En kjekk høsttur med venner og barna 🙂

Kjekt når ungene leker fint sammen!

Alle liker pølser 🙂

Selv om det var vått ute, var det godt å komme seg ut.

Herlig å gå ut i nærmiljøet på tur – uten noen særlig annen plan enn å gå tur.

Plukke sopp og samle kongler og ikke glem litt deilig niste 🙂

Naturen er full av ting å utforske!

Ninja er alltid med i skogen 🙂

Elsker slike fine høstdager som dette 🙂

I år har det vært mye regn – men slike dager som dette gjør det tålelig 🙂

Utsikten fra stuevinduet…

Jeg liker godt å strikke, men det har blitt en sesongbasert hobby. Vanligvis har jeg hatt et prosjekt hver høst, men i år har jeg overgått meg selv. Jeg bestilte (på salg) to gensere til meg selv for rundt 500kr(!). Strikket først denne: Peaches and Cream. Den er tynn, lett og myk. Men litt slitsomt at forstykket og bakstykket strikkes hver for seg – jeg liker mye bedre å strikke rundt.

Deretter strikket jeg en Bronze summer sweater. Og denne har blitt mitt absolutte favorittplagg! Garnet er utrolig deilig og mykt (drops air). Og genseren var veldig kjekk å strikke – ovenfra og ned – akkurat slik jeg liker det best. Mønsteret langs ermet var også moro!

Veldig sannsynlig at jeg vil strikke flere like i fremtiden i andre farger 🙂

Nå har jeg startet på min tredje genser, som er til en venninne. Den tar litt lenger tid, men har kommet en 20-30cm på bolen…

I sommer gikk jeg (i hvert fall) to nye turer. Den første var fra Nesvåg til Rekedal. Det var en stund vi var litt usikre på om vi var på vei mot Moi, men heldigvis hadde vi gått riktig vei 🙂

Linda og Odin er alltid gode turvenner!

Mye flott natur å se!

Dette er nok en tur jeg vil få flere ganger 🙂

Vi hadde en god pause i nærheten av Jibbeheia, med litt mat og kos.
Ble også småstopp underveis…

 

Den andre turen gikk til en topp i Åna-Sira. Tror egentlig vi endte på en litt annen topp enn vi planla. Men begge (meg og Caroline) var enige om at det hadde vært en fin tur “okke som” 🙂

Nydelig utsikt over Åna-Sira på toppen 🙂

Jeg kjente et økende behov da jeg la meg ned om kvelden og skulle sove. Kroppen, sjelen SKREK etter alenetid. Den skrek etter å få frisk luft uten tidsfrist og stress, og uten masse folk å ta hensyn til. Før jeg klarte å sovne, pønsket jeg ut en plan…

Neste morgen var jeg oppe klokka seks om morgenen, og straks ute av døra.

Det var så forfriskende å bare gå i sitt eget tempo, og vite at både Thomas og Miriam mest sannsynlig ville sove en god stund til, uten å savne meg.

Sola og fuglene var oppe for lenge siden, og vi koste oss i lag.

Også Ninja, da, så klart 🙂

Underveis var mange små overraskelser og oppmuntringer.

Så endte jeg opp på toppen av Knudknuten!  I frisk luft inntok jeg en deilig brødskive med kyllingsalat!

 

Så det er mitt beste tips til slitne småbarnsforeldre: Finn et tidspunkt der du ikke blir savnet (eller ringt ned), og stikk av! Aller helt ut i naturen 🙂

Det gjør underverker for psyken!

Her var jeg og Anders på Åmodtfjellet, dagsturhytta 🙂

En annen dag var jeg på Blåfjellet med Linda

Og selvsagt de to skjønnassene våre: Ninja og Odin 🙂

Jeg og Caroline besteg Lyngdalsknuten i Egersund 🙂

Men i det siste har det blirr alt for lite tur igjen…Stadig mye annet som kommer i veien og stjeler tiden. Denne uka har det vært travelhet og sykdom som har stått i veien… Men “får håp det blir likas i morra'”

Jeg bare elsker å gå på tur!

 

Alt i fra de små, fine turene i nærmiljøet som jeg går med Miriam og Ninja…

 

…Til de litt lengre turene som f.eks. Caroline tar meg med på!

I år har jeg et litt “hårete mål” som jeg har veldig lyst til å klare…

Jeg vil gå Romsdalseggen i sommer!

Bakdelen er at jeg aldri helt kommer i gang med treningen!

Først var det alt for travelt på jobb….

Og så ble jeg syk akkurat når ferien startet…

;en nå har jeg ikke lenger flere unnskyldninger (annet enn at jeg skal jobbe, og være med familien, da)… Så satser på at jeg kan gå igang med hardtreningen nå snart!

Når det bare blir fint vær igjen 😛

Den første toppturen Miriam gikk selv, var noen få uker før hun fylte tre år! Vi startet med en sykkeletappe, hvor hun fikk sitte nokså bedagelig baki 🙂

Deretter måtter kaniner sikres før vi bega oss opp den bratte bakken!

Hun var ivrig og rask oppiver…

 

Og pekte ut de blå merkene som ledet mot toppen…

Mye kjekke vekster å studere underveis!

Og jammen kom vi helt til topps på Åmotsfjellet – og den nye dagsturhytta!

Inni hytta fikk vi stor glede av det lille biblioteket 🙂

Satte oss for en velfortjent lunsjpause i solveggen 🙂

Utsikten fra toppen 🙂

Gleder meg allerede til neste tur med denne solstråla – selv om hun trengte en del hjelp til å komme seg ned igjen. Blir fort mange steder å snuble når man er liten og ganske sliten 🙂

Alltid kjekt å gå tur med min favoritt niese! Og ekstra moro da vi utforsket en ny sti fra Rekedal til Fløyknuten, som jeg ikke har gått før i år 🙂

 

Ninja var selvsagt også med 🙂

Enda blir det alt for lite turer som dette i forhold til hva jeg skulle ønske, men jeg er takknemlig for hver eneste av dem 🙂 🙂

I bilder…