I dag stråler sola, og Yr har lovet 22 grader! Siden jeg ble værende mer eller mindre på jobb til klokka 8 i går, skal jeg kose meg litt i dag, har jeg tenkt. Thomas blir sein hjem, så jeg skal lage meg fiskegrateng (og kanskje invitere noen sultne venner?). I tillegg blir det kanskje en tur med hunden, og et eller annet veldig moro 🙂
I dag er det mandag, og jeg har planer om jobbing, sying, og ikke så fælt mye mer enda. Men denne uka kommer til å bli supertravel, så det er bare å stå på!
Etter å ha jobbet fra 8 om morgenen til sju om kvelden (nok en dag) var jeg veldig i tvil. Mannen min så håpefullt på meg, og jeg måtte kapitulere. Så til slutt gikk jeg med på å gå på en kvelds-fisketur: selv om man er sliten, kan man jo ikke slutte å gjøre kjekke ting heller! Så vi gikk innom å hentet niesa vår som var her i helga, og kom oss av sted i ni-tida på kvelden.
Halv ti hadde vi gått utover langs kysten, til favoritt-fiskeplassen vår. Og om ikke lenge, fikk Thomas vår første fisk for dagen også! Etter det fikk vi to napp, men mistet begge fiskene rett før vi hadde dem. Litt kjedelig, men èn fisk er uansett mye bedre enn ingen. Og vi kunne egentlig ikke annet enn å bli glade av den gode temperaturen, og den NYDELIGE solnedgangen!
En Lyr!
Søte Vilde!
Rare tante!
Ahh, livet er herlig når man tar seg tid til å nyte det, til tross for at man ikke egentlig orker. Så det lærte jeg noe av!
Og faktisk følte jeg meg mye bedre og mer opplagt neste morgen enn jeg var redd for. Men det var også takket være mannen min som stod opp tidlig, så jeg kunne sove helt til 7! En time ekstra gjør godt på en lørdag 🙂
Siste håndarbeidsprosjekt var koselig og ble ganske vellykket, men jeg har enda ikke festet trådene.. Er ikke helt årstiden for å hekle og strikke, men det er jo kjekt å ha noen småarbeider til å ta med på kjedelige møter… 🙂 Nå er det strikking av vaskekluter på gang – men det går saaaakte fremover 🙂 Hva har du på pinnene?
I det siste har jeg vært (og er jeg) ganske sliten. Det fører ofte til klaging og sutring på bloggen, så nå tenkte jeg at jeg heller skulle skrive hva jeg er takknemlig for! For det er nemlig mange av de tingene i livet mitt også!
* Det er fint vær. Det er en liten ting, men det gjør meg faktisk overmåte glad med litt sol!
* Det er fredag. En herlig helg ligger foran meg!
* Jeg har en herlig hund som er både kosete, leken og verdens søteste. Selv om hun er ti år, og begynner å bli en eldre dame, kan hun enda stikke av med skoene mine på badetur 🙂
* I dag er det kjole-dag(kjolen fikk jeg attpåtil på salg til 100kr, og den er kjempefin!). Jeg har dessuten krøller fra å ha sovet med vått hår, og føler meg litt annerledes enn vanlig.
* Jeg har en jobb jeg trives med, og vokser inn i. En jobb som gir meg en meningsfylt hverdag!
* Jeg har et hus som er gammelt, og som gir meg fullt av gleder. Gleden av å pusse opp et rom til mitt eget. Gleden av å ha hage, og dyrke egne grønnsaker, gleden av å synke sammen i sofaen eller i hagen og bare være.
* Jeg har en mann som elsker meg, og som gjør ting for meg. For eksempel laget han en nydelig lasagne her en dag!
* Jeg har under fire uker igjen med arbeid før det er sommerferie!
* Jeg skal være med å sy kostymer til årets “strandaspel” – en teaterforestilling som foregår ute, i august her i bygda. Det er utrolig spennende å få være med, og jeg gleder meg til å se hvordan alt blir!
Kunne ha ramset opp mye mer, men dette var de punktene jeg kjente mest på akkurat nå 🙂
Det var en vakker dag, og siden vi allerede var på veien, bestemte jeg og Thomas oss for å tusle en liten tur på stranda, og ta noen bilder. Så vi svingte inn på en rasteplass, og begynte å gå over jordet mot sjøen… Men jeg forstod fort at dette ikke kom til å gå. For hvert skritt ble jordet våtere og mer gjørmete, så jeg ropte ut en advarsel til Thomas “jeg tror vi må snu…!” Men det var for sent. Gubben hadde trådd under med joggeskoene, og jeg ble stående hjelpeløs å betrakte det som nå skjedde.
Han hoppet videre mot en tue, som viste seg å være enda mer våt og synkende, og for å ikke synke for dypt, måtte han skynde seg. Så han hoppe-løp oppover jordet i det som viste seg å være en dypere og dypere myr/bekk. Med et plask sa det stopp da han kom frem til enden av jordet, strømgjerdet, og det dypeste gjørmehullet til nå – som gikk opp til knærne i graps.
Denne toppen sydde jeg hovedsaklig fordi jeg trengte en topp som matchet skjørtet jeg sydde nylig (se det HER). Jeg hadde jo nesten ingenting som gikk sammen med det! Så jeg raidet stoffhylla, og fant restene av et stoff jeg kjøpte på loppemarked, og tidligere har sydd en t-skjorte til mamma av.
Siden stoffet er ensfarget, måtte jeg finne et mønster som det var litt ekstra med. Vil jo ikke sy en helt vanlig, standard singlett heller, liksom. Så kom jeg over et gratismønster som virkelig var kjempegreit! Det har gode forklaringer, og er enkelt å printe og lime sammen. Du finner mønsteret i PDF-fil HER. Jeg viser en kort versjon, men fremgangsmåten er mye bedre forklart i PDF-filen.
1. Etter å ha printet, klippet og teipet sammen mønsterarkene, var det klipping av stoffet som stod for tur. Man klipper to store biter (fremme og bak på toppen) og seks små biter (2 og 2 like) som skal bli stroppene.
2. Syr sammen fremdelen og bakdelen, og bretter inn og syr i erme-hulene.
3. Syr i sammen tre og tre av de små bitene etter markeringer, og bretter den dobbelt.
4. Så er det bare å sy alt i sammen! Man bruker først en rynketråd til å fordele rynkene både fremme og bak. Dette førte til en del frustrasjon da jeg måtte ta opp en del, og så klarte å klippe rynketråden-> og måtte gjøre alt helt på nytt. Men jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og har brukt toppen flere ganger allerede. Den er veldig behagelig, og sitter fint på.
Siden jeg kjøpte stoffet på loppemarked, har jeg brukt ca 10kr på denne toppen.
Nik Collection er et redigeringsprogram som du kan bruke til å endre på fargene i bildene dine. Det kan kobles til Photoshop eller Lightroom, eller brukes alene. Det har tidligere kostet ca 1200kr i året, men nå har google kjøpt det opp, og programmet har blitt gratis. Jeg har såvidt begynt å teste det ut, og det har noen artige effekter. Jeg bruker det sammen med Photoshop – da har man muligheten til å redigere RAW-filer også om man vil.
FØR ETTER
Dersom du trenger et redigeringsprogram til å gjøre andre småendringer (som å rette opp, beskjære, lage kollasj osv) er Picasa et veldig ok program. Ikke det mest high-tech, men veldig enkelt og oversiktlig å bruke. Det er det jeg har brukt til å lage kollasjen ovenfor.
Jeg har blitt veldig lat når det kommer til redigering, og bruker oftest bildene sånn som de er. Men noen ganger skjer det noe som ødelegger et supert bilde, og da er det greit å ha muligheten til å gjøre noe med det. Også er det ganske moro å leke seg med også!
De siste ukene har vært ganske innholdsrike og travle, og jeg kjenner at jeg er ganske sliten. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i følelsen, spesielt nå på våren når skolen har innspurt, og arrangementene blir fordoblet. Jeg haster fra jobb til jobb, fra planleggingsmøte til evalueringsmøte. Med full jobb, og mange fritidsaktiviteter blir tiden knapp. De tingene som tar mest tid nå om dagene er: jobben som lærer, jobb i planteskolen, planlegging av teamturen til Albania, planlegging og gjennomføring av ungdomsarbeid hver helg, planlegging av hvordan Jesusgruppene skal organiseres til neste år, pluss undervisningen til annenhver uke. Og for ikke å glemme en avslutningsfest som nærmer seg! Dessuten har vi husarbeid, og tid med Thomas, og en god del venner.
Venner er et kapittel for seg selv. Jeg liker å ha mange venner! Da har man mer å spille på når andre er opptatt. Men nå føler jeg litt på at ingen er “skikkelig” venner. Jeg har mange jeg kan spørre om å finne på noe, men ikke så mange som faktisk stiller opp hvis jeg trenger det. Gang på gang kan jeg invitere og invitere, med mange avslag, og ytterst få tilbake-invitasjoner (vi snakker forhold 1:20 her). Det har begynt å bli litt slitsomt, så jeg må nok kanskje gjøre noe. Kanskje tilbringe enda mer tid med de vennene jeg vet at jeg kan stole på? Selv om det vil gå ut over andre igjen…
Dette ble et litt åpent og personlig innlegg. Håper at noen kan relatere.
Når alt det er sagt, så vil jeg også legge til at jeg er lykkelig. Jeg liker å ha det travelt, og jeg vet at mange av vennene mine er glad i meg, selv om det noen ganger kan virke litt ensomt. Jeg har utrolig mye å være takknemlig for: en mann som elsker meg, en Gud som ser meg, og et liv med masse meningsfylt innhold. Jeg sutrer nok litt, men egentlig har jeg det utrolig bra 🙂
Å være på tur alene med hunden i skogen er noe av det fineste. Det er faktisk helt herlig. Så avslappende, og så vakkert! Skogbunnen breier seg utover med et irrgrønnt moselag, og små hvite blomster. Fuglene synger i symfoni, og Chessie prøver halvhjertet å jage et ekkorn før hun kommer travende tilbake til meg med en hale som logrer trofast.
Jeg er veldig sosial av meg, så jeg pleier veldig sjelden å gå tur alene – jeg ser på det som en god anledning til å snakke med noen. Men når jeg allikevel gjør det, så våkner den introverte siden av meg. Den siden som elsker stillhet og fred, og som kjenner energinivået stige betraktelig ute i det fri.
Hun plasker uti, og rister det av seg igjen. En god egenskap, når man tenker over det!
Dette treet i blomst er faktisk et godt minne for meg. Jeg, Thomas og Monica skulle lage en film. Jeg og Monica var alvejenter (eller noe), og Thomas var den skumle kjempen som hadde tatt meg til fange. Når jeg klarte å rømme, fant jeg Monica boende i dette blomstertreet, og vi klatret oppi, og satt å spiste surblader og gaukesyre-blomster som vi hadde plukket selv. Filmen kom aldri så langt, men det ble jammen noen gode minner av hele episoden!