Nå er det lenge siden jeg bare har skrevet et lite innlegg om hvordan vi har det her og nå. Så her kommer noen punkter om hvordan hverdagen min i permisjon ser ut nå om dagene.

* Vi har vært igjennom forkjølelse nå, hele gjengen. Jeg var først ut, deretter fulgte mannen og babyen. Stakkars Miriam er enda litt plaget, og har sovet dårlig et par netter (noe denne bortskjemte mammaen slett ikke er vandt til). Men nå må det vel gå mot bedre tider; vi kan jo ikke være syke i all evighet.

* Jeg bruker mye av dagene mine på hobbyer og lesing. Jeg syr og hekler som besatt! Og alle ledige øyeblikk innimellom blir brukt til lydbok ( jeg har jo en lesekonkurranse med en kollega!) Allikevel føles det som om jeg aldri får gjort nok av hobbygreiene mine. Spesielt sying blir ofte utsatt, siden det er litt vanskelig  når Miriam vil ha oppmerksomhet hele tiden.

 

* Jeg prøver å gå tur de fleste dager. Frisk luft gjør underverker for humøret, og jeg trenger all trimmen jeg kan få. Men nå kommer minusgradene krypende, og jeg merker at det er litt vanskeligere å komme seg ut hver dag…

* Nå har jeg begynt på et sunnere liv. I november skal jeg ikke lenger småspise sjokolade og chips hver dag, men heller prøve å begrense meg til en dag. Har avtalt med ei venninne, så det skal bli lettere å gjennomføre, og til nå har jeg klart meg godt. Men kjenner på suget nesten hele tiden enda…

* Nå reiser vi snart på ferie til østlandet! I år bestemte vi oss for å ta juleferien tidlig, siden jeg er i permisjon og Thomas styrer arbeidsdagene litt selv. Så får vi fristilt jula til å slappe av hjemme, og får god tid hos familien uten å gå glipp av så mye annet. Dette gjør også at jeg har kommet godt i gang med julegavehandelen, for alle gaver til østlandet må jeg ferdigstille nå 🙂

* Det er mye å være takknemlig for, ikke minst at det ser ut til at denne måneden skal bli ørlite bedre økonomisk. Det har vært flere trange måneder nå, etter at vi fikk et ekstra familiemedlem (og jeg reduserte til 80% lønn). Men jeg tror det begynner å gå seg til nå. Håper i hvert fall det. Og nå har jeg i hvert fall en god grunn til å glede meg til å begynne å jobbe igjen! (haha, jeg nyter nok husmorlivet litt for mye)

Hva ligger øverst i ditt hode? 🙂

 

I høstferien hadde vi besøk av niesa mi, Vilde. Det er alltid kjempekoselig å ha henne på besøk! Og hun er også en ypperlig barnevakt 😀

 

Vi prøvde oss på å lage slim – noe vi har prøvd før, uten suksess. Men det viste seg at linsevannet var problemet, og denne gangen ble slimet helt fantastisk. (Enda litt klissete på bildet under, da, men). I tillegg bakte vi brownie-muffins, spiste mye god mat, og så criminal minds sammen.

 

Gøy!!

Gleder meg alt til neste gang, Vilde.

 

 

 

 

 

Litt om nå: Den siste uka har jeg vært syk. Men ikke så syk at jeg dropper alle planer. Og det er en slitsom type syk. Med hodeverk og vond hals har jeg gått i bryllup, vært mamma til en firemåneder-gammel-baby, vært vikar på planteskolen, gått på møter og fått besøk. Jeg håper virkelig snart jeg skal føle meg frisk igjen, og sove godt. For jeg skal jobbe hele uka, og føler allerede at jeg går i reservemodus. Innimellom dette leser jeg mye, og har begynt å hekle igjen: jeg prøver å lage opp en del ting til julemarked i slutten av november. Da skal jeg stå på stand, og sist solgte jeg en god del heklede dyr og ting.

 

 

Litt om leiren: For litt over en uke siden var vi på familieleir i Lunden. Det gikk over all forventning! Miriam sov godt, var i godt humør, og spiste det hun skulle. Vi gikk en herlig topptur, fikk masse bra åndelig input, og mange fine samtaler med folk i menigheten. Det eneste negative er at jeg antagelig plukket opp forkjølelsen der (har hørt om flere som er syke).

 

 

Litt om bloggen: Jeg føler at bloggen blir kjedelig for tida. Jeg har ikke masse skrive-tid, og det blir mange bokanmeldelser. Men jeg liker å dokumentere det jeg leser – om ikke annet, så for min egen del. Og skrivetiden og -gleden kommer gjerne tilbake etterhvert, når jeg har litt mer tid og overskudd.

Bildene i dette innlegget er fra menighetsweekend i Lunden.  Vi hadde mange fine øyeblikk og  mye gøy. 🙂

 

Vi har planlagt det ganske lenge, egentlig. Og til våren skal vi begynne å prøve! Da ligger egentlig alt til rette. Rett før sommerferien, når man har god tid. Alderen må vel passe ganske godt, og det skal ikke være noe galt med helsa. Så til våren har vi altså tenkt å prøve å få vårt første valpekull!

Jeg har alltid hatt lyst til å få valper. Men den forrige hunden vår, Chessie, hadde en øyesykdom. Nå er Ninja klarert frisk og fit til oppgaven,  og jeg er i full gang med å lete etter den riktige hannhunden. Men det er en oppgave som viser seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. Så hvis noen kjenner en kjekk storpuddelhann på sør/vestlandet er jeg glad for tips 😀 Det viser seg at “alle” avlsdyr bor i Oslo eller lengre bort…

Men jeg kan ikke la være å glede meg. Tenk å få valper i sommerferien, når jeg har allverdens med tid, og Miriam er litt over året… Jeg tror det blir helt fantastisk 😀

Bildene er forresten Ninja, en uke før vi hentet henne. Vi var innom på besøk, og ble umiddelbart forelsket i den lille bitemaskinen <3

 

 

Tradisjonelt er det jo veldig vanlig med dåp. Så jeg tenkte å skrive litt om forskjellen fra dåp til barnevelsignelse, og hvorfor vi har valgt å velsigne Miriam.

Vi går i en pinsemenighet, og der har vi voksendåp (ikke barnedåp). Det er fordi dåpen, slik vi ser det, skal være et resultat av det valget en har tatt om å velge Jesus. Og det valget tas ikke av foreldre, men av hvert enkeltmenneske. Dåpen ble praktisert slik i bibelen også; at man begynte å tro; og så var det neste logiske steget å bli døpt. Det står også at Jesus velsignet alle de små barna. (se: Ap.gj.8.36-39 og 8.12 og Mark.10.14)

 

Slik vi ser det, er det altså både mest bibelsk med barnevelsignelse, og så er det også “slik vi gjør det” i vår menighet. Forskjellen er ikke så enormt stor egentlig. Men (i hvert fall hos oss) er velsignelse litt mer laid back, og litt mindre høytidelig. Ikke noe vann på hodet, ikke hvit kjole, men vi ber for barna, vi også 🙂 Det er også vanlig med et selskap etterpå, og at barnet får gaver fra nærmeste familie.

 

Vi valgte å ha feiringen etterpå hjemme hos oss, fordi det rett og slett virket enklest. Vi serverte pastasalat og foccaccia, etterfulgt av kaker. Vi hadde også en kahoot med barnebilder av mange av de som kom, og det var en god icebreaker.

 

 

 

Det er fullt av sommerfugler i hagen. Og selv om jeg ikke er der enormt mye, får jeg mye glede av de fargerike, lystige skapningene 🙂 De siste to ukene har det også vært mengder med plommer. Jeg har spist masse, delt ut masse, og laget meg litt plommesyltetøy også. Det er ikke min favoritt, så har delt ut mesteparten av det også. Nå er plommene ferdige. Men jeg har enda en del grønnkål og godsaker i åkeren og urnene.

 

Nå er vi allerede i gang med september, og jeg prøver å bruke disse permisjonsdagene godt. Jeg går tur hver dag, har kommet i gang med bibelgruppe og LIFEgruppe, trener litegranne, og prøver å lage skikkelig middag – i hvert fall de fleste dagene. I tillegg er det stadig noen møter å gå på; i utdanningsforbundet, omsorgsrådet eller talerteamet. Miriam blir med på det meste, og stort sett går det veldig fint 🙂

 

Den siste uka har fokuset mitt vært på barnevelsignelsen til Miriam, som var på søndag. Da var hver dag fylt med gjøremål som å sy kjole til Miriam, dobbeltsjekke hvem som baker kaker, lage pastasalat, samle inn bilder, lage kahoot, bake foccaccia, og handle inn.

Det er litt trist at sommeren snart er slutt. Og det er liksom for tidlig å begynne å glede seg til jul. Men jeg prøver allikevel å begynne sånn smått å tenke på julegaver, så det ikke skal bli stress i desember.

 

Apropos julegaver… To dager før barnevelsignelsen (når egentlig huset skulle ryddes) bestemte vi oss for å kjøpe ny ytterdør. Jeg har lenge sagt at det MÅ vi ha før vinteren. Og når vi først var i gang, hadde vi veeeeldig lyst på kodelås også. Men der sa lommeboka stopp. Så vi spurte pappa om ikke vi kunne få det i tidlig julegave. Og det var smart! Nå har vi både ytterdør som ikke lar vinden blåse inn i gangen, og kodelås, som er veldig nyttig siden jeg aldri tar med meg nøkkel, eller låser.  (Har begynt å låse nå, da. Ellers hadde jeg aldri skrevet det på sosiale medier xD)

 

Så nå er i hvert fall huset klart for vinteren, selv om jeg ikke er det. Etter fire år i huset, har vi endelig fått byttet alle dører og vinduer, og de fleste rommene er isolert (Mangler enda gangen og to rom oppe). Det vil nok gjøre det mye lettere å holde på varmen når minusgradene kommer. I mellomtiden er den enda en stund til det. Og jeg skal nyte hver eneste dag med sol og varme en god stund til 🙂

 

Veldig kjekt å gå tur med både familie og venner. I går var jeg, Ninja og BabyMiriam på en god trilletur hvor vi både stakk innom mamma og lillebror, samt et møte i fagforeningen på skolen. I dag skal jeg på tur med ei venninne. Og så gjenstår det bare å se hvor vi ender opp resten av uka 🙂

 

 

Det blir kanskje feil å kalle dette for et utdritnimgslag, for vi var veeeldig snille. Det var heller ikke noen utdrikning. Så kanskje mer en venninnedag 🙂 Men uansett! Første post for dagen var fruktsalat på Sogndalstrand.

 

 

Det neste vi skulle gjøre, var å skyte leirduer. Vi fikk prøve hagle og rifle. Jeg bommet, men greit å ha prøvd 🙂

 

Etterpå gikk jeg og hentet Miriam, for da skulle vi til Egersund. Første stopp var Mamas Pizza hvor vi fikk servert aldeles nydelig pizza, og deretter tuslet vi opp på sjokoladefabrikken for et tre-timers kurs. Det gikk over all forventning! Vi lærte masse og fikk smake masse 😀

Det som skulle ta tre timer, tok snarere fire. Så vi var glade da all sjokoladen i magen fikk selskap av en deilig kyllingsuppe! Vi

 

laget en sjokoldeskål og fylte den med studentbrød, marsinpankuler og konfekter.  

Kvelden tilbrakte vi hjemme hos Hanne med masse snacks, en pakkelek (gjett hvem som har gitt gaven, og hvilket minne den handler om), Quiz og masse kos. Miriam oppførte seg fint hele dagen, så vi ble værende helt til sengetid 🙂

 

 

 

Plutselig har dagene gått, og bloggen har gått helt i glemmeboka. Tror ikke jeg har hatt en så lang bloggpause på mange år. Men livet som småbarnsmor er ganske hektisk. Og de neste tre dagene blir det enda travlere, for da skal jeg jobbe (hjelpe mamma i blomsterbutikken) i tillegg. Kjenner jeg gruer meg litt. Men det går nok greit.

 

Permisjonstiden begynner å gjøre meg litt lat, må jeg innrømme. Jeg sover mye, er mye sliten, og har gått kortere turer i det siste (Etter at finværet forsvant). Jeg må nok ta noen grep fremover. Men nå går jeg i hvert fall i gang med noen faste aktiviteter; LIFEgruppe, bibelgruppe, talerteam og hobbykvelder. Så da blir jeg i hvert fall litt mer sosial og aktiv.

 

Jeg prøver fremdeles å lage skikkelig mat hver dag, men også det har sklidd litt ut. Disse tre jobbdagene har jeg gitt opp på forhånd, så får jeg begynne å planlegge måltider skikkelig igjen neste uke 😛

Ønsker deg en fin uke!

 

 

 

Nå er Miriam to og en halv måned gammel, og er over 60cm lang. Bildene er fra et par uker siden.

 

Hun blir stadig mer oppmerksom på omgivelsene sine. Baksiden med dette, er at hun veldig fort kjeder seg. Det er ikke lenger så gøy å ligge med babygymmen noe særlig. Helst skal mamma eller pappa bære henne rundt på omvisning…

I dag skal vi på møte i menigheten, og hvis været holder, har jeg lyst å gå på en topptur etterpå 🙂
Hva er dine søndagsplaner?

 

Sånne sommerdager som dette er bare det beste som finnes! I det siste har været vært upåklagelig, og opplevelsene mange. Her er noen bilder som viser en liten del av de siste dagene…

Miriam henger (Og sover) med lille Ermias, som er tre uker yngre.

 

Koselig besøk fra Mihret, Fkadu og Warda 

 

Gutten til Warda ble bestevenn med Ninja 🙂

 

Vi har besøkt oldemor Norunn flere ganger…

 

Og dette er hos Oldemor Mia 🙂

 

Jeg var på badetur med Amy og Evie (Miriam og Ninja var også med her, som allitid).

 

Og besøk fra Bestemor Bente 🙂

 

Enda er det mange besøk og turer og andre ting jeg ikke har husket å dokumentere. Men poenget mitt er vel helt enkelt at jeg elsker sommerdager, og prøver å gjøre mest mulig ut av dem 🙂

Oppfordrer deg til det samme!

Dagen i dag kommer aldri tilbake…