Livet etter døden

Når vi dør, er det noen som tror at man bare forsvinner. Men jeg tenker som Abraham Lincoln, at “Gud ville sikkert ikke ha skapt et slik vesen som mennesket bare for at det skulle eksistere en dag! Nei, mennesket ble skapt for udødelighet.” Jeg kan faktisk ikke se for meg at livet er så meningsløst at det bare handler om .

Hvis du leser Narnia, så får du se hvordan C.S.Lewis så for seg evigheten med Gud. Les den siste siden i den siste boka.

“For oss er dette slutten på alle historiene… Men for dem var det bare begynnelsen på den virkelige historien. Hele deres liv i denne verden hadde bare vært omslaget og tittelsiden. Nå begynte de endelig på kapittel 1 i den store historien, som ingen på denne jorden har lest, som fortsetter i evighet, og der hvert kapittel er bedre enn det foregående. “

Tenk, alt dette som du opplever nå, er bare forordet på boka. Dette livet er en forberedelse til det evige livet med Gud. Et liv vi ikke kan forestille oss. I boka “Et målrettet Liv” sier Rick Warren at det å forstå evigheten som et menneske, er som å forstå internett for en maur. Det er rett og slett over vår fatteevne. Men ut i fra hintene i bibelen, blir det et fantastisk sted! Sjekk for eksempel Paulus sine tanker om livet etter døden:

“Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning” Fil.1.21.


Og hvorfor skriver jeg om dette? Jo, fordi i dag er det så mange som ikke tror på evigheten. Og jeg ser hvordan de blir deprimerte, håpløse og uten mening. Men det er en mening! DU har betydning. For Gud. For andre. Og du kan få en del i evigheten, som blir bedre, vakrere og sterkere enn du noen gang kan forestille deg. Hvor hver side blir bedre enn den som var før.

Tror du at vi vil leve evig etter døden?

Kan forresten anbefale boka The Slumber of Christianity om dette tema.

#bok #bøker #himmelen #evigheten #døden #død #livet

Geocaching- Eventyret DU er med på!

Visste du at en spennende skattejakt foregår rundt deg i dette øyeblikket? Sannsynligheten er stor for at du i dette sekund er innen gangavstand fra gjemte steder, og eventyr som bare venter på deg! Geocaching er det nye. Se filmen, og bli inspirert du også!

Geocaching er en skattejakt som er over hele verden. For å oppdage nye steder, og for å få stilt noe av eventyrlysten som ligger i deg. Bruk den gratis APP’en, og finn skattene som er nærmest deg! Jeg ble kjempeoverrasket da det var mange slike steder her i nærheten (og jeg bor virkelig på et øde sted!). Den nærmeste var en ti-minutters gåtur unna 🙂

Sjekk nettsiden og info om Geocaching HER.

Du finner kart hvor du kan se hvor mange geocaches som er nær deg HER.
Eller bare last ned appen.

Jeg skal begynne i dag! 😀

Feststemning!

Jeg har allerede skrevet et surtre-klage-innlegg om Bacheloren(Les: Den onde Parasitten), så jeg nøyer meg med å si at det ikke går noe bedre.

Alt annet går som det suser. Kjekke sosiale kvelder med venner i fleng, turer i nye (knalldyre) joggesko som nærmest flyr over grusen, og negler som glitrer med sølvskimmrende, billig neglelakk fra TGR.

I går hadde jeg bursdag. Og det er ikke det at jeg egentlig bryr meg noe om at jeg blir eldre, men jeg liker å utnytte sånne anledninger til å invitere de jeg er glad i. En unnskyldning til å feire, lufte finkjolen og bake noe godt. Så jeg smalt til med to bursdagsfeiringer i år, rett og slett fordi jeg ikke hadde plass til alle i en. Den ene feiringen var forrige fredag, og den andre blir i kveld. Og på den faktiske dagen, jo, da var jeg også i bursdag, hos Cathrine som har bursdag samme dag som meg! Og jeg kan ikke huske sist jeg lo så mye!

Lar det drysse inn et par bilder av Thomas i feststemning (haha):

Søte ^^


I kveld blir det servering av iskake, samt sjokoladecookies med krem, hvis alt går etter planen. Det er SÅ gøy å lage alle sånne søtsaker. Skulle ønske sunn mat var like moro…

Det jeg gleder meg mest til med å gifte meg…

 

Det er så mye glitter å stas med bryllup. Matchende bordkort og invitasjoner og brudepiker gir meg glade frysninger, og tanken på å si “ja” i den perfekte kjolen til den perfekte mannen får det til å boble forventningsfullt inni meg. Men å gifte seg er jo mye mer!

 

Jeg gleder meg til å våkne opp sammen. Til å alltid ha noen som venter hjemme. Til å lage middag til mannen min som kommer hjem fra jobb.

Jeg gleder meg til å reise på ferier sammen. Oppleve verden sammen. Se på TV hjemme sammen.

 

 

Jeg gleder meg til å bli overrasket med spennende dater. Til å få frokost på sengen, og blomster på gråe dager.

Jeg gleder meg til å få barn sammen. Til å krangle om fritidsaktiviteter og skolegangen til barna, og hvem som skal ta oppvasken.

Jeg gleder meg til å innrede leiligheten sammen, og planlegge husbygging sammen. Og til å plante et tre den dagen vi flytter inn, som skal vokse mye lenger enn vi lever.

 

Sammen. Det er egentlig det det handler om. Vi kan gjøre akkurat det samme som før. Lage mat, gå på turer, reise på ferie. Men vi gjør alt sammen. Og det er kanskje det jeg gleder meg aller mest til!

Den onde Parasitten

Jeg har en stor, vond klump inni meg. Den klemmer på lungene og hjertet, og gjør at det er litt tyngre å stå opp om morgenen; litt tyngre å gjøre alt mulig. Denne byrden kalles Bachelor, og er en forferdelig parasitt. Den suger ut tiltakslyst, kreativitet og glede. Den luller deg inn i en falsk trygghet, for deretter å sprette frem bak neste hjørne med et ondskapsfullt glis.

Jeg prøver å ikke tenke på den for mye. Men nå nærmer det seg fort en av datoene på tidslinjen min: Innen 1. mars skal jeg ha skrevet ferdig definisjon av kjærnebegreper og ha forberedt meg til observasjon og intervju på skole.

Men jeg utsetter det enda en dag. I dag skal det shoppes. I morgen. DA skal jeg skrive så blekket spruter. Imens kan dere tygge litt på min foreløpige problemstilling:

 

What evidence do we find that Gardner’s theory of Multiple Intelligences is being utilised in seventh grade English language classrooms to support learning, and how may it possibly be used as a means of differentiation?

I know. It’s a mouthful. Kos deg med vinterferie, dersom du er så heldig å ha det nå 🙂

I motsetning til det bildet foreslår, er det faktisk vår her nå. Snøklokker i full blomst, Tulipaner som har begynt å trenge gjennom jorda, og fugler som nølende synger litt på morgenkvisten. Hvis det bare ville slutte å regne…

begynner å #student #bachelor #skole #lærer #lærerstudent

Norge – Et kaldt land med kalde mennesker?

Det er vel et nokså kjent fenomen at vi Nordmenn ikke er de mest kjærlige mennesker i verden, sånn generelt sett. Vi vil helst sitte alene på bussen, vi blir ille til mote hvis en fremmed sier “hei” og vi håper at vi slipper å møte blikket til tiggeren på gata.

Så jeg må si at det varmet hjertet mitt å se filmen fra Oslo, der de aller fleste gav jakken sin til den lille gutten som frøys. Men det får meg til å undre også. Hadde det samme skjedd om et rumensk barn satt på bussholdeplassen? Uansett. Denne filmen gav meg litt troen tilbake på Norge. For Oslo er vel ikke noe bedre enn andre steder? Oslo må vel være et av de kaldeste stedene i Norge?

Jeg hørte nettopp en fortelling om en familie som hadde innvandret til Norge for flere år siden. De snakket greit norsk, men holdt seg for seg selv, på tross av at de hadde barn i skolealder. Barna inviterte aldri noen hjem, og de kom heller ikke på besøk til de andre i klassen. Da plutselig familien forsvant sporløst, fikk naboene sjokk da de fikk se huset. Fattigslig og rotete og uferdig. Ingen kunne forstå at noen hadde bodd der. Men alle forstod plutselig hvorfor familien ikke hadde villet invitere noen hjem. De var redd for å ikke være bra nok. For å ikke ha et bra nok hjem. Og hva med de andre foreldrene som møtte familien på foreldremøter? Kanskje de også var redde. Redde for å støte noen ved å spørre om de har det greit. Ja, for de har det jo greit? Og hvis de har det greit, blir de nok fornærmet for at vi spurte. Så det er best å ikke spørre. De bor jo i Norge. De har det jo fint.

En polsk familie har bodd i Norge i fire år. Faren i familien spør; “liker ikke dere Nordmenn Polakker?” De har bodd i Norge i fire år, men de har aldri vært inne i et Norsk hjem. Men Nordmennene er redde for å stille de feil spørsmålene. “Har dere bodd i Norge lenge?” kan gi inntrykk av at de snakker for dårlig norsk. “Hvor kommer du fra?” kan gi inntrykk av at de ikke er norske. “Hvorfor flyttet du fra hjemlandet?” kan bringe opp dårlige minner om et liv som gikk skeis, eller dårlig økonomi. Vi skal ikke støte noen.

Kanskje vi ikke er så kalde. Kanskje vi er redd for å støte hverandre ved å vise medfølelse. Kanskje vi er redd for å sette oss med noen på bussen, fordi vi er redde for å være en byrde. Kanskje er vi redde for å smile, og si “hei” til en fremmed, fordi vi er redde for at de skal føle seg ubekvemme. Og kanskje er vi redde for å spørre den polske familien om hvorfor de flyttet til Norge fordi vi er redd de blir fornærmet.

Men jeg tror at vi må være litt mindre opptatt av å støte folk med at vi bryr oss. Jeg tror vi heller bør fornærme folk med å vise interesse. Jeg tror vi heller får bry oss. Og hvis vi da driver noen bort, så har vi vel egentlig ikke tapt noe vi hadde allikevel?

Tror dere at Nordmenn er mer barmhjertige enn de virker, og bare ikke “tør” å blande seg inn av hensyn til andres pene følelser?

OPPSUMMERT:

Vi Nordmenn er ikke alltid kalde.

Jeg tror vi bryr oss mer enn vi viser.

Vi burde være mer inkluderende og åpne mot innvandrere spesielt.

Vi burde bli flinkere til å smile, spørre, og invitere hjem.

 

Hva synes du om dette? Er nordmenn kaldere enn andre folk? Og hvorfor tror du?

 

 

We were made to thrive :)

I det siste har jeg hørt mye på den nye CD’en til Casting Crowns, mitt absolutte favorittband! Og det er allerede et par sanger som jeg kjenner at jeg blir hekta på. En av dem er tittellåta “Thrive.” Med en artig og fengende melodi formidler sangen at vi ikke trenger å leve et kjedelig liv. Vi er skapt for å ha fred, glede, tro og plenty av kjærlighet. Vi ble skapt for mer enn bare vanlige liv. Vi ble skapt for å trives og å blomstre i Guds nærhet! Mange ganger tror jeg at vi kristne har misforstått totalt hva det vil si å leve i Guds nærhet. “Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.Gal.5.22-23

Just to know You and
To make You known
We lift Your name on High
Shine like the sun made darkness run and hide
We know we were made for so much more
Than ordinary lives
It’s time for us to more than just survive
We were made to thrive

BildeKilde

 

Hvis du vil ha flere musikk-forslag, sjekk ut;

Anbefalt musikk:

Når du er gira på fremtiden (eller trenger å bli det)

Når du vil feire

Når du bryr deg

Når du søker Gud

Når ting er vanskelig.

 

 

Bryllups-pjatt

Så hva er det Ingrid skal lage med alle de glitrende ingrediensene på bordet?

Med mindre enn fire måneder til bryllupet, er vi i sving med ca fire hovedprosjekter for øyeblikket. Finne servitører, få kontroll over kakebakingen, sy forloverkjolen, og lage bordkort.

Bildet nedenfor er selvsagt av sistnevnte prosjekt, og her ser du alle ingrediensene – med unntak av èn viktig en – til bordkortene. Det tar jammen en god del timer å lage alt fra bunnen av slik som dette. Men koselig også, så klart. Nå som jeg strengt talt har studieuke vinterferie, har jeg også litt tid til å få gjort noe av dette, forhåpentligvis. Jeg blir superglad hvis forloverkjolen er ferdig om en ukes tid!

 #bryllup #bordkort #kortlaging #scrapbooking #wedding

 

Hvorfor jeg ikke leser bloggen din (Bloggtips)

I dette innlegget har jeg samlet opp noen tabber som mange bloggere gjør, som gjør at jeg ikke går inn på bloggen deres igjen. Så hvis du vil ha flere lesere, bør du unngå noen av disse tabbene.

 

1. Du har for mye skrivefeil

En blogg med masse skrivefeil blir vanskelig og slitsom å lese. Det tar ikke mange ganger før jeg gir opp, og leser en mer velskrevet blogg i stedet. Så korrekturles på innleggene dine!

 

2. Du har for lite bilder, og for mye, eller for tettpakket tekst

Det visuelle intrykket betyr mye. Ikke ha for tettpakket tekst. Bruk avsnitt ofte, og ha gjerne med små underoverskrifter for å gjøre innlegget lett å finne frem i, spesielt hvis det er mye tekst. Bilder kan også være en god hjelp, men bare hvis bilde og tekst henger sammen. Ellers kan bilder faktisk også være forstyrrende.

3. Du har for mye bilder

Dette kan kanskje virke litt motsatt av punkt 3, men jeg synes det er kjempeslitsomt hvis jeg må vente og vente på 50 liknende bilder som skal poppe frem nedover innlegget. Da er det bedre å plukke ut de fineste, eller fordele dem over flere innlegg.

4. Jeg forstår ikke hva innlegget vil frem til

Det er kjempeviktig at et innlegg har et klart fokus, en klar vinkling, eller et klart tema. Ikke bare mange løse tanker. I stedet for en oppramsing av “alt du har gjort i dag” kan du skrive litt mer om en konkret ting. Ha en klar hensikt med innlegget. Skal det underholde, engasjere, oppmuntre, informere eller inspirere? Tenk over hva du vil gi leserne gjennom innlegget ditt.

5. Det er ikke noe innhold

Dette punktet henger litt sammen med punkt 4. Pass på at leseren får noe ut av innlegget ditt. Det er ikke interessant å kun lese om hva du spiste til middag i dag, men en oppskrift på en vellykket rett kan være veldig nyttig! Alle innleggene dine bør ikke være like, men ha et klart, interessant innhold.

6. Du skriver kjedelig og dødt.

Bruk leserens følelser for alt de er verdt. Folk blir automatisk interessert hvis du engasjerer følelsene deres. Skriv om ting som du vet folk er opptatt av, og bruk også sterke ord og bilder for å få frem følelser.

OG SIST MEN IKKE MINST

7. Du beklager deg konstant for at du ikke har blogget.

Jeg leser gjerne en blogg som blir oppdatert en gang i måneden. Men jeg leser ikke en blogg som oppdaterer kun med unnskyldninger for noe som ingen er fornærmet over. Du jobber ikke for leserne dine! Slapp av, og skriv når du selv vil det. Og hvis du følger retningslinjene i dette innlegget, får du antakelig lesere, selv om du bare blogger et par ganger i uka.

Les mitt innlegg om å bli en bedre blogger HER hvor du finner litt mer eksempler, og noen flere tips.

Inspirasjon til dette innlegget kom HERFRA

Counting my Blessings

Igjen tar jeg meg et innlegg til å bare reflektere litt over de gode tingene i livet.

1. Chilien min har spirt! Nå blir det skikkelig action i minidrivhuset mitt! Og vi venter bare på den hvite paprikaen….

2. Jeg har vært mye vikar i det siste! Selv om dette er litt skummelt også, så er det vanvittig god praksis til jeg blir ferdigutdannet, PLUSS at det er gode penger i kassa 🙂

3. Det er nå MINDRE enn fire måneder til jeg gifter meg! ÅH, som jeg glede meg! 🙂

4. Jeg prøver å ikke tenke for mye på bacheloren, fordi jeg begynner å svette aldri så lite, men en god nyhet er jo at jeg er ferdig med den også om fire måneder….

5. Etter skolen i dag, er det vinterfere studieuke vinterferie. 

6. Jeg sparte den beste nyheten til slutt! JEG SKAL TIL TYSKLAND! Husker du at jeg skrev et drømme– sutre-innlegg for kun to dager siden om hvordan jeg har så lyst til å reise? Nå har jeg i hvert fall en reise å se frem til! Og ikke nok med det! Turen er gratis (fordi jeg er leder for konfirmantene) OG jeg reiser med kjæresten og ei god venninne som medledere, For ikke å nevne den herlige gjengen med ungdommer også. KAN DET BLI BEDRE? 🙂

Bildet er tatt forrige gang jeg var på tur med tentro (konfirmanter) i 2010. Meg og Thomas i Heide Park.

 

Håper DU også har mye å glede deg over, og mye å se frem til 🙂

#hverdag #reise #glede #takknemlighet #bryllup #student #lærer