Kjekt med bilder vi har brukt litt ekstra tid til å ta. Det skal ikke alltid så mye til å skape et øyeblikk som passer perfekt på veggen <3 
Vi hadde egentlig planer om ta lignende bilder når løvetann-enga ble hvit av frø, men en vindfull dag ødela hele planen…
Sjekk dette blide fjeset, da <3
Man blir jo bare glad av sånne bilder som dette 🙂 
Ønsker deg en nydelig pinsedag med like fint vær som vi har 🙂
Jeg har tenkt lenge på at vi trenger en smokkesnor, men det virket liksom som en stor jobb med liten belønning, så jeg har utsatt og utsatt. Men når vi skulle kjøre halvannen time, og ikke ville stoppe hvert tiende minutt fordi hun hadde kastet tutten på gulvet, fikk jeg symaskinen frem. Og smokkesnora ble til på ca 10 minutter, den 😛
Et godt eksempel på at å utsette noe, sjelden er en god idè. Så uansett hvilket prosjekt du har utsatt igjen og igjen, planlegg å starte på det i dag, eller så fort som du kan. Så skal du nok se at det løser seg 🙂
“Jente to år forsvunnet.”
Boktittel: Hvor er hun?
Forfatter: Joy Fielding
Innhold: To år gamle Samantha forsvant fra hotellrommet i Mexico mens familien var på ferie. Hvem var det sin feil? Og hvordan skal familien leve videre? Moren Caroline får en telefon femten år senere av en jente som hevder å være Samantha.. Våger hun å begynne å håpe igjen?
Min Mening: En god bok om sjalusi, savn, sorg, tilgivelse og et mysterie. Jeg lyttet til boka som lydbok.
Terningkast: 4. En fin forsvunnet-barn mysteriebok.
For ikke så lenge siden leste jeg boka Microadventures, og ble litt inspirert til å bli mer eventylysten av meg. Det har nok enda ikke resultert i noen overnattingstur, men dette var i hvert fall et skritt i riktig retning.
For bak huset vårt er det en haug. Og denne haugen har jeg ikke vært på så mange ganger, siden den ene naboen er veldig glad i privatliv, og man må mer eller mindre gå gjennom innkjørselen hans for å komme inn i skogen. I hvert fall fant jeg ut at det var på tide å trosse sint nabo litt, og snek meg inn i skogen sammen med lillebror…
En skog med hvitveis og solglimt årenbarte seg.
Etter å ha gått et lite stykke, oppdaget vi et nettverk av revehi. Det var veldig spennende både for mennesker og hund 🙂
Vi nøyt den relativt urørte naturen mens vi utforsket skogen… 
På toppen fikk vi utsikt til andre siden av elva. Mye flott utsikt for “strevet” – og et helt lite eventyr gjennomført på en liten halvtime, rett bak huset mitt 🙂 
Jeg hadde aldri gått i den spennende eventyrskogen skikkelig før. Men stien var fin, skogen var full av barnehagens infoplakater om forskjellige dyr, og det var mye fint å se på underveis. Vi traff et ekorn og fant et blått eggeskall.
Jeg gikk sammen med Anders (lillebror), Miriam (på ryggen) og Ninja. 
Da vi kom ut av granskogen åpnet landskapet seg opp for den nydelige dagen. 
En fin tur som jeg helt sikkert kommer til å gå igjen 🙂
Jeg tror Miriam har savnet å ha nærkontakt med andre enn oss her hjemme. Hun klenger jo nesten ned beste- og oldeforeldre så fort hun har muligheten nå. 
Disse bildene er fra et par uker siden, da Miriam koste seg masse med bestemor og oldemor. 
Håper disse bildene kan lyse opp dagen din 🙂 
Kjekt hos tante Janne
Jeg koser meg også i sola. 
Sånne dager som dette er bare til å ta vare på <3
Etter at coronaviruset spredte seg rundt i verden, har det florert på instagram av munnbind i ulike varianter på alle sybrukere jeg følger – spesielt de i utlandet. Her er det ikke mange som bruker dem, men jeg har allikevel fått 3-4 bestillinger etter at jeg sydde et par “bare for å prøve.” Video med bruksanvisning finner du HER, der finner du også link til printbar versjon av mønsteret.
De er enkle å sy, men man må ha nokså tettvevd stoff (over 260g pr kvadratmeter, tror jeg det var). Mer om å sy munnbind kan du lese på SyForHelse.no
Lillejenta nærmer seg året, og planleggingen er i gang. Ikke at vi skal gjøre noe vanvittig ut av det, men litt er jo gøy. Det første som er klart, er en bursdagskrone som jeg har laget selv. Ikke noe fancy, men det er allikevel en liten detalj som gjør bildene litt ekstra… rosa 😛 
Det neste jeg har planlagt er kake(r). Jeg har lyst til å bli sånn skikkelig flink og instagram-proff kakepynter nå som jeg har blitt mamma. Og da har jeg forstått at man må planlegge litt i forkant. Så en dag er satt av til baking, og jeg har en noenlunde plan på hvordan pynten skal se ut. Jeg har til og med lært meg å kandisere blomster, i håp om at syrinen skal blomstre til lørdag 🙂
Ellers er det jo litt ekstra logistikk rundt dette med korona. Siden de melder regn, blir det nok flere forskjellige selskaper på lørdag, sånn at vi kan være inne… 
“Building our lives on the promises of God.”
Boktittel: Unshakable Hope
Forfatter: Max Lucado
Innhold: Lucado er en mester i å fortelle vanskelige ting enkelt. Han bruker mange historier og illustrasjoner, samt bibelvers for å hjelpe oss med å ha et håp som aldri svikter; Det håpet Gud har lovet oss.
Min Mening: En veldig god bok. Dette var kanskje ikke riktig sesong for meg å lese den i, siden jeg er full av håp for tiden. Men det er ikke umulig at jeg finner den frem igjen i en vanskelig tid.
Terningkast: 4. Bør leses av deg som trenger litt håp. Anbefaler også Through the eyes of a Lion, dersom du går gjennom noe vanskelig, eller kjenner noen som gjør det (og du vil vite hva du skal si).
