Å skrive egne sanger er ikke som andre kreative syssler. I hvert fall ikke for meg. Når jeg maler eller lager kort eller tegner er jeg stolt av å vise frem noe jeg er fornøyd med. Når det gjelder sanger er jeg livredd.
Jeg vet ikke helt hva det er, men det er helt forferdelig å vise mine egne sanger til andre. Jeg har til nå kun vist dem til to personer, og det var ikke enkelt. Til og med å vise dem til kjæresten var vanskelig. Det er noe så personlig, noe sårbart med de sangene jeg har skrevet selv. Lurer på hvordan folk får mot til å synge sine egne sanger. Det er en ting å vise tekstene, men å synge mine egne sanger er noe jeg ikke klarer.
Samtidig er jeg veldig glad for at jeg har dem. Jeg kan synge sangene for meg selv. For Gud. Når sangene er mer sårbare er de også mer ekte. Det er mine egne ord, mine egne tanker. Ikke bare noen ord andre har skrevet som tilfeldigvis passer til min situasjon. Det er ikke ofte jeg skriver ned egne sanger, men når det skjer kommer det fra hjertet.
Noen andre som skriver egne sanger? Kjenner du i så fall på den samme følelsen av sårbarhet, eller kommer du utenom? Hva slags sanger skriver du?
det spørs jo på hva sangen handler om men ofte når den handler om personlige ting ,ting som man har opplevd eller følt så er man ofte litt redd for og vise fram sangene fordi man kan være redd at folk ikke liker sangen som egentligt betyr så utrolig mye for en selv, som har hjulpet mye gjennom ting. i tilegg så er vi mennesker utrolig sårbare for alt.
Cathrine: Sant. Vi tar mye fortere til oss negative ting enn positive. Er nok noe de fleste kan jobbe med.