Det passer godt å ha et blått dinosaurstoff liggende når nabogutten som Elsker dinosaurer fyller tre år 🙂 
Nå har jeg akkurat fullført min siste jobbdag for dette skoleåret! De to siste dagene har jeg vært på avslutningstur med åttende og niende trinn. Det har vært god stemning, en god gåtur, og enda bedre å komme hjem igjen etter en litt kald natt.
Siste uka med jobb er i gang. Jeg har faktisk bare tre dager igjen nå, og det kjennes usigelig godt. I dag er rydde/ordne-dag. Tirsdag og onsdag skal jeg på overnatting med 8.-9.klasse. Det gleder jeg meg til! Har kjøpt sovepose, og lånt meg ei hengekøye for anledningen.
I dag skal jeg på avslutning med alle lærerne. Kos å grille og snakke med en del folk som jeg ser mye, men sjelden har skikkelig tid til å bli kjent med… Men den viktigste og gøyeste nyheten akkurat nå, er at vi har fått oss valp! Det vil si, vi får den i midten av juli! Jeg hadde egentlig gitt opp håpet, men jeg har en hundeglad venninne som insisterte på å finne en valp til oss 🙂
I samme tidsperiode har jeg både ei venninne som får katt, og ei som får seg minigris. Haha, vi skal jammen kose oss!
Noen ganger kan man bare ikke snakke med venninna. Eller mor. Eller noen andre man kjenner. Man trenger å snakke med noen som har taushetsplikt, og som man ikke vil se igjen på kiwi.
Kors på halsen er et sted alle opp til 18 år kan snakke, gratis og anonymt, på mail, chat og telefon. Vi snakker med barn og ungdom om alt, og holder vanligvis åpent mandag til fredag kl. 14-22 gjennom hele året. Vi kan hjelpe deg gjennom sommeren, når skole, helsesøsters kontor og andre tilbud du benytter deg av, holder stengt.
NB! Litt reduserte åpningstider i sommer: Mandag-fredag kl. 16-22
Mail, chat og forum: www.korspahalsen.no
Telefon: 800 333 21 (man-fre kl. 14-22)
PS: Jeg er ikke sponset av kors på halsen, eller noe. Jeg synes bare at dette var en fin ting å informere om 🙂
Vet ikke helt om det er varmen, forventningen til ferie, eller bare at jeg er litt overarbeidet. Men nå kjenner jeg at hodet mitt ikke henger helt med på jobb lenger!
For det første gav jeg de samme leksene denne uka som sist uke til den ene språkgruppa mi. For det andre glemte jeg en time på torsdag (jeg hadde klargjort meg til litt smårydding, og så gå hjem da en lærer kom å hentet meg). For det tredje glemmer jeg alle mulige småting. Som at elever er på tur i dag, eller hvem som har reist til Polen, eller hvem som var syk i går (og dermed ikke kan for at han har glemt leksene sine). Hukommelsen er med andre ord hardt rammet. Så nå går jeg bare på reservemodus til onsdag, prøver å gjøre litt kjekke/lavterskel ting uten å la det gå på bekostning av elevenes læring. 
Det er mange som “klager” på lærernes lange ferie. Men tro meg: den trenger vi. Dessuten er det ikke ferie. Det er avspasering, siden vi jobber litt lengre uker enn mange andre yrker (og de har jo ikke penger til å betale overtid!). Så. Da var det sagt. God ferie, alle dere studenter! (savner nesten det livet litt nå!)
Det er herlig å komme seg ut på tur! Se litt av Guds skaperverk,og fotografere, og være med venner, og kjenne at man lever 🙂
Den siste uka har ikke kroppen hengt helt med. For det første er det allergien, som gjør meg til et snyte-monster hver morgen og kveld som helst vil klore ut mine egne øyne. Og i tillegg har migrenen plaget meg flere kvelder., Det er alltid kveldene, og ofte søndagskveldene det går ut over; når jeg endelig tar meg tid til å slappe litt av. Da blir jeg vel alt for mottakelig…
Det er så dumt at slike “småting” skal få ødelegge en hel kveld, eller en hel dag. Men det er ikke mye å gjøre med det… I dag har jeg i hvert fall litt roligere planer – det bør vel hjelpe på migrenen. Og allergien må jeg vel bare la være. Og prøve å nyte de timene jeg ikke merker noe til den.
Haha, jeg er egentlig ganske klar for helg igjen allerede, jeg 😛 
Hva med deg?
Kjenner du at kroppen er klar for sommerferie?
Dette prosjektet har vært nesten ferdig en god stund – men jeg manglet en liten detalj. Til slutt kom maljene og maljesetteren i posten, og jeg kunne få på hull og knyting fremme. Da var den blomstrete shortsen – til ca 40kr i materialer – ferdig. Jeg fikk gjort siste innspurt på lørdag: da var jeg på sytreff med noen flotte damer i lokalmiljøet.
Nå når det begynner å bli sommer, oppdager jeg at jeg har altfor få shortser og skjørt. Så nå har jeg gjort noe med det ene problemet, i hvert fall! Jeg må nok tenke ut noen skjørte-planer også. Men har enda et uferdig prosjekt liggende først.
Jeg har enda noen biter med rester av dette fine blomstrestoffet, og de skal jeg bruke til en kjole… gleder meg til å se hvordan det blir!
PS: hvis du vil prøve deg på å sy en shorts selv, har jeg snart skrevet ferdig et innlegg om hvordan du kan gjøre det 🙂 Det er ikke så vanskelig som du kanskje tror….
Jeg er kristen. Ikke på den måten at jeg er barnedøpt og synes det er en fin tradisjon. Men på den måten at jeg faktisk tror at Jesus levde, og at han enda lever. Jeg går i kirka hver uke. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Fordi kirka er det stedet jeg får påfyll og inspirasjon, og treffer mange av vennene mine. Jeg leser i bibelen hver dag, ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Fordi jeg ser at det former meg til et bedre menneske. Og jeg lærer stadig noe nytt om hvem Gud er. Om Hans godhet.
Jeg tror ikke det å være kristen gjør meg bedre enn andre. Jeg tror heller ikke det gjør meg mer dømmende. Tvert imot! Gud lærer meg gjennom bibelen at ingen mennesker er perfekte, men at alle er verdifulle i Hans øyne. At alle har sin historie og bakgrunn som preger dem, og påvirker dem. Men at alle blir gitt en mulighet til å komme til Ham. At alle fortjener nåde og godhet. Muslimer. Kristne. Tiggere (til og med rumenere!). Frekke folk. Dømmende folk. Vi kan alle sammen ha godt av en ekstra sjanse!
Å være kristen gjør at jeg har et ekstra håp når livet er håpløst. Det gjør at jeg har en ekstra motivasjon til å gjøre det rette – selv når ingen hadde “sett” det gale jeg gjorde. Å være kristen gjør meg på ingen måte perfekt. Men det gir meg SÅ mye. Gud gir meg en mening med livet som er verdt å dø for. Men enda større: det er verdt å leve for! Gud gir meg en mulighet til å strekke meg mot det jeg var skapt til å være. En mulighet til å nå opp til Ham.
Dette ble et litt sånn “altmulig”-innlegg. Men jeg merker bare at det er så mange ulike versjoner av hva en kristen er. Så jeg ville oppklare litt i hvordan jeg ser på meg selv om en kristen – og som en etterfølger av Jesus!
PS: ble inspirert til dette innlegget av minrefleksjon.
Målet mitt for denne måneden er å gå minst en topptur i uka. Og jeg tror nesten jeg har laget meg et “for lett” mål denne gangen. For jeg ligger godt an! Men alle uker jeg klarer mer enn èn gang må jo bare ses på som seier, tenker jeg da!!
Jeg liker veldig godt toppturer. Det er noe med å “klare” å komme seg til topps. Det trenger ikke en gang å være en veldig lang tur, men det er bare noe med å komme seg helt til toppen. Uansett om det er gjort på en halvtime…
Denne kjekke saken finner man på vei opp til Fløyknuten 🙂
I Marokko var det mye billigere å kjøpe stoff enn i Norge. Og denne gangen har jeg vært flink til å bruke alt stoffet jeg handlet! Stoffet kostet rett under 30kr pr meter, og jeg kjøpte 7 meter med stoff. Det vil si at jeg har brukt i underkant av 210kr på alt stoffet jeg kjøpte. Her er en oppsamling av alt jeg har brukt Marokko-stoffet til:
Stjernestoffet holdt akkurat til en cardigan. Det ble ingen rester av dette stoffet.
Favoritt-stoffet fra turen må være dette blomstrete scuba-stoffet. Det var overraskende ok å sy i, og er utrolig herlig å ha på! Denne jakken kommer helt sikkert til å bli mye brukt! I tillegg har jeg nok til en shorts som er nesten helt ferdig, og en del av en kjole som jeg ikke har startet på… 
Dette burgunderrøde jersey-stoffet kjøpte jeg med tanke på mamma (som liker fargen godt). Og denne kjolen sydde jeg også til henne. I tillegg fikk jeg brukt deler av stoffet til sidepanelene på min egen kjole (se den HER), og har litt smårester igjen…
Denne buksa var planlagt helt i fra jeg kjøpte stoffet. Her kommer også inspirasjonen fra Marokko. Disse buksene ble solgt overalt, men de var bare i “one size” og den var for kort i beina, og hadde sjelden lommer. Så jeg sydde like godt min egen! Det er mine nye favoritt-kosebukse, og jeg bruker den stadig her hjemme i huset. Utrolig herlig å ha på seg! Og digg med dype lommer.
Her fikk jeg ganske lite rester, men det er gjerne nok til en liten singlett, eller et skjerf… 🙂
Jeg sier meg fornøyd med stoffhandelen og alle pengene jeg har spart her. De må selvfølgelig brukes på mer stoff (hihi). Men ok. Jeg skal prøve å bruke opp enda mer av restene først, da. Kanskje.
