Vi gikk ganske langt, egentlig. Og hadde gitt opp troen på å finne noe. Det var ingen tegn til noe spiselig hverken der vi fant traktkantareller i fjor, eller der vi fant vanlige kantareller året før. Men så tok vi en “ny” vei ned igjen. Og snublet over en liten gjeng med flotte piggsopp 🙂

 

Verken jeg eller lillebror er spesielt gode på sopp, men piggsopp er vel en av de tryggeste. Så vi plukket med hjertens lyst. Er det forresten noen som vet hvor fort de vokser? For det var flere små der….

 

 

Da vi kom hjem, måtte vi google oss til en oppskrift som fristet oss begge (og som var gluten- og melkefri), og endte opp med en enkel omelett. Gjorde maten enda mer kortreist med å bruke hjemmedyrket grønnkål og toppløk. Så føltes det nesten som en økologisk viking-bragd. I hvert fall en god følelse xD  

Og jammen smakte det godt også 🙂

 

 

I det siste har været vært mye finere enn forventet! Jeg ser stadig regn og skyer på værmeldingen, bare for å oppdage solfylte dager når de omsider kommer. Dette er jo herlig. Og det har ført til at jeg har klart å fortsette med tur (nesten) hver dag. Men det går litt hardt utover andre ting, da…

 

I dag, for eksempel, gikk jeg  fra huset for å gå på babysang kl. 10.30. Etterpå var planen å besøke bestemor, og deretter få litt skikk på huset. Men turen ballet på seg, og jeg var ikke hjemme før kl. 15. Da var jeg sliten, og Miriam sov. Og etter litt avslapping, føltes det som om dagen hadde gått… Jaja; man kan vel ikke si at det er bortkastet 🙂 Og i morgen må jeg jo bare få ryddet, for da skal jeg ha strikkekveld hos meg…

 

På søndag var været på sitt aller beste, og jeg og Bente pakket oss ut på topptur med unge og hund. Mitt hundedyr var hjemme pga løpetid – og det er jeg jammen glad for i etterkant.

For på vei oppover bakkene begynte jeg å kjenne hodeverken tilta i styrke. Men det går seg til med litt frisk luft, tenkte jeg…

Utsikten var nydelig, men jeg klarte ikke å konsentrere meg hundre prosent. Da vi var nesten halvveis begynte jeg å bli kvalm. BabyMiriam hang intetanende og sov på magen min. Og da vi omsider startet på nedturen, måtte jeg konsentrere meg veldig om hvert skritt. Hodet hang ikke med, og beina ble til gelè av å gå nedover. Men ned kom vi til slutt. Og etter en kort biltur (der jeg bad inderlig om å ikke kaste opp i bilen til Bente), var jeg hjemme. Det tok under fem minutter før jeg hadde kastet opp alt som befant seg i magen, og ringt etter forsterkninger.

 

Heldigvis kunne svigermor passe Miriam i noen timer, mens jeg tilbrakte resten av den nydelige dagen på sofaen. Jommen sa jeg nedtur.

 

Det er ikke noe moro med sånne anfall. Men jeg kan vel ikke klage, nå når jeg har sluppet unna i over et år (en stor fordel med å gå gravid – for meg). Og mannen kom (omsider) hjem med chips til meg. Så ble det chips og Criminal Minds i sammen. Lenge leve hverdagsromantikken 🙂

 

 

De siste dagene har vært helt herlige! Jeg har gått mye tur med hunden og babyen, og ofte også med venner. Tur er en fantastisk anledning til å få pratet med venninner! Og nå er det mange av mine venner som er hjemme på ferie; og det er så DEILIG å være sosial! Jeg har savnet det litt en stund nå, så kjekt å få litt jentetid 🙂

 

 

Bildene i dette innlegget er tatt på en liten tur med Ninja og Miriam, egentlig bare rett i nabolaget. Det er bare 10-15 minutter å gå hit, men det er så godt å komme seg inn i skogen og bare nyte naturen litt 🙂

 

 

Håper du også nyter sommeren! Jeg benytter meg grundig av hver dag, og får gjort utrolig mye gøy!

 

Min første topptur etter fødselen, var ikke en ordentlig topptur. Men det var en tur til en topp. Og den første turen i terreng. Vi gikk opp på toppen bak huset vårt. Et sted jeg (merkelig nok) aldri har vært før. På veien var det mange kjekke syn. Som en bunke med markjordbær…

 

 

Miriam sov mesteparten av turen. Noe som egentlig funker veldig godt 🙂

 

 

Og her er utsikten fra toppen 🙂

Ser ned på svigermor og svigerfar…

 

Hun tuslet intetanende langs elvebredden, i sin egen verden, helt til hun plutselig så det: noe i vannet!

 

“Hva kan det være?” tenkte Ninja nysgjerrig.

 

Men da hun kom nærmere, og tingen ikke flyttet på seg, ble hun litt urolig. Hva er dette for noe?

 

Kan det kanskje være farlig..?  

 

Det er nok best å ikke komme for nærme…

 

Nå viste det seg at det bare var en stein, da. Men det er best å være på den sikre siden 🙂

 

 

Her har jeg samlet en god del bilder som ble tatt da det var brann i bygda, uka etter påske. Bygda var dekket i røyk, så sola ble oransje/rød/rosa og farget alt i et mystisk lys. Nyt de vakre bildene. Det gjør jeg, i takknemlighet for at ingens hus ble ødelagt, og at brannen (som var helt ute av kontroll) ikke fikk skadet noen…   

 

 

 

En hobby jeg skaffet meg for en del år siden, og jevnlig kommer tilbake til, er geocaching. Jeg vet ikke om du vet hva geocaching er, men det er en slags lete-sport/skattejakt/ut-på-tur-aktivitet hvor du bruker en app til å finne koordinatene, og deretter må du lete etter en (mer eller mindre) godt gjemt cache.

Cachen på bildene ble funnet etter ca 10-15 minutters leting inni en trestamme. Vi lette etter enda en cache den samme dagen, men den klarte vi ikke å finne. Får prøve igjen en annen gang!

Jeg synes geocaching er en god måte å komme seg ut på – enten det er med barn eller venninner. Alt du trenger å gjøre er å laste ned geocachingappen, lage en bruker, og så finner du ut hvor de nærmeste cachene er gjemt. Du finner dem de aller fleste steder i Norge, og i mange andre land også! Jeg har samlet geocacher i bl.a. London, Tyskland, Marokko og Bulgaria… De bringer deg til nye og uplanlagte steder! 

Har du prøvd geocaching? 🙂

 

 

 

 

Jeg har følt meg veldig gravid de siste dagene. Og aldrisålite syk. Og det kommer dessverre i veien for mine store planer om å være ute og nyte naturen. Men noen dager spiller både formen og været på lag, og da gjelder det bare å kaste seg rundt, og komme seg ut før sofaen får taket på meg 🙂

Det er ikke en gang så mye tid som skal til. Man får sett mye på en halvtime, for eksempel. Verden begynner å bli mer fargerik nå. Og absolutt mer innbydende 🙂 

Bare se på denne nydelige biten med skog! Noe så sjarmerende!?

Så jeg vil vel bare anbefale alle å trosse dørstokkmila, og komme seg ut litt. Et tips, hvis du synes det er vanskelig, er å i hvert fall gå rett utenfor. Om det så bare er en liten runde i hagen. Jeg har ofte satt meg sånne bittesmå mål, og så oppdaget når jeg er i hagen, at jeg klarer å gå litt lengre allikevel!  For meg er det en liten motivasjon å ta med seg kamera ut for å lete etter motiver 🙂 

Og så lenge Ninja blir med på tur, har jeg alltid et motiv som stiller villig opp! 

Håper du har en nydelig helg, at du er litt friskere i formen enn meg, og at du blir inspirert til å ta deg en liten tur ut i løpet av dagen 🙂