Kategori: F Lærerlivet

I dag har jeg stuiedag, og jeg føler meg utrolig heldig som har fått (betalt) fri to dager for å studere! Det gjør hverdagen så mye mer avslappet 🙂

Men jeg må prøve å benytte meg godt av dagene, for jeg vet at det kommer travle perioder, og jeg ligger alltid litt bakpå med en del ting. Så i dag har jeg skrevet en to-do-liste med 9 punkt (and counting), og starter (rett etter bloggingen) med studiene – som jo er grunnen til at jeg har fri.

Men håpet er at jeg i dag skal få tid til litt mer enn bare studier (les: husarbeid). Og at jeg i morgen kanskje skal få jobbet litt også ( i tillegg til å lese neste ukes pensum). Neste uke må jeg klre meg uten de dyrebare fridagene mine, nemlig, for da er det valgfagsuke, og jeg underviser hele uka på ungdomstrinnet. Det blir gøy, men litt mer intenst enn jeg har blitt vandt med.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Ønsker alle en nydelig dag! Og hvis du er lærer, anbefaler jeg en runde med kompetanse for kvalitet-studier hvis du får muligheten 🙂

Julekaker er jo en innbarka norsk tradisjon! Så i år tok jeg med meg begge språkgruppene mine hjem (en gang hver) og bakte julekaker. De fikk trening i å lese oppskrift, følge skriftlige instrukser, og lærte masse ord som vi ikke kommer borti så ofte på skolen. 

Den ene gruppa laget også film hvor de forklarte hvordan man lager Anitas Trøfler (oppskrift her). 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Jeg digger jobben min 🙂 

Utenom dette, har det ikke blitt mye julebakst enda. Men det kommer nok snart. Det er ikke grenser for hva jeg tror jeg skal få tid til etter at eksamen er ferdig xD Kun 3 dager igjen, så er det endelig over (for denne gang).  

God adventstid!

Jeg ville skrive til deg i dag, for å minne deg på en ting: Du er heldig. 

 “DU, ja!”

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Vi lærere er ofte opptatt av at vi får for lite lønn i forhold til de med kortere utdannelse. Vi står opp for, og beskytter med nebb og klør denne ferien – unnskyld! avspaseringen – som alle andre er så misunnelige på. Vi klager på lange dager og kvelder med jobb. Og, ja; det er stridt.

Men har du tenkt på at barnehagelærere også må bruke fritiden sin til møter og planlegging? Har du tenkt på at de faktisk ikke får den lange sommerferien, og må jobbe i høstferien? De må kanskje ikke rette oppgaver, men jeg for min del ble mye mer sliten av å være på småskolen med lite retting, enn å jobbe på ungdomsskolen hvor det er mer retting. 

Har du dessuten tenkt på miljøarbeiderne som jobber ved skolen din? De planlegger like mye, må skrive like mange rapporter, har ofte like lang utdannelse (selv om dette varierer), men får ikke de samme godene som du får. Lengre bunden tid på jobb, veldig få pauser, ikke like mye ferie. Vi er heldige med at vi er en såpass stor faggruppe at fagforeningen våre får mye å si. Vi er heldig med gode ordninger; selv om jeg ikke skal nekte for at jobben kan være tøff. Og mest av alt er vi heldige med at vi har en av verdens mest meningsfylte jobber; og det synes jeg faktisk er verdt mer enn noen ekstra hundretusener utbetalt i året… 

Så min oppfordring er å slutte å sammenligne deg med oljearbeiderne i Nordsjøen; ville du egentlig hatt den jobben uansett? Sammenligne deg heller med lærere i andre land; jeg kan love deg at  mange av dem ikke har en like godt tilrettelagt hverdag som det vi har.  Vær takknemlig. 

PS: Visste du at de to yrkesgruppene som lever lengst, er lærere og prester? 🙂 Hurra for verdens beste jobb!

Som lærer vet jeg så mye om så mange. Jeg vet hvem som er hemmelig forelsket i Mina, Jeg vet hvem som ønsker seg Ninjago til jul, hvem som nettopp har fått en rotte som heter Marvin. Jeg vet hvem som har hatt en vanskelig start på livet, hvem som har skilte foreldre, hvem som nettopp har bestemt seg for å ta kontakt med barnevernet. Jeg vet hvem som skader seg selv, og hvem som sliter med angst. Jeg vet hvem som ikke bør sitte sammen, og hvem som gjør hverandre gode. Jeg vet hvem som fortrekker Liverpool, og hvem som ikke har venner. Jeg vet hvem som gruer seg til jul, og hvem som ikke skal feire jul. 

Det er kjekt å være lærer, men det har en skyggeside også. Jeg ser så mye, men jeg ser langt i fra alt. Så mitt juleønske for i år må være at du bestemmer deg for å vise litt ekstra kjærlighet. Både til de du er glad i rundt deg, men kanskje også til de du ikke kjenner som du treffer på butikken. De du ser i din hverdag. Vær litt ekstra raus med ordene og handlingene dine. Jeg vet at du ikke vet hele historien – det gjør ikke jeg heller. Men jeg vet at det finnes altfor mange triste historier der ute. La oss prøve å endre litt på i hvertfall noen av dem 🙂 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Det å være syk som lærer er en utrolig vanskelig situasjon å befinne seg i. I utgangspunktet har man da to valg:

VÆRE HJEMME-VARIANTEN

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Sannheten er at vi har veldig ulik terskel for når det er ok å være hjemme. Fordelen med å være hjemme, er jo at det er det mest behagelige. Du slipper å prestere, du kan slappe av, og forhåpentligvis bli fortere frisk. Men som lærer er dette et litt dumt alternativ. For det første går det ut over elevene. De får ikke tryggheten og kontinuiteten de pleier. For enkelte kan dette ødelegge dagen. For det andre blir det mer jobb for dine medkollegaer. Du vet at de må ta ekstra timer, eller blir alene i enkelte timer, eller må gjøre småting som du skulle ha gjort. For det tredje er det det du må gjøre selv (den store skrekken:) Vikaropplegg. Noen dager går det greit å lage vikar-opplegg. For eksempel “jobb videre med addisjon på side 57 og 58. Men andre ganger er det ikke så lett. For eksempel første gang de skal lære om perspektiv-tegning i Kunst og Håndverk. Når man har rullering av ulike grupper, er det ikke så godt å “bare gjøre noe annet.” Eller hvis du akkurat skal begynne på et nytt kapittel i Samfunnsfag, og ikke har elever som klarer å arbeide selvstendig. Da må man gjerne skrive et litt detaljert vikaropplegg, og ofte finne fram ting som trengs og legge fram. Og det er faktisk ganske teit å gå på jobb klokka sju om morgenen for å fikse klart alt som vikaren skal gjøre en time senere. Og ofte kommer du deg ikke hjem før klokka halv ni, siden så mye måtte ordnes, og så føler du deg ikke så svimmel lenger uansett, også er det litt teit å gå hjem å legge seg igjen… En fjerde bakdel med å være hjemme, er jo at når du da kommer tilbake til jobb (gjerne enda litt småsjuk) ligger du milevis bak med alt du skulle gjort, og får en ekstra hard dag på din allerede reduserte dag…

GÅ PÅ JOBB-VARIANTEN

Man skal være ganske syk før man mister dette alternativet. De fleste kan stort sett klare ganske mye mer enn vi tror hvis vi bare vil det nok. Fordelen med dette alternativet er at du ikke må lage vikaropplegg, ikke må bry verken lærere eller elever, og du henger litt mer med i hva som skjer. Bakdelen er jo at det er utrolig krevende å oppmuntre en gjeng med unger til å prøve å løse subtraksjons-stykket èn gang til mens du nyser og renner og kjenner deg svimmel. Eller å prøve å lage julehjerter “stille” med 30 unger når hodet verker som en krigssone. Du kan si det sånn at både “forklarings-evnen” og tålmodigheten min blir noe svekket når jeg er syk. Det er ikke akkurat heller noe godt for elevene, Og enda mindre for meg selv. Dessuten har vi det at ting gjerne blir verre hvis man ikke slapper av… Da er løsningen ofte å “holde ut til helga” – være syk og kjedelig hele helga – og så karre seg på jobb og føle seg lurt på mandagen igjen. 

Vel, la meg bare konkludere med at dette med å være syk ikke er noen fornøyelse uansett. Og at jeg synes dette er like vanskelig hver gang.

Hva pleier du å gjøre når du er syk?

Kjærlighetens fem språk er en bok skrevet av Gary Chapman. Den handler om alle relasjoner vi kommer opp i, og sier at vi mennesker viser – og mottar kjærlighet på ulike måter. Det er ikke nødvendig slik at måten du viser kjærlighet på, blir oppfattet som det. Og alle mennesker trenger å oppleve kjærlighet – på sitt språk! 

Her er noen tips til å vise kjærlighet på arbeidsplassen. Jeg jobber på skole, så tipsene vil bli preget av det. 

Gaver

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Bak en kake til elevene dine. Skriv et fint kort til en kollega som du setter pris på. 

Anerkjennende ord

Si at du er glad for at noen er tilbake hvis de har vært syke en dag. Fortell noen hvor mye lysere arbeidsplassen blir på grunn av dem. Ros gjerne hjelpsomme, positive og forbilledlige kollegaer i plenum! Pass også på å si til sjefen din når han eller hun har gjort en god jobb. 

Tjenester

Vær på tilbudssiden når noen har litt for mange målsjekker å rette, Ta med nye blyanter til klasserommet når det snart er tomt, selv om det ikke er ditt ansvar. Vær følsom for andres behov. 

Fysisk berøring

Selvsagt må dette begrenses noe med elever. Men det er faktisk en del elever på lavere trinn som trenger en klem innimellom. Noen trenger kanskje en hånd å holde i når de skal ut i friminuttet. Når de blir større, kan en High five eller et skulderklapp være nok til at eleven føler seg sett. Det samme går for de voksne, der det er naturlig. 

Tid med hverandre

Her tenker jeg spesielt på barna. Men dette er et vanskelig kjærlighetsspråk i praksis på skole, fordi det er så vanvittig mange elever! Men legg merke til hvilke elever som setter ekstra pris på tid med deg. Og så kan du jo passe på å stå med han i gangen, eller leke tikken med henne i klatrestativet, eller ta en liten prat om pokemonkort. Det er ikke så mye som skal til alltid 🙂

I dag er min siste dag i mitt første år som lærer. Og når jeg ser tilbake, er det ikke rent lite jeg har lært! For lærere skal ikke bare undervise: vi lærer kjempemasse selv også! Her er noe av det jeg har lært:

* Det finnes noe godt i alle mennesker. 

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

* Jeg kan si “jeg er 8 år” på polsk. 

* Noen ganger er det helt innafor å bare pusle puslespill eller løse sudoku en time.

* Når noen gråter, er det stort sett ikke så alvorlig som jeg tror. Ofte hjelper det å blåse litt, klemme litt, eller få noen til å si unnskyld. 

* Planlegging er viktig, men det er viktigere å være fleksibel. Planene blir ofte ikke som planlagt uansett.

* Alle kan lære. Håpløse uvaner endrer seg, og håpløse situasjoner er faktisk ikke uten håp.

* Regning i alle fag er lurt.

* kaffemaskinen er den viktigste gjenstanden på pauserommet for de fleste lærere (samt koppene). Dette gjelder meg også, for det er kakao i maskinen.

* John F. Kennedy ble kåret til den kuleste amerikanske presidenten i sjette klasse. 

* Det er vanskelig (både for elever og meg) å sette ord på hva en har lært. Men det er også veldig nyttig!

SÅ: Hva har du lært gjennom året som har gått?

Noe på jobbfronten? Noe om familien din? Eller kanskje litt om USA’s presidenter 🙂

Nå har jeg jobbet i over et halvt år som lærer, og det er mange som spør hvordan det går. Jeg sier at det går bra, men det er ikke hele historien. Det er så mange ting å ta i betraktning. Så mange elever, og så mange ulike historier. 

Som lærer er hver dag forskjellig. En dag kommer Lisa springende i friminuttet kun for å fortelle meg at hun skal hjem til Hilde etter skolen. Kun for å ha noen til å lytte. Kun fordi hun kjenner meg, og vet at jeg bryr meg. Det er en god dag.

En dag slår Lars de andre i klassen sin, og kaster pennalet i gulvet med et brak. De andre sier at det var han som begynte. Lars brøler sint at de andre begynte, men klarer ikke å fortelle hva de andre har gjort. Jeg vet at Lars har det vanskelig hjemme, og ikke har noen venner i klassen. Det er en dårlig dag. 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

En dag kommer Muhammed smilende og hoppende inn i klasserommet. “Jeg fikk til leksa!” Bare det at han klarer å si hele den sammenhengende setningen, uten feil, er en seier. For Muhammed har bare bodd i Norge i noen måneder. Med et glis som rekker rundt hodet, forklarer han stotrende hvordan han ikke trengte hjelp i det hele tatt. Det er enda en god dag. 

“Har du baby i magen?” spør Fia, og klapper meg på magen. “Nei”, svarer jeg. Småflau. “Har ikke du printet ut ukeplanene??” Stressa. “Jeg falt ned fra klatrestativet” Omsorgfull “Jeg klarer det selv!” Lettet. “Jeg tror jeg skjønner det nå” Jubler inni meg. 

Hver dag er forskjellig. Hver dag har utfordringer. Hver dag har seire.

Liker jeg jobben min? Ja, jeg elsker den! 

Navnene i innlegget er oppdiktet, men historiene er reelle, med små endringer.