En av de høyeste prioriteringene mine de siste ukene har vært å komme seg ut på tur. Og vi har vært utrolig heldige med været. Så her er et klippe bilder fra et knippe turer. Alt i fra Årosåsen (bildet ovenfor), til hagen vår (bildet nedenfor)

På Sandbekk og Knudknuten er det rene månelandskapet.

Caroline var med og gjorde turen til en fest 🙂

Og til min store overraskelse hadde bjørka begynt å sprette! Altså; i midten av mars (dette er en god uke siden). Så nå har jeg startet på allergimedisin allerede (pleier å begynne i mai, liksom)

Var oppom Årosåsen igjen med skjønne Vilde, som bodde hos oss i noen dager.

 

Takk for turen!

Håper det blir mange flere fremover 🙂

 

Man tror ofte at det er på de solfylte dagene de fineste bildene tas. Men noen ganger blir jeg overrasket over skjønnheten som kan finnes på tåkete, ensfargede dager.

 

Selv om dette bildet er rotete og  ikke har noen god komposisjon. Så er det noe med de kaotiske detaljene som bare overflommer bildet. Enkelheten i et fargeløst motiv. 

 

Og da sola brøt gjennom greinene, ble alt tent i brann. En magisk skog. Levende liv i alt det tørre, gråe og tilsynelatende døde. Og plutselig glødet hele skogen rundt meg.

Sånne øyeblikk er fine å ta vare på 🙂

 

 

“Seeee hva jeg fant!”

 

Da vi fant denne regndressen brukt til salgs på facebook, slo vi til, og sikret babyens mulighet til å utforske utendørs nå tidlig på våren. Den er enda litt stor, men det passer jo fint, siden det enda er litt kaldt mange dager.

 

Selv om det begynner å ligne mistenkelig mye på vår nå, er det enda kalde dager og minusgrader noen netter. Så det blir nok ikke så enormt mye ute-lek enda.

 

Men det er jo veldig kjekt for Miriam å krabbe litt rundt i gresset. Jeg måtte bare passe godt på, siden hun stadig ville stappe mest mulig gress i munnen xD  

 

Alle koser seg uti hagen 🙂

 

I det siste har jeg gått flere toppturer, og det merker jeg at jeg virkelig har savnet i den mørkeste årstiden! Jeg suger til meg hvert solglimt, og elsker den verkende følelsen i beina som betyr at jeg har tatt litt i.

 

Disse bildene er fra Åmotfjellet, en topp som kun tar under en time å bestige, og som gir oss utsikt over store deler av Sokndal! Ninja er alltid med på tur, og det er så deilig på denne årstiden, når hun kan springe løs i skog og hei.

 

Miriam blir også med på tur! Vi har gått (altfor) mye med vogn, så det var en kjekk avveksling å gå med bæresele. Selv om det er tungt, er det tilfredsstillende å få det til. Og jeg blir ikke så vond i ryggen som da hun pleide å henge på magen.

 

Ofte får jeg med meg lillebror på tur. Det er jo mye kjekkere å gå sammen.

Jeg har også klart å karre meg på hundeterning et par ganger. Veldig gøy! Men i dag ble det en bommert. Jeg gikk ut til solglimt, men endte opp i tidenes haglbyge med den forskrekkende hunden og halvsovende babyen. Etter tjue minutters tur og ti minutters trening hadde babyen våknet, hundepelsen var full av hagl, og jeg hadde iskalde fingre. Så vi gav oss litt tidligere enn vanlig. Bildet er fra forrige trening, da været spilte mer på lag.

 

I tillegg til Anders, har jeg Alina også til turvenn. Kjekt at flere enn meg har tid på dagtid. Enn så lenge 🙂

God tur!

 

I år har jeg prioritert å komme meg ut på tur hver dag. Det går på bekostning av litt husarbeid og middagslaging. Men man kan ikke få til alt 100%. I hvert fall får jeg nå nyte øyeblikk som denne solnedgangen. Og det er neimen ikke så verst.

 

Det har blitt et par turer i regnet også, men i dag melder de heldigvis litt glimt av sol. Det er en god avkobling fra alle dagene med grått… Denne vinteren føles som en blanding av høst og vår…

 

Oppfordrer deg også til å ta noen skritt utenfor dørstokken i dag. Det føles bedre enn du tror 🙂

 

På nyåret har jeg brukt enhver anledning til å komme meg ut på tur! Og det har vært flere flotte, solfylte dager 🙂 Det er også utrolig koselig å gå tur med venner!

Man føler seg utrolig mye lettere etter en tur ut, og effekten blir enda større av at sola skinner! Ønsker alle dere lesere mange nydelige dager med solskinn i 2020.

 

 

Vi gikk ganske langt, egentlig. Og hadde gitt opp troen på å finne noe. Det var ingen tegn til noe spiselig hverken der vi fant traktkantareller i fjor, eller der vi fant vanlige kantareller året før. Men så tok vi en “ny” vei ned igjen. Og snublet over en liten gjeng med flotte piggsopp 🙂

 

Verken jeg eller lillebror er spesielt gode på sopp, men piggsopp er vel en av de tryggeste. Så vi plukket med hjertens lyst. Er det forresten noen som vet hvor fort de vokser? For det var flere små der….

 

 

Da vi kom hjem, måtte vi google oss til en oppskrift som fristet oss begge (og som var gluten- og melkefri), og endte opp med en enkel omelett. Gjorde maten enda mer kortreist med å bruke hjemmedyrket grønnkål og toppløk. Så føltes det nesten som en økologisk viking-bragd. I hvert fall en god følelse xD  

Og jammen smakte det godt også 🙂

 

 

I det siste har været vært mye finere enn forventet! Jeg ser stadig regn og skyer på værmeldingen, bare for å oppdage solfylte dager når de omsider kommer. Dette er jo herlig. Og det har ført til at jeg har klart å fortsette med tur (nesten) hver dag. Men det går litt hardt utover andre ting, da…

 

I dag, for eksempel, gikk jeg  fra huset for å gå på babysang kl. 10.30. Etterpå var planen å besøke bestemor, og deretter få litt skikk på huset. Men turen ballet på seg, og jeg var ikke hjemme før kl. 15. Da var jeg sliten, og Miriam sov. Og etter litt avslapping, føltes det som om dagen hadde gått… Jaja; man kan vel ikke si at det er bortkastet 🙂 Og i morgen må jeg jo bare få ryddet, for da skal jeg ha strikkekveld hos meg…

 

På søndag var været på sitt aller beste, og jeg og Bente pakket oss ut på topptur med unge og hund. Mitt hundedyr var hjemme pga løpetid – og det er jeg jammen glad for i etterkant.

For på vei oppover bakkene begynte jeg å kjenne hodeverken tilta i styrke. Men det går seg til med litt frisk luft, tenkte jeg…

Utsikten var nydelig, men jeg klarte ikke å konsentrere meg hundre prosent. Da vi var nesten halvveis begynte jeg å bli kvalm. BabyMiriam hang intetanende og sov på magen min. Og da vi omsider startet på nedturen, måtte jeg konsentrere meg veldig om hvert skritt. Hodet hang ikke med, og beina ble til gelè av å gå nedover. Men ned kom vi til slutt. Og etter en kort biltur (der jeg bad inderlig om å ikke kaste opp i bilen til Bente), var jeg hjemme. Det tok under fem minutter før jeg hadde kastet opp alt som befant seg i magen, og ringt etter forsterkninger.

 

Heldigvis kunne svigermor passe Miriam i noen timer, mens jeg tilbrakte resten av den nydelige dagen på sofaen. Jommen sa jeg nedtur.

 

Det er ikke noe moro med sånne anfall. Men jeg kan vel ikke klage, nå når jeg har sluppet unna i over et år (en stor fordel med å gå gravid – for meg). Og mannen kom (omsider) hjem med chips til meg. Så ble det chips og Criminal Minds i sammen. Lenge leve hverdagsromantikken 🙂

 

 

De siste dagene har vært helt herlige! Jeg har gått mye tur med hunden og babyen, og ofte også med venner. Tur er en fantastisk anledning til å få pratet med venninner! Og nå er det mange av mine venner som er hjemme på ferie; og det er så DEILIG å være sosial! Jeg har savnet det litt en stund nå, så kjekt å få litt jentetid 🙂

 

 

Bildene i dette innlegget er tatt på en liten tur med Ninja og Miriam, egentlig bare rett i nabolaget. Det er bare 10-15 minutter å gå hit, men det er så godt å komme seg inn i skogen og bare nyte naturen litt 🙂

 

 

Håper du også nyter sommeren! Jeg benytter meg grundig av hver dag, og får gjort utrolig mye gøy!