Jeg syr jo stadig noe, og med ei lita som hele tiden vokser, blir det en del barneklær. Buksa nedenfor var til henne, men musegenseren var faktisk en gave.

 

Og så var det karneval i barnehagen! Jeg googlet og søkte på pinterenst og instagram etter et enkelt, men gøy kostyme. Ville ikke bruke penger på det, og jeg var lenge usikker på om jeg skulle gidde å sy noe, siden vi har kjøpt noen parykker i ulike farger hos Europris (til 10kr!!), så det var i hvert fall reserveplanen. Men da jeg kom over denne ideen, fikk jeg lyst til å sy allikevel.

Sauen shaun ble til av en helt vanlig svart trøye og bukse (jeg brukte noen mønstre fra Jubel og Baluba, siden det var det jeg hadde ferdig tegnet), et enkelt hårbånd/pannebånd med saueører (konstruerte det helt selv), og en saue-kjole-vest som jeg sydde av et stoff som egentlig var et pledd en gang – men jeg kjøpte det på 70% for å ha til syprosjekter (brukte det for eksempel inni vottene mine).

Halen festet jeg med en liten trykknapp, så den kan tas av når den er i veien. Ble veldig fornøyd, men selve sauekjolen var i trangeste laget, så det er kanskje like greit at den ikke skal brukes flere ganger. Og de svarte klærne kan jeg jo bruke mye mer 🙂

I dag har Miriam blitt et og trekvart år 😀 (Hvis det var noe som het det). I begynnelsen skrev jeg litt om utviklingen hver måned, men nå har jeg holdt meg til en gang i kvartalet. Og det er så gøy å se tilbake på disse innleggene senere!
Jeg er (for the record) 29 år (og ingen kvarte) i dag, så nå blir det fest. Hvis jeg bare kommer i gang med husarbeid og baking i stedet for blogging snart. Må forresten også advare om at dette er et innlegg med veldig mange paranteser (som du kanskje allerede har skjønt). Hvis det er slitsomt å lese, beklager jeg. Men det faller seg bare så naturlig for meg xD

 

Fysisk

Miriam løper fortere hele tiden! Hun har fått balansesykkel til jul, men er litt redd den enda. Hun tegner masse – mest kruseduller, og er veldig godt til å spise med bestikk nå.

Det beste hun vet er å være ute! Og hun kler ofte på seg selv (med varierende hell) for å ta seg en tur ut. Ofte går ferden ned til elva for å se på eller mate endene. Vi gleder oss til det blir varmt nok til å være på lekeplassen igjen.

Barnehagen

Miriam liker seg veldig godt i barnehagen, og har lært navnet på mange av barna og de ansatte. Hun prater ofte om dem, og er alltid fornøyd når hun blir levert og (stort sett når hun blir) hentet. Jeg merker at hun lærer mye nytt der, og er sliten når hun kommer hjem. Hun sover vanligvis to timer på dagen enda, og sover godt om natta (selv om vi har hatt en lang periode nå med mange oppvåkninger). I hvert fall har vi fått sove gjennom de fleste nettene den siste uka, så vi satser på at vi er over ei kneike nå 🙂

 

Kommunikasjon

Selv om hun stadig blir flinkere fysisk, er det det verbale som eksploderer for tida! Hun sier nye ord og setninger omtrent daglig. Hun kan nå si enkle setninger som “synga: ut å gå” (hun vil synge fantorangens sang “opp og stå, ut og gå”), eller “æ au bogo” (jeg vil også lese boka). I vinter har hun lært seg alle de viktige ordene: is, kald, kakao, bolle og snø. Og jaggumeg ble jeg overrasket i går av hvor mye hun skjønner! Hun hadde en uåpnet pakke med smokker, og ville gjerne ha den åpnet. Jeg gadd ikke reise meg, og sa til slutt at; “nei, vi trenger en saks, Miriam”. “Ja!” Svarte hun, spratt opp, løp til kjøkkenet, og tror du ikke hun kom tilbake med en saks som hun fant på kjøkkenbenken? Jeg visste ikke at vi hadde saks der, eller at hun kunne rekke opp til den, og i hvert fall ikke at hun forstod ordet “saks.” Et minutt senere satt hun lykkelig og koste seg med tre tutter.

 

Interesser

Det bringer oss inn på den første interessen, som må være smokker. Tross vår lille innsats for at “tutter bruker vi når vi skal sove” har Miriam blitt veldig avhengig av smokker. Og ikke bare èn! Hun vil gjerne ha en i munnen, 2-3 i hendene og så mange som mulig i en skål i nærheten. Det er kanskje det vi krangler mest om `:) Hun er også enda veldig interessert i dyr, og delvis i TV (da spesielt Peppa Gris). Hun liker som sagt godt å tegne, og enda mer å male! Bøker blir hun heller aldri lei av, og nå for tiden er favoritten en sangbok. De fleste gjester blir oppfordret(/tvunget) til å ta en trall med henne på fanget 🙂

 

I år har vi hatt sjeldent mye is  her på sør-vestlandet. Den lå i flere uker før mildværet kom igjen!

Jeg har enda ikke klart å skaffe meg noen skøyter (selv om jeg har bestemt meg for at det må være et mål). Men jeg fikk låne meg et par 🙂 

 

Ninja koser seg når hun er med og løper på isen 🙂 

God tur!

Jeg tror aldri jeg kommer til å gå tilbake til kjøpt treningstøy. Jeg liker så godt at tightsen sitter som et skudd, og stoltheten av å ha laget mine egne klær!

På den ene siden har jeg lomme til mobilen. Jeg liker å alltid ha den med meg, så jeg syr nesten alltid lommer, selv om det er litt mer arbeid og klatt. 

HER kan du se treningstoppen jeg sydde for litt siden, som matcher dette settet.

Jeg fikk akkurat nok rester av det blå stoffet til å sy en matchende sportsbh. Mønsteret jeg bruker er Power Sports Bra, og det liker jeg kjempegodt!

Var skeptisk til om jeg skulle gå for den crazy-oransje-komboen, men jeg er glad for at jeg gjorde det. Hadde blitt mye mer kjedelig med svart og blått…

Jeg har dessverre ikke trent så mye som jeg har ønsket i år, litt på grunn av sykdom. Men jeg satser på at det skal løsne nå snart 🙂

En vakker dag uten planer; det starter lovende og opprømt. Jeg sender melding til et par venninner og hører om vi kan treffes; en på formiddagen, og en på kvelden. Er spent på hva dagen vil bringe; en hel dag til disposisjon, og hva som helst kan skje! Etter en kort stund har jeg fått nei av begge, og gode grunner for hvorfor. Litt skuffet, men jeg trekker på skuldrene og melder en ny venninne. Får nokså kjapt svar der også på at nei, det passer nok ikke, dessverre. Den fjerde svarer ikke, og jeg lar det gå noen timer; kan jo ikke dobbeltbooke noe i koronatida.  Men da jeg ikke har fått svar utpå ettermiddagen, og dagen forsvinner mellom regndråpene som drypper taktfast ute, da prøver jeg meg igjen; og får “nei.” Gjennom dagen har ensomheten krøpet inn, og er nå det eneste selskapet mitt.

Og med den kommer den følelsen jeg liker minst av alle; selvmedlidenheten. Jeg som bare hadde lyst på en kjekk dag med venninner! Jeg som har blitt avvist igjen og igjen til jeg ikke orker å spørre flere, og bare har lyst til å gråte. Men gråte kan jeg ikke. Nei, for jeg har ansvaret for en nesten-to-åring alene i kveld også. Og hun vil at mamma skal finne på noe kjekt! Og jeg vil ikke være en sånn mamma som parkerer ungen foran tv. Men huset står på hodet, og kjøkkenbenken er overtrukket av skitten oppvask, og mannen er borte for fjerde lørdagskveld på rad. Alt kjennes nokså motløst.

Så da masekråka med lua på snei og den ene støvelen på, maser “ej gå!” svarer jeg bryskt og fortvilet “Men jeg orker ikke!!”. Og den herlige gullungen klapper meg trøstende på armen og sier “otei, mamma”

Da knuses litt av selvmedlidenheten av takknemlighet for alt jeg tross alt har, og et smil bryter seg løs i stedet for tårene jeg kjempet med. I morgen er det en ny dag, og da kjennes nok alt mye bedre 🙂

Andre som kjemper med ensomhet og selvmedlidenhet noen ganger?

Når jeg først var i gang med å sy gensere, laget jeg like godt enda en. Kjekt at et mønster som jeg først har brukt tid på å tegne av, blir brukt! Og de blir jo så forskjellige i ulike stoffer 🙂 Dette stoffet har jeg kjøpt på stoff og stil, og jeg liker det skikkelig godt!

(De andre jumperne av samme mønster, kan du se HER)

Nå var det siste rest av stoffet, så de siste bitene ble til en matchende genser til Miriam sin dukke. Det var på tide at dukken fikk et rosa sett, hun som kun har hatt blå og gule klær lenge nå 😉 Fikk litt for lite stoff, så ryggen på genseren er ensfarget rosa (en annen rest jeg fikk utnyttet). 

I tillegg strikket jeg en liten lue til gave til ei jente som skal bli født 🙂 (den forrige, som var helt lik, passet perfekt på dukken, som du ser ovenfor. )

 

Samtidig har også Thomas hatt energi til litt fornying i hjemmet. Mange av møblene våre har fått en elegant gråblå farge, sofaen har blitt bygget om, og vi har hentet nytt (gratis) spisebord.

For en ett-og-tre-kvart-åring er  hver tur utendørs en mulighet til å gå på oppdagelsesferd.

Og selv om vinteren er fargeløs og kald, er den også full av magi; vakre, elegante krystaller som vokser frem fra ingenting, snø som kan formes til baller og menn og lykter; og is som kan sklis på og smakes på og knuses med føttene…

En halv istapp i hver hånd, og et nytt ord på leppene; Kald!

 

Og hvis vi er heldige, møter vi på et av dyrene på turen vår. Her på Øyno har vi hunder og katter og ender og svaner. Og en sjelden gang kanskje en hegre eller et rådyr.

Og så er det alltid godt å ha med seg en Ninja når man skal utforske 🙂

Jeg fikk en bestilling på en balaklava-lue, og disse har jeg sydd så mange ganger nå at det går veldig fort 🙂

 

I tillegg hadde jeg merket at Miriam hadde litt få gensere i str 92, og med denne kulden var det godt å få laget noen ekstra. Mønsteret er fra Jubel og Baluba 🙂 Den første sydde jeg i fleece, og utvidet halsen litt for å få den bred nok til hodet.

Jumper nummer to er sydd i et deilig mykt jerseystoff med rosa og hvite striper.

I mellomtiden fikk jeg også til et lite strikkeprosjekt… Jeg liker så godt denne lua (gull-lue fra Klompelompe) som vi brukte masse da Miriam var liten. 

Etter alle barneklærne, er jeg veldig klar for å sy litt til meg selv igjen, så det kommer nok etterhvert 🙂

Bloggen har glidd litt vekk de siste månedene; for første gang siden jeg startet den opp i 2009 har jeg ikke blogget jevnlig. Merkelig nok holder lesertallet seg jevnt, selv om jeg ikke skriver noe. På en måte virker det som om verden er ferdig med blogg, men jeg føler meg ikke helt ferdig, jeg. Jeg er nok veldig treig; den siste inn på instagram, og den siste som forlater blogg.no 😛

Men jeg er liksom litt glad i bloggen min. Her ligger tanker fra mange år tilbake, bilder og minner… Så jeg har ikke egentlig tenkt til å gi meg med bloggingen. Men jeg gidder ikke presse meg til å skrive heller. Så innleggene vil kanskje komme litt sjeldnere. Kanskje vil de til og med være litt mer gjennomtenkte (men det er det ingen garanti for).

Jeg er glad for alle som leser, og de få som kommenterer. Ønsker dere en nydelig dag.

PS: Fasten begynner faktisk i dag. Skal du være med å faste fra noe? (kjøtt? Sosiale medier?) Jeg vurderer 40 dager uten snop, men er usikker på om jeg kan klare det…

For en liten kropp, er en liten glede veldig stor. Og den store gleden smitter over på alle rundt. Det er noe av det magiske med å være mamma 🙂

“Gakk gakk, nam, nam…” sa Miriam <3