Innhold: Denne spennende romanen minnet meg litt om Karate Kid i begynnelsen (hvis du har sett filmen), bare sterkere, hardere og sannere. Vi følger Tony idet han blir flyttet til et uvennlig miljø i kina som fireåring, blir oppdradd under strenge, urettferdige forhold og ender opp som blandt annet Verdensmester i Kung Fu og senere som et blodtørstig villdyr. Boka forteller om livet til forfatteren før og etter en gigantisk forandring.
Minmening:Før jeg startet hadde jeg lite forventninger til denne boka som lillebror overtalte meg til å lese. Men jeg fikk veldig fort sansen for den, og leste den ut på to dager. Det kristne budskapet var også vanvittig bra. Digger sånne sanne historier 🙂
Terningkast: 6. Så spennende at det er rart den er sann, og utrolig bra budskap. Jeg anbefaler boka til alle, spesielt ungdom. Denne er ikke en typisk jentebok, og kan bli litt ekkel/brutal.
Du finner også GRATIS Podcasts på Itunes hvor Tony forteller historien sin (eller handlingen i boka i kortere trekk). Anbefales for deg som ikke liker å lese!
Et “must”-reisemål: Åh, det er så mange! Vil til alle verdensdeler. Men et utvalg must-land må bli India, Vietnam, Bolivia og Australia.
Merkelige reiseritualer: Pakker aldri kofferten mer enn 24 timer før jeg reiser. Det vanligste er å pakke samme dag, hvis jeg reiser etter 12 på dagen.
Regime ombord på flyet: Vindussete, bok, godteri, og det er egentlig det jeg trenger. Har også kamera klart hvis det er noen soloppganger/solnedganger i sikte…
Alltid i håndbagasjen: Telefon, lommebok, pass, kamera, reisedokumenter, bok, strikktøy eller heklesaker, notatblokk og penn. Pleier også å ha antibac, gnagsårplaster og PC’en…
Reisebyrå eller gjøre alt selv? Kommer helt an på typen reise. Elsker å være med på team, når alt er planlagt, men ingenting slår det å reise selv og så ta ting på sparket 🙂
Se alt eller ta det rolig? En god miks. Men jeg heller nok mer mot den travle typen som liker å få med seg det meste. Heller eksotiske, spennende kultur-ting enn vanlige turist-ting.
Bli kjørt eller kjøre selv? Bli kjørt er det enkleste. Da får du tid til å nyte utsikten, og slipper å stresse. Hvis Thomas er med: kjøre selv.
Reisehelt: De som tør å reise alene, og som tar sjanser når de får en mulighet.
Rareste ting observert på reise: En kanadisk pastor i Tyskland som spiste en halv kylling med hendene, og hvor forskjellig kulturen til sigøynerne er fra vår. Spesielt måtte jeg le litt av hvordan mennene i slovakia brettet opp t-skjorta på magen når det var varmt. (Slovakisk Mannemote). Må også nevne flaggvifting under møtene i Ukraina og gjestfriheten i Brasil som førte oss inn i et fremmed hus med juice, og skaffet oss følge på karneval der. Det er nok mange flere ting, men dette var det første jeg kom på 😛
Beste bekvemmelighetpå hotellet: Haha, luksus-hoteller er ikke helt min stil. Men husker hvor lykkelig jeg ble da hotellet i Rio hadde varm dusj (etter en uke i 30 grader og kun med en kald dusj med brunlig vann ble dette en utrolig herlig oppdagelse). Jeg har egentlig stortsett hatt standard, helt ok hoteller uten masse luksus.
Favoritthotell: Klarer ikke helt å velge. Det beste jeg husker er det vi hadde på Lanzarote, men da var jeg kun 8 år, så husker ikke helt hva det heter. Cinco Plaza eller noe.
Beste reiseminne fra barndommen: Helt klart Lanzarote. Vi var ikke mye på ferie i utlandet. Der er det mange høydepunkter å velge i. Ubåtsafari, at vi barna hver morgen gikk ned å kjøpte ferske baguetter før frokost, og alle de nydelige hundene som løp rundt og som jeg ikke fikk klappe (var veldig vanskelig for meg!). I tillegg har jeg mange gode minner fra ferie på østlandet hos pappa. Men det er liksom ikke så eksotisk 😉
Jeg drømmer om måltidet mitt på..: Lucia’s i York. Jeg hadde Kylling og Risotto som bare var himmelsk.
Uansett hvor jeg drar sjekker jeg ut..: prisene, og hva stedet har å by på. Er det noe gøy og billig å finne på? 🙂 Dessuten trives jeg kanskje aller best i den frie naturen. Gi meg en skog eller jungel å utforske, så er jeg lykkelig 🙂
Når jeg ankommer et nytt sted lærer jeg å kjenne stedet ved å: gå på oppdagelsesferd. Alltid med kamera, og gjerne med en god venn eller noe. I slummen i Brasil og sigøynerleiren i Slovakia tok jeg med meg noen lokale barn for å føle meg trygg. Fungerte veldig bra, og de bablet i vei og viste oss rundt. Herlige unger <3
Jeg tar alltid dette med meg hjem: De nyeste shopping-funnene. Jeg handler nesten aldri klær i Norge lenger. Det er jo så mye billigere utenlands! Og det er viktig for en student som meg selv.
Jeg reiser aldri tilbake til…. Jeg kan ikke komme på et eneste sted jeg ikke vil tilbake til…
Jeg reiser på grunn av: Spenningen ved å oppleve noe helt annerledes. Det er vanvittig gøy og lærerikt og skaper minner for livet!
Har du noen gang kjent deg alene? Som om du er den eneste som hele tiden prøver å få ting til å fungere. Som om alle andre gir blaffen.
Jeg har hatt flere episoder med denne følelsen i det siste. Det å bli “glemt” av en venninne, eller bli etterlatt til fordel for noe annet, eller bare det å bli stående alene med en oppgave som skulle gjøres sammen. Det er en kjempevond følelse. Jeg får lyst til å legge med ned å gråte, eller reise meg opp å skrike høyt.
En dag hadde jeg det slik. Jeg hadde avtalt å gjøre noe sammen med en gjeng med mennesker. Når det kom til stykket måtte jeg gjøre alt alene, for alle de andre hadde gode unnskyldninger til å slippe. Jeg ble stresset, skuffet og sint. Jeg klarte ikke å la være å slenge hissige kommentarer til alle rundt meg. De neste unnskyldningene ble kjapt bitt av med en litt sint bemerkning. Til og med uskyldige “forbipasserende” som kjæresten og mamma fikk et par giftige blikk siden jeg var i så dårlig humør. Nå når jeg ser tilbake så skulle jeg ønske at jeg hadde reagert annerledes. Men det er vel slik man kan lære; av sine feil. Jeg skulle ha sett skuffelsen min i øynene, og tatt klagene mine med til Gud. Med å snakke med Ham hadde jeg sluppet å såre alle rundt meg, og fått ut litt av frustrasjonen i stedet for å ta det ut på alle andre. For det var jo ikke deres feil.
Gud sier at vi skal komme til Ham med alt. Gode og vonde følelser, og så rydder han opp.
Og jeg kjenner at når jeg gjør det; snakker med Gud om det, så blir faktisk problemene lettere å håndtere. Mitt perspektiv endres. Mitt hømør endres. Og selv om situasjonen er den samme, så gjør det all verdens forskjell.
Det er egentlig ganske lenge siden jeg sydde denne blåe kjolen i restene av stoffet til konfirmasjons–kjolen. Har bare ikke fått somlet meg til å ta bilder av den før. Pluss at den forsvant en god stund for så å dukke opp i sprekken på godstolen i stua. Snålt.
Jeg brukte en kjole jeg allerede har som mønster. Kjolen er veldig enkel og ensfarget, og kan brukes til hverdags med bukse, eller til fint med et smykke og tights eller strømpebukse.
Etter en god dag i Sandnes og på Kvadtrat med Monica og kjæresten stoppet jeg på Jæren for å betrakte solnedgangen i sjøen. Det var et nydelig syn, og en god følelse å bare være litt alene i naturen.
Nå er høstferien snart over. Jeg har fått tid til en del jobbing, og har fått besøke venner i både Sandnes og Lyngdal, samt startet å sy på en ny (og nydelig) kjole. Det skjer mye spennende, men egentlig kjenner jeg at jeg er mer sliten og stresset nå, etter høstferien, enn jeg var da den startet. Forhåpentligvis går det seg til etterhvert. Nå nærmer skolen seg innspurten (det vil si; de eneste skikkelig travle ukene i året) så jeg må nok bare gjøre meg klar til litt hardt arbeid. Da er det viktig med slike stille stunder hvor ingen forstyrrer bølgeskvulpet og kunstværket på himmelen…
Mange har reagert på hvordan uskyldige, søte “Hannah Montana” har blitt forvandlet til freidige, nakne Miley Cyrus. Nå har Miley’s egen rollemodell Sinèad O’Connor skrevet et brev til Miley om hva hun synes om forandringen. Se et lite utdrag under:
Your records are good enough for you not to need any shedding of Hannah Montana. She?s waaaaaaay gone by now ? Not because you got naked but because you make great records. Whether we like it or not, us females in the industry are role models and as such we have to be extremely careful what messages we send to other women. The message you keep sending is that its somehow cool to be prostituted ? its so not cool Miley ? its dangerous. Women are to be valued for so much more than their sexuality. We aren?t merely objects of desire. I would be encouraging you to send healthier messages to your peers ? that they and you are worth more than what is currently going on in your career.
Hun skriver til Miley at jenter med et så stort sangtalent virkelig ikke trenger å selge kroppen sin. Hva slags beskjed sender det til jenter i hele verden? At sexualitet er noe vi kan selge? At vi kvinner skal verdsettes kun for kroppen sin?
Jeg pleier ikke å interessere meg i sånne kjendis-saker, men noe ved denne saken fanget oppmerksoheten min, og gav meg lyst til å skrive om det. Ikke fordi jeg har blitt mer interessert i hva kjendisene holder på med om dagene, for det bryr meg egentlig fint lite. Men fordi dette gjelder DEG! Legger du ut lettkledde bilder på bloggen din fordi du får flere lesere? Blir du påvirket av rollemodeller som Miley Cyrus til å tro at kroppen din er det eneste du har av verdi?
Min oppfordring er: Bruk heller tiden din til å fortelle andre at de er verdifulle og at de har talenter og en spennende personlighet (ikke bare en fin kropp). Hjelp vennene dine og bloggleserne dine til å få selvrespekt og selvtillit til å være de vakre, talentfulle kvinnene de er skapt til å være, ikke la dem tro at de er et “stykke deilig kjøtt” som menn kan fråtse i. Beklager det stygge bildet, men slik er det. Fakta er at sex selger, men vi trenger faktisk ikke å selge oss selv billig til hvem som helst.
Filip var en far som hadde to sønner. David var adoptert og hadde blitt tatt fra en familie der faren hadde stengt ham inne i kjelleren og misbrukt ham i flere år. Filip, som selv var politisjef, hadde oppdaget tilfellet, og hadde brutt seg inn og arrestert faren til David og fått ham dømt. Fra da av hadde han tatt David hjem til seg og adoptert ham som sin egen sønn, enda David var hardt skadet psykisk og slet voldsomt. Han hadde hyppige anfall, og han var opprørsk og nærmest uhåndterbar. Filemon hadde bestemt seg for å ta hånd om ham etter beste evne, enda han skjønte at han ville måtte oppdra den nå 10 år gamle David på en helt annen måte enn sin egen 10 år gamle sønn, Christian.
Men så skjer det én dag når faren var på vei hjem fra jobb at han oppdager en fremmed bil som står i innkjørselen hans. Idet han parkerer og stiger ut av bilen, ser han David komme ut husets hoveddør med teddybjørnen under armen. David får plutselig øye på Filip og setter i å løpe mot den fremmede bilen for å sette seg inn i den. Filip får panikk og roper etter David mens han bykser fram og griper fatt i armen hans og river ham ut av bilen. Bilen gir full gass og kjører sin vei.
Filip løper med David i armene inn i huset, holder David nede på sengen, og gråtkvalt roper: “Fy, David! Fy!” mens han gjentatte ganger rister og slår David på bakenden. David skriker og bærer seg høylytt, og mens dette spetakkelet står på, går Randi tilfeldigvis forbi soveromsvinduet og ser faren slå, riste og rope til et barn som skriker og gråter. Forskrekket løper hun videre for ikke å se mer eller å bli sett, og tar fram mobiltelefonen og ringer politiet. Politiet kommer og arresterer faren; David og Christian blir hentet av Barnevernet. Randi har selv blitt mishandlet av faren sin, og har et dårlig bilde av farsfigurer. I sin iver etter å få dømt “svinet” (som hun i sitt stille sinn kaller Filip for) legger hun nesten ikke merke til at hun bruker enkelte trekk fra sin egen far når hun beskriver Filip til dommeren. Filip blir avsatt som politisjef og risikerer å måtte sone opptil flere års fengsel under tiltalen av grov barnemishandling.
Denne historien er lånt (og gjort litt om på) fra David-Kingsley. Han skriver en blogg om livet med en levende Skaper. Jeg valgte å endret litt på historien på min blogg i stedet for å bare linke til ham fordi jeg fremhever litt andre trekk av historien på en litt annen måte, og fordi mitt innlegg blir litt kortere og “lettlest”.
Du ser det du vil se
Det første jeg tenkte på da jeg leste denne historien var hvordan våre forutintatte meninger påvirker hva vi ser. Randi ser situasjonen ut i fra sitt ståsted og sin erfaring, og det er ikke rart at hun reagerer på situasjonen. Hun ser et øyeblikk i Filip og Davids liv, uten sammenheng. Slik Randi oppfatter Filip feil, er det også mange som ser på Gud ut i fra sine forutintatte holdninger, og ser en sint og hevngjerrig Gud. Men Gud er egentlig kjærlig og rettferdig.
Bibelens Gud er alltid den samme
Hvis en ateist leser bibelen for å “finne noe å ta de kristne på,” så vil han mest sannsynlig finne det. Men når ting er tatt ut av en sammenheng er de ikke alltid som de ser ut. Slik Filip blir uskyldig dømt i historien, blir Gud urettferdig dømt i virkeligheten. Hans “sinne” i gamle testamentet er en fortvilelse over israelsfolket som ikke vil gjøre det som er best for dem, og hans dommer mot dem er gjort i kjærlighet for å skape noe godt.
Enda mer forklaring om hvem de ulike rollene er
Filip er et bilde på Gud; han elsker begge guttene sine høyt, og vil gjøre det han må for at de skal ha det bra. David er et bilde på Israelsfolket i gamle testamentet; et folk som ikke egentlig forstår hvor mye godt de får, og som kjemper imot sin redning. Christian er et bilde på oss kristne, som har fått hele Guds kjærlighet servert inn med morsmelka, og Randi er et bilde på en Ateist, eller noen som kritiserer Gud med et mangelfullt utgangspunkt.
Ta gjerne turen innom bloggen til David-Kingsley hvis du er interessert i Gud, Kristendommen og reflekterte tenke-innlegg.
I år, som ellers har vi hatt litt av hvert hjemmedyrka på terrassen. Nå har vi måttet flytte inn tomatene, agurkene, chilien og paprikaen for at det ikke skulle fryse om natta. Så det er jammen rene jungelen i stua for tida. Fremdeles har vi oregano og stevia på terrassen, men lar den være en stund til… Jeg elsker å bruke hjemmedyrka til matlagingen; det føles liksom så… Naturlig og Fancy 🙂
Forrige uke var Charlotte hjemme fra Lillehammer sden hun hadde høstferie. Og da benyttet jeg anledningen til å treffe henne så mye som mulig. Vi startet med frokost hos meg; nybakte rundstykker og ferskpresset juice. Deretter tok vi oss en bytur til Egersund. Vindushoppet, dillet og gikk på Cafè.
De to neste kveldene samlet vi en gjeng med fine folk, spiste masse usunt, og koste oss masse. Så blandt annet Pål Rake fra Egersund gå videre i the Voice og smakte på min hjemmelagede snickers (som var over snittet grapsete)
