Det har blitt vanvittig mange innlegg fra sigøynerleirene i Slovakia. Det er fordi jeg føler at bildene ikke hadde kommet til sin rett om de ble skvist inn i ett innlegg. Så jeg har prøvd å dele det opp med litt annet innimellom. Men nå er det et bildeinnlegg med litt av hvert fra dagene med sigøynere. Etterpå har jeg enda et par dager i Slovakia og Tsjekkia igjen å blogge om.
Happy box er en skoeske som vi fylte opp med fargeblyanter, skrivebok, en leke og litt godteri. Og andre nyttige ting som man trenger. Vi tok med oss en god gjeng med Happy-boxer ned til Slovakia for å dele ut til barna der. Og DU så glade de ble. De lykkelige ansiktene fikk meg til å angre skikkelig på at jeg ikke hadde tatt med flere bokser…
Denne bestemora var også veldig fornøyd med å ha fått tak i happybox til de små barnebarna sine
Midt på plassen her hadde vi møte. Folk ble frelst. Folk ble helbredet. God stemning! Jeg var på andre sida av veien og underholdt ungene i mellomtida.
Meg og to skjønne søstre 🙂
Sara sier et siste farvell til ungene som vi har blitt så glade i i løpet av uka…
Et siste tilbakeblikk på teltet som vi har tilbrakt så mange varme timer i…
Og noen flere farvel før vi stablet oss i bussen til masse vinking og smil fra en herlig gjeng med sigøynere…
Selvsagt måtte vi ta et skikkelig teambilde av hele gjengen også! Dette er ungdomsgjengen min som i sommer reiste helt til Slovakia i buss sammen.
Når jeg bygger drømmehuset så skal jeg ha et rom med brede vinduskarmer som man kan sitte i. Et sted å betrakte livet i gata om dagen, eller bare til å lytte til stjernene synge om natta. Det finnes ikke noe bedre…
Jeg er enda ikke lei de artige toalettveskene jeg fant oppskrift på HER. Her er bilde av en jeg sydde i et artig sauemønster…
Kommer nok til å sy enda flere av dem – som jeg planlegger å selge på en salgsmesse før jul. Må perfeksjonere dem litt mer, og lage opp et lite lager. Det går mye raskere nå enn første gangen, men det tar allikevel en god del tid å lage en toalettveske/sminkepung.
Denne lille jenta i Slovakia fanget oppmerksomheten min med det samme jeg så henne. Et ansikt uten snev av smil. Bustet hår og arr i ansiktet. Et ansikt som utrykte en lang historie jeg ikke er sikker på om jeg vil vite…
Hver dag i Slovakia var det noen av oss Norske som var ute i sigøynerlandsbyene for å dele ut klær til fattige. Her er noen av kassene vi delte ut. De var merket med kjønn og størrelse, for eksempel “Kvinne, Medium”, eller “Gutt, baby.” Så gikk vi til husene, sjekket hvilke størrelser de trengte, og hentet de riktige kassene.
Den dagen jeg var med på barmhjertighetsarbeidet var den varmeste av alle! Det var målt 40 grader i skyggen noen steder. Vi oppholdt oss like godt i sola, og anvendte tida til å bære de store kassene. Innimellom prøvde vi å drikke mye, mens noen (som de på bildet nedenfor) hadde andre kreative løsninger til å holde hodet kaldt. Allikevel var det to av våre som omtrent fikk heteslag, og måtte dynkes i vann. Jeg klarte meg egentlig ganske bra. Ble bare litt sliten og vond i hodet i løpet av dagen..
Nedenfor ser du et typisk hus som vi leverte esker til. En familie på 6-7 fikk ca 4 kasser hver i omtrentlig riktig størrelse, og i tillegg fikk hver person med seg et par sko.
Vi tok et samlebilde av vi som delte ut ting, og sigøynerne i en familie. De bare digger å bli tatt bilde av!
På slutten var det så lite igjen, at vi begynte å åpne eskene og dele ut litt til hver familie. Men det var egentlig et tapsprosjekt. Det ble fullt kaos.
Denne gutten var i hvert fall storfornøyd med å ha fått en rompetaske med bamse på.
Såå skjønne unger. Jeg får lyst til å ta dem med meg hjem og bare.. gi dem all verdens omsorg! 🙂
En av dagene på teamturenreiste vi på en dagstur til Ungarn (Et av mine favorittland i Europa). Første stopp var Cave Bath i Miskolc. Jeg tok ingen bilder i badelandet, så lånte heller et fra Tripadvior. Badeland var gøy den første halvtimen, men så var det egentlig ganske kjedelig. Ingen sklier, og ikke en gang ett boblebad eller et skikkelig svømmebasseng. Hundrevis av badegjester samlet sammen som sild i det grunne vannet. Så vi tuslet rundt i grottene og kikket…
Deretter var det tid for shopping for et handlesenteret Miskolc Plaza som lå i nærheten. Jeg tror faktisk at teamtur er en av mine største shopping-uker hvert år. Det er GØY å reise til billige land.
Og siden alle andre gjør det, så legger jeg også ut et bilde av det jeg handlet. Klærne kostet mellom 30 og 40 kroner, med unntak av blondekjolen som var litt dyrere. I tillegg kjøpte jeg en del billige øredobber, solbriller og toalettartikler. Myntenheten, Forinth, er ganske spesiell. Kjolen min, for eksempel, kostet 10 000 HUF, som kun er 270kr. Litt rart, men morro å ha titusenlapper og tohundre-mynter i lommeboka… Slik var dagen i Ungarn for denne gang. Etterpå bar det tilbake til Slovakia og mer spennende opplevelser igjen!
En ung kvinne kom til sin mor og fortalte henne hvor vanskelig alt i livet var blitt for henne.
Hun visste ikke hvordan hun skulle klare å holde ut lenger og ville bare gi opp. Hun var sliten av å streve og stresse med trivielle ting. Det virket som at så snart et problem var løst, så oppsto det bare et nytt.
Moren tok datteren med seg inn på kjøkkenet. Hun fylte tre gryter med vann og plasserte hver av dem på komfyren på høy temperatur. Snart begynte det å koke i grytene.
I den første gryten la hun gulrøtter, i den andre la hun egg og i den siste la hun kaffebønner. Hun lot dem koke; uten å si et ord.
Etter ca. tyve minutter slo hun av komfyren. Hun fisket gulrøttene ut av gryta og la dem i en bolle. Hun tok ut eggene av gryta og la dem i en bolle. Så tok hun kaffen ut av gryta og tømte i en kopp. Så snudde hun seg til datteren og sa: «Fortell meg hva du ser».
«Gulrøtter, egg og kaffe», svarte datteren.
Moren tok datteren nærmere og ba henne kjenne på gulrøttene. Det gjorde hun, og merket at de var blitt myke. Moren ba datteren om å ta opp eggene og dele dem. Etter å ha tatt av skallet så hun det hardtkokte egget.
Til slutt ba moren datteren om å smake på kaffen. Datteren smilte mens hun kjente smaken av fyldig aroma. Hun spurte moren: «Hva mener du med dette»?
Moren forklarte at hver av de tre objektene hadde vært gjennom den samme behandlingen: Kokende vann.
Men de hadde reagert forskjellig!
Gulroten ser ut til å være sterk, hard og uforandret. Men etter å ha gått gjennom behandlingen med kokende vann, ble den myk, svak og kunne bøyes.
Egget hadde vært veldig sårbart. Det tynne ytre skallet beskyttet det flytende innholdet, men etter å ha vært utsatt for det kokende vannet, ble innsiden hard.
Kaffebønnene derimot var unike. Etter å ha vært i det kokende vannet, hadde de forandret vannet!
Hvem av dem er du»? spurte hun datteren sin. «Når utfordringer melder seg i livet ditt, hvordan tar du imot de»? Er du som en gulrot, et egg eller en kaffebønne»?
Tenk på dette: Hvilken er jeg?
Er jeg gulroten, som virker sterk, men i møte med livets smerte og problemer og utfordringer mister styrken min?
Er jeg egget som starter med et bløtt hjerte, men endres med motgang og påvirkning? Har jeg hatt en flytende kjerne men etter død, skilsmisse, en finansiell krise eller en annen utfordring blitt hard og ufølsom? Ser utsiden lik ut, mens jeg på innsiden har blitt bitter og tøff, med en flat personlighet og et hardt hjerte?
Eller er jeg som kaffebønnen? Bønnen forandrer faktisk det kokende vannet, selve omgivelsene som lager smerten. Når vannet blir varmt, så frigjøres en del av meg og farger tilværelsen.
Hvis du er som bønnen, så vil du når ting er som verst, bli bedre og endre forholdene rundt deg. Når du er i din svarteste time og utfordringene er som verst, klarer du å løfte deg selv til et høyere nivå? Hvordan takler du motgangen? Er du en gulrot, et egg eller en kaffebønne?
Måtte du ha nok GLEDE til å skape deg skjønnhet, nok UTFORDRINGER til å gjøre deg sterk, nok SORG for å gjøre deg empatisk og nok HÅP til å gjøre deg lykkelig!
-ukjent-
Fant denne historien på bloggen Englas. Vil du lese flere slike historier? Gå inn på kategorien Lignelser på bloggen min.
I Slovakia fikk vi som sagt sett mange av Guds undre og mirakler. Noe av det største var kanskje å høre Sigøynerne som fortalte at de hadde blitt friske fra varige sykdommer. Herren er virkelig en Gud som svarer på bønn 🙂 Så jeg tenkte jeg skulle fortelle en liten ting som Gud fiksa for meg:
Mandag, tirsdag og torsdag hadde vi vært sammen med sigøynerne i pluss/minus 35 grader. Hver ettermiddag verket hodet mitt som om det skulle sprenges; noe som egentlig ikke er så rart i den varmen, og når du i tillegg har femti unger løpende rundt i alle kanter. Så torsdag kveld satt vi å skulle be for hverandre, og de andre på min gruppe bad om at jeg skulle slippe denne ubehageligheten på fredagen, den siste dagen som skulle tilbringes på dette viset. Vi bad, og Gud svarte. Fredag var en av de varmeste dagene, og antagelig den dagen jeg drakk minst vann, men det var den eneste dagen uten snev av vondt i hodet. Herlig!
Jeg slenger med en liten haug til med bilder av Sigøynerbarna. De er så skjønne<3
På skikkelig varme dager hadde de mannlige sigøynerne en interessant takktikk. Spesielt de med store mager. De bare brettet opp t-skjorta, slik at den lå stødig og godt på toppen av magen. Kanskje et godt tips for nordmenn?
Et par knall runde kastanjebrune øyne som lyser opp mot deg. Et blikk med underliggende lag av sorg, smerte og et hardt liv. Et blikk med et overveldende lys som skinner som stjerner; håpet. Håpet om en klem, et smil og kanskje noe godt å tygge på lyser opp de små, mørke barneansiktene bedre enn noen lykt kunne klare.
