Det rareste til nå med å være gravid, må være det å kjenne liv i magen. Det er en følelse jeg aldri har kjent før, men det ligner litt på det som skjer når du kjører fort i en hump eller en bakke, og det kiler i magen.
Første gangen jeg kjente livstegn fra Lillebaby var første nyttårsdag. Det ble en utrolig fin og spennende start på det nye året. Nå kjenner også Thomas bevegelsene noen ganger.
Ellers er jeg nesten aldri kvalm lenger, men er litt plaget med sur mage og et hint av bekkenløsning. Men kan ikke klage. Det er jo ikke så rart at ting føles litt annerledes når det faktisk vokser et mirakel inni magen.
I romjula fikk vi sneket inn en tur til østlandet mellom jule- og nyttårsfeiring hjemme. Det var det vel verdt! Vi fikk se mye flott natur, mange trivelige slektninger, og tatt oss en svenskehandel i Charlottenberg 🙂 Og jeg ble venn med verdens største katt xD (som VIRKELIG fikk meg til å sette pris på at Ninja er røytefri)Nå er jeg i gang med hverdagen igjen. Det ble heldigvis en myk start, med kun en halv uke, men nå skal jeg på jobb for fullt igjen. Og neste uke starter studiet også… Gruer meg litt til den siste delen der, kjenner jeg.
Det er så mye kjekt som skjer nå i jula. Før ferien hadde vi avslutning med jobben, og det var fornøyelig da alle lærerne ble loset gjennom kvelden av en (etter hennes egne ord) “mindre pedagogisk metode.”
Julaften var det jeg og Thomas som var vertskap. Synes det er veldig koselig, og det var bare stress et lite kvarters tid på slutten, når alt skal bli ferdig på en gang i 6 gryter/panner, når vi kun har 4 kokeplater 😛
Vi dekket på med juleservietter, en ny løper fra Nille, og de hjemmestrikkede bestikksokkene mine som jeg fikk laget ferdig i fjor. Oppskrift på sokkene finner du HER. De er enkle å lage selv, et koselig romjulsprosjekt, kanskje? Vi feiret sammen med min familie; mamma, onkel, grandtante, bestemor, lillebror og oss. Er veldig overkommelig å servere 7 stykker 🙂 Her er Anders og Bestemor Og meg og Ninja. Tror alle koste seg, men jammen ble vi trøtte etter middag, gaver og dessert! Vi har også startet en tradisjon med å lese juleevangeliet etter middagen. Det er fint å huske på hva jula egentlig handler om 🙂
Første juledag fikk vi servert (deilig) kalkun hos svigers! Etterfulgt av kaffe og kaker hos farmoren til Thomas; Mia. Veldig koselig å treffe så mange fra svigerfamilien.Etter all den maten, tok jeg og Vilde oss en tur ut med Ninja. Herlig å få beveget seg litegranne også når man hele veien spiser seg stappmett xD Nå er imidlertid hunden på juleferie hos mamma, og vi er på juleferie hos pappa på østlandet. Greit med en kort tur for å treffe familie, bytte gaver, og i tillegg få se litt snø og ny utsikt i samme slengen! God romjul! Nyt dagene sammen med de du er glad i 🙂
* Jeg visste ikke at man teller termindatoen ut i fra første dag på siste menstruasjon. Jeg visste vel heller ikke at denne datoen kan bli justert under første ultralyd, etter hvor stor babyen er.
* Jeg visste heller ikke hvordan man tar en urinprøve. Legen forklarte meg at det er en mye mer avansert prosess enn å bare “tisse i et glass.”
* Jeg visste ikke at babyen utvikler sansene og smertefølelsen rundt uke 20, eller at den allerede i uke 12, når den er 4 cm lang, kan smile, rynke pannen og suge på tommelen.
Det er utrolig mye jeg lærer underveis, og jeg er utrolig spent på hva mer denne erfaringen kan bringe med seg. Nå er jeg inne i de midterste tre månedene i graviditeten, som er kjent for å være de beste. Kan ikke si at jeg kjenner meg i superform, slik jeg leser om. Men jeg har det godt, sover godt, og spiser godt. Er litt kvalm, kjenner litt på bekkenet, men ikke noe som er veldig slitsomt. Og trøttheten som overmannet meg er ikke så tilstede lenger. Har også hatt mindre migrene etter at jeg ble gravid, så det er herlig 🙂
I begynnelsen hadde jeg primært to “symptomer” på graviditeten; trøtthet og kvalme. Nå har jeg byttet ut trøttheten mot en voksende mage, mens kvalmen enda ligger å lurer i bakgrunnen rett som det er.
Ellers spør alle hvordan det går med meg. Og jeg føler meg egentlig ikke så annerledes. Jeg kjenner ikke liv i magen, men har vært til ultralyd og sett Lillebaby bevege seg. Det så ut til å være en liten turner, siden den strakte beina helt opp i pannen sin. Hihi ^^
Det er rart å tenke på at så mye vil bli så annerledes når Lillebaby blir født. Jeg som alltid har hatt et fantastisk sovehjerte, vil våkne mange ganger hver natt. Et hus som er rolig og stille, vil etterhvert bli fullt av liv. Hvordan vil Ninja takle overgangen? Og hvor mye tid vil jeg egentlig ha med venner og hobbyene mine? For ikke å snakke om reise?
Men det fikk meg til å tenke. For kanskje er det selvsagt for oss, men det er ikke selvsagt for et barn som kommer til verden at det er ønsket og planlagt. Ikke en gang å være elsket er en garanti. Og dette gjorde meg så trist. Alle barn fortjener å være elsket, selv om de ikke alltid kan være planlagt.
Så i dag ber jeg for alle barn og voksne som har måttet innse at de er født inn i en verden uelsket. Og jeg ber om at de skal bli kjent med den levende Gud som elsker dem betingelsesløst og inderlig.
Natt til søndag la jeg meg til vanlig tid, og stod opp et par timer senere enn jeg pleier. Men ikke så unormalt til lørdag å være. Men natt til søndag la jeg meg klokka ni(!!) og sov helt til klokka 8. Det er altså 11 timer! Og jeg pleier ha nok med 8… (har fri mandag, derfor gikk dette an)
Det rareste var natt til mandagen. Da var jeg også trøtt, og la meg litt tidlig. Så sov jeg til klokka 4 på morgenkvisten, og da var det stopp. Ikke snakk om at jeg fikk sove et sekund lenger! Kroppen hadde fått overdose. Og slik gikk det til slutt til, at jeg stod opp klokka fem en tirsdag morgen, supersulten, og stekte meg to egg… Nevnte jeg at klokka var fem? Og at jeg ikke begynner å jobbe før kl. 8!
Så da begynte jeg med selvdiagnostisering. Og etter en oppramsing av symptomer, samt et lite google-søk var jeg nokså sikker på hva som feilte meg… Ikke noe dødelig, heldigvis, men snarere noe livbringende!
For inni magen vokser det et ekte, lite, vakkert barn 🙂
Nå er det en stund siden vi fant det ut. Og vi gleder oss veldig! Det blir nok mer babysnakk etterhvert, uten at jeg skal bli helt mammablogg over natta…
For det første var alle glad i tur. Vi startet dagen med en topptur for å se kobbergruva i nærheten, samt gården der urdalsslekta kommer fra.
Det andre jeg la merke til er at alle har hundedilla. Det er ytterst sjelden (tror aldri det har skjedd før) at jeg kan la hunden vandre løst blandt så mange mennesker uten at noen er hysterisk redde. Det var dessuten 6 hunder (!) fordelt på ca 20 voksne…
Alt i fra en liten spaniel til denne svære Grand Danois. Alle sammen trivelige og omgjengelige, både mot to- og firbeinte 🙂
På turen traff vi også på en flokk med hester. Heldigvis var de også godhjerta.
Etterpå møttes vi til grilling, chilling og en god gammeldags basar! Vi vant et fleecepledd og to av gavene vi hadde hatt med selv. Men det viktigste er tross alt felleskapet 🙂
I skrivende stund ligger Ninja sammen med Thomas og koser seg skikkelig. Det er en ordentlig kosehund vi har fått oss! Hun er i full fart ute på tur, eller når det skjer noe spennende (Derav navnet Ninja), men hun er også ekstremt rolig inne (når det bare er oss). Jeg synes dette er en ganske så god kombo!
Nå blir hun snart ett år gammel, og jeg er veldig fornøyd med alt vi har klart å lære henne. Hun kommer så godt som alltid når vi roper på henne. Hun stjeler lite mat (men det har skjedd et par ganger når vi har omtrent servert henne det på bordet og gått ut av rommet). Hun ødelegger ikke mye (kun søppel, egentlig, og sine egne leker.)
Også er hun så full av energi og glede når vi er ute, at det er vanskelig å ikke bli smittet!
