Måned: oktober 2018

For meg er det den mest irriterende bivirkningen av graviditeten. Kanskje spesielt siden jeg studerer deltid i år, og normalt sovner etter 3-5 sider i pensum. Kvalmen er selvsagt irriterende den også (skulle ikke den liksom gi seg ved tremånedersmerket?), men ikke på langt nær så hemmende som trøttheten…

Nå har jeg i tillegg pådratt meg en plutselig og kraftig forkjølelse, og måtte rett og slett bli hjemme fra jobben i dag. Det er et nederlag – og kjedelig fordi jeg vet at arbeidsmengden bare stabler seg opp… Men hva skal man gjøre? Noen ganger er det viktig å ta det rolig, for at det skal bli bedre… 

Allerede etter en halv dag i sofaen holder jeg på å gå på veggene. Jeg er lei av lydboka. Jeg orker ikke gjøre husarbeid. Orker ikke lese (spesielt ikke pensum). Orker ikke en gang å strikke! 

For å snu dette trauste innlegget, tror jeg jeg skal ramse opp ti positive ting: 

1. Det nærmer seg jul! Jeg har begynt å glede meg til julepynt, julebakst og julemusikk!

2. Eksamen nærmer seg (i desember). Det er litt skummelt, men mest av alt gleder jeg meg til å ha det overstått. 

3. Jeg har kjøpt min første babybok, og har planer om å lese den etter nevnte eksamen. 

4. I desember skal jeg på første ultralyd!

5. Peisen. Det er så deilig å fyre i peisen, og kjenne den herlige varmen nå når vi har hatt flere dager med minusgrader… 

6. Det går sakte, men sikkert fremover med strikketøyet mitt. 

7. I slutten av november skal vi til London på dobbel-date-tur! 

8. Jeg har spennende syplaner som ligger klare til jeg får overskudd igjen. Gleder meg til å sy både julegaver, og noe til meg selv! 

9. I november skjer det enda noe mer spennende: vi skal ha en veldedig julekonsert i stua vår! Mer om det kommer sikkert senere. 

10. Den snille mannen min. I går startet han dagen med å tenne i peisen, og steke egg og bacon til oss. Deretter byttet han dekk på bilen til både mamma og sviger-farmor. 

 Se der. Alt var ikke så mørkt allikevel. Jeg har virkelig mye å se frem til! Og når jeg føler meg litt bedre, kommer det helt sikkert til å føles som om tiden flyr frem mot alt det gøye igjen! 

Jeg må bare si, hvis du vurderer å skaffe deg storpuddel, at vi er utroolig fornøyde med Ninja! Hun er rolig inne, glad i alle, og full av fart når vi er på tur eller andre aktiviteter. 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Men dette med pelsen har vært en ganske ny opplevelse for oss. Det vi merket først (og mest!) er jo fraværet av hår i huset! Det er jo som natt og dag! Og etter å ha opplevd hvor herlig det er å ha hund uten å ha huset (og klærne) fulle av hundehår, tviler jeg på at jeg noen gang vil se meg tilbake. Ikke mer svarte hår i maten. Ikke mer pelsete bunad på 17.mai. I tillegg må jeg nevne fordelen med at pelsen faktisk er mykere og mer behagelig enn den ser ut. Så pelsen er topp til kos også 🙂

De negative sidene med puddelpels har vi nok sett mer etterhvert. Vi møtte på “flokealderen” da Ninja var ca 11 måneder. Da floket hele hunden seg til, og vi måtte klippe alt kort. Deretter var det ørene; plutselig en dag hadde hun tovede baller av pels inni ørene. Og jeg kan love deg at det var litt av en operasjon å få klippet det bort! For noen måneder siden begynte jeg å lure på om flokealderen var tilbake. Det ble mer og mer sammenfiltret i pelsen. Igjen måtte vi klippe, og nå gikk vi til innkjøp av skikkelig sjampo, balsam og børste(dyrere enn det jeg bruker til meg selv). Vi har bare brukt sånn billig hundesjampo, og noe sier meg at det ikke er godt nok for fisefine pudler 😛 Foreløpig er vi veldig fornøyd etter vasking. Håper bare det varer også når pelsen blir lengre.

Det er jo litt jobb. Men jeg tror fremdeles det er verdt å slippe å støvsuge femten ganger i uka 😛 

Andre som har erfaring med pudler, eller lignende raser? 

*Stakkars Ninja ble så kald etter badet, at vi måtte plassere henne foran peisen.* 

*Synes synd på meg selv*

Dette er altså vår nye bil. Og også den første bilen vi har kjøpt med lån! Det var litt nedtur å måtte ta lån, men nå var vi så lei av biler som ikke fungerte, og biler som gav seg da vi trengte dem. Så nå måtte vi investere i noe som funket. Og foreløpig er vi veldig fornøyd med vår nye Ford S-Max! Jommen sa jeg familiebil! Nå har vi syv seter og masser av plass! Men vi har jo egentlig stort sett hatt typiske familiebiler, da (med unntak av volvoen, som jo var et nød-kjøp). Veldig praktisk når man kjører en del langturer til familien på østlandet, å ha en bil med plass til både bagasje og svenskehandel, og kanskje til og med en passasjer eller to 🙂 

Når vi først var i gang (og hadde plass), kjøpte vi også et skikkelig bilbur til Ninja. Hun er superfornøyd 🙂