Nyttårsforsetter

Nyttårsforsettene mine for 2012 var:

*Lære å sy

*Sy en kjole

*Fortsette å vokse i forholdet til Gud.

 
Kjolemålet går som det suser. Nå har jeg sydd fire kjoler, og har ikke tenkt til å gi meg enda. Jeg lærer også mer og mer om Gud, og blir bedre kjent med Ham. Er veldig fornøyd med målene mine for 2012!

Nyttårsforsettene mine for 2013 blir:

* Lære meg å lage Thaimat.

* Lage tjue matretter jeg ikke har laget før.

*ikke gå i minus på sparekontoen etter all reisingen som kommer i 2013 (Brasil, England og muligens Tyskland…)

Hvis du vil kan du lese mitt innlegg med tips for å lage nyttårsforsetter som du klarer å fullføre >Her<.

Hva er dine nyttårsforsetter?

Er det noe du gleder, eller gruer deg til?

Reiser hjem

Vi startet hjemturen fra østlandet med omtrent 16 minusgrader. Noe vi synes var forfryktelig ubehagelig kaldt. I bilen var det heldigvis litt bedre.
Vi kom til brua over mjøsa da dette storslagne synet møtte oss. Jeg knipset i vei før vi kjørte videre av sted mot Charlottenberg i Sverige.

Flinke Thomas kjørte hele veien (ca 11 timer) uten å klage (så veldig mye). Men det var kanskje bare fordi han ikke ville risikere å ha meg bak rattet.

Plutselig, rett før vi kom inn i Sverige, var det -21 grader! Ikke rart jeg frøys på føttene…

Vi kjøpte noen solide hauger med godteri, og så puttet vi inn matvarer og diverse stasj i alle tomrommene som var igjen i den ellers-så-romslige Volvoen.

Så kjørte vi gjennom høye skoger, opplyste storbyer og slapsete veier. Det tok en god del ekstra tid fordi det var så glatt, men klokka ett om natta var vi endelig fremme og bar inn omtrent tusen bæreposer og en koffert i huset.

Bilturen var ferdig for denne gang. Det er godt å ha noen ekstra dager her hjemme før skolen starter igjen.

Tid med venner

I dag har vært en god dag. Jeg har ryddet, slappet av med kjæresten, gjort meg avhengig av The Sims 3 igjen, og vært i bursdagsselskap. De neste kveldene blir også like sosiale med før-nyttårs-samling og nyttårsfest.

Men i dag, da jeg satt sammen med 10-15 gode folk, slo det meg at man egentlig får snakket veldig lite med folk i sånne store settinger. Skulle ønske jeg hadde hatt mye mere tid med hver enkelt av vennene mine. Tid til å prate. Tid til å forstå. Tid til å dele livet.

Hvordan har det seg at vi har så mye tid, men så lite blir brukt til virkelig verdifulle ting? Hvordan kan jeg bruke tida mi bedre, så jeg får gjort en forskjell for vennene mine? Så jeg kan få være tilstede for dem når de trenger meg?

Avslutter dette litt duse og nokså forvirrende innlegget med et søtt bilde av bestemor sin hund Heidi.

Rosa Dager

Jeg har tatt så mange bilder i det siste hvor himmelen har vært helt rosa. Synes det er utrolig nydelig. Jeg elsker soloppganger og solnedganger, og bildene kommer såvisst til nytt nå når himmelen er grå som sorgen selv.

Ha en fin helg!

Jeg rir så snøen fyker

Oppholdet hos pappa i romjula var kort, men jeg fikk allikevel tid til en ridetur. Stine er som alltid bortenfor snill, og lar meg låne hesten (Dokka) så mye jeg vil. Så i tretten minusgrader red vi en tur på jordet. Dokka synes egentlig hele greia var tullete, og ville inn i stallen. Så hver gang vi snudde opp mot stallen var hun mer enn ivrig etter å både trave og å galloppere. Jeg takket ikke nei, men det ble litt skummelt når plutselig salen begynte å skli ned mot den ene siden. Tydeligvis hadde vi ikke strammet den godt nok. Det satte en stopper for den galoppen, og vi gled fint over i trav igjen.

På den lille (kvarter lange) turen klarte jeg å få helt frossne tær, og ble veldig støl dagen etterpå. Skulle ikke tro en så kort tur skulle gjøre sånt utslag, men både armer og bein verket. Jeg må nok ri litt oftere, så jeg får trent opp ridemusklene!

 

Det var en nydelig, rosa morgensol i bakgrunnen.

Vi red i ganske mye snø. Føltes litt tryggere, i tilfelle jeg hadde falt av…

Hvis du ser på beina mine, er det ene høyere opp enn det andre.

Det er fordi salen skled nedover mot venstre.

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne ri oftere, men jeg er liksom ganske sjelden hos pappa for tida, og hjemme er det lite muligheter… Men jeg nyter de turene jeg får, i hvertfall!

Andre som liker å ri?

Juleferie i Snølandskapet

De siste dagene har vi fått oss et pust i bakken. En pause fra all aktiviteten som ofte svever over jula. Jeg og kjæresten er på langtur til pappa på østlandet. Nå har sittet mest inne å kost oss, siden det er godt over ti minusgrader. Tror det har vært nede i -16 grader. Men vi har kommet oss ut en tur hver kveld og gått en liten tur, jeg og Thomas. Det er viktig å opprettholde de gode vanene også på ferie!

En halvmeter med snø er en kjærkommen forandring i hverdagen 🙂

En lang, uklar kjøretur

Første juledag hoppet jeg og kjæresten inn i Volvoen med fronten rettet mot østlandet. Det ble drøye ni timer i bilen med enkelt pauser innimellom. Klarte å få lest ferdig to bøker på turen, og nå angrer jeg på at jeg ikke tok med flere. Hva skal jeg egentlig finne på på veien hjem?

Tok noen stemningsbilder av veien da jeg var tom for lesestoff. Enjoy.

 

My Sisters Keeper

 

“The only way to save your daughter is to sacrifice her sister.”


Tittel: My Sisters Keeper

 

Forfatter: Jodi Picoult

 

Innhold: Tretten år gamle Anna Fitzgerald ble født med en hensikt. Hun skulle redde sin søsters liv. Gjentatte ganger har legene brukt henne for å få tak i stamceller, blod og andre ting som kreftsyke Kate trenger. Men nå vil Anna sette en stopper for dette idet hun saksøker sine egne foreldre for retten til sin egen kropp. Selv om hun vet at det vil koste henne livet til søsteren Kate.

 

Min mening: Jeg absolutt elsket boka! Språket var helt fantastisk med enormt mange fine sitater jeg kunne tenke meg å henge opp på veggen eller noe. (Leste boka på Engelsk. På norsk heter den “min søsters vokter”). Spenningen var der hele tiden. Der er trist, gripende og fantastisk. Jeg kunne faktisk tenkt meg å lese den en gang til med det samme, og kommer garantert til å gjøre det senere.

Hvis du har sett filmen, vet du hvor god storyen er. Men boka har en annerledes slutt, så den er absolutt verdt å få med seg. Dessuten gir bøka (i hvertfall meg) mye mer enn en film klarer…

 

Jeg gir boka karakteren 6. Elsker den! Kommer nok til å lese mer av Jodi Picoult senere, og denne boka MÅ jeg kjøpe meg. Anbefales sterkt til alle som tåler en trist historie.

 

Gode sitater fra boka:

“I learn from my own daughter that you don?t have to be awake to cry.” Sara, Kate’s mom

 

” ‘Dad?’ I repeated. My father looked right at me, but he didn’t answer. And his eyes were dazed and staring right through me, like I was made out of smoke. That was the first time I thought that maybe I was. ” Jessie, Kate’s Brother

Julebord

Bitte-bitte-lille julaften var vi på Julebord i menigheten. Det var første ungdomsmøtet i det nye bygget, noe som var veldig stas (selv om vi måtte spise i gangen). På menyen var det koldtbord med mange spennende retter, og etterpå ble det enormt med latter og underholdning. Stmningen ble spesielt vanvittig god da Espen inntok scenen med Robbie Williams’ “Let me entertain you.” Jeg fikk også brukt julekjolen som jeg har sydd selv; prøveturen ble både vellykket og behagelig. Fornøyd! Sånne kvelder med gode folk blir alltid bra. Jeg liker det!

Sjekk denne søte gjengen:

Jeg har forandret meg

Jeg har forandret meg gjennom tenårene. Fra introvert til ekstrovert.

Jeg traff en i Stavanger som spurte om jeg var introvert og ekstrovert. Sammenhengen var at han studerte personlighetstolkning. Jeg begynte å tenke litt over dette, og var egentlig ganske usikker. Men først må jeg kanskje forklare ordene (slik jeg har forstått dem):

Hvis du er ekstrovert, er du sosial og liker å være ute blandt mange folk. Du har gjerne mange venner, og slapper av i folksomme settinger.

Hvis du er introvert, er du mer innesluttet. Du har heller noen få, gode venner enn mange. Og du slapper mest av når du er alene, eller sammen med de nærmeste.

Jeg tenkte på meg selv, og fant vel egentlig ut at jeg har forandret meg ganske kraftig på dette området. På barne og ungdomskolen var jeg definitivt introvert. Jeg var mye hjemme alene og leste. Jeg hadde ikke veldig mange venner, men var ikke ensom allikevel. Nå har jeg forandret meg.

En gang i løpet av videregående ble jeg mer sosial. Nå har jeg ganske mange venner, og er ute blandt folk omtrent hver dag. Jeg får nesten abstinenser av å være alene en lørdagskveld. Jeg vet ikke helt hvorfor eller når denne endringen skjedde. Men jeg tror jeg liker det. Gutten som studerte personlighetstolkning (eller hva det nå var) gjettet i hvert fall at jeg var ekstrovert, så jeg får ta hans ord for det 😉

 

Andre som har forandret seg?

Er du introvert eller ekstrovert, tror du?