For en liten stund siden skrev jeg innlegget “Ting jeg gruer meg til med å bli mamma“. Men det er selvsagt ikke bare noe å grue seg til. Det er også mange ting jeg ser frem til! Allerede er det en stor glede når Lillebaby sparker i magen. Hun minner meg på at hun er der, og at det er noe stort, og spennende på gang!

  • Det første må vel være å bli kjent med jenta vår. Vil hun ligne på meg eller Thomas? (og jeg er en sånn type som aldri ser at babyer ligner på foreldrene sine, så jeg er veldig spent på det). Vil hun like noen av de samme tingene som meg?
  • Jeg gleder meg også veldig til all kosen. Å holde henne, amme (hvis jeg kan det, da), se henne sovne, kile på ryggen… Så mye som jeg liker å ha en hund å kose på, blir det sikkert enda mer stas med en baby!
  • Jeg gleder meg også til permisjonen. Å ha avsatt tid til å bare lære å være en mor, uten å måtte forholde seg til jobb samtidig. Jeg skrev tidligere et (litt blåøyd) innlegg om permisjonstiden (Les det HER). Tid til å lese mye, bli bedre på kjøkkenet, og bare nyte å være “hjemmeværende mor.”  (Beklager hvis det høres ut som jeg hater jobben min nå. Det gjør jeg ikke. Men jeg tror man kan glede seg over ulike ting i ulike sesonger 😉 )
  • Jeg gleder meg til å ha en person mer å elske. Å være viktig i hennes øyne. Å vite at hun er avhengig av meg, og glad i meg. Å oppdra henne til å bli et enda bedre menneske enn jeg er.
  • Å se henne lære og utforske. Jeg er jo lærer av en grunn, og jeg elsker å se mennesker utnytte sitt potensiale, ta nye steg, og vokse. Hvor mye bedre vil ikke den følelsen bli når det er mitt eget barn som vokser og lærer og utvikler seg? 🙂

Det er mye glede som ligger foran! Nå er det bare to måneder igjen…

 

 

 

“If one discards the Bible as unreliable historically, then he or she must discard all the literature of antiquity. No other document has as much evidence to confirm its reliability.

"More Than a Carpenter" av Josh D. McDowell

 

Boktittel: More than a Carpenter (på norsk: Mer enn en tømmermann)

 

Forfatter: Josh McDowell

 

Innhold: Josh McDOwell var en ateist som ville så tvil om, og motbevise bibelens troverdighet, men endte opp med å bli overbevist. I denne boka forklarer han noen av de viktigste grunnene til at han mener at Jesus levde, døde og gjenoppstod.

Min mening: Boka er lett å følge, og har noen gode argumenter for tro. Jeg hørte den som lydbok, og det anbefales! Den varer bare et par timer, så tar ikke mye tid heller. Han forklarer ting på en god og logisk måte, uten å trekke slutninger for fort, og han forklarer også sine kriterier for hva som er historisk troverdig.

BildeKilde

Terningkast: 4. Anbefales til deg som trenger å styrke troen din (vit at det er historisk sannsynlig at Jesus er den han hevdet), eller kanskje du er litt skeptisk, og lurer på om Jesus faktisk kan være en realitet. En annen forfatter, som går litt mer i dybden og forklarer ulike saker grundigere er Lee Strobel, som bl.a. har skrevet The case for Christ. 

Du finner forresten flere boktips HER.

 

 

Nå har det blitt en god del innkos i det siste. Både fordi jeg har vært syk, og fordi det har vært litt drittvær… Så nå har jeg noen gode tips til hvordan innetiden kan bli enda bedre!

For det første, er det herlig å ta inn litt kvister som kan spire og gi god vårstemning! Her har vi hatt både bjørk, forsythia og gåsunger. Bjørka måtte imidlertid ut før jeg reagerte allergisk 😛 

Tips nummer to er håndarbeid. Jeg har begynt å strikke litt igjen. Disse fem myke, deilige nøstene skal bli et herlig babyteppe. Det er utrolig kos å sitte og strikke noe. Og jeg pleier å høre på lydbok samtidig (eller lydfiler fra studiet mitt, når det må prioriteres)…

Mitt tredje tips er bøker. Det er ikke mye som er så deilig og avslappende som å fordype seg i en bok. Jeg hører lydbøker, og leser vanlige bøker en god del for tiden… Akkurat nå holder jeg på med blant annet denne av Max Lucado, som bare er helt fantastisk! Jeg har lest den før, men får mye ut av denne gangen også… Anbefales!Det siste tipset for i dag får bli kakao. For det er ikke mye som er så deilig som å krølle seg under teppet med en rykende varm kopp kakao, laget av ekte sjokolade! Helst med en god dose kremfløte på toppen….

Kos deg inne, da! ^^

 

 

Etter det første elefant-forsøket mitt (se her) var jeg ikke hundre prosent fornøyd. Men heldigvis hadde jeg klippet opp stoff til to elefanter før jeg begynte å sy noe. Jeg var litt demotivert etter første forsøk, som ble noe skjeivt, men tvang meg selv til å fullføre. Og det er jeg jammen glad for! Forsøk nummer to ble såå mye bedre! Foreløpig plan er at denne skal få bo på rommet til Lillebaby etterhvert 🙂 

Så dagens visdom må vel være å ikke gi seg når noe ikke ble helt som du håpet første gangen. Ofte er det utrolig hvor mye bedre det blir etter bare ett forsøk til!

Hvis du vil prøve å sy denne, finner du gratis syveiledning og mønster HER.

 

“Alle må dø en gang. Vær tapper.

34753283

 

Boktittel: Siste Offer

 

Forfatter: Lisa Gardner

 

Innhold: Charlene Grant er sikker på at hun snart vil bli drept. For to år siden døde den første bestevenninnen hennes. For et år siden døde den andre. Nå er antagelig hun den neste. Boka er full av motstridende spor, smertefull og glemt familiehistorikk, og en psykologisk undertone.

Min mening: Boka fenget fort, og selv om det er litt mye å henge med på til tider, må jeg si at jeg likte den; spesielt siden jeg holdt meg et lite skritt foran etterforskerne gjennom mesteparten av den.

BildeKilde

Terningkast: 4. En sterk firer. Jeg har litt sansen for Gardeners serie om D.D. Warren, selv om den er i overkant ekkel og brutal til tider, og selv om jeg egentlig misliker detektiv Warren selv…

Du finner forresten flere boktips HER.

Jeg har sydd mitt første kosedyr! Fant gratisoppskriften Flora the Elephant. Du printer det helt enkelt ut på vanlig printer, klipper ut mønsterdelene (3 stk), klipper ut 9 stoffbiter, og så følger det med gode syinstrukser på engelsk.

 Ble nokså fornøyd med mitt første forsøk, så måtte prøve en gang til med en gang. Bilder av den andre elefanten kommer også på bloggen etterhvert 😉 

Nå er det kanskje ikke akkurat så vanvittig positivt å ramse opp alt man gruer seg til. Spesielt ikke når det gjelder en så stor, viktig og positiv ting som å få barn. Men samtidig kommer jeg ikke unna at det er mange bekymringer og betenkeligheter som melder seg i løpet av disse ni månedene. Så jeg tenkte at det var like greit å få en oversikt 🙂

  • Det første jeg gruer meg til, er når jeg skal være syk med et barn i hus. Det begynte jeg å tenke på nå, nå jeg var syk. For det er så deilig å være litt egoistisk og krevende, men med et lite barn må egoismen komme i andre rekke. Man kan ikke bare “koble vekk alt” når man ikke er opplagt noen dager. Enda verre blir det vel å se barnet sitt sykt; det gruer jeg meg også til…
  • Jeg gruer meg også selvfølgelig til fødselen. Jeg kan ikke si at jeg takler smerte noe særlig godt (hadde vært håpløs i en tortur-situasjon). Prøver å ikke tenke så veldig mye på fødsel, men den ligger jo der og venter som en skremmende skygge i overskuelig fremtid.
  • Når det gjelder oppdragelse og sånt, er kanskje maten det jeg gruer meg mest til (rart?). Thomas er veldig kresen, og det har jeg også vokst opp med å være (selv om det er mye bedre nå). Og jeg er spent på om jeg klarer å venne LilleBaby til å like mer forskjellig. Og også å få inn en (mye) mer fast rytme på måltider og kosthold. Vi har nok latt det skli litt i alle retninger, siden vi blant annet jobber til litt ulike tider…
  • Reise er også et punkt på lista mi. Ikke fordi jeg gruer meg til å reise med LilleBaby, men fordi det vil gjøre reising en god del vanskeligere. Vi kan ikke lenger bare hoppe på en tur til Thailand, slik vi gjorde i fjor. Reise blir dyrere, skumlere, mer omstendelig, og begrenser reisemål og aktiviteter nokså mye. Ikke at dette er en stor ting. Men det stikker litt.
  • Det er jo mange sånne små bekymringer som ligger og stikker litt. Vil jeg klare å amme? Vil jeg bli veldig dårlig i tiden før og etter fødsel? Vil vi klare å oppdra et høflig og sjarmerende barn? Kommer alt til å være bra med jenta vår? Har vi råd til alt vi trenger? Kommer jeg til å bli en sånn bekymret hønemor nå?

Det er mange ting å tenke på. Men heldigvis er det også veldig mye jeg gleder meg til. Og gledene vil helt klart vinne over “gruene.”

Har du barn?

Og var det noe spesielt du grudde deg til under svangerskapet?

 

 

“He’s like a drug for you, Bella.” His voice was still gentle, not at all critical. “I see that you can’t live without him now. It’s too late. But I would have been healthier for you. Not a drug; I would have been the air, the sun.” The corner of my mouth turned up in a wistful half-smile. “I used to think of you that way, you know. Like the sun. My personal sun. You balanced out the clouds nicely for me.” He sighed. “The clouds I can handle. But I can’t fight with an eclipse.

 

"Breaking Dawn (The Twilight Saga, Book 4)" av Stephenie Meyer

 

Boktittel: Eclipse & Breaking dawn (Twilight-seriens to siste bøker)

 

Forfatter: Stephenie Meyer

 

Innhold: Bella har funnet tilbake til sin store kjærlighet, Edward etter en tid fra hverandre i New Moon. Men noen ting har endret seg. Kan forholdet overleve disse endringene, kombinert med trusslene som kommer utenfra?

 

Min mening: I år har jeg prioritert litt om-igjen-lesing av gamle favoritter. Twilight-serien er fremdeles herlig å forsvinne inn i (selv om jeg blir flau når jeg ser filmene). Var spesielt gøy å lese om Bellas erfaring med Renesmee nå som jeg er gravid 🙂 Kan også konkludere at jeg liker best den første og den siste boka i serien…

BildeKilde

Terningkast: 6. Herlig lesning.

Hvis du vil lese flere boktips, ta en tur innom bok-kategorien på bloggen HER.

 

Det er vanskelig å prioritere lesing. I tillegg til masse obligatorisk lesestoff på studiet, har jeg en lang liste med ventende bøker (og lydbøker). Men samtidig er det så gøy å komme tilbake til gamle favoritter. Jeg kunne for eksempel tenkt meg å lese Harry Potter-serien om igjen etterhvert, og kanskje The Hunger Games. Men første-pri på re-read-lista er to kristne bøker jeg husker som knallbra. Er i gang med den ene allerede!

 

 

 

 

Selvmedlidenhet er en ekkel følelse. Eller. På mange måter er den deilig også. En erkjennelse av at livet er urettferdig, og at “jeg burde hatt det bedre.” En blanding av sinne og sorg. Og det er lett å bli værende i den.

Men sett fra utsiden, er selvmedlidenhet lite flatterende. Ingen liker sutring i lengden.

Og det vet jeg jo egentlig kjempe godt. Men det er vanskelig i praksis, når jeg synes så synd på meg selv. Så siden jeg sikkert snart har brukt opp tålmodigheten til både Thomas og mamma, skal jeg bare “få det ut” her på bloggen også.

Det er synd på meg.

Jeg er syk. Jeg spyr og hoster og er full av graviditetshormoner. Mesteparten av vinterferien ble spist opp av sykdommen, og nå ligger jeg etter med studiene igjen (jeg som trodde jeg skulle lese meg litt i forkant i ferien). Fire netter uten sammenhengende søvn tærer på tålmodigheten. Og hodet verker uten opphold. Jeg lider hver gang jeg må svelge – selv pusting er irriterende.

Så, det var det. Nå skal jeg prøve å ikke si så mye mer om det. Men jeg ville bare du skulle vite at det er synd på meg. Og at jeg skal jobbe med å bli mindre selvmedlidende ved en annen anledning. I hvert fall ikke nå.

 

“Første gang jeg møtte ordet “forbilde”, ville jeg rope og hyle at det ikke passet likevel. Jeg angrer! Jeg vil ikke bestille “forbilde”, jeg vil bestille “usynlig!”, men det fantes ikke lenger på menyen, jeg hadde valgt bort usynlig for lenge siden. Jeg trodde ikke jeg likte usynlig..

 

"Forbilde" av Sophie Elise Isachsen

Boktittel: Forbilde

 

Forfatter: Sophie Elise Isachsen

 

Innhold: Sophie Elise skriver sin egen selvbiografi i begynnelsen av 20-årene. Det må jo sies å være ganske sprekt! Hun forteller om livet sitt, hva hun har opplevd, oppnådd og tenkt. Og hvordan det kan være å leve som rosablogger-kjendis i Norge.

Min mening: Jeg hørte boka som lydbok. Synes det var fint at forfatteren leser boka selv; da blir det enda mer personlig. Den gir et godt innblikk inn i ungdomskulturen og presset mange opplever. Samtidig gjør boka meg trist på mange måter, for alt det Sophie Elise har måttet gå gjennom.

BildeKilde

Terningkast: 4. Kan være grei å ha lest, spesielt for tenåringsforeldre, ungdomsskolelærere, og selvsagt ungdommer selv 🙂