Innhold: Robin er en psykolog fra LA som blir nødt til å reise tilbake til familien hun hadde brutt kontakten med da faren hennes, kona hans og datteren deres på 12 år blir skutt. Vil noen av dem overleve, og hvem kan være skyld i denne grusomme ugjerningen?
Minmening: Hovedpersonen virker litt vak. Men det tar seg veldig opp etterhvert, og mot slutten var jeg skikkelig spent, og ble blown away av twisten som kom i avslutningen.
Nå er det bare en uke igjen av permisjonstiden. Det er mange blandede følelser rundt det! På en måte blir det greit å komme i gang igjen; inn i rutine, liksom. For ikke å snakke om å få litt mer i lønn igjen 😛 Men bakdelene er også mange.. Gå glipp av så mye tid med Miriam. Miste den deilige friheten jeg har kjent på det siste halvåret, og få enda mindre tid til hobby…
Hvordan skal jeg nyte denne uka mest mulig? Jeg skal prøve å få sydd litt, gå mest mulig turer i hvert fall. Så får vi se hva mer denne uka vil bringe 🙂
Innhold: Gina og Siri deler av sine erfaringer om å dele troen sin. De har mange gode eksempler, og også mange personlige historier fra ulike menneskers vandring mot tro. Dessuten en del forklaringer om hva evangelisering og kristen tro egentlig handler om.
Minmening: Jeg brukte ganske lang tid på å lese boka. Den var ikke tung, og den var interessant. Så jeg vet ikke helt hvorfor. Men kanskje den var litt ustrukturert for min smak. Men absolutt verdt å lese for alle kristne! Masse inspirasjon å hente her 🙂
Da vi fant denne regndressen brukt til salgs på facebook, slo vi til, og sikret babyens mulighet til å utforske utendørs nå tidlig på våren. Den er enda litt stor, men det passer jo fint, siden det enda er litt kaldt mange dager.
Selv om det begynner å ligne mistenkelig mye på vår nå, er det enda kalde dager og minusgrader noen netter. Så det blir nok ikke så enormt mye ute-lek enda.
Men det er jo veldig kjekt for Miriam å krabbe litt rundt i gresset. Jeg måtte bare passe godt på, siden hun stadig ville stappe mest mulig gress i munnen xD
I det siste har jeg gått flere toppturer, og det merker jeg at jeg virkelig har savnet i den mørkeste årstiden! Jeg suger til meg hvert solglimt, og elsker den verkende følelsen i beina som betyr at jeg har tatt litt i.
Disse bildene er fra Åmotfjellet, en topp som kun tar under en time å bestige, og som gir oss utsikt over store deler av Sokndal! Ninja er alltid med på tur, og det er så deilig på denne årstiden, når hun kan springe løs i skog og hei.
Miriam blir også med på tur! Vi har gått (altfor) mye med vogn, så det var en kjekk avveksling å gå med bæresele. Selv om det er tungt, er det tilfredsstillende å få det til. Og jeg blir ikke så vond i ryggen som da hun pleide å henge på magen.
Ofte får jeg med meg lillebror på tur. Det er jo mye kjekkere å gå sammen.
Jeg har også klart å karre meg på hundeterning et par ganger. Veldig gøy! Men i dag ble det en bommert. Jeg gikk ut til solglimt, men endte opp i tidenes haglbyge med den forskrekkende hunden og halvsovende babyen. Etter tjue minutters tur og ti minutters trening hadde babyen våknet, hundepelsen var full av hagl, og jeg hadde iskalde fingre. Så vi gav oss litt tidligere enn vanlig. Bildet er fra forrige trening, da været spilte mer på lag.
I tillegg til Anders, har jeg Alina også til turvenn. Kjekt at flere enn meg har tid på dagtid. Enn så lenge 🙂
Innhold: Brookfield skriver direkte og ryddig om god undervisning i forhold til tema som åpenhet, tillit, makt, metoder og mer. Jeg hørte boka som lydbok.
Minmening: Selv om boka er rettet mot lærere for litt eldre elever, var det enkelte nyttige ting å ta med seg i denne boka. Men den er sikkert enda mer til hjelp for dere som underviser på VGS og høyere nivå.
Jeg visste jo hele tiden at jeg kom til å bli glad i ungen min. Jeg har ikke vanskelig for å være glad i folk. Men det som overrasket meg var hvor enormt stolt jeg blir av hvert minste lille fremskritt hun gjør! En million første-gang-øyeblikk som varmer hjertet.
Første gang hun svelget en bit skive i stedet for å spytte den ut og kaste til Ninja.
Første gang hun satte tutten inn i munnen min i stedet for sin egen.
De siste dagene har også inneholdt mange først’er. Hun har sånn smått begynt å leke litt mer konstruktivt: da mener jeg for eksempel å legge ting i en kasse i stedet for å alltid rote det utover. Hun har også begynt å stå uten støtte og går noen skritt med en vogn til å støtte seg på. Hver gang det er noe nytt, svulmer hjertet i stolthet. Tusen bittesmå, ubetydelige, men vanvittig viktige øyeblikk.
Det forrige innlegget jeg la ut var om hvor bra det går med vektnedgangen. Og da jeg veide meg i dag tidlig, hadde jeg plutselig gått opp siden sist uke. Jeg vet jo at den smellen vil komme før eller senere. Men det er så kjedelig når jeg føler at jeg har vært så flink. (Denne uka trente jeg to ganger, svømte to ganger, gikk tur hver dag, og spiste ikke snop mer enn en dag). Men så vet jeg jo (innerst inne) at det gjelder å ikke miste motivasjonen nå. For jeg har jo fremdeles gått ned samlet. Og det vil i hvert fall ikke hjelpe å si helt opp. Og jeg må jo innrømme at jeg har spist litt popkorn (og litt mye rosiner) på andre dager enn godteri-dagen… Så jeg må nok stramme inn enda litt mer på kostholdet, og fortsette i den gode strimen på trenings-fronten… Andre som har fått smellen, som føles litt urettferdig?
jeg har ikke tenkt til å bli helt kosthold/treningsblogg altså. Men jeg har prioritert vektnedgang denne våren, og da blir automatisk bloggen litt farget av det (slik den ble oversvømt av bøker på høsten, da jeg leste mye).
Det gikk et halvt år før jeg klarte å få nok motivasjon til å komme i gang. Men vi vet jo alle hvordan det skal gjøres, egentlig. Halvhjertede forsøk er det nok av, men nå er jeg inne i en god stim, og har gått ned minst 2,5 kg.
Hvis du trenger litt inspirasjon, her er i hvert fall mine grep:
Jeg har gått tur daglig med vogn og hund. Har et uoffisielt mål på å få 10 000 skritt til dagen.
Jeg har kuttet ut godteri og chips seks dager i uken. En dag må jeg ha lov til å skeie ut for å holde på motivasjonen.
Jeg har begynt å svømme 1-2 dager i uka. Målet er 1000 meter hver gang. Jeg er så heldig at jeg får svømme gratis to dager i uka pga. jobben.
Jeg trener på treningssenter to dager i uka. Jeg går på gruppetimer sammen med lillebror, og synes faktisk det er nokså gøy, overraskende nok.
Sokkene strikket jeg egentlig ferdig for en stund siden. Og nå er jeg litt i mellom prosjekter på strikkefronten. Har ei venninne som skal til ultralyd snart, så venter til jeg vet kjønn på babyen før jeg kjøper garn til gaven.
På syfronten er jeg også litt i pausemodus, fordi spisebordet (der jeg syr) for tiden er okkupert av et puslespill på 1000 brikker. Jeg er godt i gang, da. Men sliter med å finne tid til å fullføre…
