Det har gått tre måneder siden jeg satte meg nye nyttårsforsetter. Tre måneder siden jeg endelig klarte å samle sammen nok motivasjon til å ta tak i “gravidkiloene” som enda hang fast i magen. Og jeg har ikke klart det enda, men jeg har nådd enda en milepæl!

Du kan lese om hvordan jeg har gått ned i vekt HER. I hvert fall har jeg nå gått ned 5 av de 10 kiloene som er målet! Og det føles utrolig godt 🙂

Etter korona gjorde sitt inntog til Norge ble det litt vanskeligere. Jeg hadde kommet inn i en god rytme med 2-3 treningsøkter og 1-2 svømminger. Men nå er jo alt stengt. Så for å kompensere hadde/har jeg en slags plan om å ta opp jogging. Men det har vært litt tungt å dra igang, og det har kun blitt to små turer. Det som er positivt, er at det fine været har gjort det lett å gå toppturer; noe som både hjelper for styrke og kondisjon. Spesielt med en baby (som stadig blir tyngre) på ryggen.

 

Allikevel er det aller vanskeligste for meg å holde meg unna godsakene. Jeg finner meg selv vandrende mot godteriskapet uten å ha tatt noe aktivt valg om det. Og jeg drømmer om is, sjokolade og chips mens jeg jobber (Spesielt siden jeg har hjemmekontor!). Så dette kunne helt sikkert gått mye fortere hvis jeg hadde klart å bare spise sunt. Men det viktigste er jo egentlig at det går rette veien. Og at jeg ikke gir meg nå som det funker 🙂

 

Når det gjelder resten av nyttårsforsettene har jeg vært nokså flink med symålet, mens maling står på vent og lytting har blitt gradvis faset ut av fokuset mitt. Så det får jeg komme tilbake til. Hvis jeg klarer vektmålet til sommeren, har jeg jo et halvt år igjen til å fokusere på andre ting 🙂

Jeg hadde psyket meg opp lenge for å begynne å jobbe igjen etter ni måneder i permisjon. Og så etter en uke med jobb, ble jeg satt til hjemmekontor. Egentlig føles det som om jeg er i mammaperm enda, med unntak av at jeg faktisk må jobbe samtidig :/

 

Men det er ikke bare negativt heller. Jeg får tilbringe enda mer tid hjemme med Miriam. Det har vært et helt fantastisk vær (altså, krisen kunne jo ikke funnet en finere tid på året til å komme), og jeg kan enda gå mye tur. Alt i alt har jeg ikke noe å klage på for egen del.

 

Håper du også finner lysglimt og gleder i koronatidene 🙂

 

Rett før karantener og isolasjon traff oss, rakk jeg å feire bursdagen min! Jeg er kanskje litt gammel for sånt, egentlig. Men jeg synes det er en super anledning til å treffe venninner! Og for å ta det helt ut, valgte jeg meg tema: Sukkerspinn! Så dagen ble feiret med pastelfarger, fine folk og sukkerspinnmaskin 🙂  

Veldig kjekt å gjøre litt ut av sånne anledninger 🙂

Vi er jo ikke vandt til å holde oss hjemme så mye. Og så godt som alle sosiale aktiviteter avlyses og utsettes. Så det er ikke så rart hvis du føler deg litt avskåret og ensom. Eller i det minste kjeder deg voldsomt.

 

Når det gjelder ensomhet, kan dette være en god anledning til å ringe og prate med noen du kanskje ikke ser så ofte. Det skal jeg gjøre i dag! Vanligvis er de eneste jeg “prater med” i telefonen bestemor og pappa (Som bor i andre enden av landet). Men det går jo faktisk fint an å ringe venninner som bo i nabobyen! Så dette skal jeg bli litt flinkere på, starting today. I kveld skal vi gjøre et forsøk på å ha bibelgruppe på videosamtale. Jeg vet ikke om jeg har helt trua…

En annen ting er kjedsomhet. Og her har jeg på en måte lite erfaring; det er bare ikke så naturlig for meg å kjede meg! Jeg har altfor mange ting å gjøre, selv nå. Men jeg har veldig mye gode tips for aktivisering. Nå har man jo tid til alt man ikke rekker i hverdagen. Male den veggen, pusle et puslespill, lære deg å bruke symaskinen i skapet, lese en god roman, lese for å lære noe, bake boller, gå topptur, strikke eller hekle, lage kakao, og drikke den i hagen, høre podcasts… Altså, for meg er det bare et spørsmål om hva jeg skal prioritere!

Men siden jeg hadde en runde med puslespill tidligere i år, blir det mye sying og turgåing nå. Har enda ikke hatt tid til verken å kjede meg, eller se film. Så det må vel være et godt tegn 🙂

Jeg håper i hvert fall du slipper å være full av bekymring. Jeg vet at vi er i en veldig alvorlig situasjon, så det er ikke meningen å snakke bort det. Men når vi tar forhåndsreglene, og gjør det vi skal, så er faktisk bekymring uten positiv effekt. Det er faktisk bare negativt! Så legg bekymringen over på Gud eller staten, og fokuser på det du kan gjøre noe med, og det som er fint. Så skal du nok se at du ikke kommer til å angre på at du ikke bekymret deg.

Hvordan går det med deg?

Er du mye hjemme, og kjenner du deg igjen i enten ensomhet, bekymring eller kjedsomhet?

Typisk at noe måtte komme i veien nå som jeg var så flink. Jeg som klarte å spise (tålig) lite godis; jeg som gikk tur daglig, trente to ganger i uka, og svømte på onsdager og fredager. Jeg som gikk ned i vekt. Og så kom corona hit og ødela alt.

Nå er alle gruppetreninger lagt ned, været spiller ikke på lag, vi skal helst ikke treffe folk, og jeg sitter hjemme og hører godteriskapet rope på meg hele tiden.

 

Når verden går litt av skaftet, kan det være lett å stresse og bekymre seg. Jeg vet faktisk ikke hva slags jobb jeg kan bli satt til på mandag. Og jeg vet at jeg kan bli permittert med to dagers varsel. Men min løsning på bekymringer jeg ikke kan gjøre noe med, er å endre fokus. Fokuser heller på at det begynner å våres ute. At vi enda har det bra, at mine kjære enda er friske. At jeg stoler på Gud. At jeg kanskje får noen ekstra dager hjemme med Miriam. At det finnes mange positive drypp innimellom de negative.

Så blir dagene så mye bedre.

Og så får vi ta bekymringene og stresset for det som faktisk blir en realitet når det kommer.

Nå er det bare en uke igjen av permisjonstiden. Det er mange blandede følelser rundt det! På en måte blir det greit å komme i gang igjen; inn i rutine, liksom. For ikke å snakke om å få litt mer i lønn igjen 😛 Men bakdelene er også mange.. Gå glipp av så mye tid med Miriam. Miste den deilige friheten jeg har kjent på det siste halvåret,  og få enda mindre tid til hobby…

Hvordan skal jeg nyte denne uka mest mulig? Jeg skal prøve å få sydd litt, gå mest mulig turer i hvert fall. Så får vi se hva mer denne uka vil bringe 🙂

 

Ønsker alle God Helg!

 

 

Det forrige innlegget jeg la ut var om hvor bra det går med vektnedgangen. Og da jeg veide meg i dag tidlig, hadde jeg plutselig gått opp siden sist uke. Jeg vet jo at den smellen vil komme før eller senere. Men det er så kjedelig når jeg føler at jeg har vært så flink. (Denne uka trente jeg to ganger, svømte to ganger, gikk tur hver dag, og spiste ikke snop mer enn en dag). Men så vet jeg jo (innerst inne) at det gjelder å ikke miste motivasjonen nå. For jeg har jo fremdeles gått ned samlet. Og det vil i hvert fall ikke hjelpe å si helt opp. Og jeg må jo innrømme at jeg har spist litt popkorn (og litt mye rosiner) på andre dager enn godteri-dagen… Så jeg må nok stramme inn enda litt mer på kostholdet, og fortsette i den gode strimen på trenings-fronten…
Andre som har fått smellen, som føles litt urettferdig?

jeg har ikke tenkt til å bli helt kosthold/treningsblogg altså. Men jeg har prioritert vektnedgang denne våren, og da blir automatisk bloggen litt farget av det (slik den ble oversvømt av bøker på høsten, da jeg leste mye).

 

Det gikk et halvt år før jeg klarte å få nok motivasjon til å komme i gang. Men vi vet jo alle hvordan det skal gjøres, egentlig. Halvhjertede forsøk er det nok av, men nå er jeg inne i en god stim, og har gått ned minst 2,5 kg.

Hvis du trenger litt inspirasjon, her er i hvert fall mine grep:

  1. Jeg har gått tur daglig med vogn og hund. Har et uoffisielt mål på å få 10 000 skritt til dagen.
  2. Jeg har kuttet ut godteri og chips seks dager i uken. En dag må jeg ha lov til å skeie ut for å holde på motivasjonen.
  3. Jeg har begynt å svømme 1-2 dager i uka. Målet er 1000 meter hver gang. Jeg er så heldig at jeg får svømme gratis to dager i uka pga. jobben.
  4. Jeg trener på treningssenter to dager i uka. Jeg går på gruppetimer sammen med lillebror, og synes faktisk det er nokså gøy, overraskende nok.

 

Når dagene blir lysere, stiger humøret, det blir lettere å komme seg ut, og flere øyeblikk å fotografere. Her fanget jeg et vakkert øyeblikk av solnedgangen i Jøssingfjord.

 

Og så må jeg bare si at jeg er utrolig stolt av meg selv! For nå har jeg jobbet godt med nyttårsforsettene mine. På fire uker gikk jeg ned 2,5 kg (!!!). Jeg har begynt å trene på treningssenter (så ulikt meg!), men joggingen ligger enda på vent… eller i dvale… :PI hvert fall ser det ut til at jeg klarer noe riktig, og det er en utrolig god følelse! Spesielt etter å ha stått stille (vektmessig) siden fødselen til nyttår…

Vektmålet er 10kg ned i første omgang, og da er det utrolig gøy å ha kommet en fjerdedel av veien. Nå gleder jeg meg allerede til neste veie-dag, fordi jeg ser frem til å komme enda nærmere målet.

 

Men i dag er det lørdag, og en dag i uka har vi lov til å kose oss! Så i kveld ser jeg og Thomas serie, spiser chips og sjokolade, og slapper av etter en slitsom uke. God helg!