Sydde denne til Miriam for en stund siden. Den har allerede blitt brukt flere ganger 🙂 Mønsteret er Høy i Halsen fra Jubel og Baluba, og stoffet er en rest jeg hadde liggende fra stoff og stil.

 

Jeg jobber altså enda med prosjekt minke-stofflageret. Og synes jeg gjør en nokså god innsats (selv om jeg har kjøpt litt også i år). Toppen funket også greit sammen med småttisbuksa jeg sydde rett før 🙂

 

Det har gått tre måneder siden jeg satte meg nye nyttårsforsetter. Tre måneder siden jeg endelig klarte å samle sammen nok motivasjon til å ta tak i “gravidkiloene” som enda hang fast i magen. Og jeg har ikke klart det enda, men jeg har nådd enda en milepæl!

Du kan lese om hvordan jeg har gått ned i vekt HER. I hvert fall har jeg nå gått ned 5 av de 10 kiloene som er målet! Og det føles utrolig godt 🙂

Etter korona gjorde sitt inntog til Norge ble det litt vanskeligere. Jeg hadde kommet inn i en god rytme med 2-3 treningsøkter og 1-2 svømminger. Men nå er jo alt stengt. Så for å kompensere hadde/har jeg en slags plan om å ta opp jogging. Men det har vært litt tungt å dra igang, og det har kun blitt to små turer. Det som er positivt, er at det fine været har gjort det lett å gå toppturer; noe som både hjelper for styrke og kondisjon. Spesielt med en baby (som stadig blir tyngre) på ryggen.

 

Allikevel er det aller vanskeligste for meg å holde meg unna godsakene. Jeg finner meg selv vandrende mot godteriskapet uten å ha tatt noe aktivt valg om det. Og jeg drømmer om is, sjokolade og chips mens jeg jobber (Spesielt siden jeg har hjemmekontor!). Så dette kunne helt sikkert gått mye fortere hvis jeg hadde klart å bare spise sunt. Men det viktigste er jo egentlig at det går rette veien. Og at jeg ikke gir meg nå som det funker 🙂

 

Når det gjelder resten av nyttårsforsettene har jeg vært nokså flink med symålet, mens maling står på vent og lytting har blitt gradvis faset ut av fokuset mitt. Så det får jeg komme tilbake til. Hvis jeg klarer vektmålet til sommeren, har jeg jo et halvt år igjen til å fokusere på andre ting 🙂

 

En av de høyeste prioriteringene mine de siste ukene har vært å komme seg ut på tur. Og vi har vært utrolig heldige med været. Så her er et klippe bilder fra et knippe turer. Alt i fra Årosåsen (bildet ovenfor), til hagen vår (bildet nedenfor)

På Sandbekk og Knudknuten er det rene månelandskapet.

Caroline var med og gjorde turen til en fest 🙂

Og til min store overraskelse hadde bjørka begynt å sprette! Altså; i midten av mars (dette er en god uke siden). Så nå har jeg startet på allergimedisin allerede (pleier å begynne i mai, liksom)

Var oppom Årosåsen igjen med skjønne Vilde, som bodde hos oss i noen dager.

 

Takk for turen!

Håper det blir mange flere fremover 🙂

 

Man tror ofte at det er på de solfylte dagene de fineste bildene tas. Men noen ganger blir jeg overrasket over skjønnheten som kan finnes på tåkete, ensfargede dager.

 

Selv om dette bildet er rotete og  ikke har noen god komposisjon. Så er det noe med de kaotiske detaljene som bare overflommer bildet. Enkelheten i et fargeløst motiv. 

 

Og da sola brøt gjennom greinene, ble alt tent i brann. En magisk skog. Levende liv i alt det tørre, gråe og tilsynelatende døde. Og plutselig glødet hele skogen rundt meg.

Sånne øyeblikk er fine å ta vare på 🙂

 

 

Innlegget kommer et par dager for sent. Men sånn er det; man har ikke for mye tid (selv ikke i korona-tider) med et lite barn. Her er i hvert fall en månedlig oppdatering på småbarnslivet vårt 🙂

 

Bevegelse

Miriam elsker å klatre i trapper, blir mer og mer stødig når hun står, og liker godt å gå mens hun leier oss i hånda (bare ikke for lenge om gangen). Hun er høyt og lavt, og i full fart mesteparten av tiden. Hun vet ikke hva det er å slappe av…

 

Kommunikasjon

Plutselig skulle hun si “pappa” hele tiden. Det kommer et lite halvhjertet “mamma” innimellom også, men da blir det enten  sutret frem, eller sagt med “monsterstemme.” Hun viser tydelig med kroppsspråket når hun er tøysete og vil kiles. Og hun er ei skikkelig blid jente.

 

Rutiner

Vi er i gang med pappapermen, men jeg rakk bare å jobbe i en uke før jeg ble sendt i hjemmekontor. Så nå føler jeg egentlig at jeg har en forlenget mammaperm, og må jobbe mens jeg aktiviserer Miriam. Fordelen er at Thomas får gjort mye i huset og hagen, da… Miriam ser ut til å kose seg med mye turer og begge to hjemme mye av tiden.

 

 

Dette er første gang jeg har sydd denne buksen, som faktisk bare består av et stoffstykke (Enkelt å klippe!). Mønsteret er Småttisbukse fra Jubel og Baluba. Ugle-trykket har jeg kjøpt på ebay og trykket på, og ble så fornøyd med det at jeg bestilte et til med en gang. 🙂

Kjekt å ha hobbyer nå som jeg er mye hjemme 🙂

 

“Og hvordan han reddet mitt liv.”

"En gatekatt ved navn Bob" av James Bowen

Boktittel: En gatekatt ved navn Bob

 

Forfatter: James Bowen

 

Innhold: James en en tidligere narkoman som tjener til livets opphold med å spille gitar og synge på gata i London. En dag treffer han gatekatten Bob, og dette møtet forandrer livet hans.

Min Mening: En sann historie om et rørende forhold mellom mann og katt. Skikkelig feel-good litteratur å kose seg med nå. Funket godt som lydbok 🙂

Terningkast: 4. Anbefaler også Et uventet vennskap, som (selv om det er fiksjon) også beskriver en nydelig forbindelse mellom dyr og menneske.

BildeKilde

 

 

 

 

Jeg hadde psyket meg opp lenge for å begynne å jobbe igjen etter ni måneder i permisjon. Og så etter en uke med jobb, ble jeg satt til hjemmekontor. Egentlig føles det som om jeg er i mammaperm enda, med unntak av at jeg faktisk må jobbe samtidig :/

 

Men det er ikke bare negativt heller. Jeg får tilbringe enda mer tid hjemme med Miriam. Det har vært et helt fantastisk vær (altså, krisen kunne jo ikke funnet en finere tid på året til å komme), og jeg kan enda gå mye tur. Alt i alt har jeg ikke noe å klage på for egen del.

 

Håper du også finner lysglimt og gleder i koronatidene 🙂

 

"Through the Eyes of a Lion - Facing Impossible Pain, Finding Incredible Power" av Levi Lusko“Suffering isn’t an obstacle to being used by God. It is an opportunity to be used like never before.”

Boktittel: Through the eyes of a Lion

 

Forfatter: Levi Lusko

 

Innhold: Lenya var bare fem år da hun døde helt uventet. Denne boka er skrevet av faren hennes og handler om hvordan familiens tro på Jesus hjalp dem gjennom sorgen.

Min Mening: En utrolig rørende og velskrevet bok som bør leses!

Terningkast: 4/5. Jeg likte også godt communicating for a change av samme forfatter.

BildeKilde

 

 

 

Rett før karantener og isolasjon traff oss, rakk jeg å feire bursdagen min! Jeg er kanskje litt gammel for sånt, egentlig. Men jeg synes det er en super anledning til å treffe venninner! Og for å ta det helt ut, valgte jeg meg tema: Sukkerspinn! Så dagen ble feiret med pastelfarger, fine folk og sukkerspinnmaskin 🙂  

Veldig kjekt å gjøre litt ut av sånne anledninger 🙂