For ikke så lenge siden leste jeg boka Microadventures, og ble litt inspirert til å bli mer eventylysten av meg. Det har nok enda ikke resultert i noen overnattingstur, men dette var i hvert fall et skritt i riktig retning.

For bak huset vårt er det en haug. Og denne haugen har jeg ikke vært på så mange ganger, siden den ene naboen er veldig glad i privatliv, og man må mer eller mindre gå gjennom innkjørselen hans for å komme inn i skogen. I hvert fall fant jeg ut at det var på tide å trosse sint nabo litt, og snek meg inn i skogen sammen med lillebror…

En skog med hvitveis og solglimt årenbarte seg.

Etter å ha gått et lite stykke, oppdaget vi et nettverk av revehi. Det var veldig spennende både for mennesker og hund 🙂

 

Vi nøyt den relativt urørte naturen mens vi utforsket skogen…

 

På toppen fikk vi utsikt til andre siden av elva. Mye flott utsikt for “strevet” – og et helt lite eventyr gjennomført på en liten halvtime, rett bak huset mitt 🙂   

Lillejenta nærmer seg året, og planleggingen er i gang. Ikke at vi skal gjøre noe vanvittig ut av det, men litt er jo gøy. Det første som er klart, er en bursdagskrone som jeg har laget selv. Ikke noe fancy, men det er allikevel en liten detalj som gjør bildene litt ekstra… rosa 😛

Det neste jeg har planlagt er kake(r). Jeg har lyst til å bli sånn skikkelig flink og instagram-proff kakepynter nå som jeg har blitt mamma. Og da har jeg forstått at man må planlegge litt i forkant. Så en dag er satt av til baking, og jeg har en noenlunde plan på hvordan pynten skal se ut. Jeg har til og med lært meg å kandisere blomster, i håp om at syrinen skal blomstre til lørdag 🙂

 

Ellers er det jo litt ekstra logistikk rundt dette med korona. Siden de melder regn, blir det nok flere forskjellige selskaper på lørdag, sånn at vi kan være inne…

Her kommer fem tips til å få det gjort. Du finner flere “fem tips”-innlegg i kategorien TIPS.

Få det gjort

  1. Kutt ut de aktivitetene og gjøremålene som ikke gir deg noe. Ikke vær så redd for å si nei. For da har du energi til å gjøre de tingene du har sagt ja til, skikkelig.  
  2. Planlegg! Jo mer jeg planlegger, jo mer får jeg gjort. Sånn er det bare. En uplanlagt dag, blir veldig ofte en dag der jeg ikke får gjort noen ting (utenom kanskje et lite innhugg på den aktuelle netflix-serien). Skriv plan for uka, for dagen, eller måneden. Der kan jeg for eksempel legge inn “besøke bestemor” – som er et punkt som ellers lett kan forsvinne fra lista.
  3. Identifiser din tidstyv. Vi har alle en. Det du tyr til når du har et ledig øyeblikk. Er det telefonen? TV? Bøker, eller strikking? Selvsagt trenger du ikke å kutte ut dette. Men vær oppmerksom på når du bruker tid på sånne ting – og hvor mye tid! For ellers kan du scrolle på mobilen helt til det er for seint å gjøre det du egentlig hadde tenkt til.                                                                                                                                                                    

  4. Er det flere som ønsker å få gjort husarbeid, men ikke alltid kommer i gang? Et tips for å gjøre det mer overkommelig er å sette en timer. Gi deg selv fem minutter til å rydde kjøkkenskuffen, eller 20 minutter til støvsuging. Du blir kanskje overrasket over at du rekker mer enn du trodde. Det kan selvsagt også brukes for eksempel til en timinutters joggetur og så videre.
  5. Skriv en sjekkliste, og kjenn hvor motiverende det er å krysse ting av listen. Det funker virkelig for meg!

 

I dag har jeg kanskje ikke så enormt mye jeg vil få gjort. Man skal jo slappe litt av også, spesielt på søndager. Men to-do listen min inneholder allikevel litt rydding, hekling, et middagsbesøk, og så får vi se. Kanskje jeg rekker å klippe litt stoff til et kommende syprosjekt også…

 

“He’s like a drug for you, Bella.” His voice was still gentle, not at all critical. “I see that you can’t live without him now. It’s too late. But I would have been healthier for you. Not a drug; I would have been the air, the sun.” The corner of my mouth turned up in a wistful half-smile. “I used to think of you that way, you know. Like the sun. My personal sun. You balanced out the clouds nicely for me.” He sighed. “The clouds I can handle. But I can’t fight with an eclipse.

 

"Breaking Dawn (The Twilight Saga, Book 4)" av Stephenie Meyer

 

Boktittel: Eclipse & Breaking dawn (Twilight-seriens to siste bøker)

 

Forfatter: Stephenie Meyer

 

Innhold: Bella har funnet tilbake til sin store kjærlighet, Edward etter en tid fra hverandre i New Moon. Men noen ting har endret seg. Kan forholdet overleve disse endringene, kombinert med trusslene som kommer utenfra?

 

Min mening: I år har jeg prioritert litt om-igjen-lesing av gamle favoritter. Twilight-serien er fremdeles herlig å forsvinne inn i (selv om jeg blir flau når jeg ser filmene). Var spesielt gøy å lese om Bellas erfaring med Renesmee nå som jeg er gravid 🙂 Kan også konkludere at jeg liker best den første og den siste boka i serien…

BildeKilde

Terningkast: 6. Herlig lesning.

Hvis du vil lese flere boktips, ta en tur innom bok-kategorien på bloggen HER.

 

Det er vanskelig å prioritere lesing. I tillegg til masse obligatorisk lesestoff på studiet, har jeg en lang liste med ventende bøker (og lydbøker). Men samtidig er det så gøy å komme tilbake til gamle favoritter. Jeg kunne for eksempel tenkt meg å lese Harry Potter-serien om igjen etterhvert, og kanskje The Hunger Games. Men første-pri på re-read-lista er to kristne bøker jeg husker som knallbra. Er i gang med den ene allerede!

 

 

 

 

“En selvbiografi

"Han grep meg - selvbiografi" av Benny Hinn

Boktittel: Han grep meg

Forfatter: Benny Hinn

Innhold: Hinn skriver historien om sitt eget liv, fra han begynte som en jøde i Israel, til å bli en kristen helbredelsesforkynner. Boka er fra 1999, så relativt gammel, og har en litt merkelig matter-of-factly måte å skrive på. Men han er en interessant mann. Jeg skulle nok imidlertid ønske at han i selvbiografien hadde inkludert litt mer poenger; hva vi kan lære fra hans liv, i stedet for å helt enkelt fortelle kronologisk om det.

Min mening: Historien om Benny Hinn er jo bra, men jeg følte kanskje ikke helt at denne boka forteller den på en god nok måte. Greit skrevet med korte, overkommelige kapitler. Men det var allikevel en bok jeg “gledet meg til å bli ferdig med.”

BildeKilde

Terningkast: 3. Har flere inspirerende historier fra Hinns liv, som for eksempel hvordan Gud taler til ham om hvilken retning livet hans skal ta. Men jeg anbefaler nok heller Den Himmelske Mann.

Du finner andre bokanmeldelser jeg har skrevet HER.

 

Etter at blogg.no la om systemene sine, har blogglysten dalt. For det første ser jeg ikke lenger statistikken min – så jeg har ikke peiling på hvor mange som er innom. Det føles som å skrive til en vegg. Spesielt kombinert med at det er null kommentarer. I tillegg får jeg ikke til å legge inn headeren min, eller gjøre NOENTING med designet… Har til og med sendt mail til support, uten å få svar eller hjelp…

Allikevel har jeg ikke lyst til å gi meg. Jeg har blogget siden 2009. Bloggen er på en måte en del av meg, og måten jeg uttrykker meg på. Men for at jeg kanskje skal få motivasjon til å skrive litt bedre igjen; ikke bare poste bilder av ferdigsydd og ferdiglest, hadde jeg blitt kjempe-super-glad om du ville slenge inn en liten kommentar. Bare så jeg vet at det er noen der ute.

I løpet av dette året, har jeg jevnlig heklet noen Reddende Engler. Dette er min egen oppskrift, og jeg selger dem til inntekt for (kun) veldedige formål. Etter at jeg heklet kjempemange engler et år (og kunne gi bort over 10 000kr til gatebarn), ble jeg nokså lei – så jeg orker ikke å hekle så store mengder av dem lenger. Men et par her og der innimellom andre prosjekter. Og nå på slutten av året var det en liten skare som manglet å feste tråden, og fylle hodet med vatt. Så jeg hadde en “festerunde” for å få dem ferdige.

Jeg er ikke så veldig flink til å “bare” ta ferie. Men jeg liker egentlig å holde meg passe travel. Så på min fire-dagers-ferie (inkludert to reisedager) har jeg nok hatt et par prosjekter på agendaen… Her er noe av det jeg har fått gjort:

  • Plukke ut de beste bildene fra hele året 2018 (minus desember) til albumet jeg skal lage. Siste finishen og bestilling må jeg gjøre etter nyttår, når alle årets bilder er tatt.
  • Sy ferdig tre håndsømmer på hårstrikker (bilder kommer). Et fint prosjekt å ta med seg, siden det ikke tar så mye plass.
  • Lese halvannen bok. (anmeldelse kommer). Neste i køen er en babybok – så det gleder jeg meg til 🙂
  • Få kontroll på tjenesten min til neste år. Siden jeg er gravid, skal jeg trappe ned litt på lederoppgavene jeg gjør i menigheten. Nå har jeg funnet ut hvem som skal ta over for meg på alle områder, og begynner å få oversikt over alle LIFEgruppene – slik at lederen som kommer etter meg ikke blir etterlatt med et svare rot!

I tillegg har jeg jo truffet mye familie, vi har rukket en svenske-handel-tur, og tatt noen flotte vinterbilder. Nå skal vi spise deilig elgsteik hos bestemor og bestefar. Og jeg gleder meg til resten av miniferien vår. I morgen bærer det allerede hjemover igjen! 

Det er så mye kjekt som skjer nå i jula. Før ferien hadde vi avslutning med jobben, og det var fornøyelig da alle lærerne ble loset gjennom kvelden av en (etter hennes egne ord) “mindre pedagogisk metode.”

Julaften var det jeg og Thomas som var vertskap. Synes det er veldig koselig, og det var bare stress et lite kvarters tid på slutten, når alt skal bli ferdig på en gang i 6 gryter/panner, når vi kun har 4 kokeplater 😛 

Vi dekket på med juleservietter, en ny løper fra Nille, og de hjemmestrikkede bestikksokkene mine som jeg fikk laget ferdig i fjor. Oppskrift på sokkene finner du HER. De er enkle å lage selv, et koselig romjulsprosjekt, kanskje? Vi feiret sammen med min familie; mamma, onkel, grandtante, bestemor, lillebror og oss. Er veldig overkommelig å servere 7 stykker 🙂  Her er Anders og Bestemor Og meg og Ninja. Tror alle koste seg, men jammen ble vi trøtte etter middag, gaver og dessert! Vi har også startet en tradisjon med å lese juleevangeliet etter middagen. Det er fint å huske på hva jula egentlig handler om 🙂 

Første juledag fikk vi servert (deilig) kalkun hos svigers! Etterfulgt av kaffe og kaker hos farmoren til Thomas; Mia. Veldig koselig å treffe så mange fra svigerfamilien.Etter all den maten, tok jeg og Vilde oss en tur ut med Ninja. Herlig å få beveget seg litegranne også når man hele veien spiser seg stappmett xD Nå er imidlertid hunden på juleferie hos mamma, og vi er på juleferie hos pappa på østlandet. Greit med en kort tur for å treffe familie, bytte gaver, og i tillegg få se litt snø og ny utsikt i samme slengen! God romjul! Nyt dagene sammen med de du er glad i 🙂

Her en dag var jeg i en sosial sammenheng. En sånn type der man ikke har håndplukket alle som treffes, så det er litt spennende hvem som kommer, og om de går sammen. Og i dette tilfellet var det en som ble litt utenfor. De andre visste nok ikke helt hva de skulle si, og jeg merket at han hele tiden ble sittende litt for seg selv – selv om han var “innenfor” i den fysiske sirkelen.

Så jeg tenkte jeg skulle redde situasjonen med en runde kortspill; da blir alle inkludert, og kan delta. Men en så negativ tilbakemelding på et forslag har jeg vel sjelden fått, og måtte trekke meg stille tilbake, som en hund med halen mellom beina. Og gutten ble sittende der, uten å bli snakket til. En del av gjengen, men samtidig ikke.

Og det fikk meg til å tenke litt. For de andre mente jo ikke noe med det. Men det slo meg da hvor “egoistisk fokus” de hadde. Jeg kjente meg helt ærlig litt igjen. Tankerekken går som følger: “Noen foreslår et spill. Vil jeg spille spill? NEI! Da protesterer jeg….” Men denne gangen var jeg vert, og derfor mer “påkoblet” de andres følelser. Og jeg så hvor negativt det utviklet seg for den ene. Jeg vet ikke om noen andre merket det en gang, men han krympet sakte litt sammen, forsvant inn i egne tanker, trykket litt på mobilen. Og jeg kunne formelig se ham tenke at det hadde vært en dårlig idè å dukke opp uten noen venner…

Så min oppfordring er å tenke litt mer over sosiale situasjoner. Man trenger ikke være vert for å koble seg på andres følelser. Men kanskje kan en mangel på dette, være grunnen til at så mange nå sliter med sosial angst. For jeg kan ikke klandre denne gutten for å være litt mer forsiktig neste gang. Og jeg har ganske mange venner som alltid holder seg hjemme når jeg inviterer på denne måten (litt åpent hus-stil); akkurat av denne grunnen.

Jeg vil ikke at det skal være sånn at man må vite hvem som skal gå, før man kan gå selv. Jeg vil at folk skal kunne føle seg fri til å utforske ulike sosiale settinger. Men da tror jeg vi (meg selv høyst inkludert) må skjerpe oss litt, og ha øynene litt mer åpne for hverandres følelser.