Har hatt en flott helg! Gode venner og mye kos! Fredagskveld var jeg først på bønnemøte med ungdommene før vi gikk opp til Arvid, Ungdomspastoren, og koste oss og spiste pizza! Lørdag gikk med til Stavangertur med Yvonne før jeg tilbrakte en kjempe koselig kveld med Gutten min… I dag var jeg så heldig å få et litt overraskende besøk av Caroline, som tok turen helt fra Egersund (ca en halvtime kjøring) for å treffe meg. Jeg er så utrolig heldig! Som en perfekt avsluttning på denne helga skal jeg nå i kveld på et møte i menigheten. Det er et nokså spesielt møte som heter “i din nærhet” hvor fokuset er på bønn og lovsang, og på at Gud skal få virke i oss. Det blir spennende!
Gruer meg litt til å starte i praksis i morgen tidlig. Kommer til å savne det avslappende studentlivet, og all fritiden. Samtidig er det morro å være på skolen med elevene, og den travle hverdagen får meg til å sette mer pris på den vanlige hverdagen min. Praksis kommer mest sannsynlig til å prege mesteparten av de tre neste ukene, så jeg tror ikke det blir så mye blogging fremover. Eller fritid, eller venner eller noenting… 🙂
Jeg er utrolig stolt av stedet jeg bor på. Sokndal er ei flott bygd å vokse opp i. Jeg kommer antagelig til å slå meg til her, eller på et lignende sted selv også, når tiden kommer for slikt. Bylivet er vel og bra, men ikke noe for meg. Selv om byen har mye å tilby, er det enkelte ting du også går glipp av. Som skogsturer rett rundt hjørnet. Som privatliv, stor hage. Som naboer som stikker innom, og den koselige “alle kjenner alle” -følelsen.
Filmen under er laget av en jeg kjenner. Den ligger blandt annet på kommunens nettside. Kjempemye fint han har fått med på denne filmen. Jeg og Thomas er til og med statister i den. Ca 2.11. i filmen kommer vi to gående under hjertetrærne i kjærlighetsuka. Veldig morro:)
For tida leser jeg “Mere Christianity” av C.S. Lewis. Det er han som har skrevet blandt annet Narnia-serien. Boka er utrolig interessant å lese (men jeg tror desværre ikke den finnes på norsk). Når jeg er ferdig å lese boka, skal jeg som vanlig legge ut en bokanmeldelse her på bloggen, men nå ville jeg bare trekke frem en ting som jeg synes var litt bra. C.S.Lewis var en tidligere ateist som var blitt kristen. Dessuten en veldig klarttenkende kristen som er god til å skrive forståelig. Boka “Mere Christianity” er en slags bok om kristendom. Den svarer blandt annet på hvorfor forfatteren tror at kristendom er den sanne religionen, og hva de kristne tror på, og hvordan man som kristen bør leve. Noe av det jeg synes er så bra til nå, er hvordan han forklarer logisk hvorfor det må finnes en Gud. han bruker ikke gamle læresetninger, men forklarer hvordan han selv tenker at en verden uten Gud ikke ville være som denne.
Jeg har valgt ut et sitat jeg ville dele med dere. Her skriver han om hvorfor han sluttet å være ateist. Hva det var som gjorde at han ikke kunne tro på en verden uten Gud. Han begrunner dette bland annet med den rettferdighetsfølelsen vi alle har. Vi vet at vi helst skal dele. Vi vet at vi ikke skal ta andres penger. Dette er noe som ligger i oss. Jeg har oversatt sitatet til norsk nedenfor, for de som ikke liker å lese engelsk så godt.
“My argument against God was that the universe seemed so cruel and unjust. But how had I got this idea of just and unjust? A man does not call a line crooked unless he has some idea of a stright line. What was I comparing this universe with when I called it unjust? If the whole show was bad and senseless from A to Z, so to speak, why did I, who was supposed to be a part of the show, find myself in such violent reaction against it? A man feels wet when he falls into water, because man is not a water animal: a fish would not feel wet. Of course I could have given up my idea of justice by saying it was noting but a private idea of my own. But if I did that, then my argument against God collapsed too-for the argument depended on saying that the world was really unjust, not simply that it did not happen to please my private fancies. Thus in the very act of trying to prove that God did not exist-in other words, that the whole reallity was senseless- I found I was forced to assume that one part of reallity-namely my idea of justice-was full of sense. Consequently atheism turns out to be too simple. If the whole universe has no meaning: just as, if there were no light in the universe and therefore no creatures with eyes, we should never know it was dark. Dark woud be without meaning.” Mere Christianity, s.45.
Fritt oversatt til norsk:
“Mitt argument mot Gud var at universet var så ondt og urettferdig. Men hvor hadde jeg fått denne ideen om rettferdighet og urettferdighet? En mann kaller ikke en linje bøyd hvis han ikke har en ide om en rett linje. Hva sammenlignet jeg universet med når jeg kalte den urettfferdig? Hvis hele showet var ondt og meningsløst fra A til Å, så og si, hvorfor reagerte jeg, som var en del av showet, så kraftig mot det? En mann føler seg våt når han faller i vann, fordi mennesket er ikke et vanndyr. Fisk føler seg ikke våte. Selvsagt kunne jeg gitt opp min ide om rettferdighet ved å si at den bare var en privat ide jeg hadde. Men hvis jeg gjorde det, falt hele argumentet mot Gud sammen-for argumentet avhang av å si at verden virkelig var urettferdig, ikke bare at den ikke tilfredstilte mine private ønsker. Altså når jeg ville bevise at Gud ikke eksisterte-eller med andre ord at hele virkeligheten var meningsløs- følte jeg meg tvunget til å anta at en del av virkeligheten- nemlig min egen ide om rettferdighet-var full av mening. Konsekvent viser ateismen seg å være for enkel. Hvis hele universet ikke har noen mening; som hvis det ikke var noe lys i hele universet, og derfor ingen skapninger med øyer, så ville vi heller ikke vite at det var mørkt. Mørkt ville være uten mening.”
Å skrive egne sanger er ikke som andre kreative syssler. I hvert fall ikke for meg. Når jeg maler eller lager kort eller tegner er jeg stolt av å vise frem noe jeg er fornøyd med. Når det gjelder sanger er jeg livredd.
Jeg vet ikke helt hva det er, men det er helt forferdelig å vise mine egne sanger til andre. Jeg har til nå kun vist dem til to personer, og det var ikke enkelt. Til og med å vise dem til kjæresten var vanskelig. Det er noe så personlig, noe sårbart med de sangene jeg har skrevet selv. Lurer på hvordan folk får mot til å synge sine egne sanger. Det er en ting å vise tekstene, men å synge mine egne sanger er noe jeg ikke klarer.
Samtidig er jeg veldig glad for at jeg har dem. Jeg kan synge sangene for meg selv. For Gud. Når sangene er mer sårbare er de også mer ekte. Det er mine egne ord, mine egne tanker. Ikke bare noen ord andre har skrevet som tilfeldigvis passer til min situasjon. Det er ikke ofte jeg skriver ned egne sanger, men når det skjer kommer det fra hjertet.
Dette blir nok den neste bølgen etter cupcakes! Tirsdag koste jeg meg med å lage disse skjønne kakene. Ble nokså fornøyd, selv om ikke alt gikk helt som planlagt. Så de ikke flotte ut?
En liten sjokoladekake(ca 20cm i diameter i rund form)
Grillspyd eller andre pinner til å sette kakene på.
En sjokoladekake smuldres sammen til smuler, og blandes med kremost, melis, og vaniljesukker slik at det blir en deigete konsistens. Deretter rulles deigen til ca 20 kuler. En pinne (eller grillspyd i mitt tilfelle) dyppes i smeltet sjokolade, og stikkes inn i kaken. Sjokoladen fungerer som lim. Deretter må kakene ligge litt, til sjokoladen har stivnet. Jeg brukte ikke originloppskriften på kake, jeg brukte bare en sjokoladekake som jeg selv pleier å lage fordi den er så enkel. Den var i en liten langpanne, og jeg brukte ca en tredjedel av den til 20 Popcakes. Hvis du ikke har noen egen oppskrift er denne enkel, og omtrent passe stor: Oppskrift her. Bare stek den i 15-20 minutter i stedet for 10, slik at den blir gjennomstekt.
Pynten
Candymelts og Hvit sjokolade
Det som egentlig brukes til å trekke kakene med en fin og jevn farge kalles Candy Melts og kjøpes her (men det ble litt for dyrt for meg). I stedet hørte jeg at man kan bruke hvit sjokolade farget med konditorfarge. Det prøvde jeg, men fikk det ikke til, fordi alt klumpet seg sammen. (Lykke til med det!)
Sjokoladetrekk
Jeg tok derfor den brune sjokoladen fatt, smeltet den, og dyppet kakene nedi. En plate med kokesjokolade rakk til omtrent 7-8 Popcakes. Siden jeg var tom for sjokolade (og hadde en annen ide) prøvde jeg meg også med frosting:
Frosting
Pisk to eggehviter godt. Hell deretter oppi ca 6 dl melis, og la det piskes til det er stivt. (holder formen selv om du snur bollen). Dette brukte jeg som trekk utenpå flere av Popcakesene mine. Farget også noe med konditorfarge.
Annen Pynt
Det er klart at det er selve pyntingen som er ekstra gøy med disse kakene, så ta deg tid og Kos deg! Jeg fant frem det vi hadde av små hjerter, sølvkuler, blomster osv.
Plasserte kake-pinnene i en bit med oasis i en liten urne. Dekket først oasisen med en fin serviett, så synes ikke den stygge fargen. Og herved er kakene (etter litt stivning og venting) klare for servering! Enjoy!
Laget en kollage av inspirerende bilder jeg fikk på Google-søk med søkeordet “popcakes.”
Fikk en heklebok til jul, og har i det siste kost meg med litt hekling. Disse gryteklutene ble tykke og gode, og ganske artige også! Har designet dem ganske selv, men lærte denne typen mønster i boka. Fargene var ikke helt planlagt, men det eneste jeg hadde på det tidspunktet..
Hvordan jeg laget dem:
Jeg heklet først hele bunnen (det rosa) med fastmasker. Jeg startet med en ring av 5 fastmasker, og økte for hver runde. Deretter brukte jeg det hvite garnet til å hekle et lag til. En stav, og en luftmaske gjentas hele tiden. Staven festes i annenhver fastmaske i laget under. Til slutt brukte jeg det rosa garnet til å hekle en blondekant og en hank.
Å pendle i 5 timer fra skolen hver dag er ikke noe jeg kunne tenke meg. Det lærte jeg i går. Det hadde vert en ulykke ved kvadrat, og dermed brukte bussen to timer fra Universitetet til Sandnes, en tur som vanligvis tar ca 20 min. Da vi endelig kom til Sandnes fikk jeg vite at bussen som skulle ha vert der halv 4 ikke hadde kommet enda.
Jeg så på folkene som hastet forbi. Andre mennesker som også ventet på bussen. Mennesker som ikke visste helt hva de skulle. Veldig målrettede mennesker. Det ble kaldere, og jeg begynte å røre på meg. Kunne ikke forlate min post, i tilfelle bussen kom mens jeg var borte. Hoppet litt opp og ned. Slo litt med armene. Så begynte snøen å dale. Jeg ventet og ventet. Plutselig var det nesten mørkt. Den litt unormalt fulle rutebilstasjonen hadde begynt å tømme seg. Frosten kom snikende; jeg kjente det i hendene.
Jeg ble stående i Sandnes helt til halv seks. Da var bussen to timer for sen, og jeg tok heller toget, frossen som jeg var. I Egersund kom mamma å hentet meg, for ellers måtte jeg ha stått å ventet på den samme bussen som kom fra Sandnes… Endelig hjemme klokka sju om kvelden en dag jeg sluttet klokka to, og vanligvis ville ha vert hjemme klokka fire.
Jeg har fått en ny favoritt-bok i bibelen. Efeserbrevet er helt fantastisk! Det står så mye bra at jeg kunne lese det igjen og igjen og igjen.. Anbefales! Du finner det her.
Er skikkelig gira på å sy mer nå, men symaskinen vil ikke funke! Så imens sitter jeg bare å planlegger hva jeg skal sy når jeg får den igang igjen…
Skolen er travlere enn den har vert før, på tross av at vi har fri to dager i uka. Håper jeg klarer å holde tempo oppe resten av året; jeg ser for meg at våren kommer til å bli skikkelig travel med alle mulige teamforberedelser, skole, jobbing osv. Heldigvis har jeg sommerferie (!!) etter 23. mai! Er ikke mange ukene igjen…
Neste uke starter jeg i praksis (som lærer). Travelt! Men gleder meg til å se igjen sjetteklassingene “mine.” Er dessuten spennende å få prøve seg enda mer i det yrke jeg har valgt…
Imens jeg venter på symaskinen har jeg slått meg til ro med å hekle. For tida går det i forskjellige grytekluter, men jeg tror jeg snart må strikke meg noen nye sokker, fordi jeg på mystisk vis klarte å ødelegge nesten alle strikke-sokkene mine på en vask. Skjønner det ikke! Jeg brukte jo ullprogram!(Bildet er av noen babysokker jeg har strikt til en venninne som snart får ei lita jente^^)
Jeg har litt overdose av søndagshumør i dag. Kjempeslapp. Orker ikke noen ting. Er i hvert fall en god ting at jeg har fri i morgen også. Håper bare “søndag-humøret” forsvinner til i morgen. Det er ikke noe gøy å ikke ha lyst til å gjøre noe. Guess it’s just one of those days…
På forening er det masse morro! Alt fra scrapbooking og lasagne til symaskin og te. Tror alle hadde en flott kveld med Mye latter, og mye lærdom. Det eneste negative med i går var at jeg ikke fikk symaskinen min til å virke etter at jeg byttet tråd. Heldigvis hadde Bente en vi kunne dele…
Det eneste du trenger er stoff, en strikk, og en symaskin. Det første jeg gjorde var å sy inn en smal kant oppe og nede, slik at ikke endene blir frynsete. Deretter sydde jeg inn strikken, ved å trekke i den mens jeg sydde (Se hvordan her) Til slutt sydde jeg sammen de to loddrette langsidene. Resultatet ble slik:
Forbedringspotensiale: Bredere kanter oppe og nede hadde gjort posen penere, men ikke værst til å være mitt andre syprosjekt!
Det fine englestoffet kjøpte jeg på Princess i Egersund til 89kr. pr. m.
