Vi gikk ganske langt, egentlig. Og hadde gitt opp troen på å finne noe. Det var ingen tegn til noe spiselig hverken der vi fant traktkantareller i fjor, eller der vi fant vanlige kantareller året før. Men så tok vi en “ny” vei ned igjen. Og snublet over en liten gjeng med flotte piggsopp 🙂

 

Verken jeg eller lillebror er spesielt gode på sopp, men piggsopp er vel en av de tryggeste. Så vi plukket med hjertens lyst. Er det forresten noen som vet hvor fort de vokser? For det var flere små der….

 

 

Da vi kom hjem, måtte vi google oss til en oppskrift som fristet oss begge (og som var gluten- og melkefri), og endte opp med en enkel omelett. Gjorde maten enda mer kortreist med å bruke hjemmedyrket grønnkål og toppløk. Så føltes det nesten som en økologisk viking-bragd. I hvert fall en god følelse xD  

Og jammen smakte det godt også 🙂

 

 

I det siste har været vært mye finere enn forventet! Jeg ser stadig regn og skyer på værmeldingen, bare for å oppdage solfylte dager når de omsider kommer. Dette er jo herlig. Og det har ført til at jeg har klart å fortsette med tur (nesten) hver dag. Men det går litt hardt utover andre ting, da…

 

I dag, for eksempel, gikk jeg  fra huset for å gå på babysang kl. 10.30. Etterpå var planen å besøke bestemor, og deretter få litt skikk på huset. Men turen ballet på seg, og jeg var ikke hjemme før kl. 15. Da var jeg sliten, og Miriam sov. Og etter litt avslapping, føltes det som om dagen hadde gått… Jaja; man kan vel ikke si at det er bortkastet 🙂 Og i morgen må jeg jo bare få ryddet, for da skal jeg ha strikkekveld hos meg…

 

“Da presten banket på døra noen minutter senere, følte Patrik at han og Martin ikke kunne gjøre noe mer. De forlot huset som de med sitt budskap hadde hensatt i sorg, og satte seg i bilen i innkjørselen.”

 

"Steinhuggeren" av Camilla Läckberg

Boktittel: Steinhuggeren

 

Forfatter: Camilla Läckberg

 

Innhold: En følelse av intens håpløshet er følelsen Patrick sitter igjen med etter at en liten jente blir funnet druknet i havet. Mens Patrick strever med å sjonglere jobben på politistasjonen med den travle tilværelsen med spedbarn i huset, får vi høre den dramatiske historien om hvordan ondskapen kom inn i, og holdt seg i livet i en familie gjennom generasjoner.

Min mening: Jeg har mer og mer sansen for Läckbergs krimromaner. Hun skildrer personer på en så troverdig og treffende måte, samtidig som at plottene er utrolig spennende, så jeg ble helt hekta på denne boka fra begynnelse til slutt. Det eneste som irriterer meg litt, er at etterforskerne alltid får vite viktig informasjon en stund før oss lesere – og vi må vente en god stund etter at de har “skjønt” saken. Men denne gangen hadde jeg faktisk en mistanke om hvordan det hang sammen ganske tidlig, og det var gøy å få den bekreftet!

BildeKilde

Terningkast: 6. Anbefaler også den første boka i serien; Isprinsessen.

 

En gang i blant hender det at folk spør meg om å lage noe spesielt – selv om jeg ikke akkurat reklamerer for det. Og det er egentlig veldig moro! For det betyr jo både at folk liker det jeg lager, og også at jeg blir “tvunget” til å være litt mer kreativ, litt mer nøye, og litt mer produktiv. Og det liker jeg!

Så da jeg ble spurt om å lage  en vognpynt som ligner den jeg har til Miriam, brukte jeg ikke mange dagene på å hekle den. Og jammen ble jeg fornøyd også! Den ble enda finere enn den jeg laget til meg selv, og den har rangle i den midterste uglen.

“After all, I’d never met anyone who would just start praying over a glass of iced tea.”

 

"Svanehuset" av Elizabeth Musser

Boktittel: Svanehuset

 

Forfatter: Elisabeth Musser

 

Innhold: Mary Swan er bare tenåring da moren hennes blir drept i en fryktelig ulykke. Dette blir starten på et mysterie, en rekke ubehagelige oppdagelser, men også et nytt håp.

Min mening: Etter forventningen jeg satt med fra de andre Musser-bøkene var denne ganske trist, ganske treig og ganske langdryg. Bortsett i fra det, er det en fin historie, en del ok karakterer, og mye god moral og visdom involvert.

BildeKilde

Terningkast: 4. Det må vel være en svak firer. Jeg anbefaler deg heller å lese noen av Mussers senere bøker, for eksempel Alt har sin tid. 

 

 

 

Vi har planlagt det ganske lenge, egentlig. Og til våren skal vi begynne å prøve! Da ligger egentlig alt til rette. Rett før sommerferien, når man har god tid. Alderen må vel passe ganske godt, og det skal ikke være noe galt med helsa. Så til våren har vi altså tenkt å prøve å få vårt første valpekull!

Jeg har alltid hatt lyst til å få valper. Men den forrige hunden vår, Chessie, hadde en øyesykdom. Nå er Ninja klarert frisk og fit til oppgaven,  og jeg er i full gang med å lete etter den riktige hannhunden. Men det er en oppgave som viser seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. Så hvis noen kjenner en kjekk storpuddelhann på sør/vestlandet er jeg glad for tips 😀 Det viser seg at “alle” avlsdyr bor i Oslo eller lengre bort…

Men jeg kan ikke la være å glede meg. Tenk å få valper i sommerferien, når jeg har allverdens med tid, og Miriam er litt over året… Jeg tror det blir helt fantastisk 😀

Bildene er forresten Ninja, en uke før vi hentet henne. Vi var innom på besøk, og ble umiddelbart forelsket i den lille bitemaskinen <3

 

Nå har Miriam blitt fire måneder. Hun har begynt å dreie rundt seg selv noen ganger når hun ligger flatt, og har snudd seg fra magen til ryggen noen ganger. Hun elsker å ta på, smake på og utforske alle mulige ting.  Hun klarer også å ta tutten i munnen selv (noen ganger, hvis hun får tak i den på rett måte). Dagen etter hun var fire måneder var også første gangen hun snudde seg fra rygg til mage.

 

Hun sover fremdeles godt om natta (vi er veldig heldige!). Så jeg ammer vanligvis en gang hver natt, og på morgenkvisten. Hun får en del tillegg, og vi har også begynt sånn smått med litt grøt – det har hun ikke helt gjort seg opp en mening om enda. Hun har dessuten oppdaget beina sine, og ligger ofte og utforsker dem, spesielt på stellebordet. På stellebordet har hun også fått seg en hobby av å ta tak i pysjen(e) som henger over henne, og dra den ned til seg. Så på kvelden lar vi henne “velge” pysj selv – alt etter hvilken hun får kloa i først 😀

 

 

Miriam bruker nå størrelse 68, og er blid og glad mesteparten av tiden. Hun veier i underkant av seks kilo, er 64cm lang, og vi har begynt å gå på babysang – noe som er veldig koselig. Når hun er fem måneder, skal vi begynne på babysvømming også – det gleder jeg meg til!

Alle disse små milepælene er utrolig gøy å følge med på! Det er stadig noe nytt, og det er så spennende å bli bedre og bedre kjent med datteren vår <3

 

 

“Hun forstod nå at man ikke gifter seg på grunn av bryllupet, men på tross av det.”

 

"Noe til besvær" av Mark Haddon

Boktittel: Noe til besvær

 

Forfatter: Mark Haddon

 

Innhold: George er en middelaldrende mann som oppdager at kona er utro, at han kanskje har kreft, at datteren skal gifte seg med en han ikke liker, og at sønnen er homofil. Dette blir litt mer enn han kan takle.

Min mening: Lenge var boka veldig kjedelig. Så ble den nokså drøy og litt ekkel. Mot slutten lett humoristisk. Men egentlig sitter jeg bare igjen med at dette var syv timer bortkastet tid (jeg har bare et veldig sterkt hat mot å gi meg når jeg først har kommet et visst stykke)….

BildeKilde

Terningkast: 2. Les heller The curious incident of the dog in the night time, som er en helt fantastisk bok (av samme forfatter).  Lydbokversjonen er kjempebra (i motsetning til denne).

 

 

På søndag var været på sitt aller beste, og jeg og Bente pakket oss ut på topptur med unge og hund. Mitt hundedyr var hjemme pga løpetid – og det er jeg jammen glad for i etterkant.

For på vei oppover bakkene begynte jeg å kjenne hodeverken tilta i styrke. Men det går seg til med litt frisk luft, tenkte jeg…

Utsikten var nydelig, men jeg klarte ikke å konsentrere meg hundre prosent. Da vi var nesten halvveis begynte jeg å bli kvalm. BabyMiriam hang intetanende og sov på magen min. Og da vi omsider startet på nedturen, måtte jeg konsentrere meg veldig om hvert skritt. Hodet hang ikke med, og beina ble til gelè av å gå nedover. Men ned kom vi til slutt. Og etter en kort biltur (der jeg bad inderlig om å ikke kaste opp i bilen til Bente), var jeg hjemme. Det tok under fem minutter før jeg hadde kastet opp alt som befant seg i magen, og ringt etter forsterkninger.

 

Heldigvis kunne svigermor passe Miriam i noen timer, mens jeg tilbrakte resten av den nydelige dagen på sofaen. Jommen sa jeg nedtur.

 

Det er ikke noe moro med sånne anfall. Men jeg kan vel ikke klage, nå når jeg har sluppet unna i over et år (en stor fordel med å gå gravid – for meg). Og mannen kom (omsider) hjem med chips til meg. Så ble det chips og Criminal Minds i sammen. Lenge leve hverdagsromantikken 🙂

 

Stoffet til denne kjolen er rester fra en kjole jeg sydde til meg selv (HER). Jeg ha sydd den på samme måten som dåpskjolen (HER) til Miriam, bare med kortere skjørt. I tillegg la jeg til frynsene langs ermesømmen (selv om det er litt vanskelig å se på bildet) – de er fra mønsteret “indiebody” fra boka “Heilt Spesiell – sy barnas favorittplagg.” Jeg har brukt mønsteret på den bodyen, og bare lagt til skjørtet selv. Etter at jeg fikk Miriam har jeg lært at kjoler til baby er lite tess hvis det ikke er body-lukning under. Så det vil nok bli flere kjolebodyer etterhvert! Og nå kan vi matche – for kjolen jeg sydde til meg selv er en av de (nokså få) ammevennlige plaggene jeg har. Så den blir en del brukt, tross den crazy fargen xD

Nå har jeg fått tak i boka Sy selv, og gleder meg til å prøve meg på en body i fast stoff 🙂