Nå er vi tilbake i fra roadtripen rundtom i Norge, og har begynt å lande sånn nogenlunde etter bryllupet i helga. Hverdagen (eller feriehverdagen) er tilbake, med jobbing, husarbeid og matlaging. Men det er masse krydder i hverdagen også! Vi har hatt besøk her flere kvelder. Jeg har blitt solbrent på stranda i Egersund, gått topptur, og kveldsbadet. I går plukket jeg rips med mamma som jeg skal bruke til å lage saft – det blir stas! Har også en hyttetur å se frem til i helga. OOOooog vi fikk takkekortene i går, så nå skal det pakkes og postes fremover.
Så konklusjonen er vel at jeg elsker livet mitt – med så mange gøye aktiviteter og gode folk MÅ det jo bare bli bra!
Slenger med bilder av en utrolig søt fasan som vi traff på på roadtripen. Den gjorde sport i å følge etter bilen vår: I en forrykende fart! Vi lo og lo..
Så havnet vi igjen oppe i fjellet midt på sommeren. Forrige gang vi var her ved Juvasshytta, skulle vi til Galdhøpiggen. Denne gangen hadde vi et noe mer utradisjonelt mål; Istunellen i Juvfonna, også kalt Mimisbrunnr klimapark! Vi fikk se Galdhøpiggen i år også da (toppen til høyre i bildet under).
Og her kan vi se inngangen til istunellen. Ikke store saken, egentlig. Tunellen inn i snøfonna ble laget i 2012, og har blitt utvidet flere ganger. Mens de gravde fant de mange funn fra vikingtiden. Ja, isen innerst er så gammel som seks tusen år. Tunellen er omtrent 50 meter lang (tror jeg de sa) og holder en temperatur på omtrent -3 grader. Ganske kjølig, med andre ord.
Her er gjengen, klar for tur(minus meg. Fra venstre: lillebror, ektemann, pappas kjæreste, pappa). Turen var guidet, så underveis fikk vi lære masse om klimaendringer, naturen og forskningen som pågår her på Juvflye. Her kommer en kort oppsummering av foredraget (eller enkelte deler av det):
Blomsten nedenfor er en kompassblomst, som begynner å blomste i sør på våren. Den er altså en god hjelp om du trenger å vite retningen i fjellene.
Dette er museøre, verdens minste tre. Mesteparten av treet er gjemt under bakken. men jeg synes det var så stilig, at jeg måtte ta det med 🙂
Den grønne lavarten her, heter kartlav. Den vokser utrolig seint, så en så stor flekk som denne (ca 25 cm i diameter) er nok godt og vel hundre år gammel. Vi så hvordan det ble mindre og mindre lav når vi nærmet oss breene (fordi breen har smeltet bort nylig, har ikke lavet begynt å vokse der enda). Og jeg hadde aldri trodd at lav kunne være så interessant!
Opp mot tunellen var det laget en vei vi kunne gå på.
Naturen er fantastisk i dette området!
Og så kom vi til tunell-inngangen. Vi måtte gå på isen det siste stykket, med et tau å holde fast i.
Inni grotten hadde en kunstner hakket frem vakre utsmykninger, som var inspirert av viktingtidens tro. Nedenfor ser du treet Yggdrasil, verdenstreet. Det var også utskjærnger av Tors ravner, Hugin og Munin, og ringen til Odin.
Andre dekorasjoner inne i tunellen var kopier av funn fra snøfonnen (fra mellom 2500 og 1000 år siden, tror jeg). Pilspisser, staver, spyd, og rein-skremmere som ble brukt for å jakte på reinsdyr.
Anders, Thomas, Pappa Per og jeg.
Anders og Midgardsormen som slynget seg gjennom tunellen. En morsom ting var at man kunne ta en sklie, og så landet man rett foran gapet til ormen (helst med hendene først, og ansktet fullt av is/snø).
Etter å ha kjølt oss godt ned i tunellen, var det deilig å komme ut i sola igjen. Vi tok turen opp til kjelebreen (tok omtrent et kvarter) og spise lunsjen vår med utsikt mot den nydelige breen. Rett som det var gikk det et jordkred, men vi fikk dessværre ikke se breen velte ut i vannet (selv om det visstnok skjedde nokså ofte). Den ser ganske liten ut, men denne breen er mellom 100 og 200meter dyp.
Så kom det et helikopter, og gjett hva han bar på??
En gravemaskin! Så det så…
Til slutt måtte vi smake på det friske fjellvannet. Og jammen var det ganske godt også! Deilig 🙂
Snøspurv
Kjelebreen er den i midten her, som ligger som i en kjele. Til høyre i bildet ser du snøfonna hvor tunellen er, og bak breen til venstre ligger Galdhøpiggen. Sånn til orientering.
Det er virkelig spennende å gjøre noe litt utenom det vanlige! Anbefaler alle å ta en tur i Juvfonna i sommer. Skikkelig kjekt 🙂 Og hvem vet hvor lenge man kan gjøre det? Breene smelter fortere enn man liker å tenke på..
Andre stopp på roadtripen vår var Stavsjø i Hedmark, hvor pappa bor. Temperaturen holdt seg enda på omtrent 30 grader (37 på det meste) og jeg nøyt hvert øyeblikk. Jeg fikk til og med den kresne mannen min til å bade, og synes det var godt 🙂
Sammen med oss og badet var mine to søskenbarn, Stine og Marius. Vannet i Mjøsa var 27 grader, og Stavsjøen enda varmere. Nyt!
Det ble også mye is-spising på turen. Dette bildet kaller jeg “Big Deal.”
Vi besøkte også Edvard Munchs barndomshjem som vi nesten skulle forbi uansett. Hadde egentlig tenkt til å gå innom Prøysen også, siden han har jubileum og greier. Men tiden strakk visst ikke til. Det får bli neste år, på 101-års dagen
Rett ved Munch-huset skulle det være en geocache, men jeg kunne bare ikke finne den. Med to utålmodige gutter i bilen måtte jeg til slutt gi opp…
Til slutt et hverdags-bilde av hvordan ferie hos pappa egentlig ser ut mesteparten av tiden (nesten): Nerding ved spisebordet. Bare at det burde hete pc-bordet, for vi spiser aldri der lenger. Anders (lillebror) hadde flydd inn uten pc (!!!) for en gangs skyld, så det var en ledig firkant på spisebordet.
Les mer om turen vår under kategorien Reise. Mer kommer også etterhvert.
Første stopp på roadtripen vår var som sagt Molde, eller nærmere bestemt Røvika, hvor min grandtante Eli bor i idylliske omgivelser. Vi ble værende der to netter og en dag, og bare nøyt livet maksimalt. Etter en sen ankomst, sov vi lenge, og våknet til klar frokost som bestemor og Eli hadde stelt i stand. Onkel var også tilfeldigvis i Romsdalen, så vi var en god gjeng til frokost. Etter en tur på Molde Jazzfestival, tok vi turen ned til sjøen som ligger kun 300meter fra Eli sitt hus.
Sola varmet deilig, og vi badet i det herlige vannet. Thomas holdt seg på land, og ble solbrent både her og der. Etter et par timer på stranda, satte vi kursen hjem, og fikk servert en herlig sei-middag. Mmm!
Nå kjenner jeg virkelig at jeg har slitt meg ut. Våket med hodeverk og en enorm matthet. Men så er det ikke så rart heller. Først har vi reist hjem i fra Roadtripen, (en 10-timers kjøretur) og så fikk vi sove i omtrent fire timer før vi skulle opp, og i bryllup. Var der hele dagen, og kom ikke hjem før 3-tida i natt.
Og ikke nok med det. Jeg har spist som en gris i ferien, og ikke fått tid til mye trening. Is, sjokolade, kaker og fastfood har blitt fordøyet hver dag. Så nå skal jeg prøve å skjerpe meg litt. Det er ikke noe særlig å føle seg syk når man ikke egentlig er det.
Men nok syting! Jeg er jo også utrolig fornøyd med livet, og alt det jeg opplever. Nå var det DEILIG å være hjemme igjen. Gleder meg til et par uker med venner og kos. Nå har vi summet oss litt, småryddet og spist enchiladas til middag. Nå skal vi ned til svigers en tur. Ha en nydelig søndag, alleisammen!
Vi har gjort sykt masse nå som jeg ikke har fått tid til å blogge om… Har nå tilbakt en liten uke hos pappa i Hedmark (i solsteiken, iskalde istuneller, og mjøsa, kort oppsummert), og reiste så hjem igjen i går (var hjemme seeeeint). I dag er vi i bryllup hele dagen til dette nydelige paret:
Så dagen er fullbooka. Blir herlig å komme litt til hektene igjen de neste dagene. Borte SUPERBRA, men hjemme er tross alt best. Spesielt nå når “hjemme” er sammen med mannen min i leiliheten. Love it 🙂
Nå er jeg ferdig med et sett grytekluter til det nye hjemmet vårt. Denne gangen var jeg veldig obs på at de måtte være utrolig tykke (hvem vil vel brenne seg?) og det er også litt moro at de tar igjen fargene i stua, som er turkis for tiden. Oppskriften laget jeg selv, og legger den ut for dem som måtte være interessert (skriver den ned for min egen del, i tilfelle jeg vil lage flere senere). Oppskriften er ikke skrevet, eller laget på noen proff måte, jeg har bare heklet, og skrevet ned underveis. Så spør hvis noe er uklart, og endre den, om du finner en bedre måte. Enjoy.
Normal 0
21
false false false
NO-BOK X-NONE X-NONE
TYKKE GRYTEKLUTER MED SPIRALMØNSTER
Du trenger bomullsgarn, 50g av hver farge til en gryteklut. Jeg brukte bommullsgarnet fra Stoff og Stil, som jeg liker veldig godt. Kjøp gjerne inn fire nøster, så du har til to grytekluter i samme (eller omvendte) farger.
Svart
6fm i MR (eller ta 6lm, og fest med en fm)
2fm i hver fm(I disse, og alle de følgende fm, hekler du kun i den bakerste halvdelen av fastmaskene)
1 fm, 2 fm i neste fm Seks ganger
2 fm, 2 fm i neste fm Seks ganger
3 fm, 2 fm i neste fm Seks ganger
4 fm, 2 fm i neste fm Seks ganger
5 fm, 2 fm i neste fm Seks ganger
7 fm, 3 fm i neste fm Seks ganger
9 fm, 3 fm i neste fm Seks ganger
11 fm, 3 fm i neste fm Seks ganger
13 fm, 3 fm i neste fm Seks ganger
15 fm, 3 fm i neste fm Seks ganger
Fm i hver fm
*4 lm, fest i 4. fm fra nålen* Gjenta fra * til * hele runden rundt (=30 lm-buer)
30 lm, festes med fm i samme maske som nålen er ( dette blir hanken).
I hver bue; fm, st, dbst, st, fm
I hanken; 30 fm, fest.
Og nå bør du sitte igjen med noe som ligner på dette:
Turkis;
Begynn i midten med 2lm. Deretter en st i hver fm i en spiral utover.(Her er fastmaskene enklere å få tak i siden vi har heklet i kun den bakerste delen tidligere.) Fest på enden med en fm. Klipp og fest alle tråder.
Og resultatet er disse myke, store, tykke gryteklutene som du ikke brenner deg på! Jeg har heklet noen lignende grytekluter i rosa og hvitt HER, men de er litt annerledes i fasongen.
Når vi nå først var rett utenfor Molde, og fikk vite at i dag var siste dag av Jazzfestivalen, så måtte vi jo nesten stikke innom en tur. Jeg hadde aldri vært noe særlig i byen Molde før heller, så jeg fikk virkelig sett mye nytt, mye fint og mye interessant. Gatene var fulle av mennesker, og selgere med artige, fargerike boder stappfulle av varer. Jeg og Thomas fikk med oss Onkel Ivar som kjentmann.
Vi tok en siesta på torget med en iskald brain cooler for å kjøle oss ned – for gradestokken hadde krøpet oppi 30 grader i skyggen (den liker seg visst der for tida)
Onkel kjøpte seg en hatt, og jeg kjøpte meg en nougat-kake. Gøy å prøve noe nytt 🙂
Overalt var det gatesangere av varierende kvalitet. Søte små jenter på strykeinstrumenter, gamle menn med gitaren, eller sære eremitter som spilte omtrent fem instrumenter på en gang. Sammen skapte de liv og variert musikk i gatene – koselig. Vi var ikke på noen konserter, da.
¨
Og etter å ha trålet gatene en stund, tok vi oss noen sightseeing-turer rundt i Molde by. Opp på teateret, på rådhuset, og bort til Stadion.
Måtte også forevige de vakre nygifte i rosenes by. Onkel ble brukt som avtrekker 🙂
Molde har mistet mange av sine gamle, vakre bygninger. Men nå begynner det å bli en del nye, fancy som allikevel gir byen en skikkelig særpreg. Dette er hotellet ute ved sjøen, som nesten ser gjennnomsiktig ut 🙂
Jeg tror vi så Rosenes By fra sin beste side denne helga 🙂
“Fancy thinking the beast was something you could hunt and kill! Said the Lord of the Flies. You knew, didn’t you? I’m part of you? Close, close, close! “
Innhold: Et fly har styrtet på en øde øy, og kun barn er overlevende. Der blir de tvunget til å vokse opp, organsiere seg og skaffe seg det de trenger. Men ettersom tiden går på øya, tærer det på barna innenfra. Hvor lenge kan de leve under slikt press før noe helt forferdelig skjer?
Minmening: Boka interesserte og forbløffet, så vel som at den skapte en viss avsky i meg. Hvor langt kan barn bli drevet til å gå? Og hvor mye press kan et menneske tåle? Litt tung på engelsk (men så ble den skrevet for over 50 år siden også), men absolutt verdt å lese! Dette er en bok som gjør intrykk.
Terningkast: 4. Spennende og tankevekkende, men litt “treig” til tider. Jeg anbefaler boka til deg over 13 år.
Boka finnes også som film. Se den på youtube HER. Men filmen er veldig annerledes enn boka.
Første etappe av roadtrip’en gikk hjemmeifra og til Møre og Romsdal. Der skulle vi besøke mamma sin tante, Eli. På veien var det som alltid masse fint å se på.
Vi stoppet flere ganger underveis for små pauser, og vi prøvde ofte å samkjøre dette med å finne en geocache. Her, for eksempel, fant jeg en cache på Suleskard, godt gjemt inni muren på demningen 🙂
Ble litt for ivrig i letningen etter cachen, og dro på meg min første cache-skade.
Humøret går opp og ned på roadtrip. Det ene øyeblikket lener jeg meg lykkelig mot Thomas og sukker fornøyd, og en time senere sender jeg skulende blikk for noe han sa. Spesielt blir stemningen lumsk når vi er trøtte eller sultne eller veldig lei. Men alt i alt; Å være på roadtrip med min kjære er helt fantastisk!
Det er viktig å kose seg på tur, så vi hadde ikke hastverk oppover veien. Turen er viktigere enn målet. Samtidig går alt som heter sunnhet og kosthold rett vest; det er umulig å opprettholde en ok livsstil på tur. Jeg får ta konsekvensene når jeg kommer hjem..
Nå har jeg godt og vel rundet 50 cacher – og er halvveis på målet mitt for i år.
Jeg har alltid vært facinert av sommerfugler. Her er en nydelig fløyelsringvinge. Det var en hel flokk av dem på dette lille stoppet 🙂
Over viddene finner man mange potensielle hindringer. Men vi lot oss ikke stoppe av hverken geiter, sauer, eller intens, altoppslukende varme. Just enjoy the ride 🙂
Etter å ha vært innom Suleskard, Valle, Hovden, og sikkert mange andre steder jeg ikke fikk med meg, var vi ved Hardangerfjorden. Jeg er (som noen kanskje vet) relativt dårlig i geografi, så jeg lærer masse av dette. I hvert fall fikk vi begge en lærepenge her. Kort fortalt kjørte vi feil, og tapte minst 300kr på det.
De neste bildene er tatt på Hardangervidda. Der fant vi også en cache 🙂
Den ene vidda etter den andre. Et stykke etter Hardangervidda, kom vi til Jotunheimen. Her fikk vi det første regnet på turen (hadde vært sol hele tiden). Men skyene og uværet var en kjærkommen forandring som gav oss ekstra fine bilder…
Etter flere feilkjøringer og enda flere småstopp, var klokka blitt 2, og med èn time igjen av reisen tok vi oss en siste stopp ved Langefjorden, som vi skulle kjøre rundt. For sikkerhetsskyld kjørte vi feil igjen, og kom frem i halv fire-tida til Tante Eli hvor både Eli, Bestemor og Onkel Ivar møtte oss. Ikke snakk om at de ville legge seg før vi kom! Eeeendelig fremme etter over 20 timer på veien…. (Turen skal egentlig bare ta 14 timer, haha)
Du finner mer om vår roadtrip i fjord under kategorien Reise eller f.eks. HER.
