Nå er Miriam fem måneder gammel. Så her kommer en oppdatering. Hun er fremdeles ganske aktiv, og har ikke mye tid til å sitte stille. Det skal helst skje noe hele tiden, og det aller beste er å få hoppe til mammas armer nesten faller av. Hvis hun ligger på gulvet, klarer hun å rulle seg rundt fra rygg til mage, og noen ganger fra mage til rygg. Hun kan ligge en stund på magen og dille med leker hvis hun er i riktig humør. Hun er også veldig til å dreie rundt egen akse – både målrettet og effektivt. Men ingen tegn til krabbing enda.

 

Hun har begynt å bli veldig glad i grøt. Det får hun hver kveld, og nå er det ikke lenger sånn at mesteparten “faller” ut igjen. Noen dager sluker hun maten, mens andre er det som om mating er tortur, og det blir felt noen tårer. Enda sover hun veldig godt om nettene, selv om lurene på dagen av og til kan være litt utfordrende.

 

Da hun var ca 4,5mnd begynte hun å bli litt redd for fremmede, hvis de kommer for nær for fort. Men stort sett smiler hun til alle, og er veldig sosial og i godt humør. Nå ble hun nettopp syk for første gang, og det var ikke noe kjekt. Lange netter med hylskriking, feber og elendighet. Men det går vel over… I dag har heldigvis feberen gått ned <3

Hun bruker str. 68 i klær (enda). Forrige uke var vi første gang på babybading, og det kommer vi til å gjøre igjen! Det var kjempestas 🙂 Denne måneden har vi ikke gått like mye tur, siden jeg var syk nesten to uker(og nå Miriam). Men vi prøver å komme oss av sted når været spiller sånn tålig på lag, så litt frisk luft blir det i hvert fall.

Miriam er forresten også veldig glad i Ninja, men har blitt fæl til å klype henne hvis vi ikke passer på. Stakkars Ninja 😛 Ellers er vel den største favoritt-hobbyen å lese bøker. Hun vil lese alt; både barne- og voksne bøker. Helst voksne 🙂

 

 

Nå har Miriam blitt fire måneder. Hun har begynt å dreie rundt seg selv noen ganger når hun ligger flatt, og har snudd seg fra magen til ryggen noen ganger. Hun elsker å ta på, smake på og utforske alle mulige ting.  Hun klarer også å ta tutten i munnen selv (noen ganger, hvis hun får tak i den på rett måte). Dagen etter hun var fire måneder var også første gangen hun snudde seg fra rygg til mage.

 

Hun sover fremdeles godt om natta (vi er veldig heldige!). Så jeg ammer vanligvis en gang hver natt, og på morgenkvisten. Hun får en del tillegg, og vi har også begynt sånn smått med litt grøt – det har hun ikke helt gjort seg opp en mening om enda. Hun har dessuten oppdaget beina sine, og ligger ofte og utforsker dem, spesielt på stellebordet. På stellebordet har hun også fått seg en hobby av å ta tak i pysjen(e) som henger over henne, og dra den ned til seg. Så på kvelden lar vi henne “velge” pysj selv – alt etter hvilken hun får kloa i først 😀

 

 

Miriam bruker nå størrelse 68, og er blid og glad mesteparten av tiden. Hun veier i underkant av seks kilo, er 64cm lang, og vi har begynt å gå på babysang – noe som er veldig koselig. Når hun er fem måneder, skal vi begynne på babysvømming også – det gleder jeg meg til!

Alle disse små milepælene er utrolig gøy å følge med på! Det er stadig noe nytt, og det er så spennende å bli bedre og bedre kjent med datteren vår <3

 

 

Nå har Miriam akkurat bikket tre måneder. Og selv om vi enda styrer litt med amming, synes jeg ting faller mer og mer på plass. Hun blir stadig mer blid og glad, mer selvstendig, og sover bedre.

 

Det nyeste hun har lært er å ta tak i ting, og dra dem mot munnen. Men det er enda ganske klønete og litt “tilfeldig.” Hun liker også å dytte ting ned fra bordet (hvis jeg holder henne over det), og elsker å sitte i selen og kikke rundt når vi går tur…

 

Gøy at hun har vokst inn i den utrolig søte reve-bodyen jeg sydde til henne før hun ble født. Jeg elsker det stoffet! Nå bruker hun str. 62, så er en normal, men ganske liten baby. Neste uke skal jeg rydde frem og vaske klærne i str. 68.

 

 

 

 

Lille Miriam har allerede blitt to måneder gammel. Hun har nylig begynt å leke med babygymmen, smiler ofte, og klarer å åle seg litt fremover på magen. Om natta sover hun som en helt, så vi er utrolig heldige der!

 

 

 

De siste dagene har det vært veldig varmt, og da sliter vi med å få i henne nok mat. Heldigvis går det an å pumpe ut melk og gi på flaske; da får hun i seg mer før hun sovner 🙂 Vi går fremdeles tur med vogna hver dag, og det liker vi alle sammen (mammaen, babyen og hunden).

Livet som småbarnsmor er enda litt ukjent og rart, men jeg liker det godt!

 

 

 

Å bli mamma var omtrent akkurat som jeg hadde trodd; et stykke utenfor hva en kan forestille seg. Det er vanskelig å sette ord på følelsen en får når hun ser meg i øynene og bryter ut i et smil. Det er også vanskelig å beskrive trettheten når alarmen ringer klokka to om natta for at jeg skal pumpe meg…

 

Jeg knipser hundrevis av bilder for å få akkurat når smilet er der, og med fokus på riktig sted. Ikke noe enkelt, siden smilet forsvinner når ansiktet mitt blir erstattet av mobil eller kamera. Men så har vi tid til å ta mange bilder også 🙂 Masse tid.

Det er mye fint som skjer om dagene. Jeg var i barnedåp, har gått en hel del turer (selv om en forstuet fot stadig begrenser meg), og jeg har begynt litt med hobby igjen. Både strikking, hekling og syprosjekter vil nok dukke opp på bloggen etterhvert! Nedenfor ser du en onepiece jeg sydde til Miriam før hun ble født. Nå passer den helt perfekt; 8 uker gammel!

 

 

På rommet til Miriam har vi hengt opp de fine milepæl-kortene underveis 🙂 De er kjøpt på Søstrene Grene. Det nyeste tilskuddet, er at hun sov gjennom natten. Deilig! Søvnen går opp og ned, men selv om hun sovner litt for sent for min smak, sover hun nesten alltid godt om natten.

 

 

Stadig er det noe å gjøre, innimellom amming, trilleturer og husarbeid. For eksempel var vi nylig i bestemors 82-årsdag. Kjekt å treffe en del folk i familien som vi ikke ser så ofte. Og bestemor (Oldemor) synes det er veldig stas med lille Miriam.

 

Under bordet lurer også en skjønn, liten bursdagsgjest. Hun kom også godt overens med Miriam; hun har tydeligvis hundetekket xD

 

 

 

 

 

Den første uka av sommerferien tilbrakte vi hos pappa på østlandet. Det gikk overraskende bra å kjøre den åtte-timer-lange turen til Nes med lille Miriam, som var tre uker da vi reiste.

 

Vi gikk turer både med bæresele og vogn. Været spilte på lag. Og selv om vi ikke gjorde så mye, var det forfriskende å komme seg litt ut av vante omgivelser. Eller kanskje nettopp fordi vi ikke hadde så mye vi måtte gjøre!

 

 

Miriam var også på sin første utenlandstur, en måned gammel! En snartur over til Sverige for å hamstre inn brus til pappan, og smågodt til mamman. Miriam er fornøyd med puppen enda, og hun hadde ingenting i mot noen timer i bilen.

 

Også er det jo alltid kjekt å treffe igjen familien! Her er Miriam og hennes oldemor, oldefar, bestefar, mamma og onkel 🙂

Takk for turen!

Må si det føles litt rart å ikke reise på en “lengre” sommerferie i år. Jeg er nok litt bortskjemt! Men blir godt å være hjemme også 🙂

 

 

 

Ninja og Miriam har nå blitt gode venner. Heldigvis. For oss er Ninja en del av familien, og det er godt at vi kan ha et avslappet forhold til hund i huset. Men selvsagt må vi passe godt på nå når Miriam er så liten; så ikke hun blir rundslikket, eller at Ninja legger seg på henne. Men det er i hvert fall tydelig at de kommer overens 🙂

 

Nå har Miriam blitt to uker allerede. Vi har begynt å komme inn i en slags rutine, selv om den er litt i endring hele tiden. I dag tok vi fotavtrykk av føttene hennes. Det ble masse graps, og mange mislykkede forsøk. Hendene måtte vi bare gi opp, for de er limt sammen i knyttneve-stilling xD

De første ukene har vi hatt mye besøk, men ikke så mye at det har blitt slitsomt. Vi liker besøk, og vi setter ikke terskelen så høyt når det kommer til servering og ryddig hus; folk får ta oss som vi er 🙂

Jeg har som sagt kommet inn i en slags rutine. Den inneholder mye amming, litt byssing, litt sporadisk soving, bibellesing, treningsøvelser (noen dager), trilleturer, besøk og mat. Ellers er det ikke mye jeg har fått tid til. Både strikking, sying og hekling er det helt slutt på. Jeg har klart å lese litt innimellom (lydbok er gull!), men serien jeg og mannen ser sammen, har nesten stoppet opp. Livet er fint, men jeg håper at jeg om ikke altfor lenge skal få litt mer overskudd til hobby igjen også. Det gir meg så mye glede!

 

 

Vi var veldig spente på hvordan hunden ville reagere da vi kom hjem med babyen. Vi hadde satt noen grunnregler. Ninja har ikke lov til å være i lekegrinda. Ninja fikk et tørkle med babylukt et par dager i forveien, så hun ble vant med lukta. Det er lov å snuse, men slikking skal holdes til et minimum.

Da vi kom var Ninja kjempegira og overlykkelig, både over at vi var hjemme igjen, begge to, men også over (den tydelig levende) klumpen i bilstolen. Hun fikk hilse på med en gang, og så roet hun seg ganske godt ned. Men det er ikke til å legge skjul på at Miriam har blitt familiens midtpunkt; også for Ninja. Når hun lager en lyd, kommer Ninja til unnsetning. Enten for å stirre på henne (se bildene), eller for å legge seg forsiktig rett ved siden av henne i sofaen (da passer vi selvsagt godt på, så hun ikke legger seg oppå med et uhell).

Vi er veldig glad for at det ikke er noe tegn til sjalusi, bare masse positiv oppmerksomhet rettet mot Miriam.

Andre som har erfaringer med hund og baby?