I det siste har jeg satt av flere dager til kvalitetstid med Thomas. Og det minner meg på hvor utrolig viktig det er! For selv om vi ser hverandre hele tiden, så er det noe spesielt med å gjøre noe sammen; noe man ikke pleier helt til vanlig. Om det er en bytur med middag, eller pynting av juletre, eller baking av kakemenn, så har ikke egentlig aktiviteten så fælt mye å si. Det viktigste er å være sammen, Det viktigste er å huske at vi digger å være sammen. Og så skaper man nye, gode minner i samme slengen 🙂

For mange er jula ei travel tid som gjerne blir stressende. Mitt råd er å gjøre så mye som man orker. Gjør de “slitsomme” tingene til noe gøy som man kan gjøre sammen. Dropp de tingene du ikke har energi til. God jul 🙂

Har du noen gode tips til hva man kan gjøre sammen?

 

Til nå har jeg ikke fått bakt så enormt mye. Har sandnøtter, delfiakake, og mint-biter. I tillegg har jeg planer om å bake kakemenn, strull, vepsebol, karameller og brune pinner. Dagene går bare så utrolig fort! Også denne uka har jeg planer for hver kveld! Men på torsdag er de planene bake-relatert, så da satser jeg på å få i boks litt flere julekaker 🙂 

Forrige helg fikk vi middagsbesøk av bestemor og grandtante! Mens denne helga var det svigerinna mi og familien som stakk innom en tur. Alltid koselig å treffe familien 🙂

Håper dere lesere nyter advent like mye som meg!

For en ukes tid siden, passet vi denne sjarmøren mens eierne ble lykkelig gift. Han heter Gizmo, og er en særdeles søt Toller! Og jeg ble overrasket over å innse at Chessie faktisk er ganske rolig i forhold. Han var høyt og lavt, og laget lyder mesteparten av tida. Han var nok litt stresset over være et helt nytt sted, kan jeg tenke meg. Var koselig et par dager, men i lengden hadde jeg nok blitt gal. 

Når han til slutt roet seg i stolen til Thomas, hadde jeg ikke hjerte til å kommandere ham ned. Vi har egentlig ikke hunder i møblene, men…

 

Så var det litt deilig å levere Gizmo, og få tilbake Chessie, som har kjente uvaner og særheter. 

Forresten, sa jeg ingen hunder i møblene? Jeg mente selvsagt når vi er hjemme. Når vi er på jobb, gjør hun akkurat som hun vil -.-

Søtingene ^^

 

Forrige helg hadde svigers besøk av broren til Thomas, og de tre ungene. Den minste hadde en litt dårlig dag, og burde egentlig sove, men ingenting hjalp. Det var bare grining og surt. Så vi hoppet utpå, og meldte oss som reddende engler (på tross av at jeg ikke er spesielt god med barn). Så jeg inviterte de to eldste guttene på skattejakt! 

Med mobilen som kart, satte vi ut etter den nærmeste geocachen. Jeg hadde funnet denne før, så var garantert at det ikke ble en skuffelse (dersom vi ikke hadde klart å finne noe). 

Men jammen ble jeg litt stressa etterhvert, for cachen var ikke der jeg husket den. Fant den heldigvis til slutt, og fikk satt småguttene på riktig spor. Det ble stort stas da vi endelig fant den, selv om de var litt skuffet over at det ikke var en skikkelig skatt. Men når vi kom tilbake til mamma og bestemor, var det ikke måte på hvor gøy det hadde vært!

Eldstemann, Adrian fikk være stifinner og kartleser!

Kanskje jeg må revurdere min selvpåførte ranking som “ikke flink med små barn?”
Vi koste oss i hvert fall! Og da vi kom tilbake, hadde minstemann endelig sovnet 🙂
 

Etter at Thomas begynte å jobbe skift, har det blitt mye mindre tid sammen. Annenhver uke ser vi nesten ikke hverandre før fredagen. Og til og med den andre uka er det mye som skjer, og det blir ofte “litt for seint” til å gjøre det vi hadde planlagt. Så legger vi oss kanskje tidlig (siden han står opp klokka 04.00!). Men noen ganger klarer vi da å sette av litt kjæreste-tid. Slik vi gjorde til denne lille kvelds-fototuren… 

 

Vi trives godt i hverandres selskap, og spesielt når vi kommer oss bittelitt bort fra husarbeid og hverdag, og bare kan ta livet helt med ro i Guds frie natur.  Andre kvelder blir det film sammen, noe jeg også liker. Det er stort sett bare i helgene (ikke hver helg, da) at vi slår på stortromma, og går på en skikkelig date 🙂 

Hva pleier du å gjøre med kjæresten/ektefellen din? 
 

 

Nå har det vært mange nydelige sol-dager her. Jeg nyter hvert sekund! Og en god ting å gjøre når været spiller på lag, er grilling! Så jeg var veldig fornøyd da lillebror plutselig inviterte oss 🙂

Andre som griller i finværet?

 

Etter å ha holdt meg ganske frisk et helt halvt år, tok forkjølelsen meg omsider igjen. Jeg må poengtere at det var Thomas som smittet meg, at jeg ble mye verre enn ham, og at jeg virkelig ikke liker å være syk. (Puh, føltes godt å få det ut!)
Mandag var rennende-nese-dag, tirsdag var nyse-dag, og onsdag begynte jeg å hoste til magen verket, og halsen smakte blod. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg føler meg litt spesiell. Det kan da vel umulig være normalt å hoste SÅ mye når man hoster? Eller å bruke opp en hel pakke med kleenex på rennende-nese-dagen!? (da mener jeg en 8-pakning-pakke med 8 småpakker, altså PLUSS en halv dorull…) Er det virkelig så ille å være syk for alle?

 

Status nå er en del bedre. Jeg har enda helt vondt i magen og korsryggen(!?) etter hostingen. Men hodet tenker klarere, hendene begynner å fingle med håndarbeid, og kroppen klarer litt mer uten å gå i gelè-modus. Og godt er det! For i kveld har vi invitert en hel haug med venner på grillfest, og jeg vil nødig avlyse en så bra greie! 

Så jeg drikker peppermynte-te med en dæsj ingefær, og satser på at det bare blir bedre herifra 🙂

 

Barnevernet har fått en litt negativ klang hos mange. Og det er kanskje ikke så rart, i og med at de har muligheten til å ta barn bort i fra foreldrene sine. Sånt blir det ubehagelig stemning av. Men fakta er at 8 av 10 familier er fornøyde med støtten og hjelpen de får i fra barnevernet. Problemet er bare at de to som ikke er fornøyde, forteller tåredryppende historier om hvordan barnevernet “stjal” ungene deres. Og vi sluker historiene rått. Men har du tenkt på at det er normale mennesker som jobber i barnevernet? Hva i alle dager skulle de vinne på å stjele barna til folk? De får ikke akkurat beholde dem selv… 
Kanskje er det heller slik at disse frustrerte, ulykkelige foreldrene er for syke til å se hva de gjør mot sine egne barn? Kanskje de til og med lyver uten å blunke, for å dekke over de grusomme påstandene “barnevernet” kommer med.

Barnevernet har en utrolig vanskelig jobb. De opplever angrep fra sinte foreldre, og fra “uvitende” vanlige folk, uten at de har en sjans til å forklare seg, eller forsvare seg på grunn av taushetsplikten. Allikevel fortsetter de med sin vanskelige jobb; fordi de ser at de klarer å hjelpe noen barn. Og de barna er verdt alt!

Les gjerne DENNE artikkelen om noen historier om hvordan barnevernet har fungert, i virkelige saker. Og tenk deg litt mer om før du kritiserer barnevernet uten egentlig å vite. Bildet er tatt fra artikkelen.

large

Nå ligger jeg en uke bak i bloggingen, for disse bildene er fra forrige helg. Men det gjør ikke noe. Det er alltid koselig å se på bilder av familie. Nesten som om jeg får gjenoppleve dagen en gang til! Her hadde vi besøk av fire tanteunger hos foreldrene til Thomas. Ble mye godt (grillmat!) og mye kos 🙂 Og vet du hva? Jeg tror at denne helga blir like bra!!

Livet er godt! Og spesielt når sola skinner 🙂

I dag skal jeg besøke ei venninne på Sola. Gå en tur på stranda. Spise mat ute. Nyte. 

Hva har du slags planer?

Noe både jeg og Thomas elsker, det er å ha middagsgjester. Det er så koselig å ha besøk, og å gjøre litt ekstra ut av middagen. På søndag er en typisk dag for dette, for da har vi ofte litt mer tid. Så forrige søndag hadde vi rådyrsteik med foreldrene våre, lillebror og tantegutten Liam 🙂 


Vi elsker å ha gjester, men det store minuset som blir en begrensning, er oppvask. 6 tallerkener, seks glass, og seks skåler, seks skjeer, seks gafler, og seks kniver. Utrolig hvor fort det hoper seg opp med bare noen få personer ekstra! Jeg gleder meg sånn sinnsykt til å få oppvaskmaskin, men etter våre beregninger bør vi spare omtrent en 170 000kr før vi går i gang med kjøkkenet…

Men maten smakte, jo 🙂 

Og både jeg og mannen blir vanvittig flinke til manuell oppvask!!