En helg med nydelig vær lokket fort frosten frem. Men jeg foretrekker sol og kulde fremfor lunkent regn… Frost-morgener er ganske vakre med sine små, hvite diamanter som dekker alt. Noen andre som allerede har opplevd den friske frostlufta?
Imens høsten gjør klart for vinterens ankomst, bruker jeg fritida til å drikke kakao med krem, treffe de greie vennene mine og legge lyse våbryllupsplaner…
Sola skinner om kapp med humøret mitt i dag. Noe som ikke er feil i det hele tatt. I tillegg til to turer i går, setter jeg altså ut på tur i dag også. Det blir søndagstur til Lio, som er et leirsted et stykke oppi skogen her i Sokndal. Kjekt med tur og gode venner!
Det er ufattelig deilig med helg! Med bønnemøte fredag og ungdomsmøte lørdag har jeg virkelig følt at Gud har prøvd å si meg noe i det siste. Kanskje jeg skriver litt mer om det etterhvert her på bloggen…
Ellers har jeg begynt å lese en del igjen; nettopp nå holder jeg på med en Karen Kingsbury-bok. Anmeldelse kommer etterhvert 🙂 Er deilig å lese skjønnlitterært!
Måtte dele denne nydelige sangen med dere 🙂 Til slutt legger jeg også ut noen av bildene fra turen i går. Jeg gikk ut nokså tidlig på morgenen, og det var enda spor etter frosten i gresset der solen ikke hadde fått tak enda…
Høsten er virkeli i anmarsj…
Har fått litt tid til å lese igjen i det siste. Så her kommer en bokanmeldelse:
Tittel: Så sier Herren?
Forfatter: John Bevere
Innhold: Boka handler om den profetiske tjenesten som omtales i bibelen, og de falske profeter. Den svarer blandt annet på hvordan man skal vite at en profeti er fra Gud eller ikke, og begrunner alle påstander med skriftsteder fra bibelen.
Min mening: Boka ble veldig tung, og er nok mest for spesielt interesserte. Jeg har nok lært litt av hvert, men tviler på at jeg kommer til å lese boka flere ganger.
Jeg vil gi boka karakteren 2, fordi den har mye bra innhold, men er tung og har et smalt treffpunkt etter min mening.
Jeg anbefaler boka til kristne som vil beskytte seg mot ødeleggelsen som kan komme av en falsk profeti, eller de som føler at de selv har en profetisk gave.
Utenfor er himmelen så klar som det klareste kildevann, og luften så frisk at jeg kan kjenne den kalde renheten helt inn i sofaen hvor jeg sitter med pc’en min. Det har nettopp gått opp for meg at jeg savner å skrive. Savner å skrive slik jeg gjorde på ungdomsskolen, da ordene raste ut så fort og vakkert at jeg fikk skrivekrampe av blyantens ville dans. Da jeg så en historie fosse frem på papiret og overrasket meg selv med en uventet vending.
Jeg savner den tiden da en tekst var god, mest fordi den var kreativ og spennende. Jeg savner den tiden da jeg malte fargerike bilder, bare for morro skyld. Uten vurderingskriterier, regler og oppgaver. Jeg tenker på at frosten snart vil melde sin ankomst. Kalde morgener, glatte veier og snø. Og til slutt blir det julelys på alle kanter; det er da det blir koselig.
Noen andre som savner å være mer kreative? Glemme alle regler og kriterier en stund, og bare kjøre på med det du har i hjertet…
Hei!
Er du en kristen? Hvis du tror på Gud, så utfordrer jeg deg til å ikke skjule det. Hvorfor skal det være en hemmelighet? Er det noe du skjems over? Er du ikke sikker på hva vennene dine vil si om du plutselig blir “kristen” på facebook? Hva foreldrene dine vil si?
Tenk heller på hva Gud sier. Han sier at Han elsker deg (Jer 31.3) og Han har kalt deg (Jes 42.6.) til å følge Ham. Vil du være som disiplene og forlate alt som er viktig for deg og følge Ham? Eller vil du be kveldsbønnen før du legger deg, og være fornøyd med det?
Bibelen lærer oss at når vi tror i vårt hjerte, og bekjenner med vår munn, så skal vi bli frelst. (Rom 10.9.) Så: bekjenner du Jesus som Herre i ditt liv? Tør du å skrive at du er kristen på facebook, og i beskrivelsen av bloggen din? Tør du å skrive et innlegg, eller fortelle en venn om at du faktisk tror på Jesus? Det er mange som er kristne her i verden, så ikke føl deg alene. Kristendomen er faktisk den mest voksende religionen i verden nå (selv om den avtar litt i Europa). Når du tør å stå for det du mener, vil du stort sett bli respektert for det. Vær en som tør å si hva du tror på!
Jeg utfordrer deg!
Nå sitter jeg å fryser, så for å dele den følelsen poster jeg et vinterbilde. Enjoy.
Travle dager er tema i livet mitt nå for tida. Det går i praksis på ungdomsskolen, jobbing, kjæreste og venner. Og tog, buss, og venting på sådanne. Jeg har noen greier jeg skal blogge om, men det tar litt tid å ta bildene, og å skrive ned tankene.
Men jeg tenkte å skrive bittelitt om hvordan jeg utnytter all tiden jeg får når jeg pendler i 4 timer til dagen. Jeg har litt spesielle regler for meg selv på bussen, for at tiden ikke bare skal bli en tid som blir sløst bort. Det er kanskje ikke så interessant, men jeg tenker at hvordan vi bruker “hverdags-tiden vår” er viktig for hvem vi er. Det er de faste tingene som vi gjør hver dag, som får påvirke oss. Hvilke faste vaner har du hver dag?
Om morgenen
På bussen om morgenen er regelen at jeg først skal ta frem bibelen. Så leser jeg så lenge jeg orker. Noen ganger er det to minutter, andre ganger en halvtime (skjelden mer, så tidlig på morgenen). Jeg leser kronologisk, altså i rekkefølge. Jeg har funnet ut at å lese en tilfeldig plass ikke gir meg like mye. Jeg prøver også å ta meg tid til å lese og forstå. Ikke bare lese. Når jeg ikke klarer å få med meg mer, legger jeg meg til å sove. Det må også til klokka seks om morgenen.
Om ettermiddagen
På bussen på vei hjem er det lekser som er førsteprioritet. Jeg har pålagt meg selv å alltid lese pensum på veien hjem. Slik klarer jeg faktisk å holde tritt med lesingen i begge fagene; man får tid til litt av hvert på to timer! Når jeg noen få ganger klarer å lese ferdig ukas pensum før ukeslutt, tillater jeg meg selv til å gjøre kjekke ting: lese skjønnlitterært, hekle eller strikke. Har i det siste heklet en engel, strikket et par sokker, og startet på en lue.
Har du noen lignende vaner?
Akkurat nå kose jeg meg med Chips og Dip, hører regnet tromme mot vindusruta og gleder meg over at jeg er meg, at jeg har det trygt og varmt, en utrolig snill og omtenksom kjæreste, verdens søteste hund, og en god Gud. Synger også på sangen “I will Follow” av Chris Tomlin inne i hodet. Det er en av mine favoritter nå for tiden.
Nå er jeg skikkelig vond i rumpa. Og skuldrene. Dagen i går ble tilbrakt med å gå til preikestolen. I tettere enn tett tåke, og enda tettere pøsregn ble dette en både våt og tåkefull (men ellers fornøyelig) tur.
Det var egentlig en del lengre enn jeg hadde trodd til toppen, men uten alt regnet hadde det vert en helt fabelaktig tur. Jeg koste meg veldig på veien opp; det var herlig å gå skikkelig tur igjen. Da jeg kom til toppen var jeg søkkvåt. Og for sånne jenter som meg, som ikke kan kle seg, ble joggebuksa en del tyngre. Det var kaldt også, så nedturen ble litt mindre hyggelig for min del. Men den ene nuddelpkken jeg spiste til frokost holdt meg oppe helt til vi kom ned til bilen igjen omtrent 8 timer senere (gadd ikke spise noe i pøsregnet). Kamera mitt var tomt for strøm, og jeg gidder å vente helt til Thomas sender meg bildene. Men det hele så omtrent sånn ut:
Litt hyggeligere bilder ble allikevel tatt i forrige uke. Jeg har nemlig vært på flere turer i det siste. Så for å veie opp for det trauste bildet over som jeg ikke en gang har tatt selv, skal jeg legge ut noen av dem i resten av innlegget.
Turen til Preikestolen hadde en hensikt. Den ble kalt “Fjelltur for frihet.” Målet var å skape mer bevissthet rundt tema menneskehandel (som er et stort problem i dag, også i Norge). Vi kom for sent til møtet på toppen av fjellet (feilberekning av tida!), men da vi kom ned og fikk dusjet var det klart for siste post for kvelden. Må bare først nevne at den dusjen var den beste jeg kan huske å ha hatt.
Vi skulle på et møte på Vågen i Sandnes. Det var mye fokus på lovsang og på slavehandel. Egil Svartdal talte om den radikale Jesus. Jeg forstod en god del mer av hvor radikal Jesus egentlig var på den tiden. Han tok parti med kvinner (som ble ansett som uten sjel og unødvendige å rekne med), tollere (som var ansett som tjuver og upålitelige) og andre folk som ingen så på som verdifulle. Han oppmuntret oss også til å ta parti for de som trenger en stemme; de som folk ikke hører på. Det er akkurat det som står på T-skjorta vi fikk på fjellturen. “En stemme for de stemmeløse.”
Denne uka har vert enormt preget av slike ting. Jeg har hatt temauke på skolen om vold og overgrep mot barn, jeg har hatt flere samtaler om lignende ting, og så avsluttes uka med fokus på mennesker som blir solgt som slaver og mister alt de har. Det er tøft å fokusere på, men jeg vil ikke bli likegyldig til de store tallene. Vil ikke la være å bry meg om enkeltmenneskene som ligger bak statistikkene. Jeg tror at jeg (og du) har godt av å høre litt om det vonde i verden. Hvis ingen vet noe, hvem skal da gjøre noe? Spørsmålet du bør stille deg selv er kanskje: Hva kan jeg gjøre?
Jeg begynner å gå tom for ting som er “viktigere” å gjøre enn innleveringen til i morgen. Men jeg har enda et par gode igjen; Lese i boka jeg nettop lånte på biblioteket, skrive en liste over alle jeg skal gi julegaver til, og hva jeg skal gi dem, og selvsagt å skrive dette blogginnlegget. Det frister også mystisk mye å danse Zumba…
Men jeg tror jeg må vente litt med alt som frister(etter bloggingen), og heller gjøre ferdig den siste oppgaven på innleveringen. Det er jo ikke egentlig så mye igjen. Og julegavene kan vel vente en dag til.
Ellers kan jeg informere om at jeg har hatt en tung dag i dag. Både fordi vi hadde tre timer mer undervisning enn vanlig, og fordi det handlet om seksuelle overgrep. Det hjelper ikke så veldig at jeg klarte å betalte telefonregningen to ganger (hva gjør jeg??).
Men det hele begynner å bli bedre. Jeg er snart ferdig med innleveringen, og da skal jeg finne frem chips og dip. Dessuten er det helg (etter nok en hard dag) i morgen. Herlig!
Jeg må begynne å ta mer bilder igjen. Går snart tomt for “fine landskapsbilder” til å pynte opp småkjedelige roteinnlegg som dette med.
Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 1.kor.10.12.
Er det lenge siden du har opplevd noe nytt med Gud? Lenge siden du har fått en “åpenbaring” og skjønt noe nytt om hvem Han er? Har du egentlig åpnet bibelen på en stund og virkelig fordypet deg i Hans ord? Når vi blir dradd bort fra Ham, skjer det gradvis. Det som en gang var svart/hvitt blir til gråtoner som ikke er så viktige, og vi er plutselig ute av Hans plan for oss. Derfor er det slik som bibelverset ovenfor også sier; Hvis du blir veldig selvsikker, og føler at du bare kan flyte med uten å tenke så mye på Gud, så kan det være at nettopp du faller bort. For livet med Gud må hele tiden pleies for at det ikke skal vissne bort. Akkurat som en plante eller et ekteskap.
Hvis du ikke husker sist gang du kjente at Gud snakket til deg gjennom bibelen, eller siste gangen du følte hans nærvær, er du kanskje mye lenger borte fra Gud enn du skulle ønske. Tenk igjennom det. Husker du? Det skjer umerkelig og uten hensikt fra vår side. Dette kan skje uansett om du har vert frelst i ett eller førti år.
Får du ikke lenger så mye ut av talene på møtene? Har du “hørt alt før?” Da er du i fare for å slutte å lytte! Jeg tror på at alle kan få noe ut av omtrent enhver tale på et kristent møte, hvis en bare lytter nok til hva Gud har å si. Hva hadde skjedd om Abraham i bibelen hadde sluttet å lytte til Gud? Han fikk først en direkte, høy og tydelig beskjed fra Gud; “Ofre din egen sønn!” Hvis Abraham hadde sluttet å lytte, i tro om at han gikk i Guds vilje, hadde han ikke hørt når Gud sa “Stopp!” Vi trenger også å lytte til det nyeste Gud sier, ikke bare det Han sa til oss da vi ble kristne.
Ikke tro at du vet alt som er verdt å vite om Gud. Ikke tro at du vet alt som står i bibelen. For enkelte ting er gjemt slik at vi må grave dypere i ordet for å virkelig forstå. Vi må lete for å finne de virkelige skattene i bibelen!
Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud. Jes 45.3.
La Gud på nytt vise deg noe av seg selv. Selv om de tre første setningene i talen er noe du har hørt før, så let etter noe som har betydning for deg. Tro meg; det er der. Og når møtene blir for forutsigbare, og du ikke kan gjøre noe med det, så bruk desto mer tid sammen med Gud alene, eller sammen med noen få kristne venner. Da har du en enda større mulighet til å fokusere på Ham, og dermed høre hva Han har for deg i dag…
Det sies så fint i sangen til Downhere:
How can I say I know you
When what I know is still so small
Let me rediscover you
Så hva sier du? Tror du på at Gud har noe å si til deg, selv etter at du har vert en kristen i fem år?
Anbefalt musikk om emnet:
Matthew west – the Motions
Casting Crowns – Slow Fade
Downhere – Let me Rediscover You
Nettbanken har blitt utrolig gøy. Nå kan en se hva en bruker mest penger på. Jeg bruker mest på “mat og husholding.” Jaja; ikke det verste…
Skolen er litt stress denne uka. Lange dager. Men de gode nyhetene er at jeg allerede er omtrent ferdig med leksene.
Jobber litt med en matteinnlevering til fredag. Men det ordner seg nok.
Bloggen blir litt nedprioritert, rett og slett fordi jeg ikke har tid til masse spennende, og ikke til å blogge om det heller.
Jeg har begynt å strikke igjen.
Jeg er ferdig med å sy en kjole og et slips (skal legge ut bilder når jeg får tid)
Akkurat nå gleder jeg meg til Jesusgruppe i kveld, fjelltur for frihet til helga, praksis neste uke og Londontur om en måned.
Hører på “Love is strange” fra Dirty Dancing. Artig!
Går snart ut av huset, ned trappa, ut til rutebilstasjonen og blir sittende på bussen i to timer. Tida skal fordrives med bibellesning og soving.
Legger ut et vinterbilde for en gangs skyld.
