Måned: oktober 2012

Lørdag kveld var siste kvelden i London. Vi bestemte oss for å ha en rolig kveld hjemme hos Benita sammen med Julietta fra Hellas som nettopp hadde flyttet inn; skikkelig koselig jente! Siden de to andre har et skoleprosjekt om Kong-Arthur Legender, bestemte vi oss for å se Sverdet i Steinen (Quest for Camelot). Altså den kjempekoselige tegnefilmen! Benita hadde ikke sett den før, stakkar.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Vi koste oss skikkelig med kakao, Ben & Jerrys is, og masse godteri. Etter filmen begynte de andre to på tegneleksene sine. Jeg tenkte på matteleksene, men ble på en måte aldri ferdig på pcen… Vi hadde bestemt oss for å være oppe hele natta, likegodt. Siden det var Juliettas første dag i huset, og min siste. Og siden jeg og Benita skulle opp klokka fire for å få meg til flyplassen allikevel.

Men akkurat å stå opp klokka fire funket ikke helt. Ikke det med å la være å legge seg heller. Jeg sovnet i halv tre-tida, og Benita i halv firetida. Benita skudde av (?!) alarmen min klokka fire, og av en ellerannen merkelig grunn våknet jeg av meg selv 04.15. Sykt flaks! Men da hadde jeg bare femten minutter på å vekke Benita, pakke ferdig og komme meg på bussen!

Som nevnt er Benita verdens snilleste, så hun fulgte meg på den første bussturen, klokka 05.30! Jeg trengte det, nervøs og lite verdensvant som jeg er. Og uten retningssans. Men når Benita hadde fått meg på riktig buss som gikk til flyplassen, måtte jeg klare meg selv.

Utfordringer:

*Finne riktig terminal. Flyplassen var så stor at jeg måtte ta undergrunnen for å komme til terminal 5. Jeg stresset også masse med å finne riktig billett til den, helt til jeg fant ut at jeg ikke trengte billett. (Ingen var visst villige til å bare fortelle meg det når jeg spurte.)

*Levere bagasjen. Jeg hadde to kilos overvekt i kofferten. Når jeg skulle flytte noe over i håndbagasjen, fant jeg ut at brus hadde lekket ut i kofferten.

*Sikkerhetskontrollen. Jakken min peip. Sekken min peip. Måtte vente lenge mens de gjennomsøkte begge deler uten å finne noe av interesse.

*Bruke opp pundene mine. Kjøpte meg noe drikke og litt tyggis, men fikk ikke brukt de to-tre siste.

*Finne riktig gate. Jeg skulle på C66. Måtte ta undergrunnen igjen.

Ellers gikk alt knirkefritt! Og på de to siste punktene stresset jeg ikke en gang!

And the sun comes up again, giving me a last glimpse of London

Benita sitt mål om at jeg skulle få mange gode turistminner i London var en suksess. Vi fikk sett masse forskjellig!

Siste dagen i London, lørdagen, ble brukt i sentrum for å få med oss noen av de obligatioriske kjente tingene. Vi lette egentlig etter Big Ben, men fant i stedet Borough Market. (Som Timo sa; Who’s Big Ben?). Borough Market er et marked som hadde alt mulig av spesielle matvarer. Gigantiske varierte grønnsaksdisker, bord fylt med eksotiske oster, nydelige små muffins, eller hjemmelaget honning. Trengselen var helt enorm denne lørdagen, og vi kjøpte ingenting. Men kjekt å kikke!

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Etter å ha forvillet oss ut av markedet, tenkte vi å ta turen til London Bridge, som var rett i nærheten. Vi var først innom “The Christmas Shop,” en julebutikk som er åpen året rundt. Den lå rett ved broa. Selve London Bridge var egentlig litt skuffende. Ikke noe spesiell eller flott i det hele tatt. Men tok et bilde av den mye finere Tower Bridge i fra London Bridge (etter det neste bildet). Så jeg er fornøyd.

Tower Bridge

Neste post på programmet ble Tower of London. En stor flott borg, også i gangavstand til alt det andre vi hadde sett så langt denne dagen. Borga var flott, og sola kikket til og med frem!

Til slutt tok vi turen til Primark igjen, men denne gangen en litt mindre Primark som lå i Peckham. Igjen kjøpte jeg masse, billige klær. Supergøy! Men prøvde å kontrollere meg, og kjøpte også noen julegaver. Problemene startet da vi begynte å lete etter en buss hjem, men snublet over en “One pound shop,” hvor ALT kostet omtrent en tier. Så jeg har lært at å spare er et ikke-tema i London. Slik så vi ut da vi halte med oss dagens fangst hjemover på toget…

Tredje dagen i London. Fredag kveld. Vi hadde bestemt oss for å gå på en slags halloween-temakveld på Victoria and Albert Museum. Når jeg besøker en kunststudent i fra Wibledon College of Art, er det nesten en selvfølge at vi skulle på museer. Det skulle være mye forskjellig denne kvelden; skrekkfilmer, foredrag om hva halloween er, utstillinger med halloweentema, skummel makeover osv. Jeg og Benita traff to av venninne hennes; ei fra Hellas og ei fra London. Skikkelig kjekke folk! Vi ble surrende rundt på museet uten å finne noe som helst en god stund. Så ble det bestemt at vi skulle se en skrekkfilm. Men det gikk ikke helt som planlagt.

Vi fant faktisk frem til filmen på det store museet. Men omtrent ti minutter inn i filmen ble jeg skikkelig dårlig. Det skumle hadde ikke en gang begynt, men jeg kjente meg febervarm, jeg så dansende svarte prikker foran øynene, og mistet hørselen. Så jeg visste (av erfaring) at jeg kom til å besime om få sekunder hvis jeg ble sittende der. Lufta var skikkelig varm og tett, og jeg følte jeg ikke fikk noe oksygen. Sjanglet meg ut mellom radene, og fant den nermeste utgangen.

Rett utenfor døra sank jeg ned på gulvet med hodet mellom beina. Kjente med en gang at det hjalp litt. Etter noen minutter hevet jeg blikket og så at jeg hadde gått ut en stengt utgang. Så jeg satt innenfor et avsperret område hvor de drev å restaurerte. Skikkelig flaut! Folk sendte nysgjerrige blikk mot meg. Jeg gikk skjelvende ned trappa, under sperringen, og ut i den friske lufta. Ble sittende der å kjenne kjølen krype innpå og gripe gradvis tak i meg til ikke lenger følte meg som en levende badstu.

Var så usikker på om jeg turte å gå inn igjen. Hadde vert bortenfor flaut å besvime inne på filmen, og lufta var virkelig helt forferdelig der inne. Så jeg satte meg ute i gangen og ventet. Etter en stund kom Benita ut fra kinoen. Jeg følte jeg hadde ødelagt hele kvelden, men Benita er (herved utropt til) verdens snilleste, og vi fikk en skikkelig koselig tur hjem. Etter litt mer frisk luft, og noe kaldt vann var jeg nesten god som ny igjen. Koste oss blandt annet med at julelysene har begynt å komme opp allerede! Nydelig 🙂

Selv om London er full av muligheter, er det ikke alt som virker akkurat som det skal. Så da vi kom til Tate museet, og det ikke var gratis slik vi hadde trodd, tok vi det med godt humør, og tok oss god tid til en skikkelig photoshoot i stedet. Det er viktig for fattige studenter å spare penger, og å ta gode minne-bilder er alltid lurt, og meget gratis. Her er jeg utenfor Tate museum.

Vi tok oss også tid til å posere masse med en rød telefonkiosk; noe som har vært et av de store målene mine denne turen.

DELVIS LISTE OVER STORE MÅL FOR LONDONTUR:

* Drikke te i London                                            Check!

*Ta bilder med en rød telefonkiosk                      Check!

* Få kjøpt en del julegaver                                   Check!

*Sitte i toppen av en rød dobbeldekkerbuss        Check!

Joda, jeg har oppfylt alle målene jeg satte meg med unntak av å gå på en musikal. Det ble rett og slett nedprioritert pga. de allerede omtalte pengehensyn vi studenter må ta. Musikal blir nok under mitt neste besøk! Når det gjelder det med bussen, så kommer jeg tilbake til det mot slutten av innlegget.

Også fant vi noen utrolig store og fine blader på bakken i en liten koselig park. Jeg må forresten også nevne at dette bildet av Benita er utrolig søtt, og at jeg er litt flau over å legge ut så enormt mange bilder av meg selv. Men det er fordi Benita insisterte på at vi begge kom til å angre dersom hun ikke passet på at jeg fikk nok “turistbilder.”

“Who can argue against that?”

Her er altså utsikten fra en av de store, røde dobbeldekkerbussene. Vi satt helt fremmerst, og jeg skal prøve å forklare følelsen for deg. Du sitter helt alene etter å ha gått opp den litt unormalt bratte trappa i bussen. Kanskje er du litt anpusten og sliten fordi du har med deg 5-6 poser med ting du har handlet “fordi det var så billig.” Det yrer litt på vindusruta, men det gjør absolutt ingenting, fordi du er på toppen av verden. De bittesmå personbilene forsvinner under deg, og du flyr gjennom gatene, alt etter som hvor bussen bestemmer seg for å kjøre. A pretty awesome feeling!

(Haha, half a week in London, and I’m starting to think in English)

Her er jeg på London Bridge. Vi kikket masse rundt, på både London Bridge og Tower of London. Men Big Ben fant vi aldri (haha!) Hvis noen lurer på hvorfor jeg bærer med meg en stabel med digre blader i London sentrum, så er det en hemmelighet.

Nå kommer bilder og tekst fra torsdagen i London. Her er det så mye og se, og så mye å oppleve. Jeg digger at matbutikkene er billige og annerledes, og at kollektivtrafikken er helt utrolig. Vi har aldri ventet lenger enn 5 minutter på et tog eller en buss. Torsdag var vi en hel haug med steder, og jeg har skjerpet meg litt når det gjelder å ta bilder, så derfor deler jeg opp dagen i flere innlegg, siden vi gjorde så enormt mye forskjellig på en dag. En av de første tingene vi gjorde torsdag, var å besøke Shepherds Bush. Vi skulle på markedet, men brukte masse tid på å lete etter det. Vi forvillet oss inn i et stort handlesenter med masse, dyre merkebutikker. Jeg turte ikke å se på prislappene en gang. Men i gangene var det masse gratispøver av ting. Benita fikk seg for eksempel nytt ullundertøy gratis.

På vei mot Shepherds Bush Market var det masse kjekke butikker. Spesielt mye bakerier og etterhvert en hel haug (eller et kvartal) med butikker som solgte stoff! Det var nesten som himmelen for en nystartet syerske som meg selv. Jeg skal kjøpe alt stoffet mitt i London heretter! Da vi kom til selve markedet var det også masse gøy å se på!

Til slutt, et bilde av stoffet jeg kjøpte på Shepherds Bush Market. Tenker meg at dette blir noen flotte, små kjoler! Og det beste var at meterprisen var ca 20 kr. Superbillig!

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Den første dagen i London har vert utrolig gøy! Jeg har fått sett mange ulike bydeler, og opplevd flere sider av London allerede. For ikke å snakke om at jeg har brukt mye penger… Mange ting er et hakk billigere enn i Norge, men når man først føler at det er billig, er det helt vanvittig hvor fort pengene flyr.

Men nok om det. Jeg og Benita har i dag vært i Waterloo og sett “Eye of London,” Vi vandret rundt i gatene og kikket litt, men fant ut at hvis vi skal opp i “øyet” så fikk det bli en annen dag, fordi bilettene på nettet var betraktelig mye billigere enn de på stedet.

Vi var på det store, spennende markedet i Soho, hvor jeg kjøpte meg indisk mat, to kjoler og litt småting. Der var det alt fra fargerike, indiske butikker som luktet kvalmende av tung røkelse til mørke gotiske butikker med korte svarte kjoler fulle av nagler, og igjen til de søteste søte vintage-butikker som selger rosa sko og gamle instrumenter.

Vi var også ved Oxford Circus og handlet på primark (Det øverste bildet er tatt der). En fantastisk butikk med enormt masse klær, og veldig lave priser. Eneste bakdelen var at det krydde av turister som oss selv. Jeg klarte allikevel å raske med meg en god slump med nytt undertøy, en genser, en pysjbukse og noen sokker. Kjekt med noe nytt! Til slutt vende vi jo da tilbake til Wimbledon, hvor Benita bor. Koser oss i kveld med pizza, is og lekser…

Som jeg skrev i forrige innlegg, skulle dette bli en spennende uke.

Når jeg ser tilbake, så ble den veldig slik, men det var også nokså preget av stress. Jeg stresset med å rekke Skole, Ungdomstyremøte, Jesusgruppe og lekser. Så stresset jeg med å pakke på tirsdagkvelden. Kom seint i seng. Så stresset jeg med å stå opp tidlig, dusje og komme meg på skolen. Jeg stresset ikke så mye før etter pedagogikken; da stresset jeg supermasse med å få ferdig matteinnlevering. Rett etter skolen (var på skolen til klokka 5) skulle jeg til flyplassen. Jeg stresset ikke så mye med å komme meg til Sola (takk, Malin <3) Men jeg stresset veldig da jeg ankom London å skulle finne fram i kaoset.

Men med å følge strømmen, og få veiledning på telefon (av Benita) kan tydeligvis selv dem mest retningsløse person finne frem i storbyen! Jeg kom meg på toget mot Victoria, og hoppet av på rett stasjon. Der traff jeg Benita og fikk mine første glimt av røde busser, gammeldagse taxier, og flotte murhus! Benita bor sammen med 5-6 andre personer, men har eget rom vi to sover på. Kos!

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Dagen i dag skal brukes til å kikke seg litt med rundt i byen, etter at vi har startet dagen med “Eggs and Bacon” og Kakao med Marshmallow Fluff. Digg!