Å pendle i 5 timer fra skolen hver dag er ikke noe jeg kunne tenke meg. Det lærte jeg i går. Det hadde vert en ulykke ved kvadrat, og dermed brukte bussen to timer fra Universitetet til Sandnes, en tur som vanligvis tar ca 20 min. Da vi endelig kom til Sandnes fikk jeg vite at bussen som skulle ha vert der halv 4 ikke hadde kommet enda.
Jeg så på folkene som hastet forbi. Andre mennesker som også ventet på bussen. Mennesker som ikke visste helt hva de skulle. Veldig målrettede mennesker. Det ble kaldere, og jeg begynte å røre på meg. Kunne ikke forlate min post, i tilfelle bussen kom mens jeg var borte. Hoppet litt opp og ned. Slo litt med armene. Så begynte snøen å dale. Jeg ventet og ventet. Plutselig var det nesten mørkt. Den litt unormalt fulle rutebilstasjonen hadde begynt å tømme seg. Frosten kom snikende; jeg kjente det i hendene.
Jeg ble stående i Sandnes helt til halv seks. Da var bussen to timer for sen, og jeg tok heller toget, frossen som jeg var. I Egersund kom mamma å hentet meg, for ellers måtte jeg ha stått å ventet på den samme bussen som kom fra Sandnes… Endelig hjemme klokka sju om kvelden en dag jeg sluttet klokka to, og vanligvis ville ha vert hjemme klokka fire.
