Nå har jeg hatt prøvetime hos frisøren for å bestemme frisyren på bryllupsdagen. Og under ser du resultatet! Jeg har tidligere lagt ut noen bilder av noe av tilbehøret mitt HER. Nedenfor ser du bildene jeg hadde med til frisøren for å forklare hva jeg ville. Jeg skulle ha krøller, og så var jeg bestemt på å utnytte livets enese mulighet til å gå med både tiara og slør. Bonnie var helt fantastisk, og forstod akkurat hvordan jeg ville ha det, helst før jeg visste det selv.
Så resultatet blir noe slikt som dette:
‘
Jeg får frem de fine krøllene, men samtidig så får jeg satt opp håret litt, og er litt ekstra pyntet. Sløret kommer nok ikke til å være på hele kvelden, men det er gøy å ha en stund i hvertfall 🙂 Bare se for deg hvor fint dette blir med sminken og kjole og alt! Jeg gleder meg ^^
I går leverte jeg og Thomas ringene til gullsmeden for inngravering og pussing. Det er skikkelig rart å ikke ha dem på lenger (vi har samme forlovelse- og giftering), så det blir herlig å få dem tilbake. I dag er det faktisk bare to uker til den store dagen!
I samme slengen (i går) kjøpte vi gjestebok, brus, og bil-lakk (til “gjesteboka”, så klart :P). Gleder meg til å se hvordan alt blir! Det er så veldig mye gøy som skal skje på en dag; se som skal komme kan glede seg til et par små overaskelser 🙂
Også lurere jeg på en ting: Når vi nå begynner å få gaver, er det da greit å åpne dem? Jeg er super-nysgjerrig ^^
Det har gått opp for meg at Bryllup er den beste treningsmotivasjonen jeg har opplevd så langt i livet. Så for første gang har jeg klart å trene regelmessig i mer enn to uker om gangen (haha). Jeg har jogget en del siden August, og de to-og-en-halv siste månedene har jeg også trent styrketrening ca to ganger i uka (På 24fitclub). Det er spesielt da i det siste at jeg har sett resultatene, fordi på treningen kan man scanne seg, og få vite alt i fra fettprosent og muskelmasse til vannbehov og benstyrke. Nå kommer snart resultatene, men først må jeg påpeke noe viktig:
Hvis du er ungdom, og ikke fornøyd med kroppen din: Vær forsiktig før du begynner å slanke deg! Vit at du gjør det riktig. Man skal spise – riktig, men nok. Og man bør trene. Ikke slutt å spise, for det blir man syk av, og får faktisk ikke drømmekroppen. Drømmekroppen er for de fleste en uoppnåelig illusjon. Vi bør godta hvem vi er, og gjøre det beste ut av det. Ta vare på seg selv, og ikke slank deg for å bli bra nok. Det er mye viktigere å være sunn og frisk, enn å få drømmekroppen. Les gjerne her.
Savner den kroppen jeg hadde her… Men det værste er at jeg var ikke fornøyd da heller. Så hva skal man gjøre?
RESULTATENE etter ca 2,5mnd trening:
*Min metabolske alder (kroppslige alder) har gått i fra 29 til 24 år. Jeg nærmer meg altså min egentlige alder på 22 😛
*Mitt fett inne i magen (det farlige fettet som ligger rundt indre organer har gått i fra 3,5 til 2. Altså mye mindre! Jeg var innenfor det som var greit i utgangspunktet også, men nå er det altså mye bedre. Fettprosenten i hele kroppen har gått ned nesten fem prosent.
*Min muskelmasse har økt med en kilo. Jeg har altså fått mere muskler også.
*Og hvileforbrenningen min har gått litt opp – jeg forbrenner altså litt mer nå enn tidligere.
*Når de gjelder vekt, prøver jeg å ikke være så fokuser på det. Jeg har ikke endret meg veldig mye siden jeg begynte med styrke (for jeg har jo gått opp i muskler samtidig). Men siden jeg startet å jogge i høst har jeg mistet omtrent fire kilo. Har enda ca 2 igjen for å nå måle mitt for bryllupet. Men jeg har innsett at det ikke betyr så mye. Det viktigste er at jeg er i bedre form nå. Så jeg er ganske fornøyd.
Nå er egentlig bare spørsmålet om jeg klarer å fortsette å trene etter bryllupet også. Jeg kommer nok til å bremse ned litt, for det er ganske slitsomt å få tid til. Men samtidig ser jeg at treningen gir meg energi, og får meg til å sove bedre. Så kutte ut bør jeg jo virkelig ikke heller.
Noen har et prinsipp om å ikke drikke alkohol. Noen har et prinsipp om å ikke ha sex før ekteskapet. Et prinsipp om å aldri snyte på skatten, eller stjele noe. Noen har et prinsipp om at de alltid har rett, og andre igjen har et prinsipp om at ingenting er absolutt. Det finnes mange prinsipper man kan ha, og ikke alle er like viktige. Prinsippene endrer seg også over tid.
Da jeg gikk i 8. klasse på ungdomsskolen lærte vi om alkohol og tobakk og hvilke skader dette kan medføre. Over nitti prosent av medelevene mine sverget på at de ikke ville misbruke alkohol eller tobakk, fordi de så hvor dumt det var. På reunion, fem år etter tiende klasse var vi to av femti som var edru. Det viser bare hvordan prinsipper kan gå fra å være “spikra i stein” til å bety så godt som ingenting. Et annet eksempel kan være lærer- eller sykepleier-studenten som sverger på å alltid handle til elevene/brukerens fordel, og aldri krenke noen. Og så sitter man der ti år senere og gjør alt på autopilot uten å tenke over noentingsomhelst.
Så hvilke prinsipper bør vi holde på? Og hvordan kan vi klare å holde på de gode prinsippene som man egentlig står for? Jeg tror at en av løsningene er selvtillit. At du er trygg nok på deg selv til å stå imot gruppepress. En annen viktig faktor kan være tydelige grenser. Er det greit med champagne i bryllup? Er det greit å være brisen? Eller når det gjelder sex – er det greit å være sammen med motsatt kjønn i bare undertøyet? Hvor er det greit å ta på hverandre?
Mitt råd er å vite hvor dine grenser går, og ikke være redd for å stå for dem overfor andre. Vær modig nok til å holde på dine prinsipper – jeg har aldri møtt noen som har angret på det. Det er derimot mange som angrer på at de lot prinsippene glippe.
Så er det enda noen som ikke drikker alkohol? Er det enda noen som sparer sex til ekteskapet? Eller i det hele tatt til en partner om gangen? Er det enda noen som ikke lyver? Ja. Ja, det er det faktisk. Ikke la verden rundt deg overbevise deg om at “det alle andre gjør” er riktig. Vit hva slags prinsipper du vil ha. Og for din egen del: Hold dem.
Anbefaler å ta en titt på musikkvideoen under. Teksten er fantastisk, og sjekk også ut sitatene i begynnelsen og slutten.
Wow, NÅ ER LIVET DEILIG! I går gjorde jeg noe fantastisk, herlig, og befriende. Jeg leverte en nesten-ferdig bachelor til veileder for et siste gjennomsyn før den skal leveres på ordentlig. Det betyr at innen hun svarer, er det ikke noe jeg kan (eller vil) gjøre på den fronten.
I går hadde vi et møte med Toastmaster for bryllupet, og jammen var det godt å få gjort! Jeg merket umiddelbart at vi har valgt riktig mann til jobben – han tenker visst på alt! Hvordan skal vi ankomme? Hvor skal bilen stoppe? Hvor er det best at nattmaten serveres, og hvor er mikrofonen når Thomas skal tale? Selvsagt er det enda mye som må spikres, og det går mer og mer opp for meg nå at vi kommer til å få det veldig travelt nå på slutten. Men jeg tror det ordner seg. Det gjør det jo alltid 😉
Et par ting må dobbelsjekkes i løpet av dagen. Jeg skal sjekke at kjolen enda passer, og vi skal sammen se om bordplasseringen faktisk går slik vi har tenkt. Og vi har også tenkt til å få fikset et par av arkene til heftet som skal være på festen.
Jeg føler ikke at jeg kan poste dette innlegget uten å kommentere været: Det er helt fortreffelig! I går hadde vi over 20, og skikkelig sommervær. I dag må jeg komme meg litt ut i sola, tror jeg 🙂
Jeg hadde lyst til å dele dette flotte bildet med dere, som ble tatt på en tu til Brufjell i helga. (flere kommer) Nå er det under tre uker til bryllupet, og masse igjen å gjøre. Jeg må snart lage kirkeprogram, og hefter til festen, samt spikre programmet med kokk, toastmaster og andre. Møter toastmaster i kveld. Og så er det nok massevis av andre ting. I mellomtiden må jeg og Thomas minne oss selv på å nyte hverandre selskap, og å tilbringe tid sammen bare fordi.
Hva pleier du å gjøre med kjæresten for å ha kvalitetstid sammen? 🙂
I går var en nydelig dag, og vi gikk på en helt fantastisk tur. Turen tok lenger enn ventet, og jeg fikk ikke gjort det grann på bacheloren. Nå begynner det snart å haste (også jeg som var “nesten ferdig” en måned før tiden…). Jeg MÅ skjerpe meg, og få skrevet siste rest. Men i dag skal jeg være vikar, og i morgen skal jeg være vikar, og etter å ha arbeidet noen timer er skrive-motivasjonen på det laveste. Så jeg vet ikke hvordan dette kan gå. Juni er snart her!!
Uansett. Jeg har fått litt dilla på Couscous til salaten i det siste. Og et godt lunsjtips kan være å lage en spinatsalat med couscous. Dette kan også spises som en sunn middag, eller til kvelds eller hva som helst. Det jeg har brukt her er: Spinat, paprika, skinke, mais, cashewnøtter, blomkål, pastaskruer og purreløk i salaten, og en boks med hermetiske tomater til fire dl. med couscous. Det piffer virkelig opp couscousen og gjør retten mye mer mettende.
Håper alle har en like flott og solrik dag som meg. Og at dere ikke er like stressa over en dum skoleoppgave :/
Jeg hadde verdens beste utdritningslag for noen uker siden.Jeg er faktisk enda helt imponert over hvor mye gøy Andrea og jentene stellte i stand og fikk til på en fantastisk måte. Og jeg hadde ingen anelse. Det hele startet med at jeg og Andrea skulle jente valp (trodde jeg). Og når vi endelig fant frem, så satt alle vennene mine ( eller, ihvertfall nesten alle,) klar til piknik på gresset i nærheten av Stavanger.
Noe av det kjekkest med pikniken var at alle jentene hadde tatt med seg en gave til meg, uten til-fra-lapp. Og jeg måtte gjette hvem gavene var fra, og hvilket minne vi hadde sammen som passet til gaven. Jeg fikk gjenopplevd mange gode minner, og ble bare skikkelig glad 🙂
Det var litt småkaldt i lufta, men sola kom innom iblandt for å holde oss over frysepunktet. Jeg var litt overveldet over hvor lett alle hadde klart å lure meg, og hvor gøy det var å bli overrasket over en så fin bukett med mennesker!
Og så var vi klar for utdritingen. Det første jeg måtte gjøre var å synge en sang om sikker sex som jeg sang i tiende klasse da jeg spilte helsesøster på årets teaterforestilling med skolen. Haha, jeg kan ikke annet enn å le av meg selv når jeg ser bildet derifra. Når jeg ser filmen gråter jeg nesten litt 😛 Jo, og jeg har ikke sagt alt enda. Mens jeg sang denne sangen, skulle jeg dele ut kondomer til folk på gata. Litt flaut, men jeg bare svelget stoltheten (ikke såå vanskelig når du ser hva jeg hadde på meg) og sang i vei. Det var ganske moro å se reaksjonene til folk. Noen ante ikke hva de tok imot før de hadde det i hånda, og ble flaue. Andre hørte litt bedre etter på teksten i sangen min og takket nei. Heldigvis var det mye russ i gatene, så jeg fikk blitt kvitt hele boksen.
Neste post på programmet var Pole Dancing! Gjengen skulle lære seg å danse litt med strippestanga. Vi var på et studio i Stavanger, og fikk god opplæring. Hele gjengen lærte seg en dans (som vi filmet felles etterpå) og noen småtriks. Men dette var sykt mye tyngre og vanskeligere enn man skulle tro!
Dette trikset gav meg over syv blåmerker på beina, inkludert et digert et. Men jeg var veldig fornøyd med at jeg faktisk klarte det (ikke alle som gjorde). Dagen etterpå hadde jeg også vanvittig gangsperr (støl) i halsen, nakken og armene. Det er første gangen jeg har fått gangsperr i nakken. Skjønner ikke helt hvorfor.
Jeg måtte jo legge ut et bilde av hele gjengen på pole dancing også (ikke alle var med på dette). Jeg koste meg faktisk skikkelig – dette er en ypperlig ting å gjøre på et utdritningslag. Det er moro å gjøre noe litt utenom det vanlige 🙂 Jeg tror egentlig alle ble positive etter å ha vært på dette. Selv om jeg ikke får bruk for kunnskapen noe serlig, så var det gøy å ha prøvd noe nytt.
Etter den slitsomme dansingen var vi sultne, og måtte handle først. Jeg skulle handle inn til en god kyllingmiddag ved å stjele varer fra andre sine handlekurver. Det var overraskende vanskelig, selv på en ganske stor butikk (takk til Coop Obs som lot oss være der!). Jeg fikk dessuten beskjed av butikksjefene om å spørre om lov først. Så det gjorde jeg. “Unnskyld, men jeg ser at du skal kjøpe purre. Tror du at jeg kunne få den?” Igjen var forkledningen min en god trøst for alle de rare blikkene jeg fikk. Selvtilliten fikk også en boost da ei jente sa: “Seee! En ekte prinsesse!!“
Det var litt godt å være ferdig med utdritningen. Nå skulle vi spille firestjerners middag! Vi fikk låne skolekjøkkenet hvor Vibeke jobber (Takk til Aspervika Skole!) og dannet tre lag som hver skulle lage en treretters middag. Til forrett var det wraps med avocado og spekeskinke (Oppskrift), kylling til hovedrett, og til desert fikk vi Sjokolademarengs med Frozen Yoghurt. Herlig!
Deserten ble laget i flere versjoner. Gravidlaget hadde sin egen vri på alt, fordi de hadde spesielle hensyn å ta. Her er gravidlagets resultat. Mens de satset på en knekkebrødlignende marensvariant, laget vi nydelige hjerter. (flinke Monica!)
Og her er en av kyllingrettene som ble laget. All maten var kjempegod, og det var godt, for vi var skrubbsultne! Hadde jo ikke spist siden frokost-pikniken. Stemningen var god, og blåmerkene hadde begynt å blomstre på armer og ben.
Til slutt gikk vi til Monica som bor på Sola for å kose oss resten av kvelden. Det ble snacks og Singstar (kjempegøy!). Jeg hadde sunget enda mer om jeg bare hadde orket. Men etter denne dagen var jeg ganske kjørt, og nøyde meg med å prate litt med alle de herlige menneskene som var der.
Wow, for en dag! Den kunne ikke vært bedre. Nøkkelord for dagen må være: KOS.
Her er det mange gode ideer og tips å hente for dere forlovere! Og ikke nøl med å spørre mine kreative venner om hjelp 🙂
Takk til Monica, Charlotte og Malin for bildene i dette innlegget. Og takk til alle jentene for en fantastisk dag med dere!
Nå har jeg mast opp og ned og i mente på bloggen om hvor lite jeg får gjort på de kjolene jeg skal sy til brudepikene mine. Nå har jeg faktisk endelig fått gjort noe, og nærmer meg ferdig med kjole nummer èn av to (eller to av tre hvis man teller med forloverkjolen). Så nå begynner jeg å få litt mer ro i skjorta på dette kapittelet.
Det jeg mangler nå (utenom et bedre bilde av kjolen) er å sy sammen sidene, sy inn glidelåsen, og beltet i ferskenfargen. Og så en kjole til da, så klart. Men aller først tror jeg at jeg må prøve denne kjolen på jenta for å se om den passer. Hvis ikke syr jeg den litt inn, så passer den nok til den minste dokka 🙂
Ellers er jeg travelt opptatt i dag. Jeg skal tale på mitt første ungdomsmøte i kveld, og jobber også en del i planteskolen hvor det er kjempetravelt i dag fordi det er lørdag og sol. Sola må jeg også bare nyte maksimalt. Elsker det.
Om dagene er det masse som skjer, som alltid. I dag er jeg vikar på skolen. Greit å tjene litt penger. Bacheloroppgaven er det eneste som skiller meg fra en lang og deilig sommerferie, men de går det pinefullt sakte fremover med. Kjente meg enormt igjen i dette bildet som ble delt på facebook. Jeg ligger litt i mellom nivå 3 og 4 nå…BildeKilde
Jeg har fått dilla på sangen Happy – og akkurat i dag passer den ganske godt også. Er fornøyd med at jeg trente i går, tjener penger i dag, og at jeg og Thomas skal kose oss med hjemmelaget pizza og gode venner i kveld. Ja, det er virkelig mye å glede seg over! Hva har du å være glad for?
I tillegg føler jeg at jeg har fått ny motivasjon også når det gjelder forholdet til Gud. Han er virkelig god, og jeg skulle egentlig bare ønske at jeg hadde omtrent 24 ekstra timer i døgnet til å bruke til såntnoe. Lørdag skal jeg i hvertfall på ungdomsmøte, noe som blir veldig kjekt. Kjenner at jeg er gira! Tror kanskje at litt av grunnen til denne plutselige inspirasjonen kommer fra den nye boka til David Hasseløy som jeg har startet å lese. Den lover godt, for å si det sånn 🙂
Ellers så nærmer bryllupet seg skikkelig. Jeg er ikke helt superstressa enda, men kjenner at det er mye som skal gjøres. Jaja. Bare jeg får ferdig bacheloren, så skal nok alt annet ordne seg 😛 Tre små uker igjen nå! Treningen går ganske så etter planen. Kostholdet går rett vest. Heldigvis er ikke mannen så nøye på om jeg tar av eller på et par kilo. Men hadde jo vært moro å klare målet mitt på de neste tre ukene… Å fokusere på de små gledene kan redde en stressende hverdag. Solskinn, møte igjen gamle venninner, bli kjent med nye mennesker, nå et mål, lage en ny matrett.
Fredag 16. mai var en fantastisk dag. Og nå har jeg kommet til bildene fra den flotte toppturen jeg og kjæresten fikk tid til på denne travle dagen. Det var sol og god vårtemperatur – perfekt til turgåing! Voreknuden er en fjelltopp som ligger i overkant av en mil hjemmefra, så vi kjørte nær foten av fjellet før vi begynte bestigningen. Det er grusvei helt til topps, så turen er ypperlig for både barnevogner og andre som ikke er glad i smale turstier.
Flyene hadde et artig prosjekt på gang denne dagen. Vi konkluderte med at de holdt på å lage seg et rutenett for å spille tre-på-rad. De ble aldri heeelt ferdig med rutenettet, men det kom ganske nært…
Utsikten fra toppen er helt fremragende.
Et av mine mål for turen var å finne Geocachen som var gjemt bort på toppen også. Og den ble funnet på under fem minutter – så jeg var superfornøyd.
Chessie var også fornøyd.
På vei ned gikk vi like godt innom enda en cache som lå ikke så langt fra veien hjem. Den ble også funnet ganske kjapt gjemt under en stikkende busk…
Og så over til dramatikken. På vei ned fra toppen ble Chessie plutselig litt merkelig opptatt av noe i lyngen. Hun så litt usikker og forvirret ut, så vi ropte henne fort til oss. Da jeg gikk opp for å sjekke, ble frykten min bekreftet, og det var en stor huggorm som hveste sint mot meg i blåbærlyngen. Heldigvis hadde den ikke bitt den lille nysgjerrige hunden min i nesa før vi stoppet henne. Usj, sånne beist liker jeg ikke. Og dette er den største jeg har sett noen gang. Har hørt at det er mye huggorm ute i år, så man bør nok være på vakt, og gjerne ha med kortisontabletter hvis man er hundeeier.
Andre som allerede har støtt på huggormen i år? Dette var første gangen i år for meg, men jeg har sett flere slever, da.