(ADVARSEL: (muligens) kjedelig oppsummerings-innlegg.)

I dag skal jeg på skolen igjen! Hadde fri i går, og har fri resten av uka! Herlig:D

TIDLIGERE

 Jeg har hatt det travelt, og det vises selvsagt på bloggen. Jepp, dumme meg setter enda livet forran bloggen! (hvordan skulle jeg ellers hatt mye å skrive om?)

Jeg har lånt en bil de siste dagene! Og det har vert morro å nesten ha sin egen bil! Har til og med kjørt helt fra Sola! Så kjøringen går det fremover med, og jeg begynner snart å føle at jeg faktisk fortjener lappen!

Har hatt en del avsluttninger. Både for Jesusgruppa, med pakkelek, bærpai og koseprat, og for Ny Generasjon-styre i går med Nachos, film og masse latter! Det er så koselig med avsluttninger at jeg får lyst til å ha enda flere!

FREMOVER 

Skal jobbe en del. (Så mye som mulig!)

Skal ha tre eksamener fordelt utover de to neste ukene:S

Har et mål om å invitere koselige folk hjem! Det er så hyggelig med filmkvelder, middagsbesøk og lignende… 

Gleder meg så sykt-emormt-kjempe-masse til sommerferie! Planene er jobbing, teamtur, bading og soling, ferietur til pappa, og en haug med koselige ting! 

 

 

Noen ganger tviler jeg

Jeg tror at det å tvile er en vanlig del av det å være kristen, selv om det virker som om mange andre ikke har det sånn. Jeg vet ikke, kanskje er det noen som slipper unna. Jeg skrev fanget i overskriften, fordi det kan føles sånn noen ganger. Du kan ikke gjøre akkurat slik du skulle ønske på grunn av tvilen. Den fanger kjærligheten til Gud.

Jeg synes det er flaut (men ærlig) å si at jeg også tviler. Etter alt det Gud gjør for meg, etter alle de underne jeg har sett, alt det jeg har hørt om!

Alikevel så tviler jeg altså noen ganger. Jeg er så heldig at jeg har opplevd noen ting; noe å holde fast i når tvilen kommer. Hvis ikke kan det godt hende at jeg ikke hadde klart meg. Kanskje hadde jeg gitt opp? Takk Gud for at jeg ikke har det!

 
BildeKilde

Disiplene tvilte også noen ganger

 Det er godt å tenke på at jeg ikke er den eneste. Til og med disiplene til Jesus tvilte noen ganger på Ham! Det synes jeg er utrolig! De gikk i flere år, og så ham gjøre mirakel etter mirakel. De fikk høre på undervisningen hans daglig, og alikevel ble også de fanget av tviltanker noen ganger.

« Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.  «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»Joh. 20.24-29.
 

Det er ganske uforståelig, men alikevel litt betryggende. Gud tilgir at vi har tviltanker, han skulle bare ønske at vi kunne ha litt mere tro!

« (…)vær ikke vantro, men troende!»  Joh. 20.27.  

 

BildeKilde

 

Noen prøver å få oss til å tvile

Jeg vil jo ikke tvile! Dette å tro er et valg jeg har tatt, og som jeg står på, og jeg VET jo egentlig at det er sant. Problemet er bare at Satan bruker våre svakheter til å så løgner. Han prøver å lure oss til å føle oss alene om å tro. Han sier at det er dumt og trangsynt. Ikke hør på ham! 

Vi trenger å tro! Men hvordan får man tro, egentlig?

 
BildeKilde

Hvordan få mer tro:

I bibelen står det at troen kommer av det man hører.

“Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.” Rom 10.17.  

Da tenker jeg to ting du kan gjøre for å få mer tro:

*Lese i bibelen. Kristi Ord er bibelen. Dette er det viktigste, selv om det kan være utrolig vanskelig. I bibelen kan du på mirakuløst vis få tro om det du leser. Vi trenger å høre om det gode budskapet, vi trenger å høre om alle tegnene Jesus gjorde.

*Høre på folk som forteller om ting de har opplevd med Gud. Har du noen kristne venner? Spør dem om hvorfor de egentlig tror. Gå på bra kristne møter hvor folk forteller om sitt liv med Gud. Ikke alle menigheter kan tilby det samme, så prøv gjerne litt forskjellig. Ofte er det mange bra folk som forteller på store festivaler, for eksempel Impuls som er for hele Norge, eller JTN for de som bor her på sør-vestlandet. Dessuten finnes det mange kristne bloggere som forteller om sine opplevelser med Gud. (Må nevne en bra kristen blogg som skriver dikt om blandt annet livet med gud: Barekristian.blogg.no )

 
“I ham kom også dere til tro
da dere hørte sannhetens ord,
evangeliet om deres frelse.
I ham ble dere merket med seglet: 

Den hellige ånd som var lovet oss.”

Efeserne 1.13.
 

 

 Å tro på grunn av erfaring er er ikke å tro

Jeg tenkte at jeg skulle skrive tre punkter ovenfor: Lese i bibelen, Høre om folks opplevelser, og selv erfare ting med Gud, men det ble bare to punkter. Jeg kunne ikke komme på noen bibelvers som sier at troen kommer av erfaring. Hvorfor ikke? Mitt svar på mitt eget spørsmål er at hvis du erfarer noe, hvis du for eksempel blir momentant helbredet fra å være lam, så er det ikke tro. Da vet du jo at Gud finnes, da er det ingen tvil. Du har bevis!

Jeg tror ikke at Gud vil at det skal være sånn. Vi skal ikke ha bevis, vi skal tro. Troen er full visshet om det vi ikke kan bevise.

“Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.”  Hebr.11.1

Derfor er det slik at noen blir helbredet og opplever Gud så enormt; for at vi skal høre om det, og begynne å tro, men det er ikke gitt alle. Da hadde det ikke vert tro. Gud vil at vi skal velge ham fordi han er God. Fordi han elsket oss først! Han vil at vi skal tro.

 
BildeKilde

Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Joh. 20.29.    

 

 

Jeg er en person som liker å gjøre mange ting. Jeg klarer ikke å bare slå meg til ro med en hobby, eller en aktivitet. Jeg er flink til mange ting, men ikke kjempeflink til noen ting.

I menigheten liker jeg å synge litt, rydde litt, organisere litt, planlegge litt, lede litt møter, og snakke litt med folk.

Hjemme liker jeg å drive litt med scrapbooking, lage litt kort, strikke litt og male litt, lese litt og skrive litt og tegne litt og kanskje lage litt mat.  Dessuten er det greit å se litt på tv, sitte litt på pcen og rydde litt iblandt.

Ute liker jeg å gå litt tur. Jeg liker å gå litt og løpe litt og svømme litt. Gå litt tur med hunden, og litt med kjæresten, og litt med venner. Jeg liker å klatre litt og bygge litt hytter, og jeg liker å plukke litt blomster, ta litt bilder, og kanskje sole meg litt.

Det er så mange fine aktiviter å holde på med, og jeg skulle gjerne brukt enda mere tid på hver av dem. Kan tenke meg at bloggen er et utrolig forvirrende sted. Ikke en turblogg, eller strikkeblogg eller bokblogg. Heller ikke en fotoblogg, eller hobbyblogg. Den er rett og slett et sammensurium av alt det som jeg bryr meg om. 

 Vet ikke om dette er bra eller dårlig for meg, og om det er bra eller dårlig for andre. Men det er vel bare slik jeg er; har litt av en finger med i alt!

 
Bildet er en alternativ header jeg laget en gang (brukte den aldri) Synes den illustrerte godt noen av interessene mine:)

Da har jeg et tips til deg! Jeg snublet nylig over nettsiden bokelskere.no. Der kan du legge inn bøker du har lest, diskutere dem med andre, og få en oversikt over ting. Noen ganger kjenner jeg virkelig at behovet melder seg for å diskutere bøker, problemet er bare at jeg skjelden kjenner noen som har lest de samme bøkene… 

Jeg liker siden fordi det blir så lettvindt å organisere bøkene jeg har lest etter karakter, sjanger,og favoritter, og dessuten legge inn bøker jeg har lyst til å lese.  

 

“Fortiden er spesialdesignet for at vi skal klargjøres for det som kommer”

“Kjærligheten overvinner faktisk alt hatet!”

 

Tittet: Skjulestedet

Forfatter: Corrie ten Boom


Innhold:

 Boka handler om Corrie, som er sønn av en urmaker i Haarlem i Nederland. Der lever familien et ganske fredfullt og barmhjertig liv på begynnelsen av 1900-tallet. Da krigen bryter ut får Corrie mange flere utfordringer enn hun noensinn kunne ha forestilt seg i begynnelsen av boka, og på mirakuløst vis får hun hele tiden den styrken hun trenger for å klare nok et nederlag. Vi får innsyn i noen av de viktige lærdommene som krigen innprentet i Corrie, idet hun skriver om sitt eget liv i denne boken. 

Min mening:

De tre ordene jeg ville valgt å beskrive boka med er: Inspirerende, kjærlighetsfull  og spennende! Den  viser virkelig et forbilde for meg; Hvordan Corrie og familien hennes klarer å tenke gjennom hele boka er herlig!

For eksempel, da Corrie og søsteren Betsie sitter i Ravensbrück kvinnefengsel. Betsie har en bibel, og har lest at man skal takke Gud for alle forhold. Det ender med at hun overbeviser Corrie om at de skal takke Gud, til og med for loppene med sine sviende bitt. Corrie går til slutt motvillig med på det. Senere viser det seg at loppene er den eneste grunnen til at ikke vaktene kommer inn i sovebrakkene, og derfor er grunnen til at de kan snakke fritt, ha bibeltimer, og få litt frihet fra de betraktende øynene.

Så, for meg var denne boka helt topp! Jeg pleier ikke like bøker om krigen noe større, men denne var  litt oppløftende i all elendigheten. Det beste er jo at det er en sann historie!

Boka får av meg karakteren 5! Verdt å lese!  

Tenkte at jeg kunne anbefale en kristen radiokanal på nett. Nå som spotify har blitt litt mer kjipt trøkker jeg til med andre løsninger; litt spotify, litt radio, litt CD, og littegranne youtube! 

P7 er kanalen. Når du klikker på linken kan du velge mellom to kanaler. En med pop, og en med evangeliske sanger. På pop-kanalen er det masse bra! Blandt annet Matthew West, Steven Curtis Chapman, Hillsong,  Casting Crowns, og flere av mine favoritter. Dessuten er det et flott sted å oppdage ny spennende kristen musikk!

 

 

 

 

I hodet mitt surrer det rundt massevis av rosa blomster, hvite kjoler, musikk og kaker. Organisering og planlegging. Er jeg giftesyk? Nope, that’s not it! Jeg planlegger et rollebryllup. (min mann skal ikke engang være der. Han stikker på smokie-konsert:/ ) Sammen med tre andre har vi en kommite som skal planlegge alt! Ikke bare småtterier. Festanledningen går av stabelen på lørdag, så nå er vi i gang med de siste finishene…

Jeg ler av meg selv når jeg tenker på rollen jeg har tatt på meg. HAHAHA! Wish me luck :/



Når du bare klikker på sharpen, og skrur opp alle målerne på max kan du oppleve at fargene i bildet forandrer seg. Det ødelegger ofte ganske mye, og for å unngå dette, følg stegene under:

1.Åpne bilde i photoshop. File-Open


2: Velg Channels-vinduet til høyre, ved siden av layers-panelet. (Hvis det ikke er der, velg Window og channels oppe i menyen for å få det frem.)

Channels-panelet ser slik ut:

3: Klikk på de svarte øynene ved siden av rød og grønn. Da blir bildet ditt grått. 
4: Nå skal du gjøre bildet skarpere – uavhengig av fargene. Gå til filter-sharpen-unsharp mask. (smart sharpen funker også bra) Og still inn til passende verdier. Klikk OK.

Amount: Mengden skarphet.

Radius: Gjør bildet skarpere, men kan virke unaturlig med for mye bruk

Threshold: Gjør bildet mindre skarpt for å jevne ut stygge riper og for mye skarphet.



5: Når bildet er passe skarpt skrur du på fargene igjen ved å klikke på channels-panelet, og de to firkantene ved rød og grønn, slik at de svarte øynene dukker opp igjen. Her er resultatet:

Var dette nyttig?


Dette innlegget er en fortsettelse av det jeg skrev tidligere i dag. Jeg og Yvonne gikk på tur, men da vi var på vei rundt “Stranno” begynte det helt plutselig å pøsregne! Det satte en rask stopper for fotograferingen, og vi snudde tvert. Var klissvåte, men fornøyde da vi kom tilbake.

 Tok noen bilder av min favoritt-blomst: (vet jeg har mange av dem) Liljekonvall! Herlig duft, og verdens nydeligste små blomster! Fikk også foreviget skjønne Yvonne i en eng av Liljekovall!



Nå har det skjedd to ganger! Det må være en eller annen overnaturlig forbindelse mellom oss! Forrige gang var det jeg som nesten forsov meg, og Monica ringte for å spørre etter en barnebok i riktig minutt. I dag (5 på halv 7) da jeg ringte henne, hadde hun også forsovet seg, og proklamerte uklart og mumlete at jeg reddet dagen hennes da jeg sa at jeg skulle kjøre til skolen:)

Er det bare slik det blir når man har vert venner lenge?