Klokka var midt på svarteste natta da jeg hørte de karakteristiske oppkastlydene fra Ninja. Jeg spratt opp som besatt, og drog med meg hunden ut på gangen. Vi har nemlig teppegulv på soverommet. Men ingen spy kom, og hunden så skyldbetynget opp på meg med store øyne.
Det var ikke før jeg hadde lagt meg i senga igjen, at jeg oppdaget det: spy i fotenden av sengen. Da skal jeg si det ble månelyst på soverommet! Alle opp og ut av senga, og sengetøyet ble byttet i en fei.
Vi trodde det var det, og at nå var det over. Men der tok vi feil. For da vi neste kveld kom for å legge oss i det nye, rene sengetøyet, fant vi senga full av mer oppkast! Hunden hadde tydeligvis innviet et nytt favoritt oppkast-sted. Denne gangen hadde det nok ligget en stund, så nå måtte hele dynene vaskes, ikke bare sengetøyet. Så du kan si det sånn at vi frøys litt de neste to nettene. For dyner bruker litt tid på å tørke, og vi har ikke så mange ekstra. Det gikk hardest utover Thomas, dessverre (gravide kvinner må passe på seg selv først, si).
Jeg vet ikke helt hva som skal være moralen her. Men jeg har noen tips og anbefalinger på tampen, til det norske folk (de to første gjelder hovedsaklig hundeeiere):
- Hvis du har hund, kan det være lurt å lukke døra til soverommet på dagtid.
- Ikke la twist ligge ubevoktet på salongbordet i flere dager. Dersom hunden finner dem, og spiser dem med papiret på, kan det gå ille.
- Vask dynene en gang i blant! Jeg kom faktisk over en gjeng med tips til hvordan dette best gjøres på bloggen Konatil. Sjekk det ut, og få litt ekstra god samvittighet 🙂
