Da jeg skulle starte på dette innlegget, holdt jeg nesten på å skrive “En slitsom uke.” Fordi jeg blogger klokka sju om morgenen, og føler meg sliten. Og fordi jeg husker godt at jeg har følt meg sliten hver morgen denne uka, og gjerne på slutten av arbeidsdagen også. 

Men så begynte jeg å tenke litt lenger. Er det virkelig det jeg vil ha som overskrift på uka mi? Den er ikke en gang ferdig! Og egentlig har det vært mange kjekke ting også – og stunder der jeg ikke har vært sliten. Jeg kunne like godt kalle innlegget “en innholdsrik uke,” eller “en flott uke.” eller “Det nærmer seg ferie.” 

Så jeg bestemte meg for å skrive om noe helt annet. Om å lage overskrifter. Og da snakker jeg ikke bare om sånne du publiserer på bloggen. Jeg snakker om hva du forteller vennene dine om livet ditt. Jeg snakker om hva du forteller deg selv om dagen din, og prestasjonen din, rotehuset ditt, om hverdagen din. Om deg selv. Skriver du som overskrift “kjedelig.” eller “begrenset” eller “lei.” Kanskje du bruker ord som “selvskader.” “syk” eller “deprimert”. Men ønsker du virkelig at dette skal være det som definerer deg?

Jeg mener ikke at det ikke er sant. Jeg føler meg virkelig sliten (spesielt på morgenen!). Men det betyr ikke at det er hele historien. Det finnes noe mer ved deg enn spiseforstyrrelsen din. Det finnes noe mer med ditt arbeidsliv enn å være “lærlingen.” Skriv en ny overskrift i dag. Bytt ut de negative tankene du tenker om deg selv og andre med noe positivt. 

Jeg er velsignet. Uka mi er travel, men god. Jobben min er meningsfylt. Huset mitt blir bedre og bedre. Vennene mine er nok bare travle. Jeg er god nok.

 
 

Trenger du en ny overskrift for dagen, kanskje?

 

Det er nesten daglig noe nytt, kjekt som har skjedd i hagen. Så innimellom kommer jeg kanskje til å legge ut noen glimt. Nå har ugresset vokst seg godt til (oh joy!), men det har også mange av plantene gjort. Et kjærkomment “ugress” er markjordbær – som vokser på et stort område i frukthagen. Så i år har vi rett og slett latt være å klippe alt gresset – og latt markjordbærene komme frem. Ser ut som det kan bli en god avling der! 

 

Epletreet har blomstret vakkert i mai, men nå går det mot slutten. Jeg har ikke blitt overbevist av dette epletreet, så vi får se om eplene blir gode i år, ellers kan det hende vi meier ned hele treet… Heldigvis har vi i hvert fall utrolig gode plommer. De ser ut som de kommer trofast i år også 🙂 

Jeg har også fått anlagt en ganske ok krydderhage i urner. Nå har jeg fem ulike myntetyper, oregano, basilikum, persille, gressløk, timian, rosmarin, bjørnerot, toppløk og noen små, stakkarslige koriander-spirer som ser ut som de har gitt opp… Utrolig gøy å ha litt urter til matlagingen. Og peppermynten bruker jeg ofte til te. 

Jeg har også plantet noen sommerblomster. Blandt annet disse nydelige nellikene, nemesia, diaskia, million bells, spanske margeritter…. Det er såå mye fint, at det er vanskelig å velge. 

 

Vi har også gått til anskaffelse av disse to flettepilene. Synes de var utrolig dekorative, og mamma (Urdals planteskole) hadde tilbud på dem til 89 kroner! Da slo vi til 🙂  Urnene på bildet nedenfor har Thomas snekret!


Liker du å holde på med hage? Min interesse har bare vokst og vokst de siste årene…
 

Zadie-kjolen står i fare for å bli den mest brukte kjolen jeg har sydd! Jeg rett og slett elsker å ha den på meg! (Se min kjole HER) Så rett etter at jeg var ferdig med den, startet jeg å sy en til min mor. Den fikk hun til bursdagen i slutten av mai. Jeg valgte en burgunderrød farge som jeg vet mamma liker, og brukte svart på kantene – noe som er både praktisk og slankende.

Det røde stoffet kjøpte jeg i Marokko for den nette sum av 60kr. Det sorte fikk jeg på loppemarked, så max 10kr der i gården. Totalt kostnader på under hundrelappen, med andre ord 🙂 Det er ikke verst! (men var mye arbeid, da!) I tillegg fikk hun en hjemmesydd passveske som hun kan ha med seg til Nederland i høst. 

Kunne du tenkt deg en sånn kjole? 

Synes du det er greit å sy/lage gaver selv?

 

Jeg var i London i høstferien i fjor. Jeg skal til London i August. Og i natt ble over 50 mennesker skadet  av terrorister. Det er skremmende at dette kunne ha vært meg selv. Det er skremmende, men jeg vil ikke la det styre meg. Jeg har ikke tenkt til å avlyse Londonturen. Jeg har ikke tenkt til å begynne å hate muslimer. Jeg har ikke tenkt til å la frykten få overtaket! 

Man kan ta sine forhåndsregler, men sannheten er at det er like utrygt å vandre i Oslo som i London. Hvem vet hvor de slår til neste gang? Sannheten er at man er aldri trygg. Men sannheten er også at det er liten prosentvis sjanse for at noe slikt skal skje med deg. Sannheten er at vi ikke kan gjøre noe for å hindre det. Men vi kan velge å leve. 

Jeg velger å leve. Jeg tar selvsagt enkle forhåndsregler, men det finnes ingen forsikring. Min eneste trygghet er at jeg vet hvor jeg skal dersom jeg dør. Jeg har en Far i himmelen som elsker meg, og jeg har ikke tenkt til å la litt terror gjøre meg redd, sint, bitter og hard mot andre mennesker. Jeg vil snarere la de triste nyhetene drive meg til å møte folk med mer respekt, mer kjærlighet, mer vennskap. Med håp om at dette kan hjelpe i en trist, vond, og sint verden. Med et håp om at jeg kanskje kan gjøre dagen bedre for i hvert fall en person, mens jeg enda er her. 

Jeg er ikke redd for å dø, men jeg har lyst til å leve!

 

Hva er din innstilling til all terroren som foregår? Tenker du at det er tryggest å holde seg hjemme i Norge? 

Her er noen punkter som beskriver noe av det jeg tenker på og bruker tid på for tiden. Jeg føler at jeg hele tiden har mer enn ok å holde fingrene i. Men alt er ting jeg trives med, så det hjelper til med å gjøre hver dag til en glede. 

* Jeg har hørt en god del på podcaster i det siste. Favorittene er Elevation Church, Craig Groschel og Judah Smith. Det er veldig praktisk å høre på podcast mens man: vasker, rydder, går tur alene (eller går til jobb), sitter på bussen, eller ligger i badekaret. Disse podcastene gir meg inspirasjon til å bli en bedre leder, og følge Jesus helhjertet! 

* Jeg driver en del med hage. Jeg har høstet inn rabarbra for første gang, og laget flere rabarbrapaier når jeg har fått gjester. Har også plantet en del sommerblomster i urnene, laget nytt staudebed, OG et nytt barkbed nede ved innkjørselen. Dessuten har vi brukt mye tid på å rydde opp i alt rotet som kom under oppussingen(eller rivingen) i januar). Er enda ikke helt ferdig. Men nå er det bare èn haug igjen. 

* Vi leter febrilsk (nesten) etter en valp. Når man først har begynt å få opp håpet, så er det bare så trist dersom det ikke blir noe av… Det er ikke sikkert at det blir puddel allikevel. Vi vurderer litt flere muligheter nå… 

* Jeg har begynt å glede meg til ferie. Når er det bare tre uker igjen med jobb. For elevene er det kanskje en slags innspurt-følelse, men for meg har det begynt å roe seg ned for året. Man har lov til å se film og gå ut å kose seg litt med god samvittighet. Men det gjør at jeg blir litt ekstra utålmodig til å endelig ha ferie! 

* Jeg er vanvittig avhengig av godteri! Helt siden Thomas var i Tyskland i april har godteskapet hatt innhold. Nå når det begynte å tømmes, var Thomas i Sverige! Så nå er det igjen fullstappet av fristelser, med det resultat at Ingrid går og småspiser hele tiden. Ikke bra i det hele tatt! 

* Strikking og hekling er det helt stopp med for tiden. Men sy-hobbyen blomstrer som aldri før! Nå som det er helg får jeg kanskje litt tid til å sy igjen, så da får vi se om ikke det blir enda flere klær til meg selv, eller vennene mine. Jeg har i hvert fall tre planer jeg har lyst til å prøve meg på snart!

  
Her er det nye bedet ved innkjørselen. Vi har plantet roser, litt vintergrønt, et nydelig magnolia-tre, den mørkerøde, nydelige viftelønna, og tre klematis som skal vokse som et blomsterhav oppover muren! Gleder meg til det vokser til. Og håper vi har tatt knekken på mesteparten av ugresset først! 

Hva har du på planene for tida? 

 

Nyttårsforsetter kan være så vanskelige å holde noen ganger, så i år har jeg heller benyttet meg av månedsforsetter. Da blir tidsrammen litt mer overkommelig, og man kan justere målet etter behov. 

 

HVORDAN DET GIKK I MAI:

Målet mitt i mai var å gjennomføre en 30-dagers utfordring på treningsappen 30days fitness. Det gikk godt i begynnelsen, men så fant jeg ut at jeg og venninna mi ikke hadde samme appen. Og da skulle jeg liksom ta igjen “det tapte” på den riktige appen. Men det ble for mye, og jeg falt av lasset… Kjedelig, men alt kan heller ikke lykkes. Vi prøver igjen med en ny utfordring:

 

MÅL FOR JUNI:

Nå begynner jeg å bli skikkelig gira på å gå lange, gode turer i naturen! Men de få turene jeg har godt har vist meg at formen er på det dårligste den har vært på lenge! (Trist å være uten hund som får meg ut!). Så målet for Juni skal være å gå minst en topptur i uka. Siden det er siste innspurt på jobben, og tusenvis av avslutninger innen rekkevidde, tør jeg ikke sette målet høyere. Men alt over 4 turer blir jo en bonus, da! Og jeg vil jo prøve å få til mest mulig 🙂 

Hva er ditt mål for juni? 

Jeg har mange andre ting jeg vil oppnå i juni, men dette er liksom “treningsmålet,” da. 

Her har jeg sydd meg en kosebukse til varme kvelder. Inspirasjonen og stoffet kom i fra Marokko (det solgte de masse av disse buksene, men av dårlig kvalitet og kun èn størrelse….) Stoffet kostet litt under 60kr, så det var ikke en voldsom investering. Jeg brukte et joggebuksemønster i fra stoff og stil, og sydde strikk i livet, og vaffelsøm rundt beina. Herlig med lommer, og buksa har blitt en ny søndagsfavoritt 🙂

Det eneste jeg ville gjort annerledes til en annen gang, var at jeg ville hatt den videre i beina. Nå er den litt vanskelig å få over ankelen på sommerdager. Så dette får bare være en langbukse… Buksa har forresten store, gode lommer 🙂