“He’s like a drug for you, Bella.” His voice was still gentle, not at all critical. “I see that you can’t live without him now. It’s too late. But I would have been healthier for you. Not a drug; I would have been the air, the sun.” The corner of my mouth turned up in a wistful half-smile. “I used to think of you that way, you know. Like the sun. My personal sun. You balanced out the clouds nicely for me.” He sighed. “The clouds I can handle. But I can’t fight with an eclipse.

 

"Breaking Dawn (The Twilight Saga, Book 4)" av Stephenie Meyer

 

Boktittel: Eclipse & Breaking dawn (Twilight-seriens to siste bøker)

 

Forfatter: Stephenie Meyer

 

Innhold: Bella har funnet tilbake til sin store kjærlighet, Edward etter en tid fra hverandre i New Moon. Men noen ting har endret seg. Kan forholdet overleve disse endringene, kombinert med trusslene som kommer utenfra?

 

Min mening: I år har jeg prioritert litt om-igjen-lesing av gamle favoritter. Twilight-serien er fremdeles herlig å forsvinne inn i (selv om jeg blir flau når jeg ser filmene). Var spesielt gøy å lese om Bellas erfaring med Renesmee nå som jeg er gravid 🙂 Kan også konkludere at jeg liker best den første og den siste boka i serien…

BildeKilde

Terningkast: 6. Herlig lesning.

Hvis du vil lese flere boktips, ta en tur innom bok-kategorien på bloggen HER.

 

Det er vanskelig å prioritere lesing. I tillegg til masse obligatorisk lesestoff på studiet, har jeg en lang liste med ventende bøker (og lydbøker). Men samtidig er det så gøy å komme tilbake til gamle favoritter. Jeg kunne for eksempel tenkt meg å lese Harry Potter-serien om igjen etterhvert, og kanskje The Hunger Games. Men første-pri på re-read-lista er to kristne bøker jeg husker som knallbra. Er i gang med den ene allerede!

 

 

 

 

“En selvbiografi

"Han grep meg - selvbiografi" av Benny Hinn

Boktittel: Han grep meg

Forfatter: Benny Hinn

Innhold: Hinn skriver historien om sitt eget liv, fra han begynte som en jøde i Israel, til å bli en kristen helbredelsesforkynner. Boka er fra 1999, så relativt gammel, og har en litt merkelig matter-of-factly måte å skrive på. Men han er en interessant mann. Jeg skulle nok imidlertid ønske at han i selvbiografien hadde inkludert litt mer poenger; hva vi kan lære fra hans liv, i stedet for å helt enkelt fortelle kronologisk om det.

Min mening: Historien om Benny Hinn er jo bra, men jeg følte kanskje ikke helt at denne boka forteller den på en god nok måte. Greit skrevet med korte, overkommelige kapitler. Men det var allikevel en bok jeg “gledet meg til å bli ferdig med.”

BildeKilde

Terningkast: 3. Har flere inspirerende historier fra Hinns liv, som for eksempel hvordan Gud taler til ham om hvilken retning livet hans skal ta. Men jeg anbefaler nok heller Den Himmelske Mann.

Du finner andre bokanmeldelser jeg har skrevet HER.

 

Etter at blogg.no la om systemene sine, har blogglysten dalt. For det første ser jeg ikke lenger statistikken min – så jeg har ikke peiling på hvor mange som er innom. Det føles som å skrive til en vegg. Spesielt kombinert med at det er null kommentarer. I tillegg får jeg ikke til å legge inn headeren min, eller gjøre NOENTING med designet… Har til og med sendt mail til support, uten å få svar eller hjelp…

Allikevel har jeg ikke lyst til å gi meg. Jeg har blogget siden 2009. Bloggen er på en måte en del av meg, og måten jeg uttrykker meg på. Men for at jeg kanskje skal få motivasjon til å skrive litt bedre igjen; ikke bare poste bilder av ferdigsydd og ferdiglest, hadde jeg blitt kjempe-super-glad om du ville slenge inn en liten kommentar. Bare så jeg vet at det er noen der ute.

I løpet av dette året, har jeg jevnlig heklet noen Reddende Engler. Dette er min egen oppskrift, og jeg selger dem til inntekt for (kun) veldedige formål. Etter at jeg heklet kjempemange engler et år (og kunne gi bort over 10 000kr til gatebarn), ble jeg nokså lei – så jeg orker ikke å hekle så store mengder av dem lenger. Men et par her og der innimellom andre prosjekter. Og nå på slutten av året var det en liten skare som manglet å feste tråden, og fylle hodet med vatt. Så jeg hadde en “festerunde” for å få dem ferdige.

Jeg er ikke så veldig flink til å “bare” ta ferie. Men jeg liker egentlig å holde meg passe travel. Så på min fire-dagers-ferie (inkludert to reisedager) har jeg nok hatt et par prosjekter på agendaen… Her er noe av det jeg har fått gjort:

  • Plukke ut de beste bildene fra hele året 2018 (minus desember) til albumet jeg skal lage. Siste finishen og bestilling må jeg gjøre etter nyttår, når alle årets bilder er tatt.
  • Sy ferdig tre håndsømmer på hårstrikker (bilder kommer). Et fint prosjekt å ta med seg, siden det ikke tar så mye plass.
  • Lese halvannen bok. (anmeldelse kommer). Neste i køen er en babybok – så det gleder jeg meg til 🙂
  • Få kontroll på tjenesten min til neste år. Siden jeg er gravid, skal jeg trappe ned litt på lederoppgavene jeg gjør i menigheten. Nå har jeg funnet ut hvem som skal ta over for meg på alle områder, og begynner å få oversikt over alle LIFEgruppene – slik at lederen som kommer etter meg ikke blir etterlatt med et svare rot!

I tillegg har jeg jo truffet mye familie, vi har rukket en svenske-handel-tur, og tatt noen flotte vinterbilder. Nå skal vi spise deilig elgsteik hos bestemor og bestefar. Og jeg gleder meg til resten av miniferien vår. I morgen bærer det allerede hjemover igjen! 

Det er så mye kjekt som skjer nå i jula. Før ferien hadde vi avslutning med jobben, og det var fornøyelig da alle lærerne ble loset gjennom kvelden av en (etter hennes egne ord) “mindre pedagogisk metode.”

Julaften var det jeg og Thomas som var vertskap. Synes det er veldig koselig, og det var bare stress et lite kvarters tid på slutten, når alt skal bli ferdig på en gang i 6 gryter/panner, når vi kun har 4 kokeplater 😛 

Vi dekket på med juleservietter, en ny løper fra Nille, og de hjemmestrikkede bestikksokkene mine som jeg fikk laget ferdig i fjor. Oppskrift på sokkene finner du HER. De er enkle å lage selv, et koselig romjulsprosjekt, kanskje? Vi feiret sammen med min familie; mamma, onkel, grandtante, bestemor, lillebror og oss. Er veldig overkommelig å servere 7 stykker 🙂  Her er Anders og Bestemor Og meg og Ninja. Tror alle koste seg, men jammen ble vi trøtte etter middag, gaver og dessert! Vi har også startet en tradisjon med å lese juleevangeliet etter middagen. Det er fint å huske på hva jula egentlig handler om 🙂 

Første juledag fikk vi servert (deilig) kalkun hos svigers! Etterfulgt av kaffe og kaker hos farmoren til Thomas; Mia. Veldig koselig å treffe så mange fra svigerfamilien.Etter all den maten, tok jeg og Vilde oss en tur ut med Ninja. Herlig å få beveget seg litegranne også når man hele veien spiser seg stappmett xD Nå er imidlertid hunden på juleferie hos mamma, og vi er på juleferie hos pappa på østlandet. Greit med en kort tur for å treffe familie, bytte gaver, og i tillegg få se litt snø og ny utsikt i samme slengen! God romjul! Nyt dagene sammen med de du er glad i 🙂

Her en dag var jeg i en sosial sammenheng. En sånn type der man ikke har håndplukket alle som treffes, så det er litt spennende hvem som kommer, og om de går sammen. Og i dette tilfellet var det en som ble litt utenfor. De andre visste nok ikke helt hva de skulle si, og jeg merket at han hele tiden ble sittende litt for seg selv – selv om han var “innenfor” i den fysiske sirkelen.

Så jeg tenkte jeg skulle redde situasjonen med en runde kortspill; da blir alle inkludert, og kan delta. Men en så negativ tilbakemelding på et forslag har jeg vel sjelden fått, og måtte trekke meg stille tilbake, som en hund med halen mellom beina. Og gutten ble sittende der, uten å bli snakket til. En del av gjengen, men samtidig ikke.

Og det fikk meg til å tenke litt. For de andre mente jo ikke noe med det. Men det slo meg da hvor “egoistisk fokus” de hadde. Jeg kjente meg helt ærlig litt igjen. Tankerekken går som følger: “Noen foreslår et spill. Vil jeg spille spill? NEI! Da protesterer jeg….” Men denne gangen var jeg vert, og derfor mer “påkoblet” de andres følelser. Og jeg så hvor negativt det utviklet seg for den ene. Jeg vet ikke om noen andre merket det en gang, men han krympet sakte litt sammen, forsvant inn i egne tanker, trykket litt på mobilen. Og jeg kunne formelig se ham tenke at det hadde vært en dårlig idè å dukke opp uten noen venner…

Så min oppfordring er å tenke litt mer over sosiale situasjoner. Man trenger ikke være vert for å koble seg på andres følelser. Men kanskje kan en mangel på dette, være grunnen til at så mange nå sliter med sosial angst. For jeg kan ikke klandre denne gutten for å være litt mer forsiktig neste gang. Og jeg har ganske mange venner som alltid holder seg hjemme når jeg inviterer på denne måten (litt åpent hus-stil); akkurat av denne grunnen.

Jeg vil ikke at det skal være sånn at man må vite hvem som skal gå, før man kan gå selv. Jeg vil at folk skal kunne føle seg fri til å utforske ulike sosiale settinger. Men da tror jeg vi (meg selv høyst inkludert) må skjerpe oss litt, og ha øynene litt mer åpne for hverandres følelser.

Jeg har, i en alder av 26 år, blitt så gammel at jeg ikke liker forandringer. I hvert fall ikke den tekniske typen. Jeg lider når jeg må kjøpe ny mobil, og flytte over kontakter, bilder og kalenderavtaler, og jeg holdt på å gi opp snapchat da de begynte med “stories”. Og nå har altså blogg.no bestemt seg for at de vil gå over til wordpress, og jeg kjenner et dypt, indre stønn over at designet mitt er borte, alle funksjonene og innleggene… Jeg har brukt mangfoldige timer over mange år på å få bloggen slik som jeg ville, og nå må jeg gjøre det i et helt nytt system. I mellomtiden (Det kan jo potensielt ta en stund) beklager jeg at bloggen ser meget kjedelig ut.

Det tar kanskje også litt ekstra tid før innlegg kommer. Nå er det flere ganger jeg ikke har klart å logge meg inn i det hele tatt, så dette trenger nok litt tilvenning. Men det er mye spennende som skjer om dagene. Det er bare å henge seg på!

I dette innlegget har jeg samlet litt ting som folk gjør på bloggene sine,  som jeg ikke helt skjønner. Det er rart hvordan et bloggsamfunn kan dannes, og ha så mange rare regler for hva som er “normal” oppførsel. 

1. Beklagelses-syndromet. Jeg forstår virkelig ikke vitsen med å starte et innlegg med “beklager at jeg ikke har blogget hele helgen.” Leserne er ikke dine arbeidsgivere: de tapte ikke noe på det. Mener du virkelig at bloggen din er så viktig for andre, at de gråt en skvett da du ikke blogget i går? Skriv heller når du vil og føler for det. Ikke ha dårlig samvittighet for noe andre ikke legger merke til en gang. 

2. Spille på sex. Jeg misliker sterkt den sterke trenden på blogger til å spille på sex. Hvorfor ta bilde med morgenteen uten bukse (riktignok med en oversize genser på)? Hvorfor passe på at ikke stroppene vises når du egentlig tar bilde av dagens makeup – for å gjøre bildet litt mer triggende kanskje? Hei, jeg skjønner jo at det funker. Det er en grunn til at mange av toppbloggerne ligger der de er. Men er det virkelig verdt det? Og hvilket budskap sender du til verden – til leserne dine – om hva som er viktig. 

 

3. Innlegg rettet mot enkeltmennesker. Det er klart at vi liker å skrive om det vi tenker på. Men hvis du skriver et innlegg til èn person (han som irriterte deg på bussen i dag?), kan det kanskje tenkes at det blir litt kjedelig for andre å lese. Et godt eksempel er hvis denne personen er død. Jeg mener: jeg skjønner at du savner bestemor som døde for et år siden. Men hun leser nok ikke bloggen din, og ja. Det blir litt intimt, og lite relevant for oss andre å lese om hvordan du savner pannekakene hennes. Hva er egentlig hensikten med innlegget? 

4. Spørsmålsrunder. De evinnelige spørsmålsrundene. Jeg må vel innrømme at jeg har prøvd det selv. Men å lese spørsmålsrunde-innlegg er sjelden interessant, ofte alt for langt, og mange ganger virker det som om spørsmålene er helt random. Det virker som om du bruker spørsmålsrunden fordi du ikke har noe interessant å skrive om selv. Skriv heller “5 fun facts om meg” og svar enkeltpersoner på spørsmålene de stiller, dersom det er relatert til innlegget ditt. 

Det er nok enda flere ting som er merkelig med bloggsamfunnet – jeg ser ikke en gang alt fordi jeg er så inni det selv. Men det er ganske rart å tenke på egentlig…

Har du noen lignende ting som du har reagert på? 🙂

 

Nå har jeg lenge hatt lyst på et nytt design. Både for forandringens skyld, og fordi fargene har vært valgt på grunnlag av bryllupsfargene. Nå fikk jeg endelig tid, på juleferie hos pappa. Og…. Det har faktisk vært det samme designet i over to år!! Helt siden Juni 2012 😛

Det er alltid et tiltak å skifte design. Fordi jeg gjør det så sjelden at jeg glemmer alt fra gang til gang. Og fordi jeg legger så mye arbeid i det, at jeg er fornøyd en stund. I hvert fall har jeg vært det med det siste designet.

Så etter en lang tid med fersken-oransj-rosa, sukkersøtt design, går jeg over til noe litt mer dempet og grønt. Vet ikke hvor lenge designet kommer til å vare denne gangen, så jeg gadd ikke lage noe vinter-aktig. Best å holde seg til det som er safe 😉

 

 

En god grunn til at jeg plutselig gadd å gjøre ferdig designet som jeg har begynt på for lenge siden, er at vi har kjøpt photoshop! Endelig! Nå er jeg og mannen toppmoderne, og bruker Photoshop CC, den nyeste versjonen. Jeg er enda sint på adobe fordi de tvinger oss til å abbonere på programmet, og at vi ikke kan kjøpe det lenger. Men jeg har virkelig savnet noe mer  enn bare Elements-versjonen, og har derfor brukt minimalt med redigering på bildene de siste årene….

Så: Hva synes du om det nye designet? Får jeg frem for lite om bloggen i headeren? Er knappene for vanskelige å lese?

Hva liker du best med det gamle og det nye? 🙂