis jeg var i Eritrea nå, hadde jeg sikkert blitt til en barnesoldat. Jeg er mye tryggere her, og kan være meg selv. Og være litt rar og crazy,
Jasmina sier i episode fem “det jeg ønsker meg aller mest i fremtiden er at det skal bli bedre venneforhold i fremtiden mellom muslimer og kristne.” Det er tankevekkende, rørende og en viktig dokumentar.
Innhold: Sam, Astrid og de andre i REBUS sliter med hvem som skal ha styringen, og om sannheten er direkte skadelig for barna. De aller fleste begynner å miste fornuften, og seg selv. Sulten, galskapen og mutasjonene tærer på alles utholdenhet til bristepunktet.
Minmening: Serien redder seg ikke inn, men blir snarer dårligere for hver bok. allikevel klarer den å holde meg relativt interessert i hvordan historien vil ende. Hvem er egentlig Gaiafagen? Og er virkelig verden og de voksne rett utenfor muren? Er det autistiske Lille-Pete som er nøkkelen til å endre situasjonen?
Terningkast: 3, Spennende, men litt for “crazy sci-fi” for min smak.
Jeg likte mye bedre Divergent , som kanskje er litt i samme gata.
Jeg bestilte dette artige stoffet fra ebay (noe som alltid er like spennende). Det er scooba-stoff, et nokså tykt stoff som minner om det dykkerdrakter er laget av. Her har jeg laget en t-skjorte til en liten gutt, men har enda mer stoff til kommende prosjekter! Synes det var et gøy design, da! 🙂
jeg merker et økende problem. Både hos meg selv, venner, og samfunnet generelt. Alle er så travle at man blir beskyldt for å overanstrenge noen om man spør dem om en tjeneste. Og ingen har tid til å forplikte seg til noenting som helst. Og alle stresser. I varierende grad, så klart.
Og jeg har ikke funnet noen enkel 100% løsning. Men jeg har grublet litt.Selvregulering er evnen til å regulere sine egne reaksjoner og impulser. For eksempel svare fint når noen er frekke mot deg, eller å legge bort mobilen, selv om den plinger fristen de. Selvregulering blir lettere ved øvelse, men det er også slik at evnen til selvregulering blir lavere utover dagen, dersom man må ta mange slike valg.
Det får meg til å tenke litt på alle valgene man tar i løpet av en dag. En jungel av “hva skal jeg ha på skiva?” og “hvem skal jeg gå tur sammen med?” og “skal jeg se på netflix, eller heller skrive ferdig oppgaven min?” Og alle disse valgene vi må ta stilling til, sliter oss ut. Og jeg har grublet litt på det med stress. For jeg tror ikke at stresset kommer mest av at man gjør mye. Men enda mer av at man bruker opp energien på å stresse over disse valgene: Jeg burde heller ha skrevet oppgave. Jeg burde ikke ha spist den sjokoladen. Jeg burde ha forberedt meg bedre. Ryddet mer. Lest mer. Skal, skal ikke?
Og jeg tenker at en del av løsningen er så enkel som å planlegge. For hvis du vet at du skal gjøre en ting (si: for eksempel å skrive en oppgave, lese i bibelen, eller besøke bestemor) – hvis du virkelig har bestemt deg lenge i forveien – så tar det ikke (psykiske) krefter! Da slipper du den interne “krangelen” om hva tiden skal brukes på. Du slipper alle “for og imot” overveiingene som sliter deg ut. Så jeg vil slå at slag for gode vaner!
For når jeg har en vane om å lese i bibelen hver morgen, så er det ikke noe stress – det er bare en del av programmet. Og når jeg vet at jeg skal til bestemor på torsdag, så gir ikke det meg dårlig samvittighet resten av uka. Og det fjerner så utrolig mye av stresset!
Så nå skal jeg og Thomas sette oss ned en dag og planlegge middagene fremover i en måned (nei, jeg tuller ikke!). Jeg pleier også å legge inn både avtaler – men også forberedelsestid i kalenderen på mobilen (når det trengs). Har du noen planer som bør legges, kanskje?
Innhold: Verden uten voksne er et skremmende sted. Og Sam, Astrid og de andre i REBUS er i ferd med å finne ut hvem som har makten på dette uhyggelige stedet hvor reglene stadig endres.
Minmening: Boka fenger, men den er samtidig litt “over the top” for meg. Jeg lurer veldig på hvor dette skal ende. Den er grei underholdning, men litt mange “løse tråder” som ikke ser ut til å henge sammen enda, i hvert fall.
Terningkast: 4, Spennende, men litt for “crazy sci-fi” for min smak.
Jeg likte mye bedre The Hunger Games, som kanskje er litt i samme gata.
Jeg misliker sterkt å kaste stoff. Selv små stoffrester sparer jeg på. Og nå har jeg funnet en super måte å bruke små biter av stoff til noe søtt, nyttig og fornuftig. Dette er kjempeenkelt å sy, og et supert begynnerprosjekt, eller et fint prosjekt for barna 🙂
1. Start med de to store bitene. Legg dem rett mot rett. Sy rundt hele firkanten med rettsøm.
2. Klipp av hjørnene for at de skal bli fine i kantene (ikke klumpete).
3. Klipp et lite hakk på midten av firkanten, men pass på at du ikke klipper gjennom begge lagene. Ikke lag hullet større enn nødvendig for å vrenge den.
4. Nå skal sløyfa vrenges 🙂
5. Ta fram den lille biten, og brett den rett mot rett på langs.
6. Sy en rett søm langs langsiden.
7. Bruk en butt (ikke spiss) nål til å vrenge denne biten.
Nå er begge bitene klare til montering.
8. Sy den lille biten fast slik at den dekker hullet på midten av sløyfa for hånd. Klipp av det du ikke trenger av den lange remsa.
Nå kan sløyfene sys fast på plagg, festes til en hårspenne, eller lagres til fremtidige prosjekter!
Innhold: På et øyeblikk forsvinner alle over 15 år, og verden som Sam kjenner den er over. Borte er foreldre, lærere, leger og ansvarlige. Barna blir overlatt til seg selv i en verden hvor reglene endres raskt.
Minmening: Jeg ble fort hekta, men er kanskje begynt å bli litt gammel for slikt. Jeg klarer ikke å bli helt “overbevist” av denne sære, skumle verdenen hvor dyr muterer, og barn får magiske evner. Men på den annen side, ble jeg oppslukt, forsvant i en annen verden, og måtte lese videre. Så bottom line: ikke en av de beste. Men jeg kommer nok til å lese videre i serien.
Terningkast: 4, Spennende, men litt for “crazy sci-fi” for min smak.
Jeg likte mye bedre The Hunger Games, som kanskje er litt i samme gata. Dersom du ønsker en kortere bok i samme sjanger, kan du prøve The Maze Runner.
Det er enda noe liv i hagen. Selv om vi såvidt har hatt noen frostnetter, og det føles “veldig høst” for tiden.
I “potetåkeren” står nå bare grønnkålen og rosenkålen igjen. Rosenkålene er enda veldig små, og jeg frrykter at de har sluttet å vokse… Men gøy allikevel 🙂 Har tenkt å spise dem, uansett størrelse! 🙂
Vi har funnet fram høstpynt, og gjort det skikkelig koselig inne. Mangler bare en del rydding, da…
Og jammenmeg fant jeg kantareller nettopp en dag. De har jeg hatt både i tacoen og i sausen. Men har ikke heeelt vent meg til smaken enda 😛
