Tradisjonelt er det jo veldig vanlig med dåp. Så jeg tenkte å skrive litt om forskjellen fra dåp til barnevelsignelse, og hvorfor vi har valgt å velsigne Miriam.

Vi går i en pinsemenighet, og der har vi voksendåp (ikke barnedåp). Det er fordi dåpen, slik vi ser det, skal være et resultat av det valget en har tatt om å velge Jesus. Og det valget tas ikke av foreldre, men av hvert enkeltmenneske. Dåpen ble praktisert slik i bibelen også; at man begynte å tro; og så var det neste logiske steget å bli døpt. Det står også at Jesus velsignet alle de små barna. (se: Ap.gj.8.36-39 og 8.12 og Mark.10.14)

 

Slik vi ser det, er det altså både mest bibelsk med barnevelsignelse, og så er det også “slik vi gjør det” i vår menighet. Forskjellen er ikke så enormt stor egentlig. Men (i hvert fall hos oss) er velsignelse litt mer laid back, og litt mindre høytidelig. Ikke noe vann på hodet, ikke hvit kjole, men vi ber for barna, vi også 🙂 Det er også vanlig med et selskap etterpå, og at barnet får gaver fra nærmeste familie.

 

Vi valgte å ha feiringen etterpå hjemme hos oss, fordi det rett og slett virket enklest. Vi serverte pastasalat og foccaccia, etterfulgt av kaker. Vi hadde også en kahoot med barnebilder av mange av de som kom, og det var en god icebreaker.

 

 

 

Det er fullt av sommerfugler i hagen. Og selv om jeg ikke er der enormt mye, får jeg mye glede av de fargerike, lystige skapningene 🙂 De siste to ukene har det også vært mengder med plommer. Jeg har spist masse, delt ut masse, og laget meg litt plommesyltetøy også. Det er ikke min favoritt, så har delt ut mesteparten av det også. Nå er plommene ferdige. Men jeg har enda en del grønnkål og godsaker i åkeren og urnene.

 

Nå er vi allerede i gang med september, og jeg prøver å bruke disse permisjonsdagene godt. Jeg går tur hver dag, har kommet i gang med bibelgruppe og LIFEgruppe, trener litegranne, og prøver å lage skikkelig middag – i hvert fall de fleste dagene. I tillegg er det stadig noen møter å gå på; i utdanningsforbundet, omsorgsrådet eller talerteamet. Miriam blir med på det meste, og stort sett går det veldig fint 🙂

 

Den siste uka har fokuset mitt vært på barnevelsignelsen til Miriam, som var på søndag. Da var hver dag fylt med gjøremål som å sy kjole til Miriam, dobbeltsjekke hvem som baker kaker, lage pastasalat, samle inn bilder, lage kahoot, bake foccaccia, og handle inn.

Det er litt trist at sommeren snart er slutt. Og det er liksom for tidlig å begynne å glede seg til jul. Men jeg prøver allikevel å begynne sånn smått å tenke på julegaver, så det ikke skal bli stress i desember.

 

Apropos julegaver… To dager før barnevelsignelsen (når egentlig huset skulle ryddes) bestemte vi oss for å kjøpe ny ytterdør. Jeg har lenge sagt at det MÅ vi ha før vinteren. Og når vi først var i gang, hadde vi veeeeldig lyst på kodelås også. Men der sa lommeboka stopp. Så vi spurte pappa om ikke vi kunne få det i tidlig julegave. Og det var smart! Nå har vi både ytterdør som ikke lar vinden blåse inn i gangen, og kodelås, som er veldig nyttig siden jeg aldri tar med meg nøkkel, eller låser.  (Har begynt å låse nå, da. Ellers hadde jeg aldri skrevet det på sosiale medier xD)

 

Så nå er i hvert fall huset klart for vinteren, selv om jeg ikke er det. Etter fire år i huset, har vi endelig fått byttet alle dører og vinduer, og de fleste rommene er isolert (Mangler enda gangen og to rom oppe). Det vil nok gjøre det mye lettere å holde på varmen når minusgradene kommer. I mellomtiden er den enda en stund til det. Og jeg skal nyte hver eneste dag med sol og varme en god stund til 🙂

 

Veldig kjekt å gå tur med både familie og venner. I går var jeg, Ninja og BabyMiriam på en god trilletur hvor vi både stakk innom mamma og lillebror, samt et møte i fagforeningen på skolen. I dag skal jeg på tur med ei venninne. Og så gjenstår det bare å se hvor vi ender opp resten av uka 🙂

 

 

Det blir kanskje feil å kalle dette for et utdritnimgslag, for vi var veeeldig snille. Det var heller ikke noen utdrikning. Så kanskje mer en venninnedag 🙂 Men uansett! Første post for dagen var fruktsalat på Sogndalstrand.

 

 

Det neste vi skulle gjøre, var å skyte leirduer. Vi fikk prøve hagle og rifle. Jeg bommet, men greit å ha prøvd 🙂

 

Etterpå gikk jeg og hentet Miriam, for da skulle vi til Egersund. Første stopp var Mamas Pizza hvor vi fikk servert aldeles nydelig pizza, og deretter tuslet vi opp på sjokoladefabrikken for et tre-timers kurs. Det gikk over all forventning! Vi lærte masse og fikk smake masse 😀

Det som skulle ta tre timer, tok snarere fire. Så vi var glade da all sjokoladen i magen fikk selskap av en deilig kyllingsuppe! Vi

 

laget en sjokoldeskål og fylte den med studentbrød, marsinpankuler og konfekter.  

Kvelden tilbrakte vi hjemme hos Hanne med masse snacks, en pakkelek (gjett hvem som har gitt gaven, og hvilket minne den handler om), Quiz og masse kos. Miriam oppførte seg fint hele dagen, så vi ble værende helt til sengetid 🙂

 

 

 

Plutselig har dagene gått, og bloggen har gått helt i glemmeboka. Tror ikke jeg har hatt en så lang bloggpause på mange år. Men livet som småbarnsmor er ganske hektisk. Og de neste tre dagene blir det enda travlere, for da skal jeg jobbe (hjelpe mamma i blomsterbutikken) i tillegg. Kjenner jeg gruer meg litt. Men det går nok greit.

 

Permisjonstiden begynner å gjøre meg litt lat, må jeg innrømme. Jeg sover mye, er mye sliten, og har gått kortere turer i det siste (Etter at finværet forsvant). Jeg må nok ta noen grep fremover. Men nå går jeg i hvert fall i gang med noen faste aktiviteter; LIFEgruppe, bibelgruppe, talerteam og hobbykvelder. Så da blir jeg i hvert fall litt mer sosial og aktiv.

 

Jeg prøver fremdeles å lage skikkelig mat hver dag, men også det har sklidd litt ut. Disse tre jobbdagene har jeg gitt opp på forhånd, så får jeg begynne å planlegge måltider skikkelig igjen neste uke 😛

Ønsker deg en fin uke!

 

 

 

Nå er Miriam to og en halv måned gammel, og er over 60cm lang. Bildene er fra et par uker siden.

 

Hun blir stadig mer oppmerksom på omgivelsene sine. Baksiden med dette, er at hun veldig fort kjeder seg. Det er ikke lenger så gøy å ligge med babygymmen noe særlig. Helst skal mamma eller pappa bære henne rundt på omvisning…

I dag skal vi på møte i menigheten, og hvis været holder, har jeg lyst å gå på en topptur etterpå 🙂
Hva er dine søndagsplaner?

 

Sånne sommerdager som dette er bare det beste som finnes! I det siste har været vært upåklagelig, og opplevelsene mange. Her er noen bilder som viser en liten del av de siste dagene…

Miriam henger (Og sover) med lille Ermias, som er tre uker yngre.

 

Koselig besøk fra Mihret, Fkadu og Warda 

 

Gutten til Warda ble bestevenn med Ninja 🙂

 

Vi har besøkt oldemor Norunn flere ganger…

 

Og dette er hos Oldemor Mia 🙂

 

Jeg var på badetur med Amy og Evie (Miriam og Ninja var også med her, som allitid).

 

Og besøk fra Bestemor Bente 🙂

 

Enda er det mange besøk og turer og andre ting jeg ikke har husket å dokumentere. Men poenget mitt er vel helt enkelt at jeg elsker sommerdager, og prøver å gjøre mest mulig ut av dem 🙂

Oppfordrer deg til det samme!

Dagen i dag kommer aldri tilbake…

 

 

 

Jeg ligger på sofaen mens regnet sildrer ned ute. Jeg leste nettopp blogginnlegget mitt “magiske dager” og det slo meg hvor annerledes jeg føler meg i dag. I dag føler jeg meg ikke fresh eller full av energi. Jeg har ingen planer, og det er jeg glad for. Humøret er ikke på topp, men jeg er ikke trøtt nok til å sove heller. Og jeg minner meg selv på at det er sunt med noen “hviledager” innimellom også. En tid for å være glad, og en tid for å være trist og alt det der. I dag er ikke den beste. Men jeg samler krefter til en bedre dag i morgen, og muntrer opp meg selv med litt fargesprakende skatter fra hagen…

 

 

 

Hagesplittblomstene (aka min nye favoritt-sommerblomst) blomstrer i alle sjatteringer av rosa. Plommetreet har kart. Bringebær, jordbær og rips begynner å bli modne.

 

I åkeren vokser poteter og kålsorter villig (utenom de sneglene har “gjort kål på” (pun intended))

 

 

 

Minner deg også på å finne glede i enkle ting. 

 

 

 

 

Det er utfordrende å holde på gode vaner i ferien. Og enda mer i permisjon! Dagene mister den faste strukturen som jobb gir, og samtidig er den en liten baby som krever mye tid og energi. Et av grepene jeg har gjort, er skjemaet ovenfor. Som du ser er det ikke hver dag jeg får gjort alt (les: trent), men jeg tror allikevel skjemaet har hjulpet meg til å gjøre mer av det som er viktig for meg på lang sikt.

Til nå har jeg klart å gå tur hver dag, og gjøre litt husarbeid hver dag. Jeg har også planlagt og laget middag hver dag utenom når vi har spist hos andre, eller når Thomas har laget mat. Bibellesingen har også gått fint, med kun en dag glemt. Og så var det trening…

Trening er vanskelig av flere grunner. For det første er det tungt, og jeg har lite lyst til å bli svett. For det andre må babyen helst sove, noe hun gjør skremmende lite på dagtid nå- det er nesten bare på trilletur, og jeg kan jo ikke gjøre treningsøvelsene mens jeg går.

 

Men så minner jeg meg selv på å ikke ha altfor høye mål, og sier meg fornøyd med å ha klart å trene ca annenhver dag. Dessuten har jeg tatt igjen så jeg leder lesekonkurransen (som jeg har med en kollega) igjen! Det føles godt. Jeg har også sydd litt igjen, som kommer på bloggen etterhvert…

Hverdagen min er full av fint vær, men også regn og gråtoner. Full av fine blomster, men også full av ugress. En runde i hagen kan både gi meg glede over de fine tingene, eller stress over alt som burde vært gjort. Men jeg tror vi tjener mest på å velge å se det fine.

 

I hverdagen min er det skyhøye gressplener som må klippes, men som ser uovervinnelige ut. Spesielt med gressallergi. Men jeg har oppdaget at jeg kan klare litt. Jeg kan klippe en liten del av plenen hver dag, og nå har jeg nesten klart å klippe hele. I tillegg har jeg stusset den svære brudespirea-busken (til høyre i bildet under). Det går kanskje sent, mye senere enn jeg skulle ønske. Men det er SÅ mye bedre enn å ikke få gjort det. Så får det heller skje i flere omganger. 

 

I min hverdag er det mange fine farger. Rosa, lilla, grønt, og blått. Men man må stoppe opp litt for å nyte dem.

 

 

Den nye hverdagen i permisjon krever litt tilvenning. Det er fort gjort at en hel dag forsvinner i amming, bleier (netflix) og dilldall, uten at jeg får gjort noe mer fornuftig. Så for å holde meg selv litt i nakken, har jeg laget meg et “gode vaner-skjema”. Til nå har jeg klart å følge skjemaet til punkt og prikke i hele to dager, så dette lover godt. Anbefaler alle som trenger hjelp til å strukturere hverdagen å gjøre dette.

Jeg har ikke høye mål for å sette et kryss. F.eks. må jeg bare vaske klær eller sette på en maskin med oppvask for å krysse av for husarbeid, selv om jeg kan gjøre mer. Og jeg må bare lese et bibel-kapittel for å krysse av det punktet. Noen dager klarer jeg mer, men i hvert fall blir det litt hver dag. Og litt hver dag kan ha stor betydning i den store sammenhengen. Så dette er ting jeg prioriterer nå, i tillegg til Miriam, som er selvskrevet.

Hva trenger du å prioritere å gjøre hver dag fremover?

Jeg må også legge ved et bilde av stjerna i min hverdag nå for tida; Miriam, den dagen hun var en måned gammel. Nå er hun allerede over fem uker!

 

Det er utrolig hvor fort dagene fylles opp. Lørdag gikk med til bryllup, søndag var vi i menigheten, og hadde mye besøk pluss en avslutning(LIFEgruppa jeg er leder for) hjemme hos oss, og i dag skal vi i bursdag, på bytur, og på en til avslutning (LIFEgruppa jeg går i). For ikke å nevne morgendagen; da skal vi til dyrlegen, og i nok en avslutning (på jobb). Innimellom er det også mye amming…

Når alt har blitt avsluttet, tar vi oss en tur østover for å besøke familie. Blir koselig å treffe igjen pappa, besteforeldrene mine, og de andre på Nes 🙂 Og er spent på hvordan 8 timer i bil vil fungere med Miriam på 3,5 uker 😛