Nå er jeg ferdig med nummer to av uroene jeg lager. Jeg er allerede i gang med en til – denne gangen en litt annen type.
I dag har vært en god lørdag. En rolig dag. En dag med tid til å slappe litt av. Jeg og mannen våknet tidlig, og var ute av huset allerede kl. 09 for å fotografere den vakre himmelen. Senere har vi fått tid til å se film sammen, samt besøkt litt familie. Nå har vi enda en stund med avslapping foran oss før vi skal på ungdomsmøte i kveld. Det blir kjekt 🙂
Nå har jeg hatt noen dager med litt jobbing. På skolen har vi hatt gruppeoppgave, og skal nå begynne med et prosjekt i tre. Jeg og sløyd er ikke venner. Det er konklusjonen så langt.
Ellers så flyr dagene enormt fort. Jeg har en drøss med halvferdige hobbyprosjekter, og en drøss med ventende aktiviteter og møter. Men midt i all travelheten, er det herlig å tenke på at om en uke (!) så stikker jeg til London!
Jepp, du hørte riktig! Jeg reiser sammen med Thomas, Andrea og Kim “across the pond” for musikaler, shopping, god mat, og et avbrekk i hverdagen. Det blir usigelig herlig. I mellomtiden får jeg bare leve med en umulig oppgave i tre som har drept alt jeg har av motivasjon og skaperglede.
I år har vi hatt en skoleoppgave hvor vi skulle Redesigne gammelt stoff, og lage en veske. Jeg må innrømme at jeg holdt meg litt til det kjente og kjære – og valgte å redesigne et par jeans – det har jeg gjort før.
Allikevel så er det noe med at man blir flinkere og flinkere, så det er ingen tvil om at dette er den beste veska jeg har laget til nå. Den har skjult glidelås, et nydelig fòr-stoff, og et utall lommer i fòret – både med og uten glidelås 🙂 Du kan se hvordan du lager denne vesken HER.
Prøvde å vise dere den proffe glidelåslomma inni veska her…
Og siden jeg var så godt i gang med å sy, sydde jeg like gjerne en liten toalettmappe i samme stilen. Det skulle egentlig bli pennal, men ble ikke langt nok (rart hvordan ting krymper når det sys sammen) Oppskriften på denne finner du (på video!) HER.
Jeg er fornøyd! Skulle ønske alle skoleoppgaver var som denne 🙂
Jeg har blogget ganske fast lenge nå, men det er jo ikke alt jeg nevner på bloggen. Èn sånn ting, er at vi driver å ser etter hus. Vi bor nå i en leilighet på 95 kvadratmeter, og attpåtil så ligger den rett nedenfor min beste venninne – så vi trives jo egentlig veldig godt her. Men det er altså også noen gode grunner til å se seg om etter noe større. Her er mine beste:
1. Jeg vil ha badekar.
2. Vi savner vaskerom (nå tørkes klærne på hobbyrommet, og syingen skjer i stua)
3. Det blir fint å kunne invitere flere gjester (nå har vi en max-størrelse på 6 middagsgjester, og vi klarer å skvise inn ca 10 pers rundt stuebordet.)
4. Hage (!). Vi får til mye i urner, men ikke alt.
5. Peis. Jeg elsker å fyre i peisen om vinteren. Varmepumpe er bare ikke det samme…
Thomas sine beste grunner for å kjøpe hus, er “det er bedre å ha sitt eget, så vi kan gjøre noe med det.” og “Nå betaler vi ned noen andres huslån.”
Gammelt bilde fra i sommer. Vi har snudd sofaen og ommøblert litt nå…
Vi har ikke bydd eller noe enda, men vi har funnet et hus som tilfredstiller alle overnevnte krav, og som vi får råd til dersom vi får startlån. Så vi venter på svar i fra kommunen på om vi kan by eller ikke 🙂 Spennende!!
“Jeg gleder meg til å stå opp igjen” er ord fra et barns tro. Andrea kan si dette fordi hennes verden er så enkel. Hun leker vilt, ler mye, og overlater bekymringene til faren sin. La oss gjøre det samme.”
Innhold: Boken er inndelt i korte kapitler som tar for seg små deler av Jesus sine siste opplevelser på denne jorda – og hva vi kan lære av dem. Ved hjelp av historier og gode bilder, gjør Lucado budskapet spennende og enkelt å huske. Vil du lære mer om hvem Jesus er, så er dette en ypperlig bok.
Minmening: Jeg hadde egentlig ganske lave forventninger til boka, selv om jeg likte veldig godt den første jeg leste av Lucado. Kanskje det var coveret, eller tittelen. Men boka knuste forveningene mine, og viste seg å være interessant, nyttig og lettlest. På kun to dager var den utlest, og med planer om å lese igjen i fremtiden.
Terningkast: 5. Mye inspirasjon til hverdagslivet som kristen. Jeg anbefaler den til deg som tror at Jesus er verdt å vite mer om.
For kun 100kr fikk jeg sydd denne flotte, elastiske kjolen som passer til de fleste anledninger, og er veldig behagelig på. Stoffet kjøpte jeg HER. Til mønster brukte jeg t-skjortemønster fra stoff og stil, og skjørtet laget jeg av en sirkel med radius 70cm, og et hull i midten som passet midjen min. Inspirasjonen kom Herfra.
Nå liker jeg egentlig ikke meg selv så veldig godt i svart, siden jeg blir så bleik (også på svarteste vinteren også, da). Men alle må vel ha en enkel svart kjole som passer til alt 🙂 Og med et fargerikt skjerf, blir den litt lystigere også. Må også påpeke at grunnen til at jeg ser litt slapp ut på bildene, er at de ble tatt før klokka ni om morgenen.
Men det jeg egentlig ville vise i dette innlegget, er en genser jeg strikket for en liten stund siden. Jeg er litt lat med store prosjekter – men dette var kjempegøy! Siden den er babystørrelse, tok det mye kortere tid. Pluss at jeg valgte det tjukkeste, mykeste garnet Internett kunne by på, da 🙂 Strikket hele genseren på under to dager. Fikk veeeldig lyst til å strikke en lignende en til meg selv – det er seriøst SÅ mykt! Garnet har jeg kjøpt HER. Billig, bra kvalitet, og sinnsykt, fantastisk, deilig mykt.
Tror nok en liten pjokk kommer til å sette stor pris på denne når han kommer til verden (ikke les mellom linjene – det er ikke vi som skal ha smått – enda) 😉
“Gud lengter etter oss. Og vi kan betjene Ham – ikke gjennom å preke til ham, ikke gjennom å bare gjøre noe for Ham, men gjennom å elske Gud uhemmet. Det betjener Gud.”
Innhold: Vi vet at lovsang har en god effekt på oss. Men har du noen ganger tenkt over hvilken effekt lovprisning har på Gud og på Satan? Med utgangspunkt i bibelen og mye erfaring hjelper Wommack oss til å få en dypere innsikt i hva som er konsekvensene av lovsang.
Minmening: Wommack skriver enkelt og forståelig, og gjentar viktige poenger flere ganger. Boka gav meg inspirasjon til å lovsynge mer, og å lovsynge mer ekte. Og man kan vel egentlig ikke be om mer enn det?
Terningkast: 4. God inspirasjon til en hverdag med Gud. Jeg anbefaler den til deg som er kristen, og føler at den personlige tiden med Gud kan være kjedelig og lite meningsfull.
Vil også anbefale Matt Redmans bok The Heart of Worship dersom du vil lese om lovsang. Den er superbra! Og liker du wommack, bør du lese min favoritt av ham; En bedre måte å be på.
En søndag som forsvant så ufattelig fort. Jeg vet ikke om jeg hadde en lørdag en gang – så fort gikk helga. I går bakte jeg litt, gikk en liten tur, var på øvelse med bandet, ryddet, og feiret en beskjeden bursdagsfeiring for Yvonne (på etterskudd). Og vips, så var den dagen gåen. Alltid så korte helger. Det er egentlig nokså frustrerende, fordi jeg vet at denne uka kommer til å bli veldig travel. Så la oss sparke igang! Jeg er klar 🙂
“Jeg gruer meg egentlig litt”, innrømmet den lille jenta. Hun kikket ned på bladene som raslet idet føttene hennes subbet borti dem. Den andre jentas boblejakke lyste opp som en signalrød varsellampe. “Hvorfor det?” spurte den andre jenta.”Vel.. Det er jo leir, og jeg har ikke fått noen venner enda. Tenk om jeg ikke får en eneste venn hele helga.” Den andre jenta så litt trist ut et øyeblikk, men så lyste hun opp; “Ja, men da kan jo vi to være venner! Jeg heter Karen.” Karens jakke duvet vennlig som en ballong i den varme ettermiddagssola idet de to jentene pratet i vei om en fantastisk leir i sammen.
Så enkelt livet virket når man var liten? Jeg husket plutselig dette barndomsminnet. Vi var sikkert omtrent ti år, Karen og jeg, og møttes på leir. Vi forble brevvenner i mange år (brev er noe som ligner litt på personlige meldinger på facebook, som man brukte før i tiden), og møttes flere ganger. Jeg måtte rett og slett smile av mitt eget minne, som har vært glemt i mange år. Kanskje merkelig enkelt. Men det er vel ingen grunn til at livet ikke kan være like enkelt nå…?
Kanskje ikke de ensomme sier ifra. Men det skader ikke å vise omsorg. Strekk ut en hånd, og si: Jeg kan være vennen din. Så tar vi detaljene etterhvert. Det viktigste er at alle har en venn 🙂
Dette var før jeg fikk fotodilla, så jeg fant ikke noe bilde av meg og Karen.. Men Lisa og jeg er også en god illustrasjon. Bilde tatt i Nederland, Den Haag, 2010)
