Måned: april 2019

Det er mye å sutre over når man går gravid. Noen er kvalme, har bekkenløsning, vondt i magen, tung pust og hodepine, for ikke å nevne den voldsomme trøttheten. Men jeg har oppdaget noen fysiske fordeler også!

1. Jeg har vært migrenefri helt siden jeg ble gravid! Vet at dette ikke gjelder alle, men det har vært utrolig deilig å ikke bli så sinnsykt dårlig; til og med når jeg sliter meg ut. Nå blir jeg bare sliten, som normale folk.
2. Ingen mensen! Det er virkelig noe å rope hurra for 🙂
3. Det er helt ok – faktisk forventet – at jeg går opp i vekt. Og det er ingen grunn til å skjule magen. Befriende å heller ta på seg klær som “viser frem” magen, enn klær som skjuler den. Siden skjule-klærne egentlig bare får meg til å se større ut.
4. Jeg har en super unnskyldning for å slippe å ta tunge løft, og få hjelp til ting. Ikke at dette skal misbrukes, altså. Men det er en positiv ting i alle fall 🙂

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Gjennom hele graviditeten, har kanskje det aller gøyeste (og mest facinerende) vært når bevegelsene i magen dukket opp. Lillebaby var litt sein til å begynne å sparke hardt nok til at jeg kjente det, så jeg ventet veldig på bevegelsene de siste ukene før de kom.

Noen spør om det er vondt, og det er det ikke. Det er mer som at det kiler i magen. Jeg synes det er en veldig god følelse, for da vet jeg at alt er godt med Lillebaby. Det eneste jeg vet om henne, er jo basert på disse bevegelsene (mer eller mindre). Og de gir meg inntrykk av en  nokså rolig og forsiktig jente. Jeg er utrolig spent på å finne ut om dette stemmer.

Nå er jeg forresten 35 uker på vei. Det er bare litt over en måned igjen til jeg får møte henne nå!

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Nå har jeg og Thomas vært gift i snart fem år. Og jeg nyter det; virkelig! Det å være to om alt er en enorm styrke.

Men samtidig har jeg merket en irriterende trang i meg selv til å bli for avhengig av Thomas. Og da mener jeg ikke det at jeg ikke rører dekkskifte, eller noe som helst annet vedlikehold på bilen. For det er faktisk helt innafor, spør du meg. Men jeg mener når jeg blir helt sutrete og klengete fordi han skal være borte en helg (slik han er nå). Eller for den saks skyld, når han bare er borte en kveld.

Jeg kan bli litt hjelpeløs i noen settinger, og det er egentlig bare tull. Nå som Thomas har vært borte i to dager, våknet jeg opp og tenkte på hvor fint det faktisk går. Da virker alt stresset og masingen min i forkant helt tullete. For jammen er det litt godt også, at oppvasken ikke vokser med mindre jeg  bruker noe. Og at det ikke havner arbeidsbukser og håndklær på badegulvet. Og jeg føler meg nesten litt mindre hjelpeløs allerede, når jeg vet at det kun er jeg selv som kan lage mat, løfte ting og gjøre ting. Konklusjonen er vel at jeg har litt godt av avstanden denne helga. Det er ikke mange helger vi er borte fra hverandre i året, og det er kanskje enda sjeldnere at jeg er den som er hjemme… Men det føles litt som å være på avvenning; finne tilbake til meg selv, og se at jeg klarer meg selv.

Er det andre koner/kjærester der ute som kjenner på det samme?

Er dere mye sammen, eller har dere tid uten hverandre?