Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 1.kor.10.12.
Er det lenge siden du har opplevd noe nytt med Gud? Lenge siden du har fått en “åpenbaring” og skjønt noe nytt om hvem Han er? Har du egentlig åpnet bibelen på en stund og virkelig fordypet deg i Hans ord? Når vi blir dradd bort fra Ham, skjer det gradvis. Det som en gang var svart/hvitt blir til gråtoner som ikke er så viktige, og vi er plutselig ute av Hans plan for oss. Derfor er det slik som bibelverset ovenfor også sier; Hvis du blir veldig selvsikker, og føler at du bare kan flyte med uten å tenke så mye på Gud, så kan det være at nettopp du faller bort. For livet med Gud må hele tiden pleies for at det ikke skal vissne bort. Akkurat som en plante eller et ekteskap.
Hvis du ikke husker sist gang du kjente at Gud snakket til deg gjennom bibelen, eller siste gangen du følte hans nærvær, er du kanskje mye lenger borte fra Gud enn du skulle ønske. Tenk igjennom det. Husker du? Det skjer umerkelig og uten hensikt fra vår side. Dette kan skje uansett om du har vert frelst i ett eller førti år.
Får du ikke lenger så mye ut av talene på møtene? Har du “hørt alt før?” Da er du i fare for å slutte å lytte! Jeg tror på at alle kan få noe ut av omtrent enhver tale på et kristent møte, hvis en bare lytter nok til hva Gud har å si. Hva hadde skjedd om Abraham i bibelen hadde sluttet å lytte til Gud? Han fikk først en direkte, høy og tydelig beskjed fra Gud; “Ofre din egen sønn!” Hvis Abraham hadde sluttet å lytte, i tro om at han gikk i Guds vilje, hadde han ikke hørt når Gud sa “Stopp!” Vi trenger også å lytte til det nyeste Gud sier, ikke bare det Han sa til oss da vi ble kristne.
Ikke tro at du vet alt som er verdt å vite om Gud. Ikke tro at du vet alt som står i bibelen. For enkelte ting er gjemt slik at vi må grave dypere i ordet for å virkelig forstå. Vi må lete for å finne de virkelige skattene i bibelen!
Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud. Jes 45.3.
La Gud på nytt vise deg noe av seg selv. Selv om de tre første setningene i talen er noe du har hørt før, så let etter noe som har betydning for deg. Tro meg; det er der. Og når møtene blir for forutsigbare, og du ikke kan gjøre noe med det, så bruk desto mer tid sammen med Gud alene, eller sammen med noen få kristne venner. Da har du en enda større mulighet til å fokusere på Ham, og dermed høre hva Han har for deg i dag…
Det sies så fint i sangen til Downhere:
How can I say I know you
When what I know is still so small
Let me rediscover you
Så hva sier du? Tror du på at Gud har noe å si til deg, selv etter at du har vert en kristen i fem år?
Anbefalt musikk om emnet:
Matthew west – the Motions
Casting Crowns – Slow Fade
Downhere – Let me Rediscover You
Jeg vet ikke alt, og jeg føler at jeg har vært en del borte fra bibelen i sommer ferien. Etter (kristen) leiren helt i begynnelsen av sommeren har jeg ikke lest så my i bibelen o.l
Så derfor er jeg utrolig glad nå som søndagsskolen begynner igjen og i morgen skal bibelgruppa starte opp igjen. Det blir deilig å høre noe NYTT om Gud.
Til slutt vil jeg bare takke for dette innlegget du åpnet virkelig øynene mine opp.
Du har helt rett. Desverre tenker folk at det er nok å bare ha ham i livet. Det er ikke det. Troen handler om så mye mer enn det. Jeg har følt meg langt borte fra Gud, av mange grunner. Enda jeg gikk på bibelskole, fikk masse input – og masse ut av det – følte jeg meg så uendelig langt borte. Jeg har faktisk ikke følt meg lenger borte fra Gud, ikke engang da jeg som 15-åring gikk oppløst i tårer langs gatene hjemme hos meg selv og prøvde å bearbeide et overgrep. Eller da jeg for bare noen uker siden var så sliten at jeg ga blaffen og dro på fylla. For første gang på to år. På fredagen som var fikk jeg oppleve at Gud snakket klart og tydelig til meg. Han åpenbarte noe viktig. Det trengte jeg, og det var en påminnelse om at jeg ikke er så langt borte som jeg trodde. Jeg håper alle søker ham, sånn at det vil drive de framover uansett hva som foregår. It’s slow fade…. det er veldig sant.
VeronicasBoble: En rørende historie. Det er sant at Gud er aldri lenger borte enn en enkel bønn. Vi må ikke få det intrykket av at vi må be og be og be for at han endelig skal høre på oss. Han står faktisk der med åpne armer! Problemet kommer når vi vender det døve øret til, og nekter å ta kontakt med Ham. Selv om vi ikke gjør det bevisst…
Ikke gi opp forholdet med Ham, for Han gleder seg til alt dere skal oppleve sammen i fremtiden!
Alise: Det var utrolig oppmuntrende å høre! Tusen takk for en kjempehyggelig kommentar 🙂
Håper de faste rutinene hjelper deg til å komme enda nermere Ham, og til å se nye sider ved vår gode Gud 🙂
Du har helt rett! Og det er hele poenget med historien. Uansett hvor håpløst det, ikke slutt å lytte. Ikke slutt å søke. Han er aldri så langt borte som han føles..
Kjempefint innlegg:) Det er lett å bare bevege seg inn i gråsonene, men jeg merker at selv om jeg kanskje ikke klarer lese så mye i bibelen som før, klare fokusere på talene jeg hører, er Gud der for meg, som de siste dagene har flere oppmuntret seg med bibelvers og sanger som virkelig var ord jeg trengte høre fra Gud. Han er så bra:)
idabp: Ja, Gud svikter oss ikke uansett. Det handler jo ikke om hva vi gjør 🙂