Muntrer opp meg selv…

 

 

Jeg ligger på sofaen mens regnet sildrer ned ute. Jeg leste nettopp blogginnlegget mitt “magiske dager” og det slo meg hvor annerledes jeg føler meg i dag. I dag føler jeg meg ikke fresh eller full av energi. Jeg har ingen planer, og det er jeg glad for. Humøret er ikke på topp, men jeg er ikke trøtt nok til å sove heller. Og jeg minner meg selv på at det er sunt med noen “hviledager” innimellom også. En tid for å være glad, og en tid for å være trist og alt det der. I dag er ikke den beste. Men jeg samler krefter til en bedre dag i morgen, og muntrer opp meg selv med litt fargesprakende skatter fra hagen…

 

 

 

Hagesplittblomstene (aka min nye favoritt-sommerblomst) blomstrer i alle sjatteringer av rosa. Plommetreet har kart. Bringebær, jordbær og rips begynner å bli modne.

 

I åkeren vokser poteter og kålsorter villig (utenom de sneglene har “gjort kål på” (pun intended))

 

 

 

Minner deg også på å finne glede i enkle ting. 

 

Gode vaner i permisjonstiden

 

 

 

Det er utfordrende å holde på gode vaner i ferien. Og enda mer i permisjon! Dagene mister den faste strukturen som jobb gir, og samtidig er den en liten baby som krever mye tid og energi. Et av grepene jeg har gjort, er skjemaet ovenfor. Som du ser er det ikke hver dag jeg får gjort alt (les: trent), men jeg tror allikevel skjemaet har hjulpet meg til å gjøre mer av det som er viktig for meg på lang sikt.

Til nå har jeg klart å gå tur hver dag, og gjøre litt husarbeid hver dag. Jeg har også planlagt og laget middag hver dag utenom når vi har spist hos andre, eller når Thomas har laget mat. Bibellesingen har også gått fint, med kun en dag glemt. Og så var det trening…

Trening er vanskelig av flere grunner. For det første er det tungt, og jeg har lite lyst til å bli svett. For det andre må babyen helst sove, noe hun gjør skremmende lite på dagtid nå- det er nesten bare på trilletur, og jeg kan jo ikke gjøre treningsøvelsene mens jeg går.

 

Men så minner jeg meg selv på å ikke ha altfor høye mål, og sier meg fornøyd med å ha klart å trene ca annenhver dag. Dessuten har jeg tatt igjen så jeg leder lesekonkurransen (som jeg har med en kollega) igjen! Det føles godt. Jeg har også sydd litt igjen, som kommer på bloggen etterhvert…

Ny struktur på hverdagen

Hverdagen min er full av fint vær, men også regn og gråtoner. Full av fine blomster, men også full av ugress. En runde i hagen kan både gi meg glede over de fine tingene, eller stress over alt som burde vært gjort. Men jeg tror vi tjener mest på å velge å se det fine.

 

I hverdagen min er det skyhøye gressplener som må klippes, men som ser uovervinnelige ut. Spesielt med gressallergi. Men jeg har oppdaget at jeg kan klare litt. Jeg kan klippe en liten del av plenen hver dag, og nå har jeg nesten klart å klippe hele. I tillegg har jeg stusset den svære brudespirea-busken (til høyre i bildet under). Det går kanskje sent, mye senere enn jeg skulle ønske. Men det er SÅ mye bedre enn å ikke få gjort det. Så får det heller skje i flere omganger. 

 

I min hverdag er det mange fine farger. Rosa, lilla, grønt, og blått. Men man må stoppe opp litt for å nyte dem.

 

 

Den nye hverdagen i permisjon krever litt tilvenning. Det er fort gjort at en hel dag forsvinner i amming, bleier (netflix) og dilldall, uten at jeg får gjort noe mer fornuftig. Så for å holde meg selv litt i nakken, har jeg laget meg et “gode vaner-skjema”. Til nå har jeg klart å følge skjemaet til punkt og prikke i hele to dager, så dette lover godt. Anbefaler alle som trenger hjelp til å strukturere hverdagen å gjøre dette.

Jeg har ikke høye mål for å sette et kryss. F.eks. må jeg bare vaske klær eller sette på en maskin med oppvask for å krysse av for husarbeid, selv om jeg kan gjøre mer. Og jeg må bare lese et bibel-kapittel for å krysse av det punktet. Noen dager klarer jeg mer, men i hvert fall blir det litt hver dag. Og litt hver dag kan ha stor betydning i den store sammenhengen. Så dette er ting jeg prioriterer nå, i tillegg til Miriam, som er selvskrevet.

Hva trenger du å prioritere å gjøre hver dag fremover?

Jeg må også legge ved et bilde av stjerna i min hverdag nå for tida; Miriam, den dagen hun var en måned gammel. Nå er hun allerede over fem uker!

 

Travle dager, på en måte

Det er utrolig hvor fort dagene fylles opp. Lørdag gikk med til bryllup, søndag var vi i menigheten, og hadde mye besøk pluss en avslutning(LIFEgruppa jeg er leder for) hjemme hos oss, og i dag skal vi i bursdag, på bytur, og på en til avslutning (LIFEgruppa jeg går i). For ikke å nevne morgendagen; da skal vi til dyrlegen, og i nok en avslutning (på jobb). Innimellom er det også mye amming…

Når alt har blitt avsluttet, tar vi oss en tur østover for å besøke familie. Blir koselig å treffe igjen pappa, besteforeldrene mine, og de andre på Nes 🙂 Og er spent på hvordan 8 timer i bil vil fungere med Miriam på 3,5 uker 😛

 

Fysisk form etter fødselen

Rett etterpå

Rett etter fødselen, var det veldig ubehagelig å gå. Vonde sting og mye blod gjorde at jeg gikk i sneglefart. Vi holdt oss inne på sykehuset i tre dager, uten mye action.

 

Hjemme: ut og gå

Da vi kom hjem begynte jeg å føle meg mye bedre i kroppen. Allerede fem dager etter fødsel, var vi på vår første tur. Men da kjente jeg at kroppen enda har en vei å gå. Etter å ha gått et par kilometer (nå avansert fra sneglefart til skilpaddefart), var jeg helt svett, og veldig sliten. Men fornøyd. Og så har jeg prøvd å gå litt lenger for hver gang. Nå klarer jeg en 4-5 kilometers tur. Heldigvis fungerer det godt å gå med både vogna og hunden. Neste skritt er å prøve bæreselen, så jeg kan gå litt i terreng, ikke bare på asfalt.

 

Trening

Jeg fikk et ark med ti øvelser på sykehuset fra fysioterapeuten. Målet har vært å gå gjennom disse en gang til dagen. Jeg må jo innrømme at det ikke har blitt hver dag. Men alt er bedre enn ingenting, og jeg tar det ikke så tungt. Noen av øvelsene er veldig enkle, og andre har jeg merket noe fremgang på. Enkelte er enda ganske vanskelige… Dette er ikke noen times-lang hardtrenings-økt, altså. Det er mer som ti minutter. Men igjen; alt er bedre enn ingenting!

 

Utfordringer

Jeg føler at jeg har vært litt uheldig. Fem dager etter fødsel, fikk jeg tannverk, og syv dager etter forstuet jeg foten. Foten ble heldigvis mye bedre etter en dag med stillesitting, men tanna måtte jeg lide med i to uker. I går var jeg endelig hos tannlegen og fikk fikset det. Jeg har også hatt mye hodeverk disse første to ukene, og håper at det har vært pga. tannverken, så det slutter nå. Jeg kjenner at jeg gruer meg ganske mye til mitt første migreneanfall; det har vært så deilig at det forsvant helt under svangerskapet…

 

Søvn

Alle spør meg om Miriam sover godt på natta. Og det har hun egentlig gjort. Men nå har jeg hatt to netter med lite søvn og en del skriking, så jeg er spent på om det vil fortsette… Det som har vært likt hele tida, er at hun har sovet godt på formiddagen, så da har jeg i hvert fall en mulighet til å “komme meg” og få gjort litt husarbeid…

 

Søtinger

Ville bare stikke innom og dele dette skjønne bildet av Miriam og pappan i dag.

I dag har vi badet henne, og nå skal vi snart på barselgruppe for første gang. Ellers ikke så mange planer. Dagene går med en del besøk, og mye baby-tid. Jeg koser meg!

 

 

 

Babyshower

Nå er jo dette en stund siden, men jeg har enda ikke blogget om da venninnene mine arrangerte en babyshower for meg. Jeg ble skikkelig overrasket, og SÅ glad for at disse fantastiske jentene hadde satt av så mye tid til å lage en feiring for meg.

Maten var tilpasset anledningen. Vi startet med variert tapas/koldtbord-meny, og så kom fristende desserter frem. For eksempel body-kake og baby-fruktfat 🙂

Ps: Bildene i dette innlegget er ikke tatt av meg.

 

Jeg prøvesmakte (Og gjettet på) babymat, gjettet hvem som var hvem ut fra babybilder, og flere andre kjekke aktiviteter.

 

Vi fikk også mange flotte gaver til Miriam. ^^

 

 

Fotavtrykk, mye besøk, og starten på en rutine

Nå har Miriam blitt to uker allerede. Vi har begynt å komme inn i en slags rutine, selv om den er litt i endring hele tiden. I dag tok vi fotavtrykk av føttene hennes. Det ble masse graps, og mange mislykkede forsøk. Hendene måtte vi bare gi opp, for de er limt sammen i knyttneve-stilling xD

De første ukene har vi hatt mye besøk, men ikke så mye at det har blitt slitsomt. Vi liker besøk, og vi setter ikke terskelen så høyt når det kommer til servering og ryddig hus; folk får ta oss som vi er 🙂

Jeg har som sagt kommet inn i en slags rutine. Den inneholder mye amming, litt byssing, litt sporadisk soving, bibellesing, treningsøvelser (noen dager), trilleturer, besøk og mat. Ellers er det ikke mye jeg har fått tid til. Både strikking, sying og hekling er det helt slutt på. Jeg har klart å lese litt innimellom (lydbok er gull!), men serien jeg og mannen ser sammen, har nesten stoppet opp. Livet er fint, men jeg håper at jeg om ikke altfor lenge skal få litt mer overskudd til hobby igjen også. Det gir meg så mye glede!

 

Ikke helt etter planen…

Husker du det sukkersøte innlegget jeg skrev i går morges? Om hvor fint det går med trening og amming og alt? Joda, men det fikk seg en liten knekk i går. Som nevnt, forstuet jeg foten. Og det gjorde ting ganske mye vanskeligere.

Siden jeg skulle være uten Thomas første halvdel av dagen (og ikke kunne legge vekt på foten), ringte jeg mamma. Hun hadde heldigvis tid til å være min personlige assistent noen timer (stakkars). Jeg hadde sju punkter på to-do-listen min i går, og fikk bare krysset av ett; Få besøk. Men det var koselig å treffe Mira, onkel, tante og søskenbarna, samt lillebror. Resten av planene får jeg bare utsette på ubestemt tid. Heldigvis er foten en god del bedre i dag.
I tillegg til dette ble Miriam skikkelig vanskelig i går kveld; jeg tror hun må ha hatt vondt i magen. Ingenting hjalp. Og etter å ha stått opp kl halv 5, og deretter hatt huset fullt av folk hele dagen fra klokka 9, var jeg ganske gåen. Vi ble skikkelig slitne og frustrerte begge to, når hun ikke ville sove, og ikke slutte å skrike. Heldigvis sovnet hun godt til slutt, så etter en natt med en del søvn, samt en morgendusj, føler jeg meg mye mer oppegående igjen.

I dag får vi besøk av helsesøster. Tror det blir greit å få en forsikring om at alt er fint med Miriam, og en mulighet til å snakke om det som er vanskelig.
Se på den Nydelige jenta vår:

Miriam med to oldemødre

 

Miriam med bestemor og søskenbarnet Isak.

 

Miriam og mamma: det første badet.

Utmattet etter feiringen

 

Hele familien samlet 🙂

Termindatoen gikk uten noen tegn til fødsel. Vi hadde en kjekk dag med litt venner og mye familie. Hele gjengen ble kjempeslitne (Selv om vi ikke egentlig gjorde så mye), og sov i 11 timer i natt (!) Det virker som om kroppen forbereder seg til måneder med dårlig søvn med å samle opp et lager. Hunden ligger enda som et slakt på sofaen, og reagerer såvidt på tiltale. Tror det ble en i overkant sosial dag for henne; men kjekt at hun kom så godt overens med alle barna. God trening! 🙂

I dag prioriterer vi litt husarbeid, før vi skal på ungdomsmøte i kveld. Ha en nydelig lørdag 🙂