På skolen har vi nå lenge holdt på med å designe et helt hus. Helt i fra begynnelsen med å se på en tomt, bestemme husform, rominndeling, møblering osv. Nå er jeg endelig ferdig. Va utrolig gøy når alt begynte å ta form til slutt! Vi har bygget en modell i målestokk 1:50:
Taket kan løftes av…
Ser kanskje ikke så imponerende ut, men det har vert en stor oppgave med alle tegningene vi har laget på forhånd; Grunnplanet, Snitt-tegning, 4 fasadetegninger, en aksonometrisk tegning, en perspektivtegning…
For meg er det veldig viktig å ikke være egoistisk. Det er også noe jeg har tenkt en del på.
Finnes det noen som gjør noe uten at det er egoistisk? Uten noen som helst baktanke? Baktanker med å gjøre gode ting kan være popularitet, å få god samvittighet, bli likt, få tilbake noe senere… De aller fleste ting har en baktanke, og for meg er dette en skummel tanke.
Jeg har jo lyst til å være den personen som setter andre foran seg selv, men jeg vet ikke om jeg egentlig er det. Kanskje er jeg bare ute etter et godt rykte, og lønn i himmelen…
Hvis det nå er slik at alle mennesker er egoister, er det kanskje ikke så ille? Vi hjelper jo hverandre. Vi er avhengige av hverandre, og vi er egoister. Kanskje er det noe jeg kan leve med?
Den beste definisjonen på kjærlighet som jeg har hørt kan du finner >her<. Jeg tenkte jeg skulle ta for meg hver av ordene der som beskriver kjærligheten. Prøve å la det synke litt mer inn i meg – og kanskje til og med i dere lesere! Skader ikke å “Synke inn” litt kjærlighet i verden.
På lørdag var det jeg og resten av lovsangsteamet Devoted som ledet lovsangen på Ungdomsmøtet i menigheten. Den andre sangen vi sang heter Praise you in this storm. Du kan høre den her:
Casting Crowns – Praise you in This Storm.
Etterpå skulle Mette snakke. Hun var rett og slett Dritnervøs! Hun skulle fortelle noen ting fra livet sitt som verken var enkelt eller morsomt, og hun har aldri vert den som snakker til en forsamling.
Men Mette klarte seg skikkelig bra, og jeg tror at mange ble rørt av det hun hadde å fortelle. Det var en slik historie som kan få deg til å tenke! Etterpå fikk jeg vite hvordan den eneste grunnen til at hun hadde klart å fullføre det hele var at vi hadde sunget den sangen. Vi hadde sunget den ene setningen som hun som barn alltid hadde klynget seg til for å få trøst; Every tear I’ve cried, You hold in your hand…
Det er så utrolig kult at Gud kunne bruke oss på den måten; At vi valgte ut den riktige sangen, og at vi sang den før hun skulle snakke. Gud er så rå! Elsker å leve sånn som dette, i en verden hvor Gud hele tiden griper inn, og gjør ting så ufattelig mye bedre…
I dag er det bibelens dag! Litt dumt jeg ikke fikk skrevet dette innlegget på begynnelsen av dagen, men du kan jo late som om det er i morgen hvis du vil!
Siden det er bibelens dag vil jeg oppfordre deg til å lese litt i bibelen! Sett av litt tid, og vær åpen for at det kan forandre deg!! Hvis du ikke har en bibel lett tilgjengelig kan du finne en >her< Begynn gjerne å lese i Evangeliet etter Johannes hvis du er usikker…
Jeg tror på det som står i bibelen. Jeg skjønner ikke på langt nær alt, men jeg tror at det er Guds ord, og at summen av ordet er sannhet! Jeg prøver å lese i bibelen litt oftere enn jeg gjør. Blir liksom aldri nok… Nå er det snart et år siden jeg begynte helt på begynnelsen av bibelen, og lese alt i rekkefølge. Har i det minste kommet over halvveis, men har enda en del igjen (er kommet til Jeremia).
Gleder meg til å lese mer i Nye testamentet! Det virker nok som om jeg leser sinnsvakt seint, men jeg har nok bare ikke alltid vert like flink til å ta frem bibelen…
Jeg bruker bibelen som en lærebok for livet. Den har alle mulige opplysninger som jeg trenger for å leve livet så godt som mulig. Skulle ønske jeg visste enda mer! At jeg bare kunne tilegne meg masse kunskap kjempefort!
I Bergen så vi på generalprøven til operaen “Hoffmannens Eventyr.” Det handlet om Hoffmannen som var fordrukken, og full av kjærlighetssorg, og fortalte oss sine tragiske kjærlighetshistorier. Vi så første, andre og fjerde akt, så vi gikk glipp av en del, but-but:)
Hele greia var forresten på fransk! Med norsk tekst, forstås…
Her ser vi Hoffmann synge på den lokale baren. (Voila, Voila; Kleinzack! (klick-klack, klick-klack)
Og her er hans første kjærlighet, som viste seg å bare være en livaktig dukke, ikke et menneske. (Synn!)
Dukken når den ble ødelagt:)
Hoffmanns tredje forelskelse; En kurtisane. (Vi hoppen over sangerinnen, for den var i akt tre). Hun fikk en diger diamant for å forføre ham, og deretter svikte ham.
Hoffmann vant kurtisanen, men…
Så stakk hun..
Egentlig var alle disse kvinnene en og samme; La Stella! På dette bildet blir Hoffman begravet med sine tre forelskelser i bakgrunnen.
Og her kan dere se noen av de flotte kjolene! De var jo det beste med hele fårestillingen!
Vanligvis går jeg uten sminke. Jeg gidder ikke bruke så masse tid foran speilet, og tenker ikke så ofte over hvodan jeg ser ut i løpet av en dag.
Andre ganger pynter jeg meg litt ekstra. Da merker jeg at jeg føler meg “Ekstra fin,” men også at jeg hele tiden tenker over utseende mitt. “Obs! Jeg må sjekke om det ødela sminken!” Og neste dag er jeg litt mørk under øynene etter mascaraen som ikke gikk bort, og må helst piffe det opp med litt mer sminke. Sminke er avhengighetsskapende! Jeg er glad for at jeg har klart å holde meg relativt uavhengig, og ikke føler skrekken av å gå en dag uten sminke. Jeg tror at jo mer en går uten sminke, jo finere blir en uten sminke! Japp, That’s my theory!
Hvilket bilde av meg synes du var finest?
Er det verdt risikoen for avhengighet, frykten for å gå ut uten sminke, pluss selvsagt alle pengene…?