I går ble en vanvittig stressende dag. Men også en veldig bra dag. Jeg er nå ferdig med siste skoledag for i år (utenom eksamen). Planen var å reise til Bø med toget rett etter skolen.Og det gikk jo på et vis. Bare med litt stress innimellom. Har ikke stresset så mye siden jeg var i London å skulle finne frem på flyplassen alene…

*Første stressende ting

Jeg strevde med å holde øynene oppe. Måtte ikke sove forbi universitetet. Trærne fløy forbi bussvinduet, og jeg flyttet heller blikket inn i bussen. Tok meg en sjokoladebit for å ikke duppe av. Litt senere var jeg endelig fremme, og våken! Fem minutter etterpå sitter jeg i klasserommet. Bussen var 20 minutter forsinket, men jeg var i hvertfall fremme. Så slår det ned i meg. Bagen. Bagen ligger enda i bagasjeluka under bussen.

For å gjøre en lang historie med masse stress litt kortere, så måtte jeg busse til Stavanger, og klarte med nød og neppe å kidnappe baggen min mens ingen av sjåførene så på meg.

*Andre stressende ting.

Jeg kom i tide til andre time, og klarte meg relativt godt gjennom dagen. skulle ta bussen fra Universitetet 12.06. Dagen putlet av sted og jeg var egentlig ganske klar for at klokka skulle bli tolv. Plutselig ser Monica på meg med mobilen i hånda. “Klokka er fem minutter over 12!” Læreren har glemt å ta pause på tida! Jeg begynner å kaste ting ned i sekken og opp i armene for å få alt med meg før bussen kommer. Læreren ser litt overumplet ut, og sier nølende “Kanskje vi skal ta en pause nå, ja” idet jeg løper ut døra med skjerf og bagger til alle kanter. “Kjære Gud, la den være litt sein!” Da jeg endelig er utenfor på bussholdeplassen er bussen ikke å se. Har den kjørt? Jeg er helt skjelven, og hjertet slår fort. Hvorfor skjer alt dette når jeg skal reise, og må rekke et tog? Nå jeg får på meg jakken sjekker jeg klokka. 12.09. Litt for mye. Den pleier ikke være så sein. elleve over slutter jeg å håpe, men jammenmeg kommer ikke bussen kvart over! Og med nød og neppe rakk jeg også bussen fra Sandnes 🙂

Deretter ble det voldsomt mye ned-stressing. Halvannen time buss. To timer venting i Egersund. Fem timer venting på toget til Bø. Joda. Nedstresset ble jeg, men hodeverken satt i helt til neste morgen…

 

Nå er jeg altså i Bø hos Monica. Jeg bor i hundehuset med tre andre hunder og koser meg med lufteturer, hundemat og slæking på sofaen. Herlig med litt ferie (på en måte).

 

Er du lykkelig? Når jeg får dette spørsmålet, pleier jeg omtrent alltid å si ja. Jeg føler meg egentlig, mesteparten av tida ganske lykkelig. Jeg har så enormt mye å være takknemlig for (skal spare dere for lista). På tross av 4-5 timer på bussen hver dag, at jeg er syk og at jeg har venner som virkelig kjemper med livet, så sier jeg altså at jeg er lykkelig. Og mener det!

Men på mange måter føler jeg at det å være lykkelig er et valg. Ikke misforstå. Jeg mener ikke å ha ingen problemer. Jeg mener å alltid se på det positive, uansett om det er færrest positive ting. Det er nok derfor Paulus (i bibelen) kan si “Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si gled dere!” For ikke å nevne at han sitter i fengsel når han sier det. Og sikkert er sulten, pisket, og mishandlet. Det er ganske utrolig (og får min lykke til å virke liten i forhold).

En annen oppfatning jeg har, er at veldig mange ikke hadde svart som jeg. Er du lykkelig? Hva svarer du på dette? Hva skal egentlig til for å være lykkelig? Og hvorfor er det slik at Norge ligger på første plass når det gjelder velferd, mens når det gjelder hvor lykkelige folk er, ligger Norge på 86. plass (eller noe i den duren)? I hvert fall handler ikke lykke om å ha materielle ting. Så hva er det vi har mistet da vi ble nedlesset av biler, godteri og Ipoder?

Så kanskje handler det ikke om at vi skal fokusere på de små gode tingene og se bort i fra de store, fæle. Kanskje vi heller bare har glemt at de positive er enormt mye større en de små, negative. Eller kanskje vi har mistet en spesiell, Stor og God grunn?

Endelig! I morgen er det siste dag med undervisning på universitetet! Jeg har enda eksamen, men det blir en enorm lettelse. Jeg kjenner at jeg er sliten. Forhåpentligvis er det en sånn “rett-før-eksamen-og-ferie-type-sliten” og ikke den mer langvarige typen. Så jeg kan nesten ikke beskrive hvor herlig det blir å slippe å stå opp før klokka fem hver dag.Nå må jeg bare løse det problemet at jeg ikke forstår de to siste kapittlene i matten. Hva skal jeg med Integraler og differensiallikninger når jeg skal være lærer på ungdomsskolen?

De siste dagene har gått i ett med sykdom, skole, eksamenskriving, styremøter, kjæresten og venner.

Sånn ser desember ut for meg:

– Jeg skal besøke Monica i Bø i Telemark nå til helga. Det blir utrolig kos å se en gammel venninne igjen.

– Skal nok jobbe en del med blandt annet å lage julepynt og kranser til blomsterbutikken.

– Jeg må fikse de siste julegavene (men mangler ikke så veldig mange).

– Bake masse, lage masse og leve Masse.

– Julebord med den fine, egensydde kjolen min på Betania.

– Jula skal tilbringes med mamma sin familie.

– Romjula skal jeg og Thomas ta oss en “Roadtrip” til østlandet og besøke pappa.

– Nyttår skal tilbringes med gode venner.


Skal du gjøre noe av det samme?

Har du flere spennende punkter for Desember?

 

Forresten! Hvis du har bittelittegranne tid, så hadde jeg satt veldig pris på om du kunne stemme på den typen innlegg du best liker >Her<. Da hjelper du med å gjøre bloggen min bedre 🙂

 

Inspirasjon som får deg til å løpe av sted for å skape noe nytt og unikt. Inspirasjon som setter deg i gang, så du kan gjøre noe kreativt og nytt. Kreativitet og inspirasjon er virkelig noe folk er opptatt av for tiden. Kanskje spesielt i bloggverden.

 

Så hva er inspirasjon? Hvordan får man det?

De fleste ser ut til å være av den oppfatning at inspirasjon er en masse nydelige bilder som du får lyst til å dele. Kanskje av en flott kjole eller en søt katt i snøen. Men slik jeg ser på inspirasjon, så er det en slags “dytt” som får deg til å virke. Noe som vekker deg opp, og får deg til å tenke “Det skal jeg prøve!” Man kan bli inspirert av en tanke om frihet, eller et kyss fra kjæresten, et fattig barn, eller en syngende fugl. Inspirert til å gjøre noe godt, eller male noe vakkert. Til å reise et sted, eller skape noe nytt.

Da jeg gikk på formgivning, hadde vi alltid en inspirasjonsfase før vi skulle designe noe. En fase da vi søkte på bilder, og lette etter denne “igangsetteren” som skulle inspirere oss. Det virket kanskje ikke alltid like godt å “bestemme seg for å bli inspirert”. Men jeg kan ikke nekte for at det hjalp mange ganger!

 

Det er noe i dette sitatet. Det er ikke noe vits i å bli inspirert hvis man ikke gjør noe! Og mange ganger må man faktisk gjøre noe for å bli inspirert. Finn frem maling og lærret (eller symaskin eller fotoapparat, eller hva som helst), og bare prøv å gjøre noe! You might get surprised…

Hva er kreativitet, da? Og hvordan får vi det?
Jeg tror at alle kan være kreative. Det er ikke en “medfødt evne” eller en mystisk kraft. Kreativitet er rett og slett å prøve nye ting. Eller å finne på nye ting å prøve. Jeg mener ikke at alle er like flinke til å være kreative, men jeg tror at alle kan lære det. Min egen erfaring er at de gangene jeg føler meg mest kreativ, er når jeg virkelig har laget noe jeg er fornøyd med. Det er ikke når jeg plutselig får en idè, men etter at jeg ser at ideen fungerte og ble bra. Det vil si at jeg må prøve masse forskjellig. Og når jeg plutselig treffer noe (og lager et fint bilde eller en vellykket kjole), da kommer alle å sier: “Du er så enormt kreativ!” Sannheten er egentlig bare at jeg prøver mye forskjellig. Og noen ganger treffer jeg blink!

Kreativitet er å prøve mye forskjellig. Det er å ikke gi opp når tegningen blir stygg(og du egentlig bare vil rable over hele skisseboka) og å ikke gi opp når sangteksten ikke rimer, og du ikke føler at du klarer å treffe tonene. Kreativitet er å holde ut, helt til du har laget noe du er fornøyd med.

TIPS – Bli inspirert og Kreativ på 1-2-5.

* Hva synes du er pent? Let frem bilder eller musikk som lokker frem følelser og tanker i deg.

* Se på hva du kan bruke. Er det en glede i sangen du vil få frem? Er det en nydelig fargekombinasjon i kortet du fikk? Hva vil du videreføre til det du nå skal skape?

* Hvordan. Hvordan kan du vise denne gleden (fra sangen) i et fotografi? Skisser ned ideer, og tanker. La fantasien flyte fritt, og ikke vær redd for å tabbe deg ut.

* Gå tilbake til inspirasjonen flere ganger (på ordentlig hvis du kan, ellers i hukommelsen). Sug inn den følelsen det gir deg.

* Prøv. Du er nødt til å gjøre det før eller senere. Gjør det før! Det er ikke noe skam i å mislykkes. Spesielt ikke hvis du lykkes til slutt, og det gjør du om du fortsetter.

Vær modig. Vær nytenkende. Vær Kreativ.

Bildene i dette innlegget er ikke tatt av meg.

<BildeKilde 1><BildeKilde 2><BildeKilde 3>

 

 

 

I det siste har Thomas blitt ganske mye mer gira på å gå tur igjen. Så vi går rett som det er en times tur i kveldingen. Jeg synes det er utrolig gøy! For i tillegg til at vi får rørt litt på oss, så får vi masse av tid til å snakke sammen om sånne ting som man fort glemmer å snakke om.

Jeg tror det er ufattelig viktig å ha en sånn samtale med partneren din. En samtale som flyter fritt fra fremtid og drømmer til dumme vitser. Med filmkvelder, sosiale samlinger og forskjellige aktiviteter er det vanskelig å ha tid til å snakke sånn. Og kanskje glemmer vi det litt bort også. Min oppfordring til deg er å gjøre noe hvor det er plass til å snakke sammen. Hvis det eneste du og partneren gjør sammen skjer foran en TV-skjerm, hvordan skal dere da få de dype samtalene? 

Jeg er i hvertfall veldig glad for at vi har kveldsturer sammen 🙂

Jeg har allerede fortalt dere om Pinterest her på bloggen. Men jeg kom over noe utrolig inspirerende der, og måtte bare dele det! På denne siden finner du over 25 julegavetips som du kan lage selv. Selvsagt er ikke alt like kult, men jeg fant flere ting jeg har lyst til å prøve!

Jeg har faktisk noen hjemmelagede julegaver i år. Både strikking og hekling 🙂 Kjekt når folk ønsker seg sånt!

Bildene i innlegget er lånt fra siden.

Andre som blir skikkelig inspirert av sånne blogger? 🙂

Jeg hadde satt enormt pris på om du ville svare på denne her. Da kan jeg bruke mindre tid på å skrive innlegg som ingen liker, og mer tid på innlegg dere ønsker mer av. Men når der er sagt, så blogger jeg litt for meg selv også; fordi jeg liker det. Så det er ikke sikkert at jeg følger tilbakemeldingen slavisk.

Hvis det er noe annet du tenker på, blir jeg kjempeglad om du skriver det som en kommentar 🙂 Tusen takk!

Jeg har lært at julebaksten fort kan forsvinne før jul. Så når jeg nå bakte det første slaget i går, passet jeg på å doble oppsskriften. Det ble fire brett med massevis av Brune Pinner (eller Kola-stenger som noen kaller dem). Oppskriften finner du her. Noen som har andre slag å anbefale?

 

 

For en stund siden gikk jeg gjennom hobbyposen min. En pose som inneholdt mellom ti og tjue uferdige hobbyposjekter. Noen manglet bare å feste et par tråder, mens andre hadde jeg nesten ikke begynt på. Der fant jeg blandt annet en liten giraff som kun manglet ører, øyne og horn. Yvonne ble med ett forelsket, så jeg måtte ferdigstille det stakkars dyret umiddelbart. Han ble jo veldig søt da! Oppskriften finner du her. Nå ser jeg forresten at jeg har glemt flekkene! Oh, well…

Nå har jeg sortert de resterende prosjektene i to poser: En for prosjekter jeg snart skal gjøre ferdig, og en for prosjekter som må vente en stund til.

Fant denne kjekke historien som minner meg på hva som er viktig i livet. Jeg liker så godt sånne inspirerende historier! Hvis du er enig, finne du flere i kategorien “Lignelser” til høyre 🙂 Håper det er greit at den er på engelsk. Bare for å presisere: Historien er ikke skrevet av meg, men jeg fant den på facebook uten forfatter… Om noen vil at jeg skal oversette, send en kommentar 🙂


“A professor stood before his philosophy class and had some items in front of him. When the class began, he wordlessly picked up a very large and empty mayonnaise jar and proceeded to fill it with golf balls. He then asked the students if the jar was full. They agreed that it was.

The professor then picked up a box of pebbles and poured them into the jar. He shook the jar lightly. The pebbles rolled into the open areas between the golf balls. He then asked the students again if the jar was full. They agreed it was.

The professor next picked up a box of sand and poured it into the jar. Of course, the sand filled up everything else. He asked once more if the jar was full.. The students responded with a unanimous “yes.”

The professor then produced two cokes from under the table and poured the entire contents into the jar effectively filling the empty space between the sand.The students laughed..

“Now,” said the professor as the laughter subsided, “I want you to recognize that this jar represents your life. The golf balls are the important things – your family, your children, your health, your friends and your favorite passion – and if everything else was lost and only they remained, your life would still be full. The pebbles are the other things that matter like your job, your house and your car.. The sand is everything else – the small stuff.

If you put the sand into the jar first, he continued, there is no room for the pebbles or the golf balls. The same goes for life. If you spend all your time and energy on the small stuff you will never have room for the things that are important to you.

Pay attention to the things that are critical to your happiness. Spend time with your children. Spend time with your parents. Visit with grandparents. Take your spouse out to dinner. There will always be time to clean the house and mow the lawn.

Take care of the golf balls first – the things that really matter. Set your priorities. The rest is just sand.

One of the students raised her hand and inquired what the coke represented. The professor smiled and said, “I’m glad you asked. The Coke just shows you that no matter how full your life may seem, there’s always room for a couple of cokes with a friend.”