I begynnelsen blogget jeg hver måned om Miriams utvikling. Det er utrolig kjekt å se tilbake på de innleggene nå, og helt sikkert flere år fremover. Men det ble litt for masete å gjøre det hver måned. Men jeg har ikke helt lyst til å slutte heller. Så det kommer kanskje et lite innlegg innimellom (kanskje hvert kvartal?), aller mest for min egen del. Men kanskje noen av dere mødre synes det er gøy å følge med, også. Jeg vet ikke 🙂 Her er i hvertfall litt om vår hverdag nå, og barnehagestart.

Jeg er i hvert fall helt overveldet av hvor stort hvert lille skritt er for meg. Alt nytt Miriam gjør, gjør meg varm i hjertet! Og det er hele tiden noe nytt. Nå har hun blitt helt rå på dyrelyder! Hun kan hest, hund, katt, fisk, fugler (sier gakk, da), og humle (bzz), sau og ku. En del av dem forstår hun også navnet på (hvis jeg spør hva hunden sier, så svarer hun voff, voff).

 

Prat om snakking

Og vi kommuniserer stadig mer. Hun sier enda ikke ja, men “neineineinei” samtidig som hun vifter med hendene og rister på hodet. Det er tydelig kommunikasjon, det 😛

I tillegg er både “Mer!” og “namm” mye brukt. Jeg vet ikke lenger om jeg klarer å ramse opp alle ordene hun sier, men “tutti” (smokken) er veldig viktig for henne. Hun kan mamma og pappa, og kaller bestefar for “bababa”(rett antall stavelser, i hvertfall). Og Ninja( hunden) er “Ija”. Hun sier ofte “HejIja!” Når hun får øye på Ninja et sted. “Heia” er også en slager, som hun slenger ut til alle hun liker.

 

Det er også facinerende å se hvor godt hun husker. For eksempel stopper hun opp og mjauer hver dag på vei til barnehagen på det stedet der vi traff en katt for fem dager siden. Hun er blitt kjempeflink til å gå, og bruker nå str. 80 og 86 i klær.

Det beste hun vet er bær, men alt av mat er hun stort sett skeptisk til. Heldigvis får vi alltid i henne melk, dersom ikke noe annet går.

Hun elsker å lese bøker, og er også veldig opptatt av å flytte på småting. Hun låner sy-klypene mine, og kan leke med dem alene i en halvtime, kun med å flytte dem fra sted til sted. Eller hun stabler hermetikk på spisestuestolene, eller kjøkkenbenken (som hun såvidt rekker opp til), og putter klosser på riktig stolpe. Men mest av alt liker hun å være ute. Hun henter fort frem skoene sine når hun kjeder seg, og da er det bare å følge etter!

 

Ute i hagen har vi en huske. Den er veldig gøy. Hun liker også å tusle rundt i hagen og lete etter bær eller erter. Men nå er det nesten ikke noe igjen. Kun physalisbær i drivhuset, akkurat nå (men har noen epler å se frem til).

 

Nå har hun begynt i barnehagen, og oppstarten gikk akkurat så lekende lett som ventet. (Se hvordan hun løper mot barnehagen!)

 

Helt til andre uka, i hvert fall. Da var det som om hun forstod at hun skulle være alene, og den trygge, selvstendige jenta mi ble forvandlet til en gråtende og klengende klump som plutselig har tid til å kose med mammen sin. Og absolutt ikke har lyst til å være i barnehagen hele dagen. 

Det er litt tungt å levere henne når det er sånn. Men jeg vet jo at det er en fase, og at det er bra for henne å være der. Og hun koser seg alltid etterhvert.

Men jeg gleder meg til det blir sånn at hun ser frem til å komme i barnehagen igjen, slik det var de første dagene…

Jo større Miriam blir, jo mer gøy blir det egentlig. Nå har hun funnet en kasse hun kan stå på for å komme seg opp på kjøkkenbenken (Derav bildet ovenfor). Det er nok ikke lenge til hun klarer å skyve rundt på ting for å komme seg opp akkurat der hun vil…

Hun og Ninja blir også stadig mer flinke til å leke sammen. Det er kjekt at de har selskap i hverandre, selv om det kan bli litt for mye for Ninja.

 

Nå er hun også så stor at det er mer stas å leke med andre barn, og på lekeplassen. Så det blir det nok bare mer og mer av fremover 🙂

Jeg nyter disse feriedagene i fulle drag!

Håper du gjør det samme 🙂

 

 

Ettårsdagen til Miriam var en nydelig dag! Vi feiret i to runder, og bursdagsbarnet var kledd opp med bursdagskrone og finkjole for anledningen. 

 

Vi fikk treffe mange vi har sett altfor lite i coronatida….

Og Miriam fikk smake kake for første gang! Det var ganske godt 🙂

 

 

Vi byttet over til hjemmesydd kjole, så fikk den også luftet seg litt…

 

Og det var stor stad med alle de nye lekene, men mest av alt: Ballongene!

Etter all feiringen var det godt å chille litt igjen xD

 

Kjekt med bilder vi har brukt litt ekstra tid til å ta. Det skal ikke alltid så mye til å skape et øyeblikk som passer perfekt på veggen <3

 

Vi hadde egentlig planer om ta lignende bilder når løvetann-enga ble hvit av frø, men en vindfull dag ødela hele planen…

Sjekk dette blide fjeset, da <3

 

Man blir jo bare glad av sånne bilder som dette 🙂

Ønsker deg en nydelig pinsedag med like fint vær som vi har 🙂

Vet ikke om noen andre enn meg synes det er interessant med sånne månedsoppdateringer. Men jeg liker i hvert fall å ha dem å se tilbake på 🙂 Og så håper jeg jo at noen andre kanskje også synes det er litt ok å lese om. Nå har i hvert fall lille M blitt 11 måneder!

 

Bevegelse

Miriam brukte påsken på å lære å gå. Fra de første skrittene gikk den en ukes tid til hun krysset gulvet alene, og nå går hun like mye som hun krabber. Krabbinga har enda en litt “egen” stil, der hun drar den ene foten etter seg. Vi har kjøpt de første skoene. Hun elsker fremdeles å klatre opp trappa og henge i bæreselen. Nå har hun begynt å velte ned en sofapute for å lage “trampoline” som hun sitter å vagler oppå! Det er ikke særlig trygt, men må vel være godt for balansen 🙂

 

Kommunikasjon

Det er mye “baba” eller “pappa” fremdeles. I tillegg lager hun bjørne og bil-lyder, sier “nam” og hver morgen når hun ser Ninja (eller treffer andre dyr tett på) utbryter hun med verdens fineste stemme: “heeej” 🙂 Ellers er det ikke mye nytt å melde. Men hun forstår veldig godt ordet “sterk”. For når vi spør hvor sterk hun er, strammes alt av muskler og knytenever, og hun får et stolt smil klistret over fjeset.

 

Rutiner

Det er litt opp og ned hvem av meg og Thomas som tar oss av Miriam, men den siste tiden har blitt preget av at en av oss jobber, mens den andre er barnepasser. Thomas har fått gjort mye hagearbeid mens hun er med meg på hjemmekontor. Miriam spiser både brødskriver og grøt, og drikker fremdeles litt melk. På natta våkner hun minst en gang, og havner nesten alltid i vår seng. Da sover hun godt, men vi andre får litt dårlig plass.

Innlegget kommer et par dager for sent. Men sånn er det; man har ikke for mye tid (selv ikke i korona-tider) med et lite barn. Her er i hvert fall en månedlig oppdatering på småbarnslivet vårt 🙂

 

Bevegelse

Miriam elsker å klatre i trapper, blir mer og mer stødig når hun står, og liker godt å gå mens hun leier oss i hånda (bare ikke for lenge om gangen). Hun er høyt og lavt, og i full fart mesteparten av tiden. Hun vet ikke hva det er å slappe av…

 

Kommunikasjon

Plutselig skulle hun si “pappa” hele tiden. Det kommer et lite halvhjertet “mamma” innimellom også, men da blir det enten  sutret frem, eller sagt med “monsterstemme.” Hun viser tydelig med kroppsspråket når hun er tøysete og vil kiles. Og hun er ei skikkelig blid jente.

 

Rutiner

Vi er i gang med pappapermen, men jeg rakk bare å jobbe i en uke før jeg ble sendt i hjemmekontor. Så nå føler jeg egentlig at jeg har en forlenget mammaperm, og må jobbe mens jeg aktiviserer Miriam. Fordelen er at Thomas får gjort mye i huset og hagen, da… Miriam ser ut til å kose seg med mye turer og begge to hjemme mye av tiden.

 

 

Nå har Miriam levd like lenge utenfor magen som inni. Og jammen har det skjedd mye på disse månedene!

 

Bevegelse

Hun har enda ikke begynt å gå, men hun klarer å stå noen sekunder uten å holde seg. Er både målrettet og selvsikker når hun reiser seg opp og setter seg ned igjen. Fremdeles er hun overdrevent uredd, og stuper ned fra sofaen uten å tenke konsekvenser. Så her må vi passe på konstant. Hun har også klatret opp en hel trapp siden sist måneds-innlegg.

Kommunikasjon

Det er vanskelig å svare på det der med “første ord.” Hun babler mye. Og sier ofte paaapapapa, eller mamaaaa, men jeg vet ikke helt om hun forstår forskjellen. Hun har sagt “ha det” tre ganger når noen skulle gå (men nå er det en stund siden). Det hun kan best, er vel å si “nam” når hun får noe godt å munnen. Det har hun gjort leenge; det kom liksom naturlig.

 

Rutiner

Vi klarer liksom ikke helt å komme inn i en stødig rytme når det gjelder søvn og klokkeslett. Det går mer på behovsnivå, og så får hun mat med jevne mellomrom, selv om det ikke er til samme tid hver dag. Nå som jeg begynner å jobbe igjen, vil det nok bli en ganske annerledes hverdag igjen! Men til nå har vi brukt dagene på tur, leking, en til to dupper, og kanskje et besøk til eller fra noen. Miriam er enda veldig sosial, og lyser alltid opp når hun ser nye folk…

Kos

Det er en lettelse at denne babyen endelig har lært seg at kosing ikke er tortur. Nå får jeg til og med en frivillig klem en gang i blant. Og når hun er trøtt, blir hun mye mer kosete. Hun har også blitt mye mer kilen og ler godt når vi kiler henne. Noen ganger finner hun frem et lurt smil, stuper bakover i senga eller sofaen og sier med blikket “kil meg!”

Luringen vår <3

 

 

Vi har planlagt lenge (se innlegg fra et halv år siden: mer smått på vei?), og nå har vi tatt noen spennende skritt for å få valper! Alt gikk absolutt ikke helt som planlagt. For det første kom løpetida to måneder tidligere enn ventet (sikkert på grunn av den tidlige våren), og for det andre var ikke Ninja så lysten på å pares – så det ble kunstig inseminering. Vi har altså brukt en del tusen på dette forsøket allerede, uten at vi har en garanti for å få noen valper. Så nå krysser vi alt mulig, og ber inderlig om at det må komme noe resultat ut av alt.

I hvert fall har jeg lært mye om hvordan valpe-laging (eller hva man skal kalle det) foregår… Og jeg må vel innrømme at det var en hel del jeg ikke hadde tenkt på fra før. Men nå har vi i hvert fall gjort det vi kan, så nå er det bare å vente og se om Ninja får noen små søte inni magen etterhvert 🙂

 

“Seeee hva jeg fant!”

 

Da vi fant denne regndressen brukt til salgs på facebook, slo vi til, og sikret babyens mulighet til å utforske utendørs nå tidlig på våren. Den er enda litt stor, men det passer jo fint, siden det enda er litt kaldt mange dager.

 

Selv om det begynner å ligne mistenkelig mye på vår nå, er det enda kalde dager og minusgrader noen netter. Så det blir nok ikke så enormt mye ute-lek enda.

 

Men det er jo veldig kjekt for Miriam å krabbe litt rundt i gresset. Jeg måtte bare passe godt på, siden hun stadig ville stappe mest mulig gress i munnen xD  

 

Alle koser seg uti hagen 🙂