En nydelig maidag var vi på søskenbarntreff hos min tante 🙂 Utrolig koselig å treffe søskenbarna som jeg ikke ser så ofte!
Deilig grillmat ble tilberedt <3
Og tante Kari fortalte familiehemmeligheter og historier helt tilbake til utvandringen til Amerika.
Veldig trivelig 🙂 Fikk lyst til å gjøre dette til en årlig greie 🙂
Nå har vi hatt treåring i hus en stund, og det er veldig stas! 
Miriam er full av gullkorn og gleder, dagen lang.
Hun elsker å være ute, oppdage og utforske (men har blitt skremmende glad i TV også…)
Hver dag får hun meg til å smile og le.
Til og med når hun ikke en gang er i nærheten…
Jeg digger å være mamman din <3
Julaften og første juledag var ganske hektiske dager!
Julaften var hos oss, noe som er litt arbeid. I tillegg var jeg med mamma og stelte og tente lys på ca 50 graver (hun driver blomsterbutikk). Miriam var veldig fornøyd da nissen dukket opp hjemme 🙂
Og hun fikk bobler (blobbe!) slik hun hadde ønsket seg fra nissen 🙂
Thomas hadde enda litt prikker i ansiktet etter hånd- fot og munnsykdommen som herjet huset (men han var heldigvis mye bedre). Jeg gikk i hjemmesydd kjole i år også, slik tradisjonen har blitt siden jeg begynte å sy 🙂 
Vi feiret med mamma og lillebror 🙂 
Første juledag var det også travelt! Først rydde etter gårsdagen (kjøkkenet var helt bomba etter julemiddagen), og så lage frokost til 9 personer 🙂 Vi bakte rundstykker, laget kyllingsalat(til pålegg), diverse spekemat, eggerøre og masse kos 🙂
Gikk en liten tur med Vilde på formiddagen, før vi spiste middag hos svigers (samme gjengen som var på frokost). 
Til slutt fikk vi kaker og kaffe hos Thomas sin farmor 🙂
Var deilig å komme seg ut en tur i det fine været!
Da vi til slutt kom hjem igjen, var det i gang med pakking, for andre juledag reiste vi på juleferie til østlandet! Gledet meg til å være ferdig med alt stresset, og slappe helt av resten av romjula 🙂
Hverdag
Miriam har de siste månedene blitt mindre glad i å være “out and about”. Tidligere ville hun alltid ut på eventyr, eller på besøk, eller bare ut i hagen. Nå har hun (dessverre) blitt veldig glad i å sitte hjemme og se tv (Peppa gris, cocomelon, vennebyen, HAKKEBAKKESKOGEN). Hun spiller litt på mobil (og liker det veldig godt), men det får hun ikke lov til ofte. Men når hun ikke er veldig sliten etter barnehagen, er hun fremdeles veldig glad i “ut på eventyr” – spesielt når TVen ikke er i sikte lenger.
Hun sover ikke så ofte på dagtid i helgene lenger, men når hun er i barnehagen trenger hun en pause midt på dagen. På søndagen har det blitt tradisjon å gå på søndagsskolen, og da STORKOSER Miriam seg. Hun elsker å være på Betania. Et annet sted hun føler seg både kjent og trygg er biblioteket. Veldig stas å levere, låne og leke. Når hun skal sove, hører hun ofte på lydbok (eller nøyer seg med at jeg leser en bok eller synger noen sanger. Heldigvis er hun stort sett enkel å legge for tiden.
Kommunikasjon
Hun prater nesten ustanselig, i hvert fall til tider. Hun er opptatt av babyer i magen (ikke at jeg har en sånnen, altså), ‘nob (godteri) og jul: julegaver, julekalendre, julepynt og julelys! Hun proklamerer ofte at “nå er det jul her!” Hun har også et par søte “talefeil” som at hun ikke sier “r” og “s” i alle settinger, og at hun sier “d e leit te mei at dei måtte gå” (jeg blir lei meg for at de skal gå). Hun sier også “dåkke” (dere) når hun mener “me” (oss).
Nye skritt
På sensommeren hadde vi et forsøk på bleieslutt, men det ble litt brått og selv om det gikk veldig bra, ble det en plutselig stopp da hun bestemte seg for at hun ikke ville gå på do eller potte mer. Ellers er hun opptatt av tegning, perle (med små perler også nå), spise snø, hoppe i vann, og leke på lekeplasser. Trampoline var også moro i sommer. Vi fikk også en gryende interesse for stranda akkurat idet sommeren hadde sine siste fine dager.
Hun har aldri vært noe spesielt glad i mat – og i hvert fall ikke ny mat! Enda er det utfordrende å smake på nye ting. Hun liker frokostmat, men til middag er det nesten bare ris, pasta og grillet kylling hun kan spise… Pluss et utvalg grønnsaker. Heldigvis elsker hun alt av frukt i det minste 🙂
Nå er det en liten stund siden vi feiret bursdag, men bloggen har blitt litt glemt de siste ukene. Så her er en liten oppdatering om utviklingen, gleder og sånt fra småbarnslivet!
Fysisk
Miriam elsker å være ute, og til toårsdagen fikk hun trampoline! Veldig stas, og hun er veldig flink. Klarer allerede å hoppe på rompa 🙂 Hun klarer også å gå mer og mer selv, men vi har enda vanligvis med vogna på tur – siden å gå selv bringer mange omveier og utsettelser inn i tur-ruta. Hun har øvd seg litt på balansesykkel, men har ikke fått helt teken på det enda. Klatrer også mye på lekeplassen, men har heldigvis ikke kommet på at hun skal klatre ut av sprinkelsenga enda…
Rytme og lek
Miriam er i barnehagen hver dag, og vi kuttet nettopp ned sovetiden til 1 time i stedet for 2 på dagtid. Da sover hun ca 10 timer på natta (eller litt mindre når hun bruker lang tid på å sovne). Hun er lett å legge, men ligger ofte halvannen time i senga og synger/nynner før hun sovner. Når vi kommer hjem fra barnehagen og har fått spist middag, prøver vi ofte å finne på noe. Enten gå en tur, besøke noen, eller bare leke i hagen (med trampolinen, rutsjebanen eller aller best: lete etter insekter!). En storfavoritt er å gå på lekeplassen. Hjemme har hun fått helt dilla på puslespill, og liker også å perle med store perler som hun fikk til bursdagen, eller trille ball.
Kommunikasjon
Praten går bedre og bedre! Hun snakker mye i setninger, og sier mye morsomt og søtt. For eksempel sier hun “jeg gå langbeint” når hun vil gå barbeint. Og “i Lillehagen” til barnehagen. Hun er opptatt av følelser (e mamma leie seg?), og blåmerker eller sår (eg skrapte meg!*1 uke etter at hun skrapte seg*) og hva som er “mitt” (Den pappa sin? Eg låna den?!)
Da vi skulle på en liten overnattingstur rett før Miriams bursdag, pakket jeg med et par finkjoler så vi kunne ta noen toårsbilder 🙂
Denne kjolen sydde jeg for over to år siden, mens Miriam lå i magen. Jeg liker den kjempegodt! Men den var visst litt for stor enda 😉 Mønsteret jeg har brukt er Paramore’s tiered dress fra Ckc patterns.
Thomas tok bildene, selv om det var teamwork 🙂
I dag har Miriam blitt et og trekvart år 😀 (Hvis det var noe som het det). I begynnelsen skrev jeg litt om utviklingen hver måned, men nå har jeg holdt meg til en gang i kvartalet. Og det er så gøy å se tilbake på disse innleggene senere!
Jeg er (for the record) 29 år (og ingen kvarte) i dag, så nå blir det fest. Hvis jeg bare kommer i gang med husarbeid og baking i stedet for blogging snart. Må forresten også advare om at dette er et innlegg med veldig mange paranteser (som du kanskje allerede har skjønt). Hvis det er slitsomt å lese, beklager jeg. Men det faller seg bare så naturlig for meg xD
Fysisk
Miriam løper fortere hele tiden! Hun har fått balansesykkel til jul, men er litt redd den enda. Hun tegner masse – mest kruseduller, og er veldig godt til å spise med bestikk nå.
Det beste hun vet er å være ute! Og hun kler ofte på seg selv (med varierende hell) for å ta seg en tur ut. Ofte går ferden ned til elva for å se på eller mate endene. Vi gleder oss til det blir varmt nok til å være på lekeplassen igjen.
Barnehagen
Miriam liker seg veldig godt i barnehagen, og har lært navnet på mange av barna og de ansatte. Hun prater ofte om dem, og er alltid fornøyd når hun blir levert og (stort sett når hun blir) hentet. Jeg merker at hun lærer mye nytt der, og er sliten når hun kommer hjem. Hun sover vanligvis to timer på dagen enda, og sover godt om natta (selv om vi har hatt en lang periode nå med mange oppvåkninger). I hvert fall har vi fått sove gjennom de fleste nettene den siste uka, så vi satser på at vi er over ei kneike nå 🙂
Kommunikasjon
Selv om hun stadig blir flinkere fysisk, er det det verbale som eksploderer for tida! Hun sier nye ord og setninger omtrent daglig. Hun kan nå si enkle setninger som “synga: ut å gå” (hun vil synge fantorangens sang “opp og stå, ut og gå”), eller “æ au bogo” (jeg vil også lese boka). I vinter har hun lært seg alle de viktige ordene: is, kald, kakao, bolle og snø. Og jaggumeg ble jeg overrasket i går av hvor mye hun skjønner! Hun hadde en uåpnet pakke med smokker, og ville gjerne ha den åpnet. Jeg gadd ikke reise meg, og sa til slutt at; “nei, vi trenger en saks, Miriam”. “Ja!” Svarte hun, spratt opp, løp til kjøkkenet, og tror du ikke hun kom tilbake med en saks som hun fant på kjøkkenbenken? Jeg visste ikke at vi hadde saks der, eller at hun kunne rekke opp til den, og i hvert fall ikke at hun forstod ordet “saks.” Et minutt senere satt hun lykkelig og koste seg med tre tutter.
Interesser
Det bringer oss inn på den første interessen, som må være smokker. Tross vår lille innsats for at “tutter bruker vi når vi skal sove” har Miriam blitt veldig avhengig av smokker. Og ikke bare èn! Hun vil gjerne ha en i munnen, 2-3 i hendene og så mange som mulig i en skål i nærheten. Det er kanskje det vi krangler mest om `:) Hun er også enda veldig interessert i dyr, og delvis i TV (da spesielt Peppa Gris). Hun liker som sagt godt å tegne, og enda mer å male! Bøker blir hun heller aldri lei av, og nå for tiden er favoritten en sangbok. De fleste gjester blir oppfordret(/tvunget) til å ta en trall med henne på fanget 🙂
Som vi pleier, tok vi oss en tur til pappa i juleferien. Heldigvis var det lite koronasmitte både hos oss og hos familien, så vi følte oss relativt trygge. Hos Oldemor Astrid likte Miriam seg veldig godt. Hun fikk kaker, og samlet alle dyrene hun fant (inkludert en hest uten hode) på stuebordet. 
Slalombakken Øvernløypa var ikke åpen, men vi tok oss en tur med akebrett. Veldig moro – i hvert fall for oss voksne. For Miriam var helt bestemt på at hun ikke skulle ut på isen.
En nydelig start på julemorgenen! 
Nissen var også innom en tur, men Miriam fikk et frykt-anfall helt utypisk henne. Så han gikk igjen nokså fort 😛
Koste oss veldig resten av ferien med masse kjekke leker 🙂
I dag har Miriam blitt halvannet år. Det er en glede å bli stadig mer kjent med solstråla og tøysekoppen vår 🙂
Fysisk
Miriam har alltid ligget litt foran med bevegeligheten sin, men nå merker vi ikke lenger så mye til det, siden de fleste på hennes alder også går. Allikevel er det hele tiden utvikling! Både fart og balanse bedres stadig, og aller mest er det kanskje finmotorikken som trenes nå. Hun kan for eksempel spise med skje, legge på plass puslebiter (av en viss størrelse og type, da), og bygge (super høye!) duplo-tårn. På lekeplassen er alt gøy, men kanskje aller mest å huske. Hun sover omtrent 11 timer om natta, og to om dagen.
Kommunikasjon
Etter at M begynte i barnehagen i August, har det stadig vært nye ord som plopper ut. Og for omtrent en måned siden begynte hun sånn smått å sette sammen to ord, som “ha det, tutten.” eller “pappa, se!” Hvert lille fremskritt gir hjertet et gledesprang. Nå tipper jeg hun klarer å si over 20 ord, og forstår mye mer. Det er fremdeles mange ting hun bare svarer på, uten å vite hva vi mener, men jeg merker forskjell på et usikkert og et sikkert “ja”.
Interesser
Interessene utvikler seg stadig. Men hun er enda veldig glad i å være ute – uansett vær! Hun liker å sitte bak på sykkelen min, dyttes på trehjulssykkelen sin, se på dyrene, og sitte i bæreselen. I det siste har hun også gått litt selv når vi er på tur, og det er litt deilig at hun kan det 🙂 Inne blir hun fort rastløs. Hun leker litt med dukken sin, og et barne-piano. Er veldig glad i ting som kan stables, bygges og samles oppi noe. Hun liker å se på Peppa gris, og enkelte disney-filmer som Istid, men blir fort lei av tv. Det aller gøyeste er kanskje å se på filmer av seg selv ^^
I begynnelsen blogget jeg hver måned om Miriams utvikling. Det er utrolig kjekt å se tilbake på de innleggene nå, og helt sikkert flere år fremover. Men det ble litt for masete å gjøre det hver måned. Men jeg har ikke helt lyst til å slutte heller. Så det kommer kanskje et lite innlegg innimellom (kanskje hvert kvartal?), aller mest for min egen del. Men kanskje noen av dere mødre synes det er gøy å følge med, også. Jeg vet ikke 🙂 Her er i hvertfall litt om vår hverdag nå, og barnehagestart.
Jeg er i hvert fall helt overveldet av hvor stort hvert lille skritt er for meg. Alt nytt Miriam gjør, gjør meg varm i hjertet! Og det er hele tiden noe nytt. Nå har hun blitt helt rå på dyrelyder! Hun kan hest, hund, katt, fisk, fugler (sier gakk, da), og humle (bzz), sau og ku. En del av dem forstår hun også navnet på (hvis jeg spør hva hunden sier, så svarer hun voff, voff). 
Prat om snakking
Og vi kommuniserer stadig mer. Hun sier enda ikke ja, men “neineineinei” samtidig som hun vifter med hendene og rister på hodet. Det er tydelig kommunikasjon, det 😛
I tillegg er både “Mer!” og “namm” mye brukt. Jeg vet ikke lenger om jeg klarer å ramse opp alle ordene hun sier, men “tutti” (smokken) er veldig viktig for henne. Hun kan mamma og pappa, og kaller bestefar for “bababa”(rett antall stavelser, i hvertfall). Og Ninja( hunden) er “Ija”. Hun sier ofte “HejIja!” Når hun får øye på Ninja et sted. “Heia” er også en slager, som hun slenger ut til alle hun liker. 
Det er også facinerende å se hvor godt hun husker. For eksempel stopper hun opp og mjauer hver dag på vei til barnehagen på det stedet der vi traff en katt for fem dager siden. Hun er blitt kjempeflink til å gå, og bruker nå str. 80 og 86 i klær. 
Det beste hun vet er bær, men alt av mat er hun stort sett skeptisk til. Heldigvis får vi alltid i henne melk, dersom ikke noe annet går. 
Hun elsker å lese bøker, og er også veldig opptatt av å flytte på småting. Hun låner sy-klypene mine, og kan leke med dem alene i en halvtime, kun med å flytte dem fra sted til sted. Eller hun stabler hermetikk på spisestuestolene, eller kjøkkenbenken (som hun såvidt rekker opp til), og putter klosser på riktig stolpe. Men mest av alt liker hun å være ute. Hun henter fort frem skoene sine når hun kjeder seg, og da er det bare å følge etter! 
Ute i hagen har vi en huske. Den er veldig gøy. Hun liker også å tusle rundt i hagen og lete etter bær eller erter. Men nå er det nesten ikke noe igjen. Kun physalisbær i drivhuset, akkurat nå (men har noen epler å se frem til). 
Nå har hun begynt i barnehagen, og oppstarten gikk akkurat så lekende lett som ventet. (Se hvordan hun løper mot barnehagen!)
Helt til andre uka, i hvert fall. Da var det som om hun forstod at hun skulle være alene, og den trygge, selvstendige jenta mi ble forvandlet til en gråtende og klengende klump som plutselig har tid til å kose med mammen sin. Og absolutt ikke har lyst til å være i barnehagen hele dagen. 
Det er litt tungt å levere henne når det er sånn. Men jeg vet jo at det er en fase, og at det er bra for henne å være der. Og hun koser seg alltid etterhvert. 
Men jeg gleder meg til det blir sånn at hun ser frem til å komme i barnehagen igjen, slik det var de første dagene… 
