I dag har Miriam blitt et og trekvart år 😀 (Hvis det var noe som het det). I begynnelsen skrev jeg litt om utviklingen hver måned, men nå har jeg holdt meg til en gang i kvartalet. Og det er så gøy å se tilbake på disse innleggene senere!
Jeg er (for the record) 29 år (og ingen kvarte) i dag, så nå blir det fest. Hvis jeg bare kommer i gang med husarbeid og baking i stedet for blogging snart. Må forresten også advare om at dette er et innlegg med veldig mange paranteser (som du kanskje allerede har skjønt). Hvis det er slitsomt å lese, beklager jeg. Men det faller seg bare så naturlig for meg xD

 

Fysisk

Miriam løper fortere hele tiden! Hun har fått balansesykkel til jul, men er litt redd den enda. Hun tegner masse – mest kruseduller, og er veldig godt til å spise med bestikk nå.

Det beste hun vet er å være ute! Og hun kler ofte på seg selv (med varierende hell) for å ta seg en tur ut. Ofte går ferden ned til elva for å se på eller mate endene. Vi gleder oss til det blir varmt nok til å være på lekeplassen igjen.

Barnehagen

Miriam liker seg veldig godt i barnehagen, og har lært navnet på mange av barna og de ansatte. Hun prater ofte om dem, og er alltid fornøyd når hun blir levert og (stort sett når hun blir) hentet. Jeg merker at hun lærer mye nytt der, og er sliten når hun kommer hjem. Hun sover vanligvis to timer på dagen enda, og sover godt om natta (selv om vi har hatt en lang periode nå med mange oppvåkninger). I hvert fall har vi fått sove gjennom de fleste nettene den siste uka, så vi satser på at vi er over ei kneike nå 🙂

 

Kommunikasjon

Selv om hun stadig blir flinkere fysisk, er det det verbale som eksploderer for tida! Hun sier nye ord og setninger omtrent daglig. Hun kan nå si enkle setninger som “synga: ut å gå” (hun vil synge fantorangens sang “opp og stå, ut og gå”), eller “æ au bogo” (jeg vil også lese boka). I vinter har hun lært seg alle de viktige ordene: is, kald, kakao, bolle og snø. Og jaggumeg ble jeg overrasket i går av hvor mye hun skjønner! Hun hadde en uåpnet pakke med smokker, og ville gjerne ha den åpnet. Jeg gadd ikke reise meg, og sa til slutt at; “nei, vi trenger en saks, Miriam”. “Ja!” Svarte hun, spratt opp, løp til kjøkkenet, og tror du ikke hun kom tilbake med en saks som hun fant på kjøkkenbenken? Jeg visste ikke at vi hadde saks der, eller at hun kunne rekke opp til den, og i hvert fall ikke at hun forstod ordet “saks.” Et minutt senere satt hun lykkelig og koste seg med tre tutter.

 

Interesser

Det bringer oss inn på den første interessen, som må være smokker. Tross vår lille innsats for at “tutter bruker vi når vi skal sove” har Miriam blitt veldig avhengig av smokker. Og ikke bare èn! Hun vil gjerne ha en i munnen, 2-3 i hendene og så mange som mulig i en skål i nærheten. Det er kanskje det vi krangler mest om `:) Hun er også enda veldig interessert i dyr, og delvis i TV (da spesielt Peppa Gris). Hun liker som sagt godt å tegne, og enda mer å male! Bøker blir hun heller aldri lei av, og nå for tiden er favoritten en sangbok. De fleste gjester blir oppfordret(/tvunget) til å ta en trall med henne på fanget 🙂

 

Som vi pleier, tok vi oss en tur til pappa i juleferien. Heldigvis var det lite koronasmitte både hos oss og hos familien, så vi følte oss relativt trygge. Hos Oldemor Astrid likte Miriam seg veldig godt. Hun fikk kaker, og samlet alle dyrene hun fant (inkludert en hest uten hode) på stuebordet.

Slalombakken Øvernløypa var ikke åpen, men vi tok oss en tur med akebrett. Veldig moro – i hvert fall for oss voksne. For Miriam var helt bestemt på at hun ikke skulle ut på isen.

Min pappa, 60 år på akebrett sammen med hunden Dokka.

Ingrid, 28 år.

 

En nydelig start på julemorgenen!

Bestemor, 83 år.

På julekvelden var vi sammen oss tre, pappa, lillebror og bestemor Astrid. En liten, men trivelig gjeng!  Fordelen med å ikke være så mange, er at gave-delen ikke tar tusen år 🙂  

Nissen var også innom en tur, men Miriam fikk et frykt-anfall helt utypisk henne. Så han gikk igjen nokså fort 😛

Koste oss veldig resten av ferien med masse kjekke leker 🙂

I dag har Miriam blitt halvannet år. Det er en glede å bli stadig mer kjent med solstråla og tøysekoppen vår 🙂

Fysisk

Miriam har alltid ligget litt foran med bevegeligheten sin, men nå merker vi ikke lenger så mye til det, siden de fleste på hennes alder også går. Allikevel er det hele tiden utvikling! Både fart og balanse bedres stadig, og aller mest er det kanskje finmotorikken som trenes nå. Hun kan for eksempel spise med skje, legge på plass puslebiter (av en viss størrelse og type, da), og bygge (super høye!) duplo-tårn. På lekeplassen er alt gøy, men kanskje aller mest å huske. Hun sover omtrent 11 timer om natta, og to om dagen.

Bilde fra i sommer

 

Kommunikasjon

Etter at M begynte i barnehagen i August, har det stadig vært nye ord som plopper ut. Og for omtrent en måned siden begynte hun sånn smått å sette sammen to ord, som “ha det, tutten.” eller “pappa, se!” Hvert lille fremskritt gir hjertet et gledesprang. Nå tipper jeg hun klarer å si over 20 ord, og forstår mye mer. Det er fremdeles mange ting hun bare svarer på, uten å vite hva vi mener, men jeg merker forskjell på et usikkert og et sikkert “ja”.

Interesser

Interessene utvikler seg stadig. Men hun er enda veldig glad i å være ute – uansett vær! Hun liker å sitte bak på sykkelen min, dyttes på trehjulssykkelen sin, se på dyrene, og sitte i bæreselen. I det siste har hun også gått litt selv når vi er på tur, og det er litt deilig at hun kan det 🙂 Inne blir hun fort rastløs. Hun leker litt med dukken sin, og et barne-piano. Er veldig glad i ting som kan stables, bygges og samles oppi noe. Hun liker å se på Peppa gris, og enkelte disney-filmer som Istid, men blir fort lei av tv. Det aller gøyeste er kanskje å se på filmer av seg selv ^^

I begynnelsen blogget jeg hver måned om Miriams utvikling. Det er utrolig kjekt å se tilbake på de innleggene nå, og helt sikkert flere år fremover. Men det ble litt for masete å gjøre det hver måned. Men jeg har ikke helt lyst til å slutte heller. Så det kommer kanskje et lite innlegg innimellom (kanskje hvert kvartal?), aller mest for min egen del. Men kanskje noen av dere mødre synes det er gøy å følge med, også. Jeg vet ikke 🙂 Her er i hvertfall litt om vår hverdag nå, og barnehagestart.

Jeg er i hvert fall helt overveldet av hvor stort hvert lille skritt er for meg. Alt nytt Miriam gjør, gjør meg varm i hjertet! Og det er hele tiden noe nytt. Nå har hun blitt helt rå på dyrelyder! Hun kan hest, hund, katt, fisk, fugler (sier gakk, da), og humle (bzz), sau og ku. En del av dem forstår hun også navnet på (hvis jeg spør hva hunden sier, så svarer hun voff, voff).

 

Prat om snakking

Og vi kommuniserer stadig mer. Hun sier enda ikke ja, men “neineineinei” samtidig som hun vifter med hendene og rister på hodet. Det er tydelig kommunikasjon, det 😛

I tillegg er både “Mer!” og “namm” mye brukt. Jeg vet ikke lenger om jeg klarer å ramse opp alle ordene hun sier, men “tutti” (smokken) er veldig viktig for henne. Hun kan mamma og pappa, og kaller bestefar for “bababa”(rett antall stavelser, i hvertfall). Og Ninja( hunden) er “Ija”. Hun sier ofte “HejIja!” Når hun får øye på Ninja et sted. “Heia” er også en slager, som hun slenger ut til alle hun liker.

 

Det er også facinerende å se hvor godt hun husker. For eksempel stopper hun opp og mjauer hver dag på vei til barnehagen på det stedet der vi traff en katt for fem dager siden. Hun er blitt kjempeflink til å gå, og bruker nå str. 80 og 86 i klær.

Det beste hun vet er bær, men alt av mat er hun stort sett skeptisk til. Heldigvis får vi alltid i henne melk, dersom ikke noe annet går.

Hun elsker å lese bøker, og er også veldig opptatt av å flytte på småting. Hun låner sy-klypene mine, og kan leke med dem alene i en halvtime, kun med å flytte dem fra sted til sted. Eller hun stabler hermetikk på spisestuestolene, eller kjøkkenbenken (som hun såvidt rekker opp til), og putter klosser på riktig stolpe. Men mest av alt liker hun å være ute. Hun henter fort frem skoene sine når hun kjeder seg, og da er det bare å følge etter!

 

Ute i hagen har vi en huske. Den er veldig gøy. Hun liker også å tusle rundt i hagen og lete etter bær eller erter. Men nå er det nesten ikke noe igjen. Kun physalisbær i drivhuset, akkurat nå (men har noen epler å se frem til).

 

Nå har hun begynt i barnehagen, og oppstarten gikk akkurat så lekende lett som ventet. (Se hvordan hun løper mot barnehagen!)

 

Helt til andre uka, i hvert fall. Da var det som om hun forstod at hun skulle være alene, og den trygge, selvstendige jenta mi ble forvandlet til en gråtende og klengende klump som plutselig har tid til å kose med mammen sin. Og absolutt ikke har lyst til å være i barnehagen hele dagen. 

Det er litt tungt å levere henne når det er sånn. Men jeg vet jo at det er en fase, og at det er bra for henne å være der. Og hun koser seg alltid etterhvert.

Men jeg gleder meg til det blir sånn at hun ser frem til å komme i barnehagen igjen, slik det var de første dagene…

Jo større Miriam blir, jo mer gøy blir det egentlig. Nå har hun funnet en kasse hun kan stå på for å komme seg opp på kjøkkenbenken (Derav bildet ovenfor). Det er nok ikke lenge til hun klarer å skyve rundt på ting for å komme seg opp akkurat der hun vil…

Hun og Ninja blir også stadig mer flinke til å leke sammen. Det er kjekt at de har selskap i hverandre, selv om det kan bli litt for mye for Ninja.

 

Nå er hun også så stor at det er mer stas å leke med andre barn, og på lekeplassen. Så det blir det nok bare mer og mer av fremover 🙂

Jeg nyter disse feriedagene i fulle drag!

Håper du gjør det samme 🙂

 

 

Ettårsdagen til Miriam var en nydelig dag! Vi feiret i to runder, og bursdagsbarnet var kledd opp med bursdagskrone og finkjole for anledningen. 

 

Vi fikk treffe mange vi har sett altfor lite i coronatida….

Og Miriam fikk smake kake for første gang! Det var ganske godt 🙂

 

 

Vi byttet over til hjemmesydd kjole, så fikk den også luftet seg litt…

 

Og det var stor stad med alle de nye lekene, men mest av alt: Ballongene!

Etter all feiringen var det godt å chille litt igjen xD

 

Kjekt med bilder vi har brukt litt ekstra tid til å ta. Det skal ikke alltid så mye til å skape et øyeblikk som passer perfekt på veggen <3

 

Vi hadde egentlig planer om ta lignende bilder når løvetann-enga ble hvit av frø, men en vindfull dag ødela hele planen…

Sjekk dette blide fjeset, da <3

 

Man blir jo bare glad av sånne bilder som dette 🙂

Ønsker deg en nydelig pinsedag med like fint vær som vi har 🙂

Vet ikke om noen andre enn meg synes det er interessant med sånne månedsoppdateringer. Men jeg liker i hvert fall å ha dem å se tilbake på 🙂 Og så håper jeg jo at noen andre kanskje også synes det er litt ok å lese om. Nå har i hvert fall lille M blitt 11 måneder!

 

Bevegelse

Miriam brukte påsken på å lære å gå. Fra de første skrittene gikk den en ukes tid til hun krysset gulvet alene, og nå går hun like mye som hun krabber. Krabbinga har enda en litt “egen” stil, der hun drar den ene foten etter seg. Vi har kjøpt de første skoene. Hun elsker fremdeles å klatre opp trappa og henge i bæreselen. Nå har hun begynt å velte ned en sofapute for å lage “trampoline” som hun sitter å vagler oppå! Det er ikke særlig trygt, men må vel være godt for balansen 🙂

 

Kommunikasjon

Det er mye “baba” eller “pappa” fremdeles. I tillegg lager hun bjørne og bil-lyder, sier “nam” og hver morgen når hun ser Ninja (eller treffer andre dyr tett på) utbryter hun med verdens fineste stemme: “heeej” 🙂 Ellers er det ikke mye nytt å melde. Men hun forstår veldig godt ordet “sterk”. For når vi spør hvor sterk hun er, strammes alt av muskler og knytenever, og hun får et stolt smil klistret over fjeset.

 

Rutiner

Det er litt opp og ned hvem av meg og Thomas som tar oss av Miriam, men den siste tiden har blitt preget av at en av oss jobber, mens den andre er barnepasser. Thomas har fått gjort mye hagearbeid mens hun er med meg på hjemmekontor. Miriam spiser både brødskriver og grøt, og drikker fremdeles litt melk. På natta våkner hun minst en gang, og havner nesten alltid i vår seng. Da sover hun godt, men vi andre får litt dårlig plass.

Innlegget kommer et par dager for sent. Men sånn er det; man har ikke for mye tid (selv ikke i korona-tider) med et lite barn. Her er i hvert fall en månedlig oppdatering på småbarnslivet vårt 🙂

 

Bevegelse

Miriam elsker å klatre i trapper, blir mer og mer stødig når hun står, og liker godt å gå mens hun leier oss i hånda (bare ikke for lenge om gangen). Hun er høyt og lavt, og i full fart mesteparten av tiden. Hun vet ikke hva det er å slappe av…

 

Kommunikasjon

Plutselig skulle hun si “pappa” hele tiden. Det kommer et lite halvhjertet “mamma” innimellom også, men da blir det enten  sutret frem, eller sagt med “monsterstemme.” Hun viser tydelig med kroppsspråket når hun er tøysete og vil kiles. Og hun er ei skikkelig blid jente.

 

Rutiner

Vi er i gang med pappapermen, men jeg rakk bare å jobbe i en uke før jeg ble sendt i hjemmekontor. Så nå føler jeg egentlig at jeg har en forlenget mammaperm, og må jobbe mens jeg aktiviserer Miriam. Fordelen er at Thomas får gjort mye i huset og hagen, da… Miriam ser ut til å kose seg med mye turer og begge to hjemme mye av tiden.