“Like barn leker best. Og andre barn må passe seg.”

 

Boktittel: Profet (på norsk er dette to bøker. Løgnen og Sannheten.)

 

Forfatter: Frank E. Peretti

 

Innhold: John Barett er nyhetsoppleser på kanal 6, og har for lenge siden gått bort fra sin kristne barnetro. Men på grunn av en rekke mystiske og tragiske hendelser begynner han å igjen tenke på Gud.  Hva gjør han dersom Gud og jobben kommer i konflikt? Et gjennomgangstema er selvbestemt abort og valget om å gå mot strømmen for å gjøre det riktige. 

 

Min mening: Jeg må innrømme at jeg ble ganske skuffet over boka. Frank Peretti har alltid gitt valuta for pengene før, men disse bøkene var dårlig formulert (vel og merke på norsk), klønete skrevet, og med en lite overbevisende handling. Ikke god underholdningsverdi, og det gode budskapet forsvinner litt på grunn av manglende troverdighet. Dette kan ha noe med at jeg nettopp leste en meget velskrevet roman av Jodi Picoult. Det kan også ha noe med at denne boka ble skrevet i 1992, så er ikke akkurat helt fersk. Jeg likte heller ikke at de hadde delt inn boka i to deler på norsk. Del en gir virkelig ikke mening alene. Men noe som er bra med boka, er at den gjør oppmerksom på at ingen nyheter kan være objektive, og at media også må ses på som en subjektiv kilde i mange saker.

 

Terningkast: 3. Ikke Perettis beste øyeblikk.

Anbefaler å heller lese Mørkets rike av samme forfatter.

 

Målet mitt er å lese femti bøker i år, altså ca 1 hver uke. Disse var nr. 15 og 16.

Igjen hadde jeg glemt min favoritt-følelse. Igjen hadde det gått altfor lenge uten at jeg tok meg tid til å stoppe opp. Igjen hadde jeg mistet verdien av å nyte stillheten helt alene.

 video:mvi3933  Før du leser videre, kan det være lurt å sette på filmen. Filmingen er ikke noe, men lyden setter stemningen for innlegget 🙂

Jeg gikk ut i hagen, uten et mål. Bare det i seg selv er litt spesielt. Jeg satte meg på gresset, og kikket meg rundt, og magien startet. En rødstrupe sitter i grana og synger muntert. Lange triller som forkynner høyt og tydelig at våren er her! Det lukter svakt av mose og gress og frisk luft. Sola varmer i ansiktet og på beina. Jeg legger meg på ryggen, og kjenner gresset kile litt der genseren har sklidd litt oppover. Ikke en ekkel kiling, men behagelig. Når jeg lukker øynene, ser jeg minnet om sola enda danse på netthinnen, først grønn, så rød. Og jeg smiler.

Nå har jeg jobbet i over et halvt år som lærer, og det er mange som spør hvordan det går. Jeg sier at det går bra, men det er ikke hele historien. Det er så mange ting å ta i betraktning. Så mange elever, og så mange ulike historier. 

Som lærer er hver dag forskjellig. En dag kommer Lisa springende i friminuttet kun for å fortelle meg at hun skal hjem til Hilde etter skolen. Kun for å ha noen til å lytte. Kun fordi hun kjenner meg, og vet at jeg bryr meg. Det er en god dag.

En dag slår Lars de andre i klassen sin, og kaster pennalet i gulvet med et brak. De andre sier at det var han som begynte. Lars brøler sint at de andre begynte, men klarer ikke å fortelle hva de andre har gjort. Jeg vet at Lars har det vanskelig hjemme, og ikke har noen venner i klassen. Det er en dårlig dag. 

En dag kommer Muhammed smilende og hoppende inn i klasserommet. “Jeg fikk til leksa!” Bare det at han klarer å si hele den sammenhengende setningen, uten feil, er en seier. For Muhammed har bare bodd i Norge i noen måneder. Med et glis som rekker rundt hodet, forklarer han stotrende hvordan han ikke trengte hjelp i det hele tatt. Det er enda en god dag. 

“Har du baby i magen?” spør Fia, og klapper meg på magen. “Nei”, svarer jeg. Småflau. “Har ikke du printet ut ukeplanene??” Stressa. “Jeg falt ned fra klatrestativet” Omsorgfull “Jeg klarer det selv!” Lettet. “Jeg tror jeg skjønner det nå” Jubler inni meg. 

Hver dag er forskjellig. Hver dag har utfordringer. Hver dag har seire.

Liker jeg jobben min? Ja, jeg elsker den! 


Navnene i innlegget er oppdiktet, men historiene er reelle, med små endringer.
 

video:mvi3701

Nå er jeg kjempeklar for helg! Denne helga er jeg så heldig å ikke ha så veldig mange planer. Fredagkvelden og mesteparten av søndagen er fremdeles ledige. Lørdag skal jeg både på teamsamling (sammen med de andre som skal reise på team til Albania i sommer) og på ungdomsmøte på Betania. I mellomtiden ville jeg bare dele denne søte filmen av Chessie som er kjempefornøyd med at våren er her!

Med mannen i Tyskland, var jeg alene i barnedåp. I den grad man kan være alene sammen med en hel haug med folk, da. Vår lille, bitte nevø William skulle døpes. Er han ikke søt, vel? 🙂

 Mor og barn…

 

Ekstra gøy at jeg var med på å sy dåpskjolen (kun underskjørtet, da, men).

Vi tenner et lys for William, for at han kan lyse vei for andre i mørket!

 Søskenbarnet Liam var også tilstede. Det er like før han begynner å gå nå, så han krabber i rekordfart til alt som ser spennende ut ^^

 Vilde (søster til dåpsbarnet), Liam, og Adrian (søskenbarn). Det er så rart. Lille Vilde, som kun var 4 år da jeg ble sammen med Thomas. Nå er hun nesten tenåring! 

Liam og bestefar

Kjernefamilien 🙂 (noen mer fornøyde enn andre)

Dåpsbarnet, foreldre, tanter og onkler. Den gale tanta er nummer to i fra venstre. 

En koselig dag! 🙂

Det har vært noen nydelige dager, sånn værmessig. Jeg kjenner meg enda litt trøtt og slapp etter å ha vært syk, men klarer nå å karre meg ut til å gjøre litt ting også. I går var jeg på sykkeltur med lillebror i strålende solskinn. Jeg hadde også litt jentetid sammen med Andrea, siden Thomas gikk på ishockey-kamp med en kamerat. Kjekt!

I dag er det den dagen vi kan begynne å si at det snart er helg! I dag er det ikke frost ute. I dag skal jeg ha en rolig dag på jobb, med mye planleggingstid. I dag skal jeg treffe venner. I dag skal jeg være med mannen min. I dag skal jeg drikke kakao, og lage noe skikkelig godt til middag. I dag er en god dag. 

 

“In nineteen minutes you can stop the world, or you can just jump off it. In nineteen minutes, you can get revenge.

 

Boktittel: Nineteen Minutes

 

Forfatter: Jodi Picoult

 

Innhold: Peter har skutt over 20 personer på skolen sin, Sterling High. Alle som kjenner ham er i sjokk, og prøver å pusle sammen bitene for å gi mening til livet igjen. 

 

Min mening: Boka fenget meg helt i fra første side, men etterhvert ble den litt mer treig. Jeg savnet den store overraskelsen som pleier å komme mot slutten av Picoults bøker. Det var en twist, men jeg begynte å mistenke den allerede i midten av boka. Men det kan jo også ha noe å gjøre med at jeg har lest ganske mange av Picoults bøker etterhvert. Tema og problemstilling var imidlertid veldig interessant og bra! 

 

Terningkast: 4. Spennende, men slutten skuffet litt. 

Anbefaler å heller lese andre av Picoults bøker, for eksempel My sisters keeper, Picture perfect og Vanishing acts. Men boka er verdt å lese for innblikket den gir i et “monster,” som egentlig kun er et skadet barn. 

BildeKilde

Målet mitt er å lese femti bøker i år, altså ca 1 hver uke. Dette var bok nr. 14.

Thomas er en kreativ kar, og ikke så verst handy heller. Så når han har tilgang på nesten ubegrenset med paller og pallekasser, blir det til litt av hvert. Her skal jeg vise dere noen urner han har laget av pallekasser som han først har revet i fra hverandre. Gratis materiale! I fjor kjøpte vi materiale til en stor verandakasse, og det kostet 1000kr! (du ser den helt til venstre i bildet)


I dag kommer Thomas hjem i fra Tyskland, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til å få ham hjem igjen.. 🙂
 

Denne blonde-hipstertrusa er kjempeenkel å lage. Da jeg så filmen (HER) måtte jeg bare prøve det! Så jeg bestilte en blonde på ebay (søk på lace 6″, men pass på at den er elastisk, ellers blir det ikke så behagelig) og laget den på en liten halvtime. Stoffet kostet meg kun 15 kr! De selger også lignende blonder på stoff og stil. Til den prisen får du 3-5 truser for 65 kr! 

Synes den ble ganske søt, stoffet er kjempe-behagelig, og etter første gangs bruk gir jeg den en 4 av 6 på karakterskalaen 🙂 

Jeg likte prosjektet fordi det var så enkelt! Man trenger ikke en gang symaskin, hvis man ikke har. 

Vil du prøve å lage en lignende?

Skrev et lite syte-innlegg i går om hvor trist det var at mannen er borte. Men nå må jeg bare si at dagen ble veldig bra allikevel! Arbeidsdagen var bra, og på kveldstid fikk jeg besøk av Andrea.

Vi spiste latterlig mye, og spilte Rayman på playstation til langt på natt, slik vi pleide å gjøre da vi var ti. (ikke nymotens Rayman, men Rayman 1 til playstation 1) Vi skrek av frustrasjon når vi ikke fikk det til, og jublet når vi kom i mål, og lo av oss selv hele tiden underveis. 

BildeKilde

Også var jeg jo så heldig å slippe å sove alene, da. Og ikke nok med det! Jeg våknet til sol, og det gjør meg så glad at det ikke gjør noe særlig at jeg våknet uten stemme. (dumme forkjølelse vil ikke gi helt slipp)

Nå har Andrea gått på jobb, og jeg planlegger dagen. Jeg vil gå en lang tur i det fine været, og bare nyte livet. Og så skal jeg være hundre prosent klar i kveld, når jeg skal tale på ungdomsmøtet. (Haha, får håpe stemmen holder.)

 

Hva gjør du i dag? 🙂