Det er ikke så enormt lenge siden jeg klippet meg. Men det er ikke meg dette innlegget handler om. Det er om Ninja! For nå er hun over 10 måneder, og har kommet i “flokealderen” – tiden da valpepelsen forsvinner til fordel for voksenpels. Og i den sammenheng begynte alt å floke seg skrekkelig til… 
Så vi bestemte oss for å klippe henne ganske snau. Underveis måtte vi leke oss litt med å klippe “dotter” på beina. Hun fikk beholde dottene en dag før vi klippet bort dem også. En av de gøye tingene med å ha kongepuddel!

Ninja FØR

Ninja ETTER!

Og til slutt, etter å ha klippet beindottene…. 

Ninja er veldig fornøyd med makeoveren 🙂

Nå er det snart et halvt år siden vi hentet Ninja i Fredrikstad. Hun har vokst enormt, lagt av seg et par uvaner, og fått seg et par uvaner. 

 

Hun har heldivis mistet de sylskarpe valpetennene. Så bitingen er ikke lenger så smertefull og skadelig. Men irriterende nok er bitingen der enda. Hun klarer liksom ikke legge av seg den uvanen… Men hun er ofte litt snillere med gjester enn med familie, heldigvis 🙂 

 

Hun elsker å trene, lærer fort, og trives sammen med de fleste andre hunder. 

 

Dessuten elsker hun å kose! Spesielt på den lille flekken nederst på magen hvor det er litt mindre pels. Da går hun inn i en lammet tilstand av nytelse…. Søtingen xD

En annen uvane er hobbyen hennes. Hun har droppet sko-samlingen, men startet et makulerings-verksted. Alt som kan makuleres kan bli en del av hobbyen, men helst papir. Og gjerne leker. 

Kort oppsummert: livet med valp har sine bakdeler, men totalt sett er det masse kos, masse gøy, og gir enorm glede 😀 

 

Nå er jula over, og det var ei herlig tid! Vi feiret hos pappa på østlandet, men fikk også litt tid hjemme i romjula og på nyttår. Kjøreturen var lang, og til tross for at bilen ble EU-godkjent dagen før vi reiste (phew!) var det noen problemer med den. Vifta/varmeannlegget har sluttet å virke – noe som førte til masse dugg på ruta og dårlig sikt. I tillegg er bilen veldig treig til å starte når det er kaldt :/ 

 

Men fram kom vi, og der fikk vi deilige middager, en god dose julestemning, og jeg fikk til og med spille nisse for første gang!

 

Jeg fikk også en ørliten ridetur. Det er skremmende å stige opp på hesteryggen når det er så lenge siden. I tillegg til at det var islagt ute, og ny hest. Men det gikk fint! Forhåpentligvis kan jeg prøve litt mer i sommer, og komme litt mer skikkelig inn i det igjen 🙂 

 

Det er alltid trivelig å treffe igjen familie som vi ikke ser så mye! 

Og tid til litt kosing innimellom 🙂

 

Og når vi kom hjem igjen 2. juledag, stod juletreet fortsatt støtt! Vi har ikke ryddet bort jula enda, men det blir kanskje nå til helga. Litt vedmodig; det er så koselig med alt det røde nå til jul 🙂

Fra Ninja var liten, har hun egentlig alltid likt buret. Vi brukte det aldri som straff, hun sov i det om natten, og gikk alltid inn frivillig. Men så skjedde det noe!

Ninja ble skadet på foten (bare en liten rift, men det blødde). Vi la henne i buret for at hun skulle ligge rolig og ikke blø så mye. Det funket; blødningen stanset. Men etter det var hun livredd buret! Hun ville ikke bevege seg i nærheten en gang! 

Vi begynte å bli ganske stressa, for det er ikke så enkelt å reise helt til Østlandet i bil med en hund som ikke vil være i bur. Og det var planen for jula! Måtte vi etterlate hunden vår hos mamma? Kunne vi ha henne løs i bilen så lenge, eller i sele? Men så klarte vi å snu trenden!

Vi startet med å sette maten hennes rett innenfor i buret. Flyttet buret ned til der senga hennes hadde stått. Hun spiste maten inni buret, og neste gang flyttet vi mat og vannskåla lenger inn. Etter et par dager, måtte hun helt inn i buret for å spise, og det gjorde hun uten problemer. Vi passet på å ikke presse noe, og ikke lukke døra på buret. 

Etter et par dager til med dette, tok vi ut maten, la inn hele hundesenga i buret pluss en god snacks, og ventet. Og jammenmeg var hun ikke lenge om å legge seg ned inni buret for å slappe av! 

Vi er enda forsiktige med å lukke buret for mye. Men det er i hvert fall enorme fremskritt! Så nå tror jeg nok det er håp for juleferien 🙂 
“Jeg bare chiller i reiret mitt, jeg”

Når vi har en liten valp, er sosial trening viktig. Og det er herlig å ha en hund som stort sett går overens med alle (selv om noen synes hun er litt voldsom og plagsom). Ikke bare får Ninja nye venner, men jeg blir også kjent med nye hundefolk som har valper på samme alder, og det er veldig koselig 🙂

 

Ninja og Zelda – to slossete, kranglete venner. 

 

På kurset treffer vi også andre valper. Det er veldig stas! Ninja er litt pingle (hun er minst av alle!) Men begynner å bli mer og mer trygg nå… Forrige kursdag ble avlyst, siden hele veien var under vann. 

Ninja har blitt ei skikkelig kosejente. Hun er fremdeles Ninja (biter, sparker og slår), men i begynnelsen klarte hun ikke å kose et øyeblikk. Nå kan hun være veldig standhaftig. Hun klatrer oppå meg, og insisterer på å få kos. Hvis ikke blir det biting! 

Her har hun funnet seg et (kjedelig) sovende offer. “Lek med meg! …Vær så snill?”

Jeg liker den nye og oppdaterte versjonen bedre! Nå håper jeg bare at vi blir kvitt den bitingen etterhvert… 🙂

Valpen min er søt den, altså. Ja, jeg er faktisk kjempeglad i henne. Men når sånne ting som dette skjer, kan jeg ikke annet enn å glede meg en smule til hun blir voksen, og ferdig oppdradd. 

Du tror kanskje dette var et dagsprosjekt. Neinei! Hun laget hele dette rotet på 15 minutter mens Thomas hentet meg på jobb! Og det verste av alt var at da jeg kjeftet på henne, ble hun så redd at hun tisset flere steder (pingle!)
Heldigvis har hun ikke for vane å rote fullt mye. Men på en eller annen måte har hun alltid funnet en pappbit eller noe papir som hun makulerer på stuegulvet… 

Nå har vi jo startet på valpekurs, og ser at hun lærer fort. Det er litt problematisk at hun prøver å spise opp hendene våre hver gang hun får belønning. Men hun er i hvert fall relativt lærevillig og gira på trening. Gleder meg til fortsettelsen 🙂

Haha, det gikk plutselig opp for meg at de tre siste innleggenes tittel sluttet på “dag” (torgdag, 70årsdag og maledag). Jeg tror jeg må bli mer kreativ i headingene…

 

 

Tiden flyr! Ting er veldig travelt på jobb, Ninja har blitt tre ganger så stor som da vi fikk henne, og det er masse som skjer på alle kanter. 

Vi prøver å sosialisere henne med andre hunder så mye som mulig, og har startet på hundekurs. 

Det er kjempestas å ha valp, og det blir egentlig bare bedre og bedre. 

Slik ser halvparten av bildene av Ninja ut: En uklar dott i farta! 

Elsker å leke, men har ikke tid til så mye annet!

En 70årsdag er ingen rolig event. Der er det unger høyt og lavt, voksne i fullt firspang, for ikke å snakke om de firbeinte… 

God stemning, god mat!


Og en rørt jubilant som fikk spesialskrevet sang fremført av et merksnodig “orkester” 🙂

Ninja fikk jeg en ny kompis 🙂

Gøy med familieselskaper!

Når man har en liten valp i hus, er det viktig med sosialisering! Senest i går måtte jeg bære Ninja (som begynner å veie en del!) et stykke, fordi hun ble vettskremt av ei dame på rulleski 😛 

Nå har hun fått seg et par hundevenner. Det er så kjekt å se når de leker sammen. Og nå i slutten av August begynner vi på hundekurs, så da får hun nok enda flere venner 🙂

Tikken! Du har’n!

 

Søtingene 🙂