Oppdate: De late feriedager…?

Nå har det blitt mange “abstrakte” innlegg, som jeg kaller dem for meg selv. Da mener jeg innlegg som ikke handler om meg eller hva jeg driver med, men mer om tanker og prinsipper. Følte det var på tide å fortelle litt om mitt liv for tida, for dem som er interessert i sånt…

For det første har jeg ferie. Det er vannvittig herlig! Lunt, rett og slett. Det skader heller ikke at det er sol nesten hele tiden, og at jeg kan sole meg mens jeg er på jobb! Jobb er også er stikkord for tida. Jeg jobber omtrent litt hver dag. Det er helt ok. Jeg skal bli rik til all reisingen i sommer…!

Jeg har også vert veldig flink nå i ferien, og allerede jogget 2, altså TO hele ganger! Jeg jogger sammen med Chessie, hunden. Da blir hun glad:) Det er like fælt hver gang, men jeg er også like stolt av meg selv hver gang! Håper denne trenden fortsetter… Jeg har egentlig begynt et nytt å sunnere liv på kostholdsfronten også. Jeg prøver i hvert fall. Det betyr i hovedsak å kutte ned på sjokolade og brus, og å spise litt mer grønnsaker. Jeg har da klart det bittelitt bedre i hvert fall. Tror jeg.

 Ellers treffer jeg fine folk i jesusgruppa, koste meg med stands og finvær på sokndalsdagene, tilbringer (litt for lite) tid med kjæresten, og forbereder meg på å ta over jobben til mamma idet hun reiser på Spa-ferien hun fikk i gave av oss:)

I kveld blir det god mat og filmkveld. Lørdag blir en travel dag, fordi da skal jeg først selge blomster (kanskje til og med alene) på Åna-dagen i Åna Sira (en bitteliten bygd i nærheten) og så på kvelden har jeg ansvaret for ungdomsmøtet på Betania. Det er også litt stress at nesten alle de andre ungdomslederne er bortreist den helga (i London!!)

Så egentlig føler jeg at livet mitt fremdeles er nokså travelt. Jeg har ikke mange dager der jeg lurer på hva jeg skal finne på. Ikke mange timer heller, for den saks skyld. Men det er på en god måte. Jeg liker livet travelt, så lenge det er travelt med gøye ting!

 

Bære Andres Sorger

Det finnes ufattelig mye lidelse i verden. For en del av oss finnes det også ufattelig mye glede. Vi har på en måte valget, vi som er så heldige å ha det godt. Jeg kan velge å se på alt det positive i livet mitt, og kose meg masse, eller jeg kan velge å ta del i andre sine problemer og dele deres nederlag. Ha medfølelse.

Jeg tenker at vi, som har valget, må velge på en slik måte at det blir balanse. Når mitt liv er såpass bra (ingen alvorlige sykdommer, ingen problem med grunnleggende behov, mange venner, familie og andre osv…) føler jeg det som min plikt å dele litt av andres sorger. Jeg har hørt det sagt at delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halvert sorg. Så jeg prøver som best å hjelpe de vennene mine som sliter. Men i tillegg involverer jeg meg noen ganger i ting som ikke, i utgangspunktet, er så nært. Som en sultkatastrofe i et land jeg aldri har hørt om, eller noen misbrukte kvinner jeg aldri kommer til å møte. Helt frivillig velger jeg å sette meg inn (så godt det lar seg gjøre) i deres situasjon, både for å forstå og for å hjelpe. Det er ikke noe gøy. Det er hardt, og trist. Men nødvendig, tror jeg.

Det kan være lett å etterhvert få et hardt hjerte. Å miste medfølelsen når du for eksempel ser på nyhetene. Det er jo det samme nå som for 10 år siden. Barna i Afrika sulter fremeles, og en tv-aksjon kan fort bli mer et irritsjonsmoment enn en god mulighet. Og jeg forstår hvorfor det blir sånn. Vi hadde rett og slett ikke tålt det fysisk å ta på oss all verdens smerte, skam, sorg og nød. Det er for mye for et menneske. Men poenget er at vi må ta på oss det vi årker. Vi må ikke slutte helt med å bli berørt av ting, for hvem bryr seg da? Samtidig er det selvsagt slik at vi ikke må ta på oss for mye. Da ender det enten med et sammenbrudd fordi man ikke klarer å gjøre nok, eller total likegyldighet for alle andres problemer. Men jeg føler at, gjevnt over i Norge, er det oftere slik at folk bryr seg for lite.

Jeg skrev litt om at vi aldri ville tåle å ta på oss all elendigheten i verden. Det er fysisk umulig for alle mennesker utenom ett. Ett menneske har tatt på seg all smerte, all sorg, all synd. Et menneske tok på seg alt det vonde som verden har å tilby. Jesus har kjent på all den smerten som vi ikke orker å ta inn på oss. Det betyr ikke at vi ikke noen ganger må gå igjennom vonde ting, men vi har noen å dele dem med. Noen som virklig forstår. Og enda bedre enn det: Vi vet at ifølge bibelen tok Jesus også på seg døden, slik at vi kan leve!

“Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør” Joh.11.25.

Som kristen, er Jesus mitt forbilde. Når han tok på seg all verdens nød, kan jo jeg i hvert fall ta på meg noe. Det er også en slags verdi som ligger i meg. Målet med livet er å bli med til evigheten med Gud, men i mellomtiden skader det ikke akkurat å prøve å gjøre verden bedre for noen andre enn seg selv en gang i blandt 🙂

 

 

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.” Joh.15.13.



Konsert med Compass og Building 429!

Fredag var en flott dag. Jeg jobbet, badet og gikk på konsert på Egersund Arena. Konserten var voldsomt bra! Jeg blir mer og mer glad i Building 429! Og oppvarmingsbandet, Compass, er også kjempeflinke. Har hørt dem en gang før, på Moi. Compass er et norsk band som spiller kristen musikk. Veldig flinke! Building 429 er fra USA, og synger sanger i omtrent samme sjangeren som Casting Crowns.

Min anbefaling er i hvert fall å ta en kikk på Building 429 på youtube eller spotify eller noe. Utrolig bra tekster, og herlig musikk også 🙂 Hvis de kommer til Norge igjen, er jeg garantert der!

musicnodes
Building 429: One Foot

Compass

Jentene mine sammen med vokalisten i Building 429.

Ida sammen med Compass

Lurer du forresten på hvorfor de heter 429 til slutt? Det står for bibelverset Efeserne Kap. 4, Vers 29 🙂

 

Mer bak enhver fasade

Jeg har en venn som prøvde å ta selvmord en gang.

Jeg har ei venninne som mistet barnet hun hadde båret i ni måneder.

Jeg har ei venninne med en far som er avhengig av alkohol.

Jeg har en venninne som lot blodet renne for å beholde kontrollen på livet.

Jeg har ei venninne som alltid ble mobbet.

Folk sine mørkeste hemmeligheter ligger skjelden oppe i dagen. Mange blir aldri snakket om, og ofte kun med få personer. Dette gjør at vi kanskje ikke vet hvor vanlig det er å slite med ulike problemer. Ser du hva som ligger bak et uekte smil? Ser du at det triste ansiktet er mer enn en urimelig traust person. At verdien av et menneske er større enn det vi kan observere. Dømmer du mennesker for hvor mye de klager, eller hvor irriterende innpåslitne de er? Eller innser du at du ikke alltid vet hele sannheten?

Uansett hvor forståelsesfulle folk er, så er det bare du som kjenner hvor vond hodeverken din er. Det er bare du som kjenner hvor stolt du blir av å få en sekser på tentamenen. Det er bare du som kjenner dybden av dine egne sår og arr. Hva får deg til å tro at du forstår alle andre sin smerte?

 

Jeg har tenkt ganske mye på dette med å dømme folk. Jeg pleier å tenke på to ulike persontyper:

* En gutt har blitt mishandlet av faren sin hele livet. Faren har også undertrykkt moren til gutten. Når faren i tillegg begynner å slå på lillesøsteren hans på 5 år, er det nok for gutten, og han dreper faren sin.

*Ei bortskjemt jente er populær. Hun har endelig fått vite en saftig hemmelighet, og gleder seg til å røpe dem til alle venninnene, slik at det kan komme ut på byen. Dessuten gleder hun seg selvsagt til skandalen som vil følge.

Hvem av disse to har mest skyld? Hvem har gjort den største “synden.” Etter norsk lov er det gutten som drepte faren hans. Men er ikke det å drepe for å redde seg selv og andre, bedre enn å baktale med fullt overlegg, kun for å bli mer populær? Derfor tenker jeg at jeg er inderlig glad for at jeg ikke har jobben med å dømme noen: Det er Guds jobb. Vi vet aldri hele historien og alle fakta. Jeg tør ikke tenke på alle de feilene jeg ville gjøre om det var min jobb å bestemme hva folk fortjener og ikke. Så jeg prøver, så godt jeg kan, å ikke dømme folk ut fra det de gjør og hvordan de ser ut. Men enkelt er det ikke.

Noen andre som tenker på slike ting?

Er du enig med meg?

 

 

Fyll deg opp med dette

Hvor mye drittslenging hører du i løpet av en dag? Hvor lenge ser du på tv? Hva fyller vi oss egentlig opp med, når vi vet at bibelen sier:  Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Ordspr. 4.23. Bevare ditt hjerte, hva betyr det? Jeg tror det blandt annet betyr at du må tenke over hva du fyller deg med. Hva du bruker tid på, og hva som får bli en del av deg. Musikk kommer utrolig nært på oss. Derfor kan det være lurt å tenke over hva slags musikk du hører på. Mange av oss bruker også masse tid til å se på nettet. Også da går det an å bruke litt tid på ting som bygger opp. Det samme gjelder filmer, tv-programmer, venner, fritidsaktiviteter osv.

 

Anbefalte blogger

Hjertespor er bloggen til Spirea, hvor hun skriver ned sine tanker og refleksjoner, samt noen sterke opplevelser fra hennes liv. Hun er rett og slett helt enormt flink til å skrive på en interessant måte, slik at det blir gøy å lese, og har veldig mye å komme med.

Victoria Vik er en utrolig reflektert person som skriver veldig oppbyggende, klargjørende og inspirerende innlegg om sitt kristenliv og om Gud. Hun er skikkelig flink til å skrive, og har veldig mye bra å komme med, spesielt til å være så ung som hun er.

A Worshipping Heart er bloggen til Ida som handler om lovsang. Hun skriver om hva det vil si å lovsynge, hva som kan være vanskelighetene, og rett og slett å leve i lovsang til Gud. Dessuten legger hun ut “Ukas lovsang” hvor hun skriver en del velvalgte ord om teksten 🙂

Glimt mot himmelen er bloggen hvor Maria skriver om sitt liv sammen med Gud. Om oppturer, nedturer og alt det i mellom. Hvordan hun lever og tenker som en kristen i en verden som ikke tror på det samme.

 

Anbefalt musikk

I tillegg vil jeg virkelig anbefale deg til å fylle deg med oppbyggende musikk. I den sammenheng kan jeg anbefale en haug med kristne artister. Kanskje du finner noen du ikke har hørt om før. Jeg skiller artistene med en tankestrek, og uthever med fet skrift mine favoritter (de du høre hvis du ikke har gjort det enda). Jeg legger også ut noen få fine sanger nedenfor her.

Tenth Avenue North – Mercy Me – Thebandwithnoname – Casting CrownsSteven Curtis Chapman Josh WilsonMichael W. SmithRebecca St. James – Bethany Dillon – Downhere – Compass – Kutless – Lifehouse – Leeland – DC Talk – Third Day – Seventh Day slumber – Tobymac – Paramore – Skillet – Delirious – Jerusalem – Hillsong (pluss London, Australia og United) – Nevertheless – Matthew West – Tree 63 – David Andre Østby – Sanctus Real – Jon Foreman – Sidewalk Prophets – Ben Cantelon – Rudi Myntevik – Ungfila – Impuls – Radiate – Chris Tomlin – Sixteen Cities – Jeremy Camp – Paul Grønseth – Stephan Christiansen – Lincoln Brewster – Avalon – Newsboys – Starfield. – Darlene Zschech – Building 429 – Compass – DownhereMe in motion – Arvid Pettersen – Kari Jobe – Rush of Fools – Tim Hughes – Aaron Shust – Monica Kilvær – Leona Lewis – Audio Adrenalin – Caedmons Call – David Crowder Band – Petra – Revive – Mikeschair – Stryper – Rock of Ages – Matt Redman – Matt Hammit. 

 

musicnodes
Building 429: One Foot

 

musicnodes
Third Day: Revelation

musicnodes
Josh Wilson: Savior, Please

Bilder som gjør meg glad

Jeg er voldsomt glad i bilder. Jeg kan sitte å se på bilder, ordne, redigere, og mimre i timevis. Noen bilder liker jeg fordi de minner meg om noe. Jeg elsker også bilder av venner. Andre liker jeg på grunn av “stemningen” i bildet, og andre igjen på grunn av selve det visuelle utrykket: at det er pent. Her er noen bilder fra den siste tiden som jeg liker 🙂

Jeg absolutt elsker blomsterenger. Det er en slags frihet, skjønnhet og glede i blomster, og spesielt når det er masser av dem på ett sted…

Et bilde av Thomas sitt store hage-prosjekt. Han og naboen har plantet 40 jordbærplanter i kasser i år. Nylig satte vi på netting slik at ikke fuglene skal få tak i de nydelige bærene…

 

Igjen ser vi min facinasjon for blomster: Kommer kanskje av at jeg er oppvokst på en planteskole… Dette bildet liker jeg også fordi lyset er så fint. Herlige farger! (Les noen tips om fint fotolys her)

 

Dette bildet tok jeg også for et par dager siden. Jeg liker det både fordi jeg elsker sånne nydelige himler, men også fordi jeg tenker på Gud når jeg ser himmelen sånn. Når strålene lyser mellom skyene og ned, så er det akkurat som om det er Guds lys som skinner ned på jorden…

 

I dette bildet er jeg glad i de herlige fargene, og også det skoglige preget: jeg elsker jo bare skogen!

Hva slags bilder gjør deg glad?

Bytur og Piknik

Dette har vert en helt fantastisk dag!

Etter et par timer med jobb i planteskolen, tok jeg og Thomas en tur til Forus for å hente Pc’en min fra reperasjon. Må si at jeg er veldig imponert over servicen på Lefdal! Anbefales! Ellers koste vi oss en del med kebab, shopping, tur på Brusand-stranda i sommervarmen, og i hverandres selvskap. Utrolig kos.

 

 

Da vi kom tilbake til Haua, gikk jeg og Yvonne til Linepollen (En badeplass) på Piknik og Grilltur. Det var så nydelig og varmt at jeg til slutt ikke klarte å la være å bade, på tross av at jeg ikke hadde badetøy… Godt jeg hadde ok undertøy på meg i dag 😉 Hamburgere gikk ned på høykant, og vi koste oss glugg i hel med sol, fuglesang og en gjeng folk som badet.

Da jeg kom hjem vannet jeg en del sommerblomster: det er så travelt i butikken (som moren min eier) nå, at vi får nesten ikke tid til å vanne i løpet av dagen. Nå er klokka assert midnatt, så jeg tror det er på tide å fullføre dette innlegget og komme seg i seng til arbeid i morgen.

 Slik var min første dag i ferien. Ikke værst, eller hva?

Spahotell-ferie i gave!

Jeg hadde gledet meg til i går i flere måneder. Ikke fordi jeg hadde eksamen. Ikke fordi jeg endelig fikk sommerferie (selv om jeg gledet meg masse til det også.) Men fordi mamma fylte 50 år, og jeg hadde bestilt en gave litt utenom det vanlige. Hele familien ble med på å spleise på gaven: En tur til Tallin på Kalev SpaHotell!

Hun reiser om en liten måned, og da er det jeg som tar over jobben hennes. Jeg skal rett og slett drive hagesenter og blomsterbutikk i en hel uke alene 🙂 Imens kan mamma kose seg med masse inkluderte spabeandlinger, aromaterapi og masasje, samt fri bruk av sauna, vannpark og treningssenter. Tror ikke det blir feil for henne! Hun fortjener det så absolutt, for jeg tror helt ærlig ikke at mamma har hatt en skikkelig ferie etter at hun fikk meg og Anders. Hun skal selvsagt heller ikke reise alene, men sammen med ei god venninne 🙂

Derfor er jeg så gira, og synes dette er så gøy: For det er virkelig fortjent. Dessuten elsker jeg jo overraskelser. (Har fremdeles noen på lur til et par intetanende venner i sommer..)

         

Bildene lånte jeg fra Kalev Spa sin hjemmeside.

 

Ferien er i gang

Nå har jeg sommerferie!

Det kjennes helt ubeskrivelig deilig å vite at eksamen er ferdig, og at noen varme, herlige dager venter meg. Det har vært nermere 30 grader i skyggen i dag, og jeg nyter det! Eksamen gikk som den gikk: tror det gikk nokså bra, men jeg ble sinnsykt stressa: var litt for dårlig tid til å ta det i mitt eget tempo. Etter den var det rett hjem for å gjøre i stand til mamma sin 50-årsdag. Masse kos! (må skrive mer om det i morgen eller noe) Kan jo avsløre at overraskelsen jeg snakket om tidligere her på bloggen var gaven til mamma! Kjempegøy!

I morgen er planen å hente Pc’en min hjem igjen. Det blir deilig. Ellers kommer livet de neste dagene til å bestå av sol, jobbing, sokndalsdager, tivoli, stå på stand og rett og slett kose meg! Har blitt lite sosialliv de siste dagene, med eksamen og alt. Men håper det snart tar seg opp 🙂

Kosepusen til Thomas <3