For tida leser jeg “Mere Christianity” av C.S. Lewis. Det er han som har skrevet blandt annet Narnia-serien. Boka er utrolig interessant å lese (men jeg tror desværre ikke den finnes på norsk). Når jeg er ferdig å lese boka, skal jeg som vanlig legge ut en bokanmeldelse her på bloggen, men nå ville jeg bare trekke frem en ting som jeg synes var litt bra. C.S.Lewis var en tidligere ateist som var blitt kristen. Dessuten en veldig klarttenkende kristen som er god til å skrive forståelig. Boka “Mere Christianity” er en slags bok om kristendom. Den svarer blandt annet på hvorfor forfatteren tror at kristendom er den sanne religionen, og hva de kristne tror på, og hvordan man som kristen bør leve. Noe av det jeg synes er så bra til nå, er hvordan han forklarer logisk hvorfor det må finnes en Gud. han bruker ikke gamle læresetninger, men forklarer hvordan han selv tenker at en verden uten Gud ikke ville være som denne.
Jeg har valgt ut et sitat jeg ville dele med dere. Her skriver han om hvorfor han sluttet å være ateist. Hva det var som gjorde at han ikke kunne tro på en verden uten Gud. Han begrunner dette bland annet med den rettferdighetsfølelsen vi alle har. Vi vet at vi helst skal dele. Vi vet at vi ikke skal ta andres penger. Dette er noe som ligger i oss. Jeg har oversatt sitatet til norsk nedenfor, for de som ikke liker å lese engelsk så godt.
“My argument against God was that the universe seemed so cruel and unjust. But how had I got this idea of just and unjust? A man does not call a line crooked unless he has some idea of a stright line. What was I comparing this universe with when I called it unjust? If the whole show was bad and senseless from A to Z, so to speak, why did I, who was supposed to be a part of the show, find myself in such violent reaction against it? A man feels wet when he falls into water, because man is not a water animal: a fish would not feel wet. Of course I could have given up my idea of justice by saying it was noting but a private idea of my own. But if I did that, then my argument against God collapsed too-for the argument depended on saying that the world was really unjust, not simply that it did not happen to please my private fancies. Thus in the very act of trying to prove that God did not exist-in other words, that the whole reallity was senseless- I found I was forced to assume that one part of reallity-namely my idea of justice-was full of sense. Consequently atheism turns out to be too simple. If the whole universe has no meaning: just as, if there were no light in the universe and therefore no creatures with eyes, we should never know it was dark. Dark woud be without meaning.” Mere Christianity, s.45.
Fritt oversatt til norsk:
“Mitt argument mot Gud var at universet var så ondt og urettferdig. Men hvor hadde jeg fått denne ideen om rettferdighet og urettferdighet? En mann kaller ikke en linje bøyd hvis han ikke har en ide om en rett linje. Hva sammenlignet jeg universet med når jeg kalte den urettfferdig? Hvis hele showet var ondt og meningsløst fra A til Å, så og si, hvorfor reagerte jeg, som var en del av showet, så kraftig mot det? En mann føler seg våt når han faller i vann, fordi mennesket er ikke et vanndyr. Fisk føler seg ikke våte. Selvsagt kunne jeg gitt opp min ide om rettferdighet ved å si at den bare var en privat ide jeg hadde. Men hvis jeg gjorde det, falt hele argumentet mot Gud sammen-for argumentet avhang av å si at verden virkelig var urettferdig, ikke bare at den ikke tilfredstilte mine private ønsker. Altså når jeg ville bevise at Gud ikke eksisterte-eller med andre ord at hele virkeligheten var meningsløs- følte jeg meg tvunget til å anta at en del av virkeligheten- nemlig min egen ide om rettferdighet-var full av mening. Konsekvent viser ateismen seg å være for enkel. Hvis hele universet ikke har noen mening; som hvis det ikke var noe lys i hele universet, og derfor ingen skapninger med øyer, så ville vi heller ikke vite at det var mørkt. Mørkt ville være uten mening.”
Anbefaler alle å lese boka! Kjempemye bra!
Hva er dine tanker om dette? Har du lest boka?